Savner du en mann ?

[AnonymBruker]

Absolutt ikke, men her er det snakk om en som heller ville sitte hjemme å spille spill enn å jobbe og lot studentkjæresten forsørge han. I tillegg til at han ikke ville registere seg arbeidsledig så han kunne få penger fra nav. Og han andre slo meg hver gang han var uenig med meg.

Så vil på tross av at jeg tydelig er veldig naiv og prøver alt for lenge i et forhold, si at jeg er litt nærmere rosene enn disse to.

Det tar to til å danse uansett. Og det høres ut som du byr dem til dans uavhengig av hvordan de behandler deg, da har du bare deg selv å takke.

Kjipt med menn som slår forresten, håper du anmeldte idioten eller noen har fått han til få smake sin egen medisin. Han er kanskje ikke enig i at han fortjener det, men desto større grunn for å la han få gjennomgå da.

Anonymous poster hash: b1817...258

[Rotemor]

Jeg savner fysisk nærhet og jevnlig sex.

Men jeg er lite villig til å ofre eller endre tilværelsen min.

Jeg vil ønske at vedkommende har barn (helst store). Ikke fordi jeg skal omgå de så mye men pga forståelsen av å være en forelder.

[Arabella]

Ja, jeg gjør det. Jeg savner følelsen av å elske og bli elsket av en mann.

Anonymous poster hash: dd9a8...327

 

Du har i det minste opplevd det.

[Dovenpeis]

Det er han som jeg delte livet med i over 20 år.

Anonymous poster hash: 39723...be9

I 20 år? Ærlig talt, en romersk legionær måtte i hvert fall holde ut i 25 år før han ble pensjonert.

[Arabella]

I 20 år? Ærlig talt, en romersk legionær måtte i hvert fall holde ut i 25 år før han ble pensjonert.

 

Tenk deg om neste gang før du svarer så flåsete. Hva tror du denne damen kan ha ment når hun forteller at hun savner den mannen hun delte livet med i over 20 år?

[Dovenpeis]

Det er han som jeg delte livet med i over 20 år.

Anonymous poster hash: 39723...be9

Jeg ber om unnskyldning for det forrige svaret mitt. Jeg feilleste det du skrev og leste det som at du bare ønsket å være sammen med ham i 20 år. Beklager!

[Inwe]

Det tar to til å danse uansett. Og det høres ut som du byr dem til dans uavhengig av hvordan de behandler deg, da har du bare deg selv å takke.

Kjipt med menn som slår forresten, håper du anmeldte idioten eller noen har fått han til få smake sin egen medisin. Han er kanskje ikke enig i at han fortjener det, men desto større grunn for å la han få gjennomgå da.

Anonymous poster hash: b1817...258

Jeg synes faktisk du drar den alt for langt når du påstår at dette også er min feil, da du ikke vet noe om forholdene mine utenom det jeg forklarte. Det var en forklaring på hvorfor jeg ikke er klar for å bindes igjen, derfor så jeg ikke poenget med å forklare hvorfor jeg ble en stund.

Han som slo var jeg sammen med da jeg var 15-16, han er ikke anmeldt. Vi var rett og slett alt for unge og han hadde store problemer uten at jeg utdyper dette mer.

[Gjest Raindrops]

Nja. Jeg har vært så godt som singel veldig lenge nå, og jeg savner egentlig ikke en mann, fordi jeg ikke har tid. Jeg savner sex og kos, men praktiske oppgaver klarer jeg helt fint selv. Det skulle da bare mangle.

[AnonymBruker]

Jeg synes faktisk du drar den alt for langt når du påstår at dette også er min feil, da du ikke vet noe om forholdene mine utenom det jeg forklarte. Det var en forklaring på hvorfor jeg ikke er klar for å bindes igjen, derfor så jeg ikke poenget med å forklare hvorfor jeg ble en stund.

Han som slo var jeg sammen med da jeg var 15-16, han er ikke anmeldt. Vi var rett og slett alt for unge og han hadde store problemer uten at jeg utdyper dette mer.

