Trenger anbefaldning på antidepressiver uten så mange bivirkninger

[Gjest Gjest_Erica]

Hardt arbeid og behandling er det eneste som fungerer. 

 

Antidepressiva vil gjøre deg

flat og likegyldig, hvis du i det hele tatt får en effekt av de tablettene. Du får flere uheldige bivirkninger som mangel på apetitt eller forsterket apetitt, kvalme, svimmelhet, hodepine, tørr munn, mangel av energi, sexlysten blir i minus, du kan få angst av de også. 

Når du har kommet deg igjennom det verste, gått opp og ned i dose og funnet det som funker for deg og din kropp, da forsvinner følelsene. Du er verken glad eller trist, du bare eksisterer. Du er likegyldig til alt og alle. De depressive tankene er der men du får ikke til å gråte, for du er helt flat. Du går rundt med en klump i halsen og føler for å grine til huden rundt øynene blir sår, men det kommer ingenting. Du føler du balanserer på kanten, men tablettene holder deg stødig. Den følelsen av at "snart kollapser jeg" er ufattelig slitsomt. 

Det å ikke føle noe som helst, det er slitsomt.

Har du selv bred erfaring med antidepressiv medisin eller snakker du kun nå om all skremslspropaganda fra media eller din egen erfaring fra et fåtall av antidepressiver? De bivirkningene du nevner er ofte fremtredende, men ikke med alle medisiner. Vi mennesker er (heldigvis) forskjellig skrudd sammen i hodet og det er derfor vi har flere medisiner å velge mellom. Noe som passer en person, passer ikke for en annen. Det avhenger av hvilke reseptorer i hjernen som trenger å bli påvirket. Noen medisiner virker på flere reseptorer mens andre retter seg mot færre. Det blir dessverre litt prøving og feiling både for virkningens del og for bivirkninger man kan leve med.

Du kan ikke generalisere en hel gruppe som diagnostiseres med depresjon. Det finnes mild, moderat og alvorlig depresjon. Om man har moderat eller alvorlig depresjon, vil mest sannsynlig ikke fysisk aktivitet og godt kosthold være tilstrekkelig alene. Medisinering er, som flere påpeker, ikke eneste løsning, men man må kombinere den med samtaleterapi og ev. andre former for terapi (gruppeterapi, uttrykksterapi, mindfullness osv.). Se på medisinen som en krykke som trengs i en periode. Etter hvert klarer man seg uten medisin med gradvis nedtrapping. Noen ganger er ikke antidepressiv medisinering et alternativ enten pga. bivirkninger, at man er for deprimert m.m., og da kan elektrosjokk (ECT) være en mulig behandlingsmåte. Denne er heller ikke fri for bivirkninger, jeg fikk f.eks. dårlig hukommelse, men jeg gikk fra alvorlig til moderat depresjon. Ved ECT fremprovoseres et mildt kontrollert epileptisk anfall som gjør at cellene nullstiller seg.

Ved langvarig depresjon får man mindre lavere nivå av serotoniner. Sjokolade er med på å øke serotoninnivået og det er derfor det er lett å mumse i seg dette for å trøste seg selv (trøstespise).

Man må også skille mellom eksogen depresjon, som kommer av en spesifikk hendelse i livet, og endogen depresjon som skyldes en kjemisk ubalanse i hjernen. Les mer om det her.

 

Piller er ren mannskit desverre. Det du trenger er en god dose terapi der du faktisk åpner deg til noen.

Jo, tabletter er noe dritt, men dessverre er det ofte en nødvendighet. Å ta antidepressiv medisin er ikke verre enn å måtte ta smertestillende, beroligende eller antibiotika. Alt er "gift for kroppen", men det hjelper også kroppen. Noen ganger må man bite i det illesmakende eplet og erkjenne at terapi og hard jobbing ikke er tilstrekkelig.

Endret 12. oktober 2015 av Erica

[AnonymBruker]

Har du selv bred erfaring med antidepressiv medisin eller snakker du kun nå om all skremslspropaganda fra media eller din egen erfaring fra et fåtall av antidepressiver? De bivirkningene du nevner er ofte fremtredende, men ikke med alle medisiner. Vi mennesker er (heldigvis) forskjellig skrudd sammen i hodet og det er derfor vi har flere medisiner å velge mellom. Noe som passer en person, passer ikke for en annen. Det avhenger av hvilke reseptorer i hjernen som trenger å bli påvirket. Noen medisiner virker på flere reseptorer mens andre retter seg mot færre. Det blir dessverre litt prøving og feiling både for virkningens del og for bivirkninger man kan leve med.

