Å være kristen i dagens samfunn

[Kraula]

Jeg er ikke redd for hva som skjer etter at jeg dør heller, men jeg blir skremt når jeg tenker på at jeg hadde forlatt Guds ord.

Jeg har et fint liv nå, uten alkohol, festing, å ligge rundt, etc., å ha et personlig forhold med Gud gir meg styrke, mot og kjærlighet. Så livet føles positivt for min del.

Anonymous poster hash: 2740d...586

Hva ligger det i et personlig forhold til gud for deg? Hva skiller din tro fra troen andre har til sine, gjerne andre, guder? Tror du på bibelen?

Kristne kan være veldig fine mennesker, men de som holder bibelen foran seg og fordømmer andre for både det ene og det andre, har jeg svært lite tilovers for. Se på Huckabee, Ted Cruz, Kim Davis, Pat Robertson, Westboro Baptist Church. I Norge har vi tungetalere, de sliter jeg med å forholde meg seriøs til.

[Luckiness]

Kan jeg spørre deg hva du mener med «ekstremt religiøse»? Det er helt klart personlig, og selv om kristne mener det godt, føles det ikke OK at noen prøver å dra deg inn i en religion når du er ateist. Takk for svar

Anonymous poster hash: 2740d...586

Med ekstremt religiøse tenker jeg på religiøse som ikke klarer/vil forstå at andre kan ha en annen tro enn seg selv og/eller at det kun er den religionen som gjør jorden til det den er i dag. Jeg selv tenker at man bør kunne se forskjell på det reigiøse og det vitenskapelige. Feks tror jeg ikke på at det er Gud som helbreder en sårinfeksjon. Der mener jeg det er kroppen selv (ut i fra det vi vet fra vitenskapen) i "samarbeid" med vitenskapelig utdannet helsepersonell, medisiner og utstyr (bandasje, plastre, rensemidler o.l som behandler infeksjonen. Bare for å ta et eksempel.

Alle må ikke tro på vitenskapen så klart men jeg håper de fleste er åpen for å ha forståelse for andres religion/livssyn.

[Gjest Bergtekjen]

Eg tenkjer vel ikkje noko spesielt om kristne mennesker, så lenge dei ikkje prøvar å prakke trua si på meg.

Det einaste er at eg synest det er litt rart viss dei skal snakke om trua si med meg, sidan eg ikkje klarar å sette meg inn i det.

Det er sikkert fleire av vennene mine som er kristne og eg veit at bestevenninna mi er kristen

[Gjest Blomsterert]

Jeg synes religiøse mennesker er irriterende, og det gjør meg lettere irritert at man velger å spre dette tullet, snakke om det osv. Det fører ingenting godt med seg, så hvorfor ikke være realistisk istedenfor da.

Anonymous poster hash: 862c8...9ec

Ikke vær så arrogant.Du tenker og tror ting du også,og det er vel ikke så nøkternt og realistisk alltid vel?

Når en tror så kan det være en enorm styrke,at en alltid har troa på at en alltid er der for en.Det kan være mediterende å be,å takke samt å ønske at en Gud styrer det jordiske totale kaos.Ikke undervurder de som tror,de har opplevelser og erfaringer,og selv om du ikke tror,så har du ikke bedre moral,håp og løsninger enn noen andre.Selv om du vil tro på realismen.

[Gjest Blomsterert]

Jeg synes religiøse mennesker er irriterende, og det gjør meg lettere irritert at man velger å spre dette tullet, snakke om det osv. Det fører ingenting godt med seg, så hvorfor ikke være realistisk istedenfor da.

Anonymous poster hash: 862c8...9ec

Ikke vær så arrogant.Hva og hvem tror du på? Og gir det deg bedre håp og trøst?:-)

Jeg undres over dere som ikke tror på en høyere makt.Hadde vært redd jeg om jeg kun trodde på mennesket.Det uopplyste altså.Religion er et mysterie.Det er å filosofere,ha en tilhørighet faktisk:-)

Jeg ber mye,jeg takker mye.Til Gud,for jeg har en trygghet der,en tilhørighet.Innbilt?

