Lerkeliten er ikke prøver altså

[Lerkeliten]

Javell, så laget jeg dagbok da. Har vært sånn i tvil, men det kan jo være greit å ha et sted å lufte tanker og spørsmål! Jeg la dagboka i prøver-kategorien, men jeg eeeeer jo ingen prøver. Ikke offisielt i alle fall!

 

Det er noen år siden jeg slutta på pilla.. De siste årene har vi stort sett hoppa av i svingen eller brukt kondom rundt eggløsning. Jeg har hatt ganske god koll på syklusen min og det ser ut som at den har stabilisert seg på 36 dager. Føler det er litt vanskelig å ordlegge seg, men kortversjonen er at vi for første gang har hatt ubeskyttet sex rundt eggløsning, mer eller mindre bevisst. Vi har pratet litt om dette med barn, men vi har ikke bestemt oss for å prøve aktivt. Tror vi er litt mer der at "Skjer det, så skjer det!".

 

Jeg har egentlig vært babysyk siden jeg var 16, men har jo så klart blitt med å drømme og fantasere. Man vil jo helst være sikker i sin sak og ha alt på stell. (Aller helst ha egen villa, hytte, to biler, være gift og ha 3 mill på bok). Men en lang stund nå har jeg merket at ønsket om å bli gravid har blitt mer og mer realistisk. Jeg tar meg selv i å teste dagene før mensen kommer og å faktisk ha et lite håp om to blå. Flere i vennekretsen har fått barn, og det hele virker liksom litt mindre skummelt nå enn det gjorde før. Han virker også litt babysyk noen ganger, tuller og prater en del om det. Han har jo også ubeskyttet sex med viten om hva som kan skje. Når jeg spør han om hvordan han hadde reagert, så svarer han at han hadde blitt glad! Han er ikke i tvil om at vi ville klart det, men ønsker nok likevel mer trygghet. Per i dag er jeg student og bransjen han jobber i går ikke kjempegodt for tiden. Dette er vel de momentene vi ser på som "usikre". 

 

Poenget med en anonym dagbok er vel at man har en mulighet til å være åpen og ærlig, så jeg får vel bare si det som det er: Jeg er babygal   Jeg elsker å se på babyklær, se på babyutstyr, lese på prøver- og gravidforum, diskutere babynavn, snakke om barn og graviditet med venninner, planlegge barnerom, se på barneutstyr, se på fødeavdelingen og lignende programmer på tv, lese om graviditet og fødsel, finne søte strikkeoppskrifter til baby og barn, planlegge DIY-prosjekter som feks. selvlaget uro eller fødselstavle, lese gravid- og mammablogger osv. osv. Er det bare meg?? Har jeg gått fra vettet?  Det går liksom ikke over, heller... 

 

Huff, dette ble langt og rart! Fortsettelse følger.. 

 

 

[Lerkeliten]

5 fakta og 5 spørsmål! 

 

1) I dag er jeg 7 DPO

2) Jeg har nettopp begynt å ta folat 

3) Hadde en såkalt kjemisk graviditet for ca. 2 år siden

4) Synes guttenavn er mye lettere enn jentenavn

5) Har vært på KG lenge, men starter nå med ny bruker og blanke ark

 

1) Dere andre som prøver, timer dere prøvingen mtp. hva som passer med jobb, barnehagopptak eller andre ting? 

2) Blir man noen gang helt klar for barn? 

3) Hva er de første symptomene du har fått og når merket du det? 

4) Tips til kjekke dagbøker jeg bør lese i? 

5) Noen andre med IKM i uke 42? :-)

[Lerkeliten]

Javell, så testet jeg i dag... 8 PDO og blendahvit! Klarte bare ikke å holde meg.. Note to self: IKKE google "positiv test 8 dpo". Man blir overbevist til å teste av alle solskinnshistoriene der ute. Likevel har jeg håp om positiv test etterhvert, vet jo at det var fryktelig tidlig å teste i dag :-) Hvorfor går dagene frem til IKM så seint??