Du kan ikke generalisere en hel gruppe som diagnostiseres med depresjon. Det finnes mild, moderat og alvorlig depresjon. Om man har moderat eller alvorlig depresjon, vil mest sannsynlig ikke fysisk aktivitet og godt kosthold være tilstrekkelig alene. Medisinering er, som flere påpeker, ikke eneste løsning, men man må kombinere den med samtaleterapi og ev. andre former for terapi (gruppeterapi, uttrykksterapi, mindfullness osv.). Se på medisinen som en krykke som trengs i en periode. Etter hvert klarer man seg uten medisin med gradvis nedtrapping. Noen ganger er ikke antidepressiv medisinering et alternativ enten pga. bivirkninger, at man er for deprimert m.m., og da kan elektrosjokk (ECT) være en mulig behandlingsmåte. Denne er heller ikke fri for bivirkninger, jeg fikk f.eks. dårlig hukommelse, men jeg gikk fra alvorlig til moderat depresjon. Ved ECT fremprovoseres et mildt kontrollert epileptisk anfall som gjør at cellene nullstiller seg.

Ved langvarig depresjon får man mindre lavere nivå av serotoniner. Sjokolade er med på å øke serotoninnivået og det er derfor det er lett å mumse i seg dette for å trøste seg selv (trøstespise).

Man må også skille mellom eksogen depresjon, som kommer av en spesifikk hendelse i livet, og endogen depresjon som skyldes en kjemisk ubalanse i hjernen. Les mer om det her.

 

Jo, tabletter er noe dritt, men dessverre er det ofte en nødvendighet. Å ta antidepressiv medisin er ikke verre enn å måtte ta smertestillende, beroligende eller antibiotika. Alt er "gift for kroppen", men det hjelper også kroppen. Noen ganger må man bite i det illesmakende eplet og erkjenne at terapi og hard jobbing ikke er tilstrekkelig.

Det er et kjent faktum at ALLE legemidler ( dvs også anti depperessiva ) har toxins som gir bivirkninger. Det er gjort mange undersøkelser på at mye av legemidler gjør det vondt verre, da de har nettopp bivirkninger. En kjemisk ubalanse i hjernen kan også bli bedre med å styrke det som er bra , dvs gode tanker om seg selv, regelmessig bevegelse ( helst i frisk luft ), og bra næring. Kroppen har en unik evne til å reparere seg selv med dette. Antideppresssiva tar aldri tak i problemet, holder symptomer kanskje i sjakk, men er en hvilepute og forsyver det.

Anonymous poster hash: c6e16...6b5

[Gjest ISeeYouCreep]

Erica skrev (På 12.10.2015 den 22.00):

Har du selv bred erfaring med antidepressiv medisin eller snakker du kun nå om all skremslspropaganda fra media eller din egen erfaring fra et fåtall av antidepressiver? De bivirkningene du nevner er ofte fremtredende, men ikke med alle medisiner. Vi mennesker er (heldigvis) forskjellig skrudd sammen i hodet og det er derfor vi har flere medisiner å velge mellom. Noe som passer en person, passer ikke for en annen. Det avhenger av hvilke reseptorer i hjernen som trenger å bli påvirket. Noen medisiner virker på flere reseptorer mens andre retter seg mot færre. Det blir dessverre litt prøving og feiling både for virkningens del og for bivirkninger man kan leve med.

(....)

.

Endret 13. november 2023 av Nasse Nøff ❤

[AnonymBruker]

Sorry mac (aka TS), sannheten suger og du må få hodet utav ræva å slutt å se etter den magiske pillen. Du angriper folk "ikke belære meg" og er spydig og frekk. 

Du kan slite med hva fader du vil, men sannheten er enkel; Du kan ikke forvente at noen eller noe skal fikse det for deg. Det er DU som må ta tak og gjøre noe med problemet. 

