Far sur og sint på 7-åring

[AnonymBruker]

Hjelpes for noen svar.

Det skal ikke mer enn noen få setninger til før en far trenger psykolog, er farlig, skremmende, har ustabil personlighets forstyrrelse.
Det er best å skille seg, selv om ts har 2 barn og et til på vei.
Ungene har det bedre uten en ustabil far. Og slik fortsetter det.

Noen som la merke til at mor skrev at 7 åringen ellers hadde et veldig godt forhold til far, og at barnet var veldig glad i far?

Anonymous poster hash: ebaf3...189

[AnonymBruker]

 

Hjelpes for noen svar.

Det skal ikke mer enn noen få setninger til før en far trenger psykolog, er farlig, skremmende, har ustabil personlighets forstyrrelse.

Det er best å skille seg, selv om ts har 2 barn og et til på vei.

Ungene har det bedre uten en ustabil far. Og slik fortsetter det.

Noen som la merke til at mor skrev at 7 åringen ellers hadde et veldig godt forhold til far, og at barnet var veldig glad i far?

Anonymous poster hash: ebaf3...189

 

 

Faren vil jo få en viss prosent omsorg for barna. Hva mener du TS skal gjøre da?

Anonymous poster hash: 2f5de...3d9

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at det er mulig å forstå det slik at han bare er bestemt, men selv om han er lavmælt er han det på en ganske skremmende måte.

Jeg hadde gjerne fått ham med til psykolog, men vet at han ikke vil gjøre dette (har forsøkt). Jeg må enten bli eller gå og slippe kontrollen over hva han gjør helt.

 

Da tar du en samtale med han i dag, sier at skolen har ringt og fortalt om sønnen og at nå er det nok. Enten går han i terapi alene og sammen med deg/barna eller så flytter du ut og tar med deg barna. Ikke vær hysterisk, ikke gråt og be på dine knær. Vær knallhard og kald mot han - slik som han er mot dere.

 

Og i morgen bestiller du time hos terapeut og gir han beskjed om dato og klokkeslett. Stiller han ikke tar du timen alene og så flytter dere.

Anonymous poster hash: 2f5de...3d9

[AnonymBruker]

 

Faren vil jo få en viss prosent omsorg for barna. Hva mener du TS skal gjøre da?

Anonymous poster hash: 2f5de...3d9

 

Hva ts skal gjøre er det bare ts selv som kan vite. Men for meg handler det ikke om det, det er godt mulig at det beste hun kan gjøre er så skille seg, eller ikke. 

Det jeg reagerer på er hvor fort folk tyr til krisemaksimering og mener far er ustabil, psykiatrisk pasient osv.

Anonymous poster hash: ebaf3...189

[Maija37]

Har akkurat snakket med ham. Han bare ser kaldt på meg og sier han ikke har tenkt å snakke om det eller endre på noe. Når jeg sier at jeg da må vurdere å gå fra ham, smiler han og sier at det har jeg sagt flr. Har nå stengt seg inne på arbeidsrummet. Skal jeg godta dette?

[Gjest Mats]

Barn har ikke godt av å vokse opp med skilte foreldre. Det må da gå an å få fikset det humøret hans. Høres jo ut som ei kvinne med mensen. Spør om han har mensen ellers så får han skjerpe seg. 

Endret 15. oktober 2015 av Mats15

[kisskissbangbang]

Hvordan snakker han til sønnen sin? Eksempel på ting han sier? Det er veldig vanskelig å gjøre seg opp en mening på så lite informasjon.

[Kvinne87Rogaland]

Har akkurat snakket med ham. Han bare ser kaldt på meg og sier han ikke har tenkt å snakke om det eller endre på noe. Når jeg sier at jeg da må vurdere å gå fra ham, smiler han og sier at det har jeg sagt flr. Har nå stengt seg inne på arbeidsrummet. Skal jeg godta dette?

Huff, det høres utrolig fælt ut. Nesten som han ikke bryr seg?

Det er tydelig at han ikke tar deg på alvor. Du må kanskje vurdere å gjennomføre trusselen, og gå fra ham, om enn bare midlertidig for å vekke han litt.