 

Jeg får vel heller nyte at det er lørdag og helg!! Det er jo alltid herlig 

[Dovendyr1]

Nei, du er ikke den eneste som er babygal!! jeg Haar begynt å planlegge innredning av soverom, og enda verre - jeg har kjøpt et sett med body, bukse, genser og lue i størrelse 52... Kremt vi har tenkt til å prøve frem til desember engang og ta pause til april for å havne innenfor ifht barnehage.

[Lerkeliten]

Nei, du er ikke den eneste som er babygal!! jeg Haar begynt å planlegge innredning av soverom, og enda verre - jeg har kjøpt et sett med body, bukse, genser og lue i størrelse 52... Kremt vi har tenkt til å prøve frem til desember engang og ta pause til april for å havne innenfor ifht barnehage.

Haha, åååå så godt at jeg ikke er alene om å gjøre sånne ting!   Vi har snakket litt om å prøve denne og neste periode, men så å ta pause til utpå nyåret (slik som dere).. Hvorfor ikke time det litt når man faktisk har muligheten til det, liksom? Jeg tenker på alt fra det at barnet har fordel av å være mest mulig moden når det starter på skolen til at det må være greiest med nyfødt på vår og sommerstid. Dessuten er det jo kjipt å alltid være den yngste..   Er selv født sent på året! Men så spørs det om vi greier å holde oss til den planen da, når ønsket brenner som det gjør og vi liksom allerede er i gang Glad vil jeg jo uansett bli når testen blir positiv, uavhengig av tid på året Satser på at syklusen din stabiliserer seg kjapt! Kommer til å titte innom dagboka di flere ganger 

[N85]

Kjenner meg igjen i alt du sier om å være babygal Har blitt helt surrete! Her times det ikke mht. fødselsdato, men det er klart det hadde vært kjekt å rekke barnehagefristen.. Har vel 1-2 forsøk igjen før den ryker.

[Lerkeliten]

Kjenner meg igjen i alt du sier om å være babygal Har blitt helt surrete! Her times det ikke mht. fødselsdato, men det er klart det hadde vært kjekt å rekke barnehagefristen.. Har vel 1-2 forsøk igjen før den ryker.

Så godt at vi er flere!! Føler meg litt mindre gal nå   Surrete er et veldig passende ord for meg også.. Spesielt dagene før IKM!

Siste nytt her er at mensen er kommet, en dag tidligere enn jeg hadde trodd. Kjedelig, men forventet.  Testene var kritthvite og jeg begynte å spotte (noe jeg egentlig ikke pleier å gjøre), så da var det like greit at den kom. Det er veldig nervepirrende og altoppslukende å gå rundt i uvitenhet og vente..! 

 

Deeet vil si at vi offisielt er i pp2! Tenk om dette blir måneden der alt snus på hode, vår måned, tenk om det klaffer? Jeg er klar og krysser fingrene. Kjempeklar og litt redd. I morgen kommer min kjære hjem og vi skal på hyttetur Det gleder jeg meg til! 

Endret 15. oktober 2015 av Lerkeliten

[Gjest]

1) Dere andre som prøver, timer dere prøvingen mtp. hva som passer med jobb, barnehagopptak eller andre ting? Nope!

2) Blir man noen gang helt klar for barn? Nope!

3) Hva er de første symptomene du har fått og når merket du det? Aldri vært gravid.

4) Tips til kjekke dagbøker jeg bør lese i? Min?   (Kanskje ikke, jeg skriver ikke så ofte... )

5) Noen andre med IKM i uke 42? :-)

 

 

Lykke til med pp2! Kan jeg spørre hvor gammel du/dere er?

[Enamorada]

1) Dere andre som prøver, timer dere prøvingen mtp. hva som passer med jobb, barnehagopptak eller andre ting? 

