Barnet ditt må legges inn

[AnonymBruker]

Hva hadde dere sagt, tenkt og følt om barnet deres måtte legges inn?

Anonymous poster hash: 02a8c...978

[minister-mio]

Hadde følt det trist, men selvfølgelig helt avhengig av alvorlighetsgraden av sykdommen barnet ble lagt inn for.

[AnonymBruker]

Hadde følt det trist, men selvfølgelig helt avhengig av alvorlighetsgraden av sykdommen barnet ble lagt inn for.

Depresjon, angst, tvangstanker og selvmordstanker

Anonymous poster hash: 02a8c...978

[minister-mio]

Depresjon, angst, tvangstanker og selvmordstanker

Anonymous poster hash: 02a8c...978

Jeg hadde nok følt meg veldig trist da, men gjort mitt beste for å støtte. Det er god hjelp å få.

[nordnorsk]

Jeg hadde nok følt meg veldig redd og usikker. Hadde ikke visst helt hva jeg skulle gjort for å hjelpe, annet enn å være der for barnet mitt. 

 

Jeg var selv innlagt pga depresjon og selvmordsadferd for snart 2 år siden (da var jeg femten), og jeg vet at det var veldig tøft for mamma og pappa å se barnet sitt sånn. Men de besøkte meg så ofte de kunne, også var de ansatte på avdelingen veldig flinke til å kommunisere med dem sånn at foreldrene mine følte det som en trygg og bra ting at jeg nå var kommet til et sted hvor jeg fikk hjelp, og hvor noen andre voksne hadde ansvaret for meg i en periode. 

[Gjest]

Jeg hadde vært glad for at barnet fikk profesjonell hjelp. Antageligvis lettet for å ikke ha frykten og redselen for at noe skulle skje "på min vakt" hengende over meg, selv om den ikke ville forsvunnet. Jeg ville nok også vært trist for at barnet mitt var syk, og prøvd og opptre mest mulig støttende ovenfor institusjonen der barnet var innlagt og barnet. 

[AnonymBruker]

Bra svar!

Anonymous poster hash: 02a8c...978

[AnonymBruker]

Jeg hadde vært glad for at barnet fikk profesjonell hjelp. Antageligvis lettet for å ikke ha frykten og redselen for at noe skulle skje "på min vakt" hengende over meg, selv om den ikke ville forsvunnet. Jeg ville nok også vært trist for at barnet mitt var syk, og prøvd og opptre mest mulig støttende ovenfor institusjonen der barnet var innlagt og barnet. 

Dette!Jeg var selv dette barnet, og de eneste gangene mamma var trygg og ikke redd var når jeg var innlagt.

Anonymous poster hash: 17229...9c1

[AnonymBruker]

Depresjon, angst, tvangstanker og selvmordstanker

Anonymous poster hash: 02a8c...978

Da hadde jeg klandret meg selv for å ha overbeskyttet ungen min såpass at hun ikke taklet livets utfordringer. Hadde hatt sykt dårlig samvittighet.

Anonymous poster hash: 0f0b9...b23

[minister-mio]

Da hadde jeg klandret meg selv for å ha overbeskyttet ungen min såpass at hun ikke taklet livets utfordringer. Hadde hatt sykt dårlig samvittighet.

Anonymous poster hash: 0f0b9...b23

Du vet at det ikke er den eneste grunne til at noen kan få de symptomene?

[AnonymBruker]

Da hadde jeg klandret meg selv for å ha overbeskyttet ungen min såpass at hun ikke taklet livets utfordringer. Hadde hatt sykt dårlig samvittighet.

Anonymous poster hash: 0f0b9...b23

Vet jeg ba dere være ærlige, men sånne svar kan gi veldig dårlig samvittighet for barn som er innlagt.. Alt er ikke foreldrenes skyld, kan være samfunnet vi lever i også

Anonymous poster hash: 02a8c...978

[AnonymBruker]

Dytter

Anonymous poster hash: 02a8c...978

[AnonymBruker]

Dytter

Anonymous poster hash: 02a8c...978

[AnonymBruker]

Da hadde jeg klandret meg selv for å ha overbeskyttet ungen min såpass at hun ikke taklet livets utfordringer. Hadde hatt sykt dårlig samvittighet.

Anonymous poster hash: 0f0b9...b23

Depresjon og tvangstanker kan ha med skader i hjernen/sykdom å gjøre, og trenger ikke ha noe som helst med oppveksten å gjøre.

Anonymous poster hash: 4dcbe...695

[AnonymBruker]

Jeg hadde blitt glad fordi da kunne barnet mitt fått den hjelpen det har behov for

Anonymous poster hash: 203d0...e92

[AnonymBruker]

Da hadde jeg klandret meg selv for å ha overbeskyttet ungen min såpass at hun ikke taklet livets utfordringer. Hadde hatt sykt dårlig samvittighet.

Anonymous poster hash: 0f0b9...b23

Å du kjære uvitende...

Jeg hadde hvert veldig glad for at barnet mitt hadde fått hjelp og selvsagt prøvd å støtte så godt som jeg kunne. Psykisk syldom er ikke noe å spøke med.

Anonymous poster hash: 10702...016

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd det og egentlig gjorde det ikke store forskjellen - innlagt eller ikke - det triste var at barnet mitt var syk og hadde det vondt. I den grad innleggelsen gjorde noen forandring i hva jeg tenkte så var det nok i form av en liten spire av håp om at barnet nå kanskje ville få hjelp til å håndtere de vonde tankene og følelsene. Men jeg hadde kunnskap nok til å vite at det ikke er fort gjort. 

Anonymous poster hash: 83c07...049

[SiMa]

Skremt. Lettet. Bekymret. Urolig for fremtiden/hva som kommer til å skje videre. Dårlig samvittighet og skyldfølelse, redd for at det var min skyld. Utilstrekkelig. Hjelpeløs.

 

Et kaos av følelser. Og selvfølgelig veldig avhengig av bakgrunnen for innleggelsen.