Dødsfall og sorgen først 5mnd etter?

[AnonymBruker]

Det har seg slik at min mormor døde for 5 måneder siden. Hun var både syk og gammel, så dødsfallet kom ikke som noen overraskelse på noen av oss. Men det har seg slik at jeg fikk aldri noen reaksjon i den nærmeste tiden etter... Faktisk kjente jeg svært lite før for en mnd siden hvor urnen hennes kom tilbake fra krematoriet.. Nå har jeg fått hele sorgen smelt i ansiktet som en kjempe hard stekepanne og gråter støtt og stadig over at hun er borte.. Jeg føler meg så flau over dette! Så flau at jeg skjuler alle tårene jeg har og har egentlig ikke fortalt noen hvordan jeg har det. Jeg er redd for å bli sett rart på siden det er så lenge siden.. Eller at jeg åpner opp et sår som allerede har begynt å gro litt hos de andre...

Jeg føler meg så retningsløs på denne sorgen... Er det virkelig normalt å få den så lenge etter? Er det noe galt med meg?

Anonymous poster hash: ad1ff...200

[Gjest gjestvest]

Hei TS

 

Det er slett ikke noe galt med deg. Og ja: Det er normalt. Alle reagerer forskjellig på sorg. Vi er forskjellig. Av forskjellige årsaker slår sorgen en på forskjellige tidspunkter, på forskjellige måter.

Hos noen kan dette skyldes at sorgen var så tungt at de rett og slett ble helt nummen en periode: Følte ingenting. For andre kan skyldfølelse være så stor: Lammende. Det tar over all type følelser. 

 

Du skal ikke være flau. Det er godt mulig du ikke er alene om å ha en forsinket reaksjon. Du skal heller ikke være så sikker på at dine nærmestes sår har begynt å gro. Det er nemlig også slik at bearbeiding av sorg for noen tar lang tid. Kanskje de til og med blir glad for å kunne dele sorgen med deg. 

 

Edit: Skrivefeil

Endret 8. oktober 2015 av gjestvest

[AnonymBruker]

Hei TS

Det er slett ikke noe galt med deg. Og ja: Det er normalt. Alle reagerer forskjellig på sorg. Vi er forskjellig. Av forskjellige årsaker slår sorgen en på forskjellige tidspunkter, på forskjellige måter.

Hos noen kan dette skyldes at sorgen var så tungt at de rett og slett ble helt nummen en periode: Følte ingenting. For andre kan skyldfølelse være så stor: Lammende. Det tar over all type følelser.

Du skal ikke være flau. Det er godt mulig du ikke er alene om å ha en forsinket reaksjon. Du skal heller ikke være så sikker på at dine nærmestes sår har begynt å gro. Det er nemlig også slik at bearbeiding av sorg for noen tar lang tid. Kanskje de til og med blir glad for å dele sorgen med deg.

Takk for gode ord. Det føles likevel så rart og merkelig. Jeg har kjent på det at nære familiemedlemmer har dødd tidligere, men dette har vært en helt forferdelig prosess nå som den har slått meg hardt. Tidlig etter dødsfallet prøvde jeg nærmest å tvinge frem tårene. Og jeg var redd det var noe galt med meg da også- fordi jeg ikke gråt. Sannheten er at dette var som å miste en mamma, ikke bare mormor. Jeg har bodd hos henne i mange mange år og alltid sett på hjemmet der som mitt eget - og det gjorde det enda vanskeligere å forstå hvorfor jeg ikke gråt da hun gikk bort. At det kom nå hadde jeg aldri forventet

Ts

Anonymous poster hash: ad1ff...200

[Gjest gjestvest]

Takk for gode ord. Det føles likevel så rart og merkelig. Jeg har kjent på det at nære familiemedlemmer har dødd tidligere, men dette har vært en helt forferdelig prosess nå som den har slått meg hardt. Tidlig etter dødsfallet prøvde jeg nærmest å tvinge frem tårene. Og jeg var redd det var noe galt med meg da også- fordi jeg ikke gråt. Sannheten er at dette var som å miste en mamma, ikke bare mormor. Jeg har bodd hos henne i mange mange år og alltid sett på hjemmet der som mitt eget - og det gjorde det enda vanskeligere å forstå hvorfor jeg ikke gråt da hun gikk bort. At det kom nå hadde jeg aldri forventet

Ts

Anonymous poster hash: ad1ff...200

 

Du har ubevisst forsøkt å skyve bort det faktum at hun har gått bort. Nettopp fordi hun har vært så viktig for deg, og bortgangen har etterlatt et tomrom. For å kunne gjøre dette har du også måttet løsrive deg fra å kunne føle. 

 

" Du vet hun er borte, men innerst inne vil du ikke vite det ", er noe av tankegangen. Da blir det vanskelig å gråte. 

[Gjest SykkelJenny]

Det er ikke uvanlig at en sorg blir sterk lenge etter dødsfallet, og da snakker man ofte om 5-6 måneder. Grunnen til dette kan være at man i starten ikke helt tar dødsfallet inn helt over seg. Men etter noen måneder blir det så endelig. Først da er det mange som plutselig forstår at vedkommende virkelig er borte for alltid. At man aldri skal se han eller henne igjen, aldri høre stemmen osv. Man begynner også å bli redd for å glemme. 

 

Har hatt disse følelsene selv så kjenner meg godt igjen i det du sier.