Det å gå i behandling i 10 år er en ting, det å faktisk ta et tak og gjøre noe selv, ta til deg det du lærer av psykologen, det er det eneste som fungerer. Du kan møte opp hos psykolog så ofte og lenge du bare orker, men det er ditt ansvar å faktisk gjøre noe. Det å sette deg ned og synes synd på deg selv gjør at du kommer ingen vei! 

Anonymous poster hash: e084b...26a

[AnonymBruker]

Ikke belær meg er du grei, jeg går og har gått til behandling ti år ..Klarer meg utmerket godt, men vil ike ha det vondt mer. 

Forresten. Jeg prøvde å gi deg et nyansert og ordentlig svar, men du slenger dritt tilbake. Ved å holde på slik ødelegger du kun for å få skikkelige svar.

Anonymous poster hash: 78266...8e7

[AnonymBruker]

Jeg ønsker å få deres erfaringer...

 

Fått resept på Effeenox , men pga bivirkningene denne har vil jeg ikke teste denne...

 

Jeg er trolig kronisk deprimert og ønsker å komme meg ovenpå å få regulert mitt humør.

 

Jeg har opplevd svært mye tap og vil ikke miste mer av livet mitt da jeg nå har både hus, studier , barn, husdyr og mann som jeg vil glede meg og har all grunn til å glede meg over!

 

Har dere råd til antidepressiv jeg kan be legen min skrive ut for meg som ikke gir vektøkning bivirkning, redusert evne eller sex lyst, ikke flater humøret for MYE ut, og som gjør at man faktisk kan le og gråte..?

 

Håper noen kan hjelpe meg, vil ikke miste mer av livet mitt.

Du bør snakke med legen. Aurorix skal ikke ha plagsomme bivirkninger. Den beste ad jeg har prøvd, men usikker på om den hjalp. Trening, avslapning og sunt kosthold kan hjelpe. Du kan ikke være så deprimert siden du har fått til alt det i livet ditt.

Anonymous poster hash: 24ccb...bb6

[Gjest Gjest_Erica]

Jeg har prøvd 3 antidepressiva. 

Les litt før du spytter ut av deg dritt og leker hobbypsykolog på nett.

Jeg beklager om jeg spyttet ut dritt, men måten du formulerte deg på synes jeg minnet meg om en som ramset opp alt negativt med antidepressiva uten selv å ha erfaring. Jeg beklager. Det er ikke alltid så lett for meg å se hvem som skriver hva i ulike innlegg pga. synshemning + dårlig hukommelse.

Jeg forsøker ikke å leke hobbypsykolog. Jeg forsøker å dele av min egen erfaring og det jeg selv har lest meg opp til, men altså ingen psykolog

Men jeg ser når jeg leser dette innlegget ditt at vi er helt enige i tanker og meninger

Det er et kjent faktum at ALLE legemidler ( dvs også anti depperessiva ) har toxins som gir bivirkninger. Det er gjort mange undersøkelser på at mye av legemidler gjør det vondt verre, da de har nettopp bivirkninger. En kjemisk ubalanse i hjernen kan også bli bedre med å styrke det som er bra , dvs gode tanker om seg selv, regelmessig bevegelse ( helst i frisk luft ), og bra næring. Kroppen har en unik evne til å reparere seg selv med dette. Antideppresssiva tar aldri tak i problemet, holder symptomer kanskje i sjakk, men er en hvilepute og forsyver det.

Anonymous poster hash: c6e16...6b5

Jo, det hjelper å ha positive tanker, være i fysisk aktivitet og få i seg næring, men mange deprimerte klarer ikke å komme over denne bøygen. Det er ikke så lett å tenke positive tanker når livet er dritt og du skulle ønske du ikke var i live. Det er vanskelig å komme i fysisk aktivitet fordi kroppen føles tung og du er utslitt fysisk og psykisk. Mye kan gjøres selv, men dessverre er en depresjon en enorm energityv som kan drepe all motivasjon og lyst om det går for langt. Endret 12. oktober 2015 av Erica

[AnonymBruker]

Du bør snakke med legen. Aurorix skal ikke ha plagsomme bivirkninger. Den beste ad jeg har prøvd, men usikker på om den hjalp. Trening, avslapning og sunt kosthold kan hjelpe. Du kan ikke være så deprimert siden du har fått til alt det i livet ditt.