Det vet jeg ikke! Men det føles riktig og ok.Det er det som teller.Jeg er nok ikke tradisjonell kristen,jeg tror likevel,og har alltid gjort.

Du bør se helheten,vi har alle vår redningsbøyle vet du.Livet er mangfoldig,vi tror og mener oss til grå hår:-)

Ikke irriter deg,vær åpen,ikke tro på mennesker alene.Vi sårer,ødelegger og ja,vi kriger.Kan ikke være mening en med livet vel? Kjærlighet og frihet er alt det.

[Gjest Blomsterert]

Lurer på om det er noen kristne her og om dere kan svare på noen spørsmål? Jeg er oppvokst i en kristen familie, men da jeg var ferdig med videregående og flyttet fra hjembyen, var jeg ikke kristen lenger. Når jeg sier at jeg ikke var kristen lenger, mener jeg ikke at jeg ikke trodde, for det gjorde jeg, men jeg levde ikke et kristent liv. Jeg var ute på byen med medstudenter, drakk, var på konserter og festivaler: dette førte til at jeg mistet troen helt. Jeg oppsøkte ikke folk av kristen tro, selv om jeg visste det fantes organisasjoner for unge kristne.

For tre måneder siden følte jeg en tomhet i livet og begynte å søke etter Guds ord og andre kristne. I begynnelsen var det veldig merkelig å være en del av et kristent fellesskap, følte jeg ikke var god nok/ikke kristen nok og selv om jeg tvilte på om jeg skulle fortsette å høre på Guds ord, gjorde jeg det likevel, og sakte men sikkert følte jeg meg som en kristen igjen. Men det livet jeg har levd i flere år påvirker meg fremdeles. Jeg tviler ofte og tar meg selv i å tenke "kan jeg virkelig være kristen?"

Det å være åpen om min tro, er veldig vanskelig for meg. Jeg får ikke til å si til noen at jeg er kristen. Føler jeg blir dømt. Jeg klarer ikke å innrømme til noen at jeg faktisk er kristen.

Noen andre her som kjenner seg igjen?

Til dere som ikke er kristne, hva tenker dere om kristne mennesker?

Anonymous poster hash: 2740d...586

Så lenge du tror,så er det det viktigste.Du har jo funnet roen igjen.Du trenger ikke fortelle noen,ikke føl press.Du har levd et annet liv,og vet du,at det er fint det!

Du skulle visst om mitt liv:-)

Og fremdeles tror jeg!

Rett fra hjertet,for må koble ut intelligensen iblant:-D

Som i et speil,i en gåte: -)

Vær kristen,ha ro,og det du har gjort er kun en vekst.Ha dine venner.Aldri ekskluder.Vi er alle lemmer vet du: -)

[leonie]

Jeg er ikke kristen eller religiøs på noen måte. Jeg har derimot respekt og forståelse for de som er kristen eller følger en annen trosretning. Jeg tenker at det blant annet kan gi en trygghet og mening med livet Jeg kjenner og har møtt flotte, kristne mennesker. Problemer begynner å oppstå dersom noen prøver å overbevise meg om at en trosretning er det eneste riktige og noe jeg også bør følge. Jeg kan gjerne snakke om religion, kristendom og lignende, men kun hvis de jeg snakker med viser forståelse og respekt for måten jeg tenker på. 

 

[AnonymBruker]

Mitt inntrykk er at det er vanskeligere å være kristen i dagens samfunn enn før. Mye fordommer og hat. Vil faktisk påstå at det er lettere å være muslim. Muslimere ses mer på som et berikende kulturelt innslagg enn enn religion, mens kristnes ses på som "mørkemenn".

Anonymous poster hash: 38260...f84

[Gjest Handymanhedmark]

Lever etter normale verdier og etikk jeg. Går i kirken eller bedehus for å høre gode salmer og tøff bedehus musikk. Men vil ikke kalle meg troende.