Forholdet datter-foreldre

[AnonymBruker]

Jeg er ei 21 år gammel jente, som studerer i en by ca. 1,5 time kjøretur/togtur fra hjemstedet mitt hvor foreldre og besteforeldre bor. 

 

Har helt siden ungdomsskolealderen slitt med selvtillit og problematisk forhold til mat og trening. Har aldri vært innlagt (har vært "for frisk" til det), og heller ikke snakket særlig mye med foreldrene mine om det. Det er blitt et slags tabu-tema, ved at alle parter vet at dette er noe som tenkes over, men som vi ikke snakker om. 

Dette har gjort at jeg ikke har noe veldig nært forhold til foreldrene mine. Jeg er på normalvekt på,men er 100 % sikker på at mamma fortsatt synes jeg er for tynn og treningsfiksert. Forholdet vårt er jo greit nok, vi snakker hyggelig sammen osv, men jeg føler det hyggelige forholdet er litt "falskt", siden jeg vet at særlig moren min ikke er enig med meg i feks. at jeg ønsker å trene så mye som jeg gjør, tar utdannelse innenfor trening etc. 

 

Når forholdet vårt er slik, så kvier jeg meg litt for å dra hjem og besøke foreldrene mine. Har ikke vært hjemme siden i begynnelsen av august. Møtte både foreldre og besteforeldre en dag i slutten av september, da de var på besøk her hvor jeg bor. 

Føler jeg "må" dra hjem en helg, siden jeg er datteren deres, og siden søskenene mine drar hjem iblant. De stiller jo opp for meg og hjelper meg når jeg trenger det, men det er selve den stemningen oss i mellom jeg ikke liker. Kjenner jeg gruer meg til å måtte dra hjem for å få bedret samvittigheten, og dette gjør at jeg utsetter og utsetter. 

 

Noen som har råd til meg i denne situasjonen? Vet jo at det beste sikkert hadde vært å begynne å snakke åpent med dem om det, og på en måte "skvære opp", men siden det har vært slik i mange år synes jeg ikke det passer seg. Har veldig dårlig samvittighet for at jeg ikke besøker dem, men hater så utrolig den stemningen, at jeg vet ikke hva som veier mest  

Anonymous poster hash: bbb7c...216

[AnonymBruker]

rich people's problems

Anonymous poster hash: 2a9b4...11d

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke giddet å besøke dem særlig ofte var jeg deg. Mitt forhold til mine foreldre er også ganske overfladisk.

Anonymous poster hash: 72ca6...caa

[AnonymBruker]

Dere må da ikke være være enige for å ha et nært forhold?

Grunnen til at dere er uenige, er jo at de er bekymret for deg, og det vil de alltid være. Man kan ikke være enig i ett og alt hele tiden, og nå er du voksen, og forholdet dere imellom blir litt annerledes enn før.

Du lever ditt liv og tar dine egne valg, og mange av dem kan sikkert foreldrene dine være uenige i. Det betyr ikke at de ikke er glad i deg eller at det er noe falskt mellom dere?

Jeg skjønner ikke helt problemstillingen? Skulle du egentlig ønske at de snakket MER til deg om spiseforstyrrelser og trening? Men det er feil at dere IKKE snakker om disse tingene, du bare fornemmer at de er bekymra?

En mor vil sikkert alltid synes at en tynn jente er FOR tynn, uansett alder, og særlig siden du har slitt med dette. Hva skulle moren din ha gjort/sagt for at forholdet hadde blitt bedre syns du?

Anonymous poster hash: 7b087...e48

[AnonymBruker]

 

Jeg ville ikke giddet å besøke dem særlig ofte var jeg deg. Mitt forhold til mine foreldre er også ganske overfladisk.

Anonymous poster hash: 72ca6...caa

 

Jeg tenker jo litt sånn jeg også. Slitsomt å grue seg så mye til å besøke foreldrene sine. Men samtidig ønsker jeg jo ikke at forholdet vårt skal bli enda verre enn det er nå… Er redd det blir det hvis jeg aldri besøker dem.