Anonymous poster hash: 24ccb...bb6

Jeg er enig med siste setning her. Ts har fått flere barn, siste nylig utifra det hun har nevnt, knapt ett år,  hatt flere partenere osv. Mange tungt deprimerte hadde aldri klart det...

Anonymous poster hash: c6e16...6b5

[AnonymBruker]

Tusen takk, jeg har ventet og ventet bedre tider.. Snakket med forskjellige folk oppigjennom hele livet så og si. Fått kjæreste, samboer, fått ny samboer, giftet meg, fått barn, kommet inn på skoler, fått jobber, fått barn, fått kjeledyr, trent som bare det, levd sunt, levd uten godteri for å teste det, levd ute alkohol og prøvd alt for å teste... Det er først nå jeg ikke orker å ha det sånn mer...

Når du har klart og gjort alt dette har du ikke vært tungt deprimert i så mange år som du påstår...

Anonymous poster hash: c6e16...6b5

[Chizue]

Når du har klart og gjort alt dette har du ikke vært tungt deprimert i så mange år som du påstår...

Anonymous poster hash: c6e16...6b5

Jo det kan hun, kjenner ei dame, som har fortalt at hun har vært deprimert med angst siden hun var i tenårene...Idag er hun nærmere 60 (moren til ei god venninne av meg) og formen hennes har gått i Berg og dalbaner, noen dager stråler hun og andre dager virker det som om noen har sugd ut All hennes livslyst...

Hun er gift for andre gang, har 4 barn...:-) men nå..idag, hun prøver å stråle, rett og slett fordi hun er dødssyk, vi alle vet hun har det tungt fra før av, også får hun beskjed om at hun har knapt ett år eller to igjen å leve..må bare gjøre det beste utav det :-)

Så jo, det er mulig å være sykt nede, men likevel klare å få hus,jobb,familie osv..men det tar på psyken og en dag knekker man sammen, kanskje fordi det blir for mye?

Beklager skrivefeil og kronglete skriving...skriver fra mobil nå x)

[Gjest supernova_87]

Jo det kan hun, kjenner ei dame, som har fortalt at hun har vært deprimert med angst siden hun var i tenårene...Idag er hun nærmere 60 (moren til ei god venninne av meg) og formen hennes har gått i Berg og dalbaner, noen dager stråler hun og andre dager virker det som om noen har sugd ut All hennes livslyst...

Hun er gift for andre gang, har 4 barn...:-) men nå..idag, hun prøver å stråle, rett og slett fordi hun er dødssyk, vi alle vet hun har det tungt fra før av, også får hun beskjed om at hun har knapt ett år eller to igjen å leve..må bare gjøre det beste utav det :-)

Så jo, det er mulig å være sykt nede, men likevel klare å få hus,jobb,familie osv..men det tar på psyken og en dag knekker man sammen, kanskje fordi det blir for mye?

Beklager skrivefeil og kronglete skriving...skriver fra mobil nå x)

Klart man kan være dypt nede og fremdeles klare disse tingene, også å være innafor det man regner som depresjon og moderat depresjon, muligens grense til alvorlig. Men du må da være enig med at de som er inneliggende på akuttpost er de som er alvorlig deprimerte. De som er apatiske og til tider katatone, som har latenstid i reaksjon, de er de som er alvorlig deprimerte. Og de hadde ikke klart alle disse tingene. Og med dette sier jeg ikke at lidelsen til de som er moderat deprimerte ikke er "ille nok". Men man må kalle en spade en spade. Jeg synes for øvrig det er noe dritt at man har blitt så opphengt i å diagnostisere, et problem er et problem enten man kaller det "depresjon" eller ikke. Hvorfor i det hele tatt snakker vi i denne diskusjonen om at "du kan ikke ha vært tungt deprimert hvis bladida", er det så viktig da. Er smerten TS har opplevd mindre selv om hun ikke har vært alvorlig deprimert? 

