Hvorfor er noen naturlig slanke og andre ikke?

[AnonymBruker]

Nettopp derfor sier jeg i første innlegg at «Kalorier inn og ut er en såpass ekstrem forenkling at det skaper et vrengebilde hvor fedme er noe som er enkelt å regulere». Jeg er ikke uenig at dette i ytterste konsekvens handler om kalorier, bare lei av