Dette kan jo ikke fortsette! Forholdet blir dårlig, stemningen blir uholdbar hjemme, og det går ut over ungene. Han respekterer deg ikke og tror ikke du vil gjøre noe med det.

Jeg hadde vært fly forbannet og flyttet ut. Kanskje han innser hva han faktisk mister, og søker hjelp.

[Maija37]

Eksempel: etter trening spurte jeg om gutten hadde vært flink. Far svarer "nei" så gutten hører. Han sier " skjønner du hva jeg sier" på en meget aggressiv måte hvis ikke gutten gjør det far har gitt beskjed om med en gang. Blir rasende hvis han holder gaffelen i feil hånd. Gutten vår er en snill og følsom gutt og blir helt klart påvirket av dette.

[AnonymBruker]

Eksempel: etter trening spurte jeg om gutten hadde vært flink. Far svarer "nei" så gutten hører. Han sier " skjønner du hva jeg sier" på en meget aggressiv måte hvis ikke gutten gjør det far har gitt beskjed om med en gang. Blir rasende hvis han holder gaffelen i feil hånd. Gutten vår er en snill og følsom gutt og blir helt klart påvirket av dette.

Da må du komme deg bort. Barna kan risikere å få psykiske skader av å leve sammen med et slikt menneske.

 

Det finnes ikke noe "jammen" her. Du må faktisk bare pakke sakene og dra evt sparke han ut. Han virker som en psykopat når han ikke innser sine egne problem

Anonymous poster hash: c4063...c93

[AnonymBruker]

Eksempel: etter trening spurte jeg om gutten hadde vært flink. Far svarer "nei" så gutten hører. Han sier " skjønner du hva jeg sier" på en meget aggressiv måte hvis ikke gutten gjør det far har gitt beskjed om med en gang. Blir rasende hvis han holder gaffelen i feil hånd. Gutten vår er en snill og følsom gutt og blir helt klart påvirket av dette.

Det viktige her må være å finne ut hvorfor far reagerer som han gjør, og det er synd han ikke vil ta tak i det. En skilsmisse løser jo ikke dette problemet. Eneste forskjellen er at far gjør disse tingene når han har samvær med barna uten deg.

Du sier lenger opp at 7 åringen og pappaen har et veldig kjærlig forhold, og at han blir knust hvis dere skiller dere. Da håper jeg det positive her veier tyngre enn det negative, men far bør skjerpe seg hvis han er humørsyk ofte.

Anonymous poster hash: ebaf3...189

[spinelli]

 

Da må du komme deg bort. Barna kan risikere å få psykiske skader av å leve sammen med et slikt menneske.

 

Det finnes ikke noe "jammen" her. Du må faktisk bare pakke sakene og dra evt sparke han ut. Han virker som en psykopat når han ikke innser sine egne problem

Anonymous poster hash: c4063...c93

 

 

Jeg er enig her jeg. Han respekterte ikke advarselen din, og han kommer sikkert ikke til å ha tro på at du har baller nok til å gjøre noe før det er gjort.

[kisskissbangbang]

Eksempel: etter trening spurte jeg om gutten hadde vært flink. Far svarer "nei" så gutten hører. Han sier " skjønner du hva jeg sier" på en meget aggressiv måte hvis ikke gutten gjør det far har gitt beskjed om med en gang. Blir rasende hvis han holder gaffelen i feil hånd. Gutten vår er en snill og følsom gutt og blir helt klart påvirket av dette.

Det var litt dette jeg var ute etter, om han er slem mot gutten uten at gutten oppfører seg dårlig først. Og det høres det jo ut som om han er.

Det hjelper ikke at han er lavmælt når han uansett er slem. Og jeg tror nok det er lettere å takle en oppfarende eller snarsint pappa, enn en som omtrent driver med psykisk terror, og som man ikke vet hvor man har.

Jeg skjønner at dette er en velig vanskelig situasjon å være i. Dersom du går fra ham vil jo han ha samvær med gutten, og da kan ikke du være der for å balansere ut far.

Hvor mye av tiden, sånn prosentvis, vil du anslå at han oppfører seg sånn? Skjer det ut av det blå, eller er det mønster i det? Hvor mye positivt får gutten fra pappaen? Hvor mange gode ord og klemmer?