De siste gangene jeg har vært hjemme (feks. de få dagene jeg var hjemme i sommer), så synes jeg det er ubehagelig, fordi jeg vet at de synes jeg er for tynn. Har nådd akkurat normalvekt, og ønsker fortsatt å gå opp noen kilo. Men det tar jo litt tid, og jeg synes det er veldig ekkelt å føle at jeg må "dekke meg til" med mye klær osv. når jeg er blant dem, fordi jeg merker at særlig mamma ser på meg og synes jeg er tynn. Vurderer å bare vente til jeg har lagt på meg litt mer så jeg i alle fall slipper den følelsen (og føler jeg kan ta meg en joggetur hjemme uten at det er "ulovlig"), men tenker også at det kanskje blir litt for dumt  

Anonymous poster hash: bbb7c...216

[AnonymBruker]

 

Dere må da ikke være være enige for å ha et nært forhold?

Grunnen til at dere er uenige, er jo at de er bekymret for deg, og det vil de alltid være. Man kan ikke være enig i ett og alt hele tiden, og nå er du voksen, og forholdet dere imellom blir litt annerledes enn før.

Du lever ditt liv og tar dine egne valg, og mange av dem kan sikkert foreldrene dine være uenige i. Det betyr ikke at de ikke er glad i deg eller at det er noe falskt mellom dere?

Jeg skjønner ikke helt problemstillingen? Skulle du egentlig ønske at de snakket MER til deg om spiseforstyrrelser og trening? Men det er feil at dere IKKE snakker om disse tingene, du bare fornemmer at de er bekymra?

En mor vil sikkert alltid synes at en tynn jente er FOR tynn, uansett alder, og særlig siden du har slitt med dette. Hva skulle moren din ha gjort/sagt for at forholdet hadde blitt bedre syns du?

Anonymous poster hash: 7b087...e48

 

Jeg mener ikke at de skal gjøre noe for at forholdet skal bli bedre. Ønsker heller ikke å snakke mer/mindre om det temaet. Siden forholdet vårt har vært slik i mange år, så føler jeg at det er litt for sent å gjøre noe med. 

Vet jo at de er glade i meg, vil meg mitt beste og aldri har ment noe vondt med noe som helst. Men jeg er jo redd for at jeg skal forverre forholdet vårt enda mer ved å la være å dra hjem til dem. Det er liksom det dilemmaet: La være å dra hjem (og risikere et enda mindre/dårligere/overfladisk forhold), eller dra hjem og føle meg skikkelig dårlig før og under besøket (pga. at jeg gruer meg, og føler meg ukomfortabel i deres selskap over lengre tid). 

Anonymous poster hash: bbb7c...216

[Florence]

 

Jeg mener ikke at de skal gjøre noe for at forholdet skal bli bedre. Ønsker heller ikke å snakke mer/mindre om det temaet. Siden forholdet vårt har vært slik i mange år, så føler jeg at det er litt for sent å gjøre noe med. 

Vet jo at de er glade i meg, vil meg mitt beste og aldri har ment noe vondt med noe som helst. Men jeg er jo redd for at jeg skal forverre forholdet vårt enda mer ved å la være å dra hjem til dem. Det er liksom det dilemmaet: La være å dra hjem (og risikere et enda mindre/dårligere/overfladisk forhold), eller dra hjem og føle meg skikkelig dårlig før og under besøket (pga. at jeg gruer meg, og føler meg ukomfortabel i deres selskap over lengre tid). 

Anonymous poster hash: bbb7c...216

 

Du må tenke på deg selv. Hvis du føler deg dårligere før, under og etter besøket har du ingenting der å gjøre. Da jeg studerte var jeg bare hjemme til jul og påske. 

[AnonymBruker]

Du må tenke på deg selv. Hvis du føler deg dårligere før, under og etter besøket har du ingenting der å gjøre. Da jeg studerte var jeg bare hjemme til jul og påske. 