 

Det er ingen som beskriver kreft på den måten. "Hvis du faktisk hadde hatt kreft så kunne du ikke hatt familie" eller "Gunda tok cellegift i 4 år og du tok det bare i 5 måneder." Jeg tror ikke det faller folk inn å si ting som det, så hvorfor i alle dager sier vi sånt om mennesker som er psykisk syke. Ja, det er forskjell på mild, moderat og alvorlig depresjon, men det er også forskjell på å bruke 4 år eller 5 mnd på cellegift. "Åja, du har kun kreft i lilletåa, jamen Peter han hadde kreft i storetåa, så da burde du ikke klage." Er det ikke revnende likegyldig at noen har hatt det verre. Vi uttrykker naturligvis våre lidelser subjektivt, jeg kunne hypotetisk sagt "Jeg har hatt det så vondt nå i mange år, jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med meg selv lenger, jeg har det så vondt, holder det ikke ut", men fremdeles visst at jeg kun hadde vært moderat deprimert i alle disse årene og at Frederik som var tvangsinnlagt på 5. året hadde det verre enn meg. Det jeg har sagt om at jeg ikke holder ut er fremdeles like sant. Om noen slår deg i tommelen med en hammer vil du hyle av smerte og uffe og jamre deg, selv om det selvsagt hadde vært mye verre om noen sakte sagde av deg foten med håndsag. 

 

Man trenger ikke å ha det verst for at smerten vår skal være "ille nok" til å bli tatt alvorlig, man trenger ikke å ha de verste diagnosene for at problemet skal være legitimt. Et problem er et problem er et problem.

[AnonymBruker]

Jeg har forsøkt Cipralex, Fevarin og Efexor. Hadde kun effekt av Efexor, men måtte slutte på denne fordi det viste seg at den ga meg hjerterytmeforstyrrelser.

Et ganske nytt preparat på markedet som skal ha få bivirkninger og som verken trenger opptrapping eller nedtrapping er Brintellix. Denne ga meg et nytt liv. Mer energi og jeg sov bedre om natten. Det å få mer energi og føle at man strekker til og får til det man ønsker, er i seg selv med på å komme seg opp av depresjonen. Brintellix fungerer bredt på vange reseptorer i hjernen og ikke kun et par som mange andre antidepressivaer gjør. De jeg kjenner som har startet opp på Brintellix er svært fornøyde.

Lykke til! Håper du og legen din kommer frem til noe. Det er mange her som gjentar at du må komme til legen, og dette anser jeg som unødvendig, for du har tenkt deg til lege, men vil høre andres erfaringer. Men, det er jo slik i de fleste tråder her, "kom deg til legen" og "dette kan ikke vi på KG hjelpe deg med" osv. Vi kan komme med erfaringer. Les deg opp litt på de ulike forslagene som har kommet og ta med deg navnene til legen.

Prøvde også efexor. Fikk også problemer med hjertet. Hadde hvilepuls på 220 som plutselig slo inn. Skikkelig skummelt..

Anonymous poster hash: 1cb1c...d96

[AnonymBruker]

Prøvde også efexor. Fikk også problemer med hjertet. Hadde hvilepuls på 220 som plutselig slo inn. Skikkelig skummelt..

Anonymous poster hash: 1cb1c...d96

Og dette er grunnen til at pasienter bør ta ulike blodprøver og ekg før oppstart av denne typen medikamenter. Grundige leger og behandlere insisterer på dette.

Anonymous poster hash: 78266...8e7

[Gjest ISeeYouCreep]

Erica skrev (På 13.10.2015 den 0.14):

Jeg beklager om jeg spyttet ut dritt, men måten du formulerte deg på synes jeg minnet meg om en som ramset opp alt negativt med antidepressiva uten selv å ha erfaring. Jeg beklager. Det er ikke alltid så lett for meg å se hvem som skriver hva i ulike innlegg pga. synshemning + dårlig hukommelse.

Jeg forsøker ikke å leke hobbypsykolog. Jeg forsøker å dele av min egen erfaring og det jeg selv har lest meg opp til, men altså ingen psykolog

Men jeg ser når jeg leser dette innlegget ditt at vi er helt enige i tanker og meninger

Jo, det hjelper å ha positive tanker, være i fysisk aktivitet og få i seg næring, men mange deprimerte klarer ikke å komme over denne bøygen. Det er ikke så lett å tenke positive tanker når livet er dritt og du skulle ønske du ikke var i live. Det er vanskelig å komme i fysisk aktivitet fordi kroppen føles tung og du er utslitt fysisk og psykisk. Mye kan gjøres selv, men dessverre er en depresjon en enorm energityv som kan drepe all motivasjon og lyst om det går for langt.

