Gå til innhold

Jeg sliter sykt, selvmordstanker


Fremhevede innlegg

Gjest supernova_87
Skrevet

Jeg lurer på en ting: Det å gå medisin, er det noe du har lyst til? Eller er det enda en av de tingene du føler at du må gjøre? Det vanskeligste studiet er det eneste som er godt nok på en måte? 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

 

Det jeg tenker på er at selvom det er gyldig, så står det vel fortsatt der? Om jeg skal søke medisin (om jeg er frisk nok til det og har karakterer nok til det vg3) tar de meg vel ikke inn med 8 uker i fravær, selvom det er gyldig? Mener ikke å være vanskelig altså!

Anonymous poster hash: ae3e1...51b

 

De ser ikke på fravær når du søker høyere utdanning. Jeg hadde noe slikt som 80 dager fravær på vitnemålet mitt, men kom likevel inn der jeg ville :)

Skrevet

Jeg lurer på en ting: Det å gå medisin, er det noe du har lyst til? Eller er det enda en av de tingene du føler at du må gjøre? Det vanskeligste studiet er det eneste som er godt nok på en måte? 

Det er noe jeg faktisk ønsker å gjøre. Hele livet har jeg drømt om det å studere medisin, og gjøre noe som interesserer meg. Det som er dumt er at jeg må ha 6 i alle fag, til og med fag som ikke teller?? Hva har gym og samfunnsfag å gjøre med medisin egentlig? Men sånn er det jo. 

 

Drømmen har alltid vært å hjelpe andre, men dessverre tror jeg det forblir en drøm..

Anonymous poster hash: ae3e1...51b

Skrevet

De ser ikke på fravær når du søker høyere utdanning. Jeg hadde noe slikt som 80 dager fravær på vitnemålet mitt, men kom likevel inn der jeg ville :)

Det er iallefall bra, men regner med at man ikke kan søke seg inn på medisin på "særskilt grunnlag", så her gjelder vel 6 i snitt..

Anonymous poster hash: ae3e1...51b

Skrevet

 

Det er iallefall bra, men regner med at man ikke kan søke seg inn på medisin på "særskilt grunnlag", så her gjelder vel 6 i snitt..

Anonymous poster hash: ae3e1...51b

 

Snittet er jo èn ting, men fraværet trenger du ikke ofre en tanke :)

Skrevet

Snittet er jo èn ting, men fraværet trenger du ikke ofre en tanke :)

Er bare så redd det forblir en drøm, da kommer jeg aldri til å tilgi meg selv.. Får snakke med legen min om fraværet iallefall!

Anonymous poster hash: ae3e1...51b

Gjest supernova_87
Skrevet

 

Det er noe jeg faktisk ønsker å gjøre. Hele livet har jeg drømt om det å studere medisin, og gjøre noe som interesserer meg. Det som er dumt er at jeg må ha 6 i alle fag, til og med fag som ikke teller?? Hva har gym og samfunnsfag å gjøre med medisin egentlig? Men sånn er det jo. 

 

Drømmen har alltid vært å hjelpe andre, men dessverre tror jeg det forblir en drøm..

Anonymous poster hash: ae3e1...51b

 

Det å hjelpe andre kan du gjøre med veldig mange andre jobber enn å jobbe som lege. 

Skrevet

Det å hjelpe andre kan du gjøre med veldig mange andre jobber enn å jobbe som lege. 

´Tenker penger også, og lege har vært drømmen siden jeg var 4 - seriøst

Anonymous poster hash: ae3e1...51b

Skrevet

 

´Tenker penger også, og lege har vært drømmen siden jeg var 4 - seriøst

Anonymous poster hash: ae3e1...51b

 

Det er ingenting som tilsier at dette ikke skal gå bra. Er det ikke bedre å være borte noen timer enn å risikere å miste flere måneder?

Skrevet

Det er ingenting som tilsier at dette ikke skal gå bra. Er det ikke bedre å være borte noen timer enn å risikere å miste flere måneder?

Jeg vet ikke jeg, vil bare være frisk og klare alt alle andre klarer..

Anonymous poster hash: ae3e1...51b

Skrevet

 

Jeg vet ikke jeg, vil bare være frisk og klare alt alle andre klarer..

Anonymous poster hash: ae3e1...51b

 

Det tror jeg alle vil, men av og til må man innse at man trenger litt ekstra drahjelp. Vær så snill. Ikke la det gå for langt slik som det gjorde med meg. Det er virkelig ikke verdt det

Skrevet

Det tror jeg alle vil, men av og til må man innse at man trenger litt ekstra drahjelp. Vær så snill. Ikke la det gå for langt slik som det gjorde med meg. Det er virkelig ikke verdt det

Jeg skal ikke det, men jeg er en person som sitter med alt inne. Jeg klarer ikke si noe annet enn "det går bra" til legen min, og jeg klarer heller ikke sette ord på hvorfor jeg har det så ille som jeg har det, for jeg har egentlig ingen grunn til det

Anonymous poster hash: ae3e1...51b

Skrevet

Oi, her er vi forståelsesfulle ja. Er vel en grunn til at du har skrevet denne som anonym tenker jeg. :) Vet ikke om du mente det frekt, men jeg tolket det på den måten.

Anonymous poster hash: ae3e1...51b

Ikke frekt ment i det hele tatt. Bare en presentasjon av fakta. Skal man henge seg opp i småting fra årevis tilbake når man var barn så vil man aldri kunne kikke fremover. Barn er slemme, ja. Men det er barn. Nå er ikke du barn lenger. På tide å slutte å dvele over hva barn sa til deg når du selv var barn.

Anonymous poster hash: 34d83...fa2

Skrevet (endret)

"kommer aldri til å tilgi meg selv"

Nei, her ligger problemet etter min mening. I din holdning til deg sjøl.

Innse at man MÅ skuffe seg sjøl på et eller annet vis. Vi er ikke ferdig programmerte datamaskiner, men er nødt til å prøve og feile her i verden.

Kanskje MÅ du ikke studere medisin likevel. Eller kanskje du kan gjøre noe annet først.

Lykke til. Skulle bare mangle at jeg ikke følte omtanke for en ung person på villspor:-)

Endret av oh bogger
Skrevet

Om du blir syk flere dager, så få legeerklæring på fraværet. Da ordner deg seg nok. Men prøv å fullføre, du, og ta deg eventuelt en pause før du starter på studiene. Reagerer på at en bruker her absolutt argumenterer ror å avslutte skolen. Det finnes andre måter å takle problemer på. En samtale med lege eller rådgover kan kanskje være til hjelp.

Hva med et år på folkehøyskole, for eksempel? Da får du nye venner for livet. Du sliter med ting mange ungdommer kan kjenne seg igjen i, men vil ikke kalle det tung psykiatri. Når du får ferdig skolen, så vil du få andre venner og et annet nettverk. Det kan bli godt for deg, lykke til :)

Anonymous poster hash: 3df06...9c2

Skrevet

Kjære Trådstarter


Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få.

 

Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og netttjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym.

 

Det skal også være et psykiatritilbud i alle landets kommuner. Hvis du ringer din kommunes servicetorg eller ser på hjemmesiden til hjemkommunen din, skal du finne info om dette. Her skal man kunne få noen å snakke med og hjelp videre.

Lykke til!

- Avalon, mod

Gjest
Dette emnet er låst for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...