HAR du vært utbrent? Og KOMMET deg?

[AnonymBruker]

Som overskriften sier så søker jeg gladhistorier fra deg som HAR vært utbrent og kommet deg ut på andre siden av det? Da mener jeg skikkelig utbrent som i kommet ut av jobb og mistet kontakt med venner/familie fordi du var for sliten til å delta. Har du noen GLADHISTORIER og råd som du vil dele med meg her jeg sitter sliten og deprimert og ikke ser lyset i tunnellen vil jeg ta i mot de tips og råd du kan komme med med STOR TAKKNEMLIGHET.

Anonymous poster hash: f5786...e13

[PetrovaFire]

Da kan jeg si at du ville komme deg ut av det, det tar bare tid. Jeg hadde selv en periode hvor jeg var utbrent, sluttet i jobben og mistet kontakt med venner og familie. I tillegg sluttet jeg å trene, og holde meg i form fordi jeg rett og slett ikke orket. Jeg kom ut av det (fortsatt på vei ut av det), men det tar TID for veldig mange. Jeg tror ikke det er slik at en bare våkner en morgen og så er "alt" tilbake til normalen, men at man heller må begynne å komme seg tilbake til livet et lite steg om gangen. Det er også viktig å finne de tingene som betyr mye for deg, og som kan hjelpe deg. For eksempel er du glad i å sykle, start med det! er du glad i dyr, hva med å begynne å ri? Det handler om å finne tilbake til de gledene som gir deg energi og overskudd igjen. Men som sagt, det kan ta måneder, år. Men ikke gi opp! Jeg holdt på å gi opp, men klarte meg gjennom en sånn periode. Nå er jeg lykkelig forelsket, og ser framover. Blir fortsatt fort sliten, men jeg prøver å takle det ved å ikke presse meg for mye. 

 

Du kommer deg igjennom dette, og du vil vokse deg sterkere av denne opplevelsen. Det er jeg helt sikker på. "What doesn`t kill you, makes you stronger", ikke sant?   Men lytt til kroppen din, ikke stress. 

 

Ønsker deg masse lykke til 

[AnonymBruker]

Takk for svar petrovafire og gratis til deg som har kommet deg ut av tunellen noen andre med gladhistorier?

Anonymous poster hash: f5786...e13

[AnonymBruker]

Skulle være både grattis og et smilefjes, men den gang ei

Anonymous poster hash: f5786...e13

[AnonymBruker]

Å føle seg utbrent en gang i livet vil jeg tro er ganske utbredt, og de fleste vil komme seg på beina igjen. Jeg har vært både utbrent og kraftig deprimert på samme tid, og er litt fremdeles, men det er blitt mye bedre. Man må bare roe ned, slappe av, kanskje bare ta en ferie helt alene langt unna og gjøre akkurat det man vil. Alt ettersom hva som er årsaken til utbrentheten selvfølgelig. Som regel er det jo en rot i problemet, og det bør man fikse opp i. Ta problemet ved roten, som man sier. Hvis man ikke gjør noen endringer, kan det ta lang tid.

 

Men å være utbrent er ingen dødsdom altså Kanskje samtaletimer hos psykolog kan hjelpe også. Mange som kvier seg for å skulle skaffe hjelp, jeg var sånn selv - selv når jeg hadde suicidale tanker som tenåring. Heldigvis var jeg sterk og kom meg gjennom det på egenhånd, men jeg vil ikke si at de fleste kunne gjort det samme. De fleste som går til psykolog er helt vanlige mennesker, uten noen syk/gal diagnose. Sistnevnte havner på psykiatrisk. 

Anonymous poster hash: 88779...551