Nei, timer ikke noe som helst. Først tenkte jeg at vi rekker barnehageopptak om vi ble gravid i første pp. Nå går vi snart glipp av det andre opptaket. Her er det å få barn målet med prøving, ikke det å spare penger på noe eller forenkle livene våre.

 

2) Blir man noen gang helt klar for barn? 

For meg var det skummelt den første pp. Etter skuffelsen av første mens forstod jeg at jeg er veldig klar for barn. Om jeg er klar til fødsel og det å ødelegge kroppen min for et par år er jo et annet spørsmål

 

3) Hva er de første symptomene du har fått og når merket du det? 

Graviditetssymptomer? Merket ingenting den gang jeg ble gravid. Graviditetssymptomene og pms symptomene hos meg er helt identiske.

 

4) Tips til kjekke dagbøker jeg bør lese i? 

Jeg pleier å velge de som er i samme båt som meg, langtidsprøver eller nye prøvere. Har du en diagnose, så velger du noen med de samme utfordringene. Aldersklasse bryr jeg meg ikke om.

Ellers leser jeg Crem, LilleMy og Yvonne. Veldig forskjellige, men også veldig spennende.

Av og til velger jeg også folk med ca. samme IKM, men disse varierer jo fra måned til måned siden syklusene er forskjellige.

 

5) Noen andre med IKM i uke 42? :-)

Her er det uke 46 Men se IKM tråden og se gjennom dagbokstartere om noen har samme navn.

[N85]

Så godt at vi er flere!! Føler meg litt mindre gal nå   Surrete er et veldig passende ord for meg også.. Spesielt dagene før IKM!

Siste nytt her er at mensen er kommet, en dag tidligere enn jeg hadde trodd. Kjedelig, men forventet.  Testene var kritthvite og jeg begynte å spotte (noe jeg egentlig ikke pleier å gjøre), så da var det like greit at den kom. Det er veldig nervepirrende og altoppslukende å gå rundt i uvitenhet og vente..! 

 

Deeet vil si at vi offisielt er i pp2! Tenk om dette blir måneden der alt snus på hode, vår måned, tenk om det klaffer? Jeg er klar og krysser fingrene. Kjempeklar og litt redd. I morgen kommer min kjære hjem og vi skal på hyttetur Det gleder jeg meg til! 

 

Ja, vi satser på at det klaffer denne mnd, det hadde vært superkoselig med sommerbaby håper dere har det fint på hyttetur!

[Lerkeliten]

(...)

 

Jeg føler heller ikke at jeg er i stand til å bli helt klar for barn.. Det er alltid noe som kunne vært annerledes, noe mer man burde hatt, enda noe man kunne gjort først. Det er jo skummelt! Det forandrer jo alt, for alltid   Men så er jo jeg en sånn person som skal ihjeltenke alt også. Sliter med å bestemme meg for hvilken sjokolade jeg skal kjøpe på butikken liksom.. En ekte vinglepetter  Jeg skal innom å lese i dagboka di!    

 

(...)

 

Enig i at barn er målet, ikke å spare penger. Det er det nok for de fleste som aktivt prøver å få barn   Men forstår likevel at mange prøver å time det for å få hverdagen til å gå opp best mulig! For meg handler det om å ikke stå midt mellom studier å jobb uten rett til foreldrepenger, men vet jo at barnehage er det avgjørende for mange.. Rart at vi ikke har en bedre praksis på akkurat det! 

Takk for fine dagboktips!  Lurt å se etter noen i samme situasjon, men vanskelig å orientere seg i jungelen av dagbøker.. Kommer vel mer inn i det etter hvert  

 

Ja, vi satser på at det klaffer denne mnd, det hadde vært superkoselig med sommerbaby håper dere har det fint på hyttetur!