Jeg tror jeg hadde ringt familievernkontoret og fått en time til bare meg selv. Så hadde jeg fått en tredjeparts syn på saken, en som kan stille de rette spørsmålene og vurdere situasjonen litt bedre enn vi kan her.

Endret 15. oktober 2015 av kisskissbangbang

[AnonymBruker]

Har akkurat snakket med ham. Han bare ser kaldt på meg og sier han ikke har tenkt å snakke om det eller endre på noe. Når jeg sier at jeg da må vurdere å gå fra ham, smiler han og sier at det har jeg sagt flr. Har nå stengt seg inne på arbeidsrummet. Skal jeg godta dette?

 

Nei selvsagt ikke. Han vet jo at han kontrollerer dere. Pakk sakene og ta med deg barna til foreldrene dine i helga om du har mulighet. Bruk helga på å lete etter leilighet

Anonymous poster hash: 2f5de...3d9

[kisskissbangbang]

Nei selvsagt ikke. Han vet jo at han kontrollerer dere. Pakk sakene og ta med deg barna til foreldrene dine i helga om du har mulighet. Bruk helga på å lete etter leilighet

Anonymous poster hash: 2f5de...3d9

Hvordan tror du dét er for barna? Krisemaksimeringa når jo stadig nye høyder her inne.

[Maija37]

Far er kjærlig og gir gutten mye positiv oppmerksomhet. Vil ikke si han er slik hver dag, men i hvert fall ukentlig. Iblant i lengre perioder over flere dager. Jeg ser på mils avstand når en slik periode er på vei. Prøver da å holde ham i godt humør.

Jeg føler at dette dreper kjærligheten i forholdet. Er så forbanna fordi han ødelegger noe som kunne være så bra..

[Rhyth]

Det er jo ikke noe tvil om at det ikke er bra for gutten og bli behandlet sånn av far. Så noe må gjøres. Spørsmålet er om det blir bedre hvis dere går i fra hverandre? Regner med at faren skal ha samvær med barna sine? Nå er du der å ser situasjon og kan trøste/støtte gutten, noe du ikke får gjort på samme måte når dere ikke bor sammen.

Hva med å be rektor fortelle mannen at sønnen hans er lei seg på skolen pga han? Mulig det synker litt mer inn når han får høre det fra noen andre enn deg.

Har du mulighet til å reisebort ei uke? Si til mannen at du trenger tid alene til å vurdere forholdet. Kanskje det da synker inn at han er nødt til å gjør noe.

[Maija37]

Det er selvfølgelig noe jeg er redd for. Hvis jeg ikke er til stede kan jeg ikke snu situasjoner eller si fra hvis han går for langt. Men hvis jeg flytter vil barna i det minste ha et fristed halvparten av tiden. Jeg ba læreren om å ringe å si det samme til far, noe hun gjorde. Men han er veldig defensiv og viser ikke at han tar noe til seg.

[AnonymBruker]

Er det lettere å snakke om dette om du gjør det på en "god dag"? Eller snur han om hvis du tar opp temaet? Jeg hadde aldri godtatt slik oppførsel hverken mot meg eller barna. Jeg hadde krevet at han gikk inn for å løse problemene sine for at familien skulle ha det bra. Jeg ville selvsagt tilbudt min støtte om han viste vilje til å snu dette. Et svar som du fikk, hadde nok ført til adresseendring for min del... Dette tyder på at han ikke ønsker å bidra til fellesskapet annet enn dritt, og at han har skjønt at han kan gjøre hva han vil uten at noen tar tilbake eller gjør alvor av å reise. Eller at han har alvorlige problemer. Men slike alvorlige problemer som ikke blir gjort noe med er IKKE KOMPATIBEL MED Å BO SAMMEN MED BARN!!!

Anonymous poster hash: c527d...00f

[Maija37]

Tror bare jeg er nødt til å bryte opp. Selv om han prøver å bedre seg, er dette dessverre en del av personligheten hans. Jeg kan bare håpe det er riktig beslutning for barna. Er så veldig lei meg for å måtte utsette dem for dette, fordi jeg har tatt dårlige valg.