.

Endret 13. november 2023 av Nasse Nøff ❤

[AnonymBruker]

Dessverre har jeg lite erfaring med at AD faktisk fungerer, sånn for egen del. Noen er vel bare feil skrudd sammen...men min erfaring var at SSRI og især Cipralex var det absolutt verste. Det var ren gift for meg. Grusom faenskap som kun burde skrives ut når alt annet er prøvd (ja, også etter div b-preparat), SSRI kan for noen være det skumleste man noen gang kommer borti.

Welbutrin er det eneste jeg kan anbefale. Ikke SSRI, men noe annet. Ga bare minimal virkning, men også null bivirkninger.

Anonymous poster hash: 3b6fc...a18

[AnonymBruker]

Antidepressiva fjerner ikke det som gjør at du har det vondt. 

 

Hardt arbeid og behandling er det eneste som fungerer. 

 

Antidepressiva vil gjøre deg flat og likegyldig, hvis du i det hele tatt får en effekt av de tablettene. Du får flere uheldige bivirkninger som mangel på apetitt eller forsterket apetitt, kvalme, svimmelhet, hodepine, tørr munn, mangel av energi, sexlysten blir i minus, du kan få angst av de også. 

Når du har kommet deg igjennom det verste, gått opp og ned i dose og funnet det som funker for deg og din kropp, da forsvinner følelsene. Du er verken glad eller trist, du bare eksisterer. Du er likegyldig til alt og alle. De depressive tankene er der men du får ikke til å gråte, for du er helt flat. Du går rundt med en klump i halsen og føler for å grine til huden rundt øynene blir sår, men det kommer ingenting. Du føler du balanserer på kanten, men tablettene holder deg stødig. Den følelsen av at "snart kollapser jeg" er ufattelig slitsomt. 

Det å ikke føle noe som helst, det er slitsomt. 

 

Antidepressiva kommer ikke til å fjerne tankene dine, kommer ikke til å endre på det du sliter med. 

Det er kun behandling som gjør det, og du må faktisk ta et tak og gjøre 99,9% av jobben helt selv. Behandler eller medisiner gjør ikke jobben for deg. 

Bs! Jeg har gått på ulike type AD.Jeg har aldri fått en eneste bivirkning(for nei det er ikke alle som får det),og jeg blir aldri flat og likegylldig, eller mister alle følelsene mine. De hjelper me med å falle ned i de aller mest dype og mørke hullene.

Så ikke prat for flere enn deg selv.

Anonymous poster hash: 564d4...fd0

[Gjest 89-modell]

 

Når du har klart og gjort alt dette har du ikke vært tungt deprimert i så mange år som du påstår...

Anonymous poster hash: c6e16...6b5

 

Har jeg påstått jeg er tungt deprimert...?

[Gjest 89-modell]

 

Jeg er enig med siste setning her. Ts har fått flere barn, siste nylig utifra det hun har nevnt, knapt ett år,  hatt flere partenere osv. Mange tungt deprimerte hadde aldri klart det...

Anonymous poster hash: c6e16...6b5

 

Jeg har ett barn...

[Gjest ISeeYouCreep]

AnonymBruker skrev (På 14.10.2015 den 9.25):

 

Bs! Jeg har gått på ulike type AD.Jeg har aldri fått en eneste bivirkning(for nei det er ikke alle som får det),og jeg blir aldri flat og likegylldig, eller mister alle følelsene mine. De hjelper me med å falle ned i de aller mest dype og mørke hullene.

Så ikke prat for flere enn deg selv.

Anonymous poster hash: 564d4...fd0

 

.

Endret 13. november 2023 av Nasse Nøff ❤

[AnonymBruker]

Til alle som skal belære om bruken av antidepressiva, så håper jeg dere har vært der så langt psykisk nede som vi som bruker det har. Om det faktisk er tilfellet, så er det beklagelig om dere ikke har fått ønsket effekt av det, men det vil derimot ikke bety at ingen vil ha god effekt!

Jeg begynte å antidepressiva etter en tøff runde med akutteam, og gjør nå ting jeg ikke har gjort de siste 6 årene! Endelig lever jeg igjen!

Anonymous poster hash: c565d...ca0