Vet mange studenter er hjemme bare i slike ferier. Men føler det er "obligatorisk" at jeg drar hjem oftere, siden jeg bor bare 1,5 time unna. I tillegg er søskenene mine hjemme oftere enn meg (bor i samme by, og en by enda lengre unna), og dermed føler jeg at jeg blir den dårlige datteren som aldri tar meg tid til å komme hjem. 

Jeg vet inni meg at jeg hadde vært mye mer komfortabel med å dra hjem når jeg har lagt på meg noen kilo til. Fordi da får jeg på en måte bevist at jeg ikke lenger har et problematisk forhold til mat og trening, men at jeg er ei sunn og aktiv jente. Føler de ser på meg på en stakkarslig måte, og er bekymret. Og det plager meg veldig. Tror det er hovedgrunnen til at jeg gruer meg sånn til å dra hjem, fordi jeg føler jeg må pakke i meg masse usunn mat og la være og trene bare fordi de tror jeg sliter ennå. 

Anonymous poster hash: bbb7c...216

[AnonymBruker]

Dere kan jo ha et forhold over telefon enn så lenge? Om du har det bedre av å bli der du er nå fremfor å besøke dem, så gjør du det, du må tenke på deg selv.

 

Kanskje det kommer en tid i fremtiden hvor du gjerne vil ha mye kontakt igjen, f.eks om du får barn og vil at barna skal ha et godt forhold til sine besteforeldre. Derfor er det jo lurt å opprettholde en viss kontakt nå. 

 

Klem til deg! 

Anonymous poster hash: 63c44...fef

[AnonymBruker]

Du møtte dem sist i slutten av september, det er jo ganske nylig. Forventer de mer kontakt enn det?

Mine foreldre har vært her én gang i løpet av de siste 4 månedene, selv kan jeg ikke huske når jeg sist var hos dem, men jeg vil anta det er sånn 4 år siden. 

Anonymous poster hash: 72ca6...caa

[AnonymBruker]

Dette handler altså bare om deg, hva du føler, ditt forhold til mat/trening og hvordan du føler deg dårlig når du er sammen med dem, fordi de bryr seg om deg.

Da syns jeg du skal dra hjem av og til for deres skyld.

Du syns jo selv du burde lagt på deg litt til, og at du har et problematisk forhold til mat. Og du tror moren din mener det samme.

Snakk om andre ting da vel?

Anonymous poster hash: 7b087...e48

[AnonymBruker]

 

Dere kan jo ha et forhold over telefon enn så lenge? Om du har det bedre av å bli der du er nå fremfor å besøke dem, så gjør du det, du må tenke på deg selv.

 

Kanskje det kommer en tid i fremtiden hvor du gjerne vil ha mye kontakt igjen, f.eks om du får barn og vil at barna skal ha et godt forhold til sine besteforeldre. Derfor er det jo lurt å opprettholde en viss kontakt nå. 

 

Klem til deg! 

Anonymous poster hash: 63c44...fef

 

Det er jo det jeg også tenker, vil jo ha et godt forhold til dem i fremtiden. Jeg setter pris på at de er glade i meg, hjelper meg når jeg trenger det osv. Jeg vil jo ikke at dette skal ødelegges. 

Vi snakker litt på telefonen, men ikke veldig ofte. Synes det er ekkelt når de spør om jeg ikke kommer hjem en tur snart, da svarer jeg som regel noe som "jo, jeg tenkte å få til det en helg om ikke så lenge…blablabla". Føler det blir litt for dumt. At jeg oppfattes som utakknemlig og at jeg ikke setter pris på dem. Og det er ikke tilfellet! Men greia nå er jo at jeg er i en slags livssituasjon hvor jeg føler meg ekstra ukomfortabel i deres selskap. 

Anonymous poster hash: bbb7c...216

[AnonymBruker]

 

Du møtte dem sist i slutten av september, det er jo ganske nylig. Forventer de mer kontakt enn det?