Lot du han slå deg mer enn 1, maks 2 ganger? Hvis du gjorde, så drar ikke jeg den noe langt overhodet. Samme med han andre fyren, hvor lenge aksepterte du å forsørge en voksen person, som du anså en likeverdig partner antar jeg, når du levde som student?

Og jeg lurer litt. Var du noen gang redd for å forlate noen av disse?

Anonymous poster hash: b1817...258

[Inwe]

Lot du han slå deg mer enn 1, maks 2 ganger? Hvis du gjorde, så drar ikke jeg den noe langt overhodet. Samme med han andre fyren, hvor lenge aksepterte du å forsørge en voksen person, som du anså en likeverdig partner antar jeg, når du levde som student?

Og jeg lurer litt. Var du noen gang redd for å forlate noen av disse?

Anonymous poster hash: b1817...258

Må jeg virkelig utdype mer? Altså, jeg var 15 da jeg ble sammen med han som slo meg, hadde da blitt mobbet mer eller mindre i 10 år. Trodde absolutt ingen kunne like en som meg. Han var fantastisk i begynnelsen, vi hadde det supert i over et år. Det siste halve året slo han innimellom når ting gikk veldig imot han, men som sagt jeg trodde aldri noen andre kunne like en som meg. Da var jeg 16, regner med at de fleste var litt naive på den tiden? Han slo opp med meg. Han tok livet av seg selv for noen år siden, hvis dette hjelper på på hvorfor jeg mente han sleit såpass at jeg ikke har anmeldt i ettertid. Jeg var selv veldig ødelagt på denne tiden, med tanke på mobbing både fra klassekamerater og folk jeg før hadde sett på som mine beste venner.

Nr 2 var jeg sammen med i 5 år. I begynnelsen sto han for mesteparten av økonomien. Etterhvert så ble det mer til at han satt hjemme, altså etter 3 år. Han hadde flere jobber han ikke holdt på og var over lengre perioder arbeidsløs, men jeg regnet med at dette skulle ordne seg. Som sagt han fikk jobber innimellom, og da trodde jeg alt skulle ordne seg. Jeg slo også opp med han over en lengre periode da han igjen var uten jobb, men tok han tilbake da han hadde hatt en jobb over lengre tid igjen. Dro til slutt fra han da han igjen ikke klarte å skjerpe seg og kom da aldri tilbake. Jeg er nemlig ikke typen til å ikke prøve å kjempe for et langvarig forhold. Jeg går ikke ved det første problemet. Det er en god grunn til at jeg ble såpass lenge som jeg gjorde, men har ikke tenkt å forsvare meg videre for en bruker som ikke engang tør å ta en diskusjon under fult brukernavn.

Og ja, jeg ser nå at nr 2 var en håpløs case, men som sagt ikke før vi hadde vært sammen i flere år. Og jeg sier heller ikke at man skal bli etter at man er blitt slått, men for Guds skyld jeg var 16!

Redd for å forlate nr 1, men vet om fler som føler sin første kjærlighet er han de skal gifte seg med (når de er sammen med de) nr 2 var jeg ikke redd for å forlate. Hadde vokst fra for lengst det å tro jeg skulle ende opp alene.

I tillegg er det ganske smålig å legge skylden på den som blir mishandlet i et forhold, men det sier mer om deg enn meg. Du har kanskje ikke opplevd så mye motgang, fint for deg!

Om du vil vite mer om meg og mitt privatliv får du ta det under fult brukernavn på PM, jeg ser ikke hvor dette er relevant for tråden. Jeg ville bare komme frem til hvorfor jeg kan innimellom føle meg sjeleglad for at jeg ikke har en mann for tiden!

Endret 14. oktober 2015 av Inwe

[Rammfrø]

Nei, savner ingen mann. Jeg har det fint med meg selv, mine venner, min familie, min jobb og mine hobbier. En mann er bare et pluss i mitt liv, ikke et formål.