Normalt å ha det sånn av og til?

[AnonymBruker]

Ikke misforstå, jeg elsker livet og har lyst å leve til jeg blir 100 og har stor familie rundt meg

Men noen ganger tenker jeg at det hadde vært lettere å bare ikke være her. Jeg har vært igjennom veldig mye, langvarig alvorlig sykdom, ble ung alenemor, og nå en voldtekt og folk jeg trodde var venner som svikter i prosessen (vitner imot meg osv). Jeg har absolutt ingen planer om å avslutte livet på noe vis!! Men som sagt så kan jeg få sånne tanker en sjelden gang at det hadde vært bedre om jeg bare ikke var her. Men jeg vet hvor grusomt vondt det er å sitte igjen etter noe slikt, og dessuten så gjør det jo ikke noe godt for meg for da har jeg jo "gitt opp". Har en herlig samboer, og ett fantastisk barn som jeg er veldig glad i, så har alt i verden å leve for.

 

Bare lurer på om det er en normal tanke innimellom?

Anonymous poster hash: 45439...80e

[Gjest Gjest_Erica]

Det tror jeg er helt normalt. Tanker er ikke farlige så lenge de ikke blir for påtrengende og tankene begynner å ta form i planer. Det at du fokuserer på alt du har å leve for og hvordan det vil være om du skulle ende livet, synes jeg er en fin tanke og mestringsstrategi når disse tankene melder seg.

Ofte er ikke selvmordstanker et konkret ønske om å dø, men et ønske om endring eller at du ønsker en annen situasjon i livet. Det at du har opplevd vonde ting i livet gjør vel også til at slike tanker dukker oftere opp enn de som ikke har disse erfaringene. Det handler også om et ønske om endring. Ofte blir man blind for endringer som kan gjøres i dette livet og ser da ingen annen utvei enn å avslutte livet. Nå er det jo forskjellig hva man tror vil skje etter livet, og man får tro hva man vil, men 100% sikre vet vi ikke hva som venter oss etter livet. Vi vet hva vi har, men vi vet ikke hva vi kommer til.

til deg

Endret 14. oktober 2015 av Erica