Mine foreldre har vært her én gang i løpet av de siste 4 månedene, selv kan jeg ikke huske når jeg sist var hos dem, men jeg vil anta det er sånn 4 år siden. 

Anonymous poster hash: 72ca6...caa

 

Bor du langt unna foreldrene dine da? 

Jeg møtte dem en ettermiddag i slutten av september, ja. Men føler jeg må besøke dem over litt lengre tid, feks. en helg eller noe. Føler nok det fordi søskenene mine gjør det, og siden jeg bor så nærme, samtidig som jeg ønsker å vise at jeg setter pris på dem.

Anonymous poster hash: bbb7c...216

[AnonymBruker]

 

Bor du langt unna foreldrene dine da? 

Jeg møtte dem en ettermiddag i slutten av september, ja. Men føler jeg må besøke dem over litt lengre tid, feks. en helg eller noe. Føler nok det fordi søskenene mine gjør det, og siden jeg bor så nærme, samtidig som jeg ønsker å vise at jeg setter pris på dem.

Anonymous poster hash: bbb7c...216

 

ca to og en halv times busstur. Har bodd en halvtimes kjøretur unna også, da besøkte jeg dem oftere, men de besøkte aldri meg. 

Anonymous poster hash: 72ca6...caa

[AnonymBruker]

 

ca to og en halv times busstur. Har bodd en halvtimes kjøretur unna også, da besøkte jeg dem oftere, men de besøkte aldri meg. 

Anonymous poster hash: 72ca6...caa

 

Grunnen til at de kom var at søsteren min, som bor i samme by som meg, hadde bursdag den dagen. De bruker sjelden/aldri å komme på besøk ellers. De var her bare noen timer. Føler ikke det er nok til å kunne bruke som "unnskyldning" for å ikke besøke dem oftere  

Anonymous poster hash: bbb7c...216

[AnonymBruker]

 

rich people's problems

Anonymous poster hash: 2a9b4...11d

 

Nei, jeg er ikke rik. Har 2000 kr på konto, det er alt jeg eier. 

Anonymous poster hash: bbb7c...216

[AnonymBruker]

 

Grunnen til at de kom var at søsteren min, som bor i samme by som meg, hadde bursdag den dagen. De bruker sjelden/aldri å komme på besøk ellers. De var her bare noen timer. Føler ikke det er nok til å kunne bruke som "unnskyldning" for å ikke besøke dem oftere

Anonymous poster hash: bbb7c...216

 

De kan vel komme og besøke deg, det er da ikke opp til deg å skulle ta turen hele tiden? Inviter dem på en dagstur, si at du ikke har tid til å besøke dem over helga fordi du har skolearbeid/skoleprosjekt.

Anonymous poster hash: 72ca6...caa

[AnonymBruker]

 

De kan vel komme og besøke deg, det er da ikke opp til deg å skulle ta turen hele tiden? Inviter dem på en dagstur, si at du ikke har tid til å besøke dem over helga fordi du har skolearbeid/skoleprosjekt.

Anonymous poster hash: 72ca6...caa

 

Du får det til å høres veldig enkelt ut. Det er jo ingen som er opptatt med skolearbeid/skoleprosjekt HVER helg. Synes uansett det blir for dumt å lyve, eller få dem til å tro at jeg alltid setter skolearbeid foran å besøke dem. 

Anonymous poster hash: bbb7c...216

[AnonymBruker]

Det er en del som har timeplanen full, og som jobber, enten på en arbeidsplass eller med skolearbeid,  hver helg. Foreldre med vett i skallen forstår at man da prioriterer det fremfor å komme på besøk.

Har du verken ekstrajobb eller særlig arbeidspress men derimot masse fritid funker naturlig nok ikke disse argumentene. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 72ca6...caa

[AnonymBruker]

Og ja, det er enklere enn du vil ha det til. Inviter dem. Hvorfor er det hele tiden du som skal besøke dem?

Anonymous poster hash: 72ca6...caa