Enig, sommerbaby hadde vært fint   Hytteturen var helt topp! Nydelig vær hele helgen.. Det ble en lang og deilig tur i fjellet på søndag :D

[Lerkeliten]

Hei og hopp! :-) Det har blitt noen uker siden forrige innlegg. Dagene går og vi er over i november allerede! November måned har mye fint i vente, men det blir nok også litt travelt.. :-) 

Siste nytt er vel at vi har hatt "the talk". Mannen tok opp tema baby helt på eget initiativ og sa at han var klar!! Han mente at vi fremover ikke skulle beskytte oss noe som helst, at jeg kom til å bli verdens beste mamma og hele pakka.. Kjempeglad men livredd, er det lov å si?! Alt ble liksom så ekte nå . 

Ellers lurer jeg på om EL kan ha kommet veeldig tidlig denne måneden? Hadde 3 dager med typiske symptomer, men det er liksom en uke tidligere enn vanlig.. Egentlig helt ok om det var EL, for kjæresten var hjemme!  Men veldig forvirrende å plutselig ha så annerledes syklus.. Ventetiden kan bli lang dersom ikke mensen dukker opp så tidlig som jeg tror nå!

[Weebs]

1) Dere andre som prøver, timer dere prøvingen mtp. hva som passer med jobb, barnehagopptak eller andre ting? 

2) Blir man noen gang helt klar for barn? 

3) Hva er de første symptomene du har fått og når merket du det? 

4) Tips til kjekke dagbøker jeg bør lese i? 

5) Noen andre med IKM i uke 42? :-)

1. Kjæresten begynte faktisk å snakke om barnehageopptak i går. Men vi fant ut at dette ikke vil bli et problem. 

2. Jeg var ikke klar for barn i det hele tatt før jeg møtte hans to barn. Nå er jeg superklar! Selv om jeg fikk et lite panikkanfall i noen minutter første gangen det klaffet for oss 

3. Jeg hadde null symptomer utenom en følelse. Vi var på hyttetur og jeg tenkte "jeg bør holda meg unna vin, men jeg vet ikke hvorfor..."  Så jeg tok en test og den var positiv. 

4. Jeg kikker innom de fleste prøvene. Følger gjerne de som har opplevd det samme som meg (MA). 

 

Så kjekt at mannen er gira. Da blir det ekstra spennende 

[N85]

Hvordan går det? Du begynner vel kanskje å nærme deg IKM?

[Lerkeliten]

Hvordan går det? Du begynner vel kanskje å nærme deg IKM?

Det hadde du helt rett i! Har ikke fått svart før nå fordi det var en travel helg med familieselskaper og diverse  Det ble litt testing forrige uke, kun negative.. Mensen dukket opp i går, altså på søndag  Da har jeg i all fall lært at jeg kan stole på kroppens signaler, jeg hadde rett i at el var tidlig ute! Hadde 5 dager kortere syklus denne gang, så det var litt rart. Men jeg håper den fortsetter å være like kort altså   Gratulerer så mye til deg med to blå N85!!  🎉 Krysser fingrene for dere   Hvordan føler du deg? Vi er nå gått inn i pp3, og hvis ting ikke snart skjer så begynner jeg nesten å lure.. Denne perioden vet jeg at vi traff el! Vi hadde sex både to dager før, dagen før og PÅ eggløsningsdagen.. Hvorfor klaffer det ikke da? Vet jo at ting kan ta tid uten at noe er galt, men likevel  Nå er vi i alle fall i pp3, da rekker jeg jo de tre anbefalte mnd med folat i det minste! Og med den korte syklusen her så har vi sjans på augusttermin dersom det skulle klaffe nå  

Endret 16. november 2015 av Lerkeliten

[Weebs]

Så kjekt med en litt kortere syklus! Jeg leste en plass at selv om det klaffer totalt med eggløsning så er det uansett bare 20 % sjanse (eller noe sånn) for at det blir suksess. Så ikke mist motet! Jeg kjenner selv på den at "det må da klaffe når vi har oss i vilden sky!", men vi må være tålmodige 

Lykke til i pp3! Krysser fingrene for augusttermin for oss begge 

[Lerkeliten]

