Sjalu på barnebarna

[AnonymBruker]

Trist sak, men søker råd. Eller kanskje bare å lese andres mening og historie.

Min svigermor har et anstrengt forhold til det meste, min partners oppvekst har bestått av å bli underkuet, manipulert og psykisk mishandlet og trykket ned. Kort fortalt.

Svigermor har hatt stålkontroll på barna sine, dvs hun har lagt opp løpet så samtlige hele livet skulle være avhengige av henne på alle måter. Det har vært så mange "syke" episoder opp gjennom årene nå at det kunne vært laget en dramafilm om det. Eller en teit såpeserie. Hun har hatet alle kjærestene til barna sine og forsøkt å ta kontrollen igjen, og fått panikk når det ikke har gått. Jeg er den eneste som har "holdt ut".

Vel, til saken: Hun er sjalu på barnebarna sine! Jeg er sterk psykisk og hjelper min kjære med å "tåle det" når svigermor ringer for å manipulere og gi dårlig samvittighet for at det er startet et eget liv uten henne. Jepp, barna våre kommer først. Alltid! Og det tåler hun rett og slett ikke. Hun er SUR fordi hun skal få et nytt barnebarn, klager og forsøker å gi sitt barn dårlig samvittighet. "Ja, nå besøker du vel ikke meg mer" osv. En meget usjarmerende og kvalm oppførsel etter min mening. Stakkars henne som blir bestemor igjen, liksom, ja ikke det at hun oppfører seg som en bestemor da.

Altså, alt handler om manipulering, det er overhodet ingen andre genuine følelser involvert annet enn kontroll og eierskap av egne barn. Og det provoserer meg.

Synd for henne at hennes plan og indoktrinering gikk i vasken; "du burde ikke gifte deg", "du burde ikke få barn", "du burde ikke flytte ut", "du burde ikke få deg jobb", "du burde ikke få deg bil/lappen", "du burde sterilisere deg", "du burde avlive kjæledyrene dine" (jada, t.o.m de får gjennomgå).

Trenger kanskje ikke å si at min kjære blir mentalt syk av oppførselen til sin mor? Og det blir bare verre etterhvert som årene går og overgangsalderen tropper opp. Min største frykt er at dette kvinnemennesket skal forsøke å sette klørne i mine barn. Foreldre har en stor påvirkningskraft, ja, men jeg er fortsatt redd for det for min samboers oppvekst er en trist historie som aldri må gjentas. Heldigvis er min samboer oppegående og vet å holde avstand når svigermor har sine episoder/anfall eller hva man skal kalle det, men hvordan finne balansen og hvordan handskes slike mennesker på best mulig måte?

Anonymous poster hash: 954dd...0de

[AnonymBruker]

HVORFOR bruker dere tid sammen med henne? Helt seriøst.

Anonymous poster hash: ce4cc...903

[AnonymBruker]

Uff, dette er ikke en lett situasjon.

Ikke noen erfaring med dette. Men dere må bare passe på så hun ikke får kontrollere dere og barnebarna.

Om det er så ille, ville jeg vurdert å bryte kontakten. Evt bedt henne søke hjelp.

Fint at mannen din har funnet deg. Lykke til

Anonymous poster hash: 66413...4c6

[Berit]

Høres forferdelig trist ut. Har aldri før hørt om en som ikke er glad for å bli bestemor. Kan forstå at dette må være utrolig vanskelig for hennes barn og deg, og ikke noe hyggelig for barnebarna.

 

Vanskelig å si hvordan handskes med sånne mennesker og finne balansen. Spesielt siden det er så nære bånd. Føler jo at du er flink til å gjøre det. 

 

Er hun gammel, har hun mann?

[AnonymBruker]

Det begynner vel å nærme seg narcisisme det der.

Anonymous poster hash: 60f57...88f

[AnonymBruker]

HVORFOR bruker dere tid sammen med henne? Helt seriøst.

Anonymous poster hash: ce4cc...903

det lurer jeg også på. man må ikke ha kontakt bare fordi man er i familie

Anonymous poster hash: af886...49b

[Sølvi88]

Svigermor er psykisk syk, ingen tvil om det. Hun trenger hjelp. Og for guds skyld hold barnebarna unna henne, det kan ikke føre noe som helst godt med seg om svigermor og barnebarn har kontakt, hverken for de eller henne. Hold deg unna henne selv, forklar mannen din at du ikke unner barna deres en slik barndom han hadde. Enkelt og greit bare. Om han er enig så lar ham deg og barna slippe unna svigermors klør. Du kan ikke nekte mannen kontakt med sin egen mor, men du kan be ham pent om å vike unna når hun er på sitt verste. Og for all del støtt ham uansett hva han gjør. Han bør helst ikke tilbake i hennes klør.. Håper du får til en årnings på dette, lykke til!

[AnonymBruker]

HVORFOR bruker dere tid sammen med henne? Helt seriøst.

Anonymous poster hash: ce4cc...903

Godt spørsmål. Men det er vel noe med det at det er vanskelig å kutte bånd helt.

Anonymous poster hash: 954dd...0de

[AnonymBruker]

Uff, dette er ikke en lett situasjon.

Ikke noen erfaring med dette. Men dere må bare passe på så hun ikke får kontrollere dere og barnebarna.

Om det er så ille, ville jeg vurdert å bryte kontakten. Evt bedt henne søke hjelp.

Fint at mannen din har funnet deg. Lykke til

Anonymous poster hash: 66413...4c6

Å be henne søke hjelp er det samme som å bryte kontakten i hennes øyne, det er nemlig "alle andre det er noe galt med", takk for råd. Trist at det skal være sånn.

Anonymous poster hash: 954dd...0de