Så kjekt med en litt kortere syklus! Jeg leste en plass at selv om det klaffer totalt med eggløsning så er det uansett bare 20 % sjanse (eller noe sånn) for at det blir suksess. Så ikke mist motet! Jeg kjenner selv på den at "det må da klaffe når vi har oss i vilden sky!", men vi må være tålmodige 

Lykke til i pp3! Krysser fingrene for augusttermin for oss begge 

Bare 20%? Nesten så jeg ikke tror på det, når man hører om alle disse som blir gravide på one night stands, på pilla osv.  Men min logikk sier meg at man da bør være gravid i løpet av 5 prøveperioder, fordi 20% + 20% + 20% + 20% + 20% = 100%  Neida. Joda..  

Vi får bare være tålmodige, begge to!  Selv om det ikke er så lett.. Ser i dagboka di at du også er en googlemester! Du fikk meg til og med til å google "Pole fitness for fertility"  Og det viste seg at poledane kan spores tilbake til en fertilitetsdans kalt Maypole, haha.. Takk for lykkeønskninger og det samme til deg! Hadde vært supert med augustbaby for oss begge  

[Weebs]

Kall oss The Googles 

[Lerkeliten]

Javell, på tide å lufte noen tanker! Jeg føler noen ganger at jeg vingler sånn.. Den ene dagen føler jeg meg kjempeklar, den neste tenker jeg at vi burde vente.. Er vi virkelig klar for et barn og alt det innebærer? Det er liksom så stort, så alvorlig, et enormt ansvar. Det er som om realiteten kicker inn og rister vett i meg. Hvordan skal late, egoistiske, søvnelskende meg klare dette? Holde styr på hus, takle jobb/studier, holde liv i parforholdet, være den beste mammaen, opprettholde et sosialt liv, ha tid til familien og kanskje ha litt tid til meg selv.. Man kan liksom ikke bare sette et barn på pause, det er en 24/7 jobb livet ut! 

Parstatistikken skremmer meg også, hvorfor skal liksom jeg og kjæresten ha større sjans for å holde sammen enn andre par? Jeg går jo ut i fra at de som gifter seg er mennesker som elsker hverandre, som ser for seg resten av livet sammen og som ikke har et brudd i tankene i det hele tatt. Man gifter seg ikke med mindre man er 100% sikker. Likevel går halvparten av gifte par fra hverandre?! Det er så dritt å tenke på. Jeg vil jo bare leve lykkelig i alle mine dager.

Jeg har lysst på barn, men jeg er redd. Redd for alt. Noen dager for de store tingene, andre dager for de mer ubetydelige tingene. Fødselsangst, fødselsskader, fødselsdepresjon.. Det er så mange tenk om og hva hvis! Er det andre som noen ganger får disse tankene? Som tviler på seg selv? Som er usikre? Skulle ønske vi ble gravide med et uhell, da hadde liksom avgjørelsen vært tatt. Da kunne vi bare gledet oss. Da kunne man tenkt at det var "skjebnen". 

Endret 26. november 2015 av Lerkeliten

[Porcelain]

Hei! Jeg vil gjerne henge med her,  selv om jeg ikke er prøver enda selv. Grunnen til det er nesten 7 mnd, og han var ikke planlagt.  Det var i grunn litt praktisk altså, for da måtte vi bare. 

 

Men uansett,  klar for barn blir man kanskje aldri? Jeg er ikke helt klar nå heller føler jeg. Eller, jeg er jo det, for det er veldig fint å ha barn.  Litt slitsomt, litt verdens største omveltning,  men jeg merker at det kler meg.  Redd for alt kan man godt være,  men gleden overskygger igrunn det meste.  Jeg blir en vandrende klisjé, men jeg syns altså at det er helt topp å være mor. Selv om jeg sover maks 2 timer i strekk, ammer døgnet rundt,  skifter bleier som lukter død, vasker klær og møbler med grøtflekker på,  lukter tran konstant fordi mini har lært seg å lage billyder,  alltid må kle meg ammevennlig og har en mage som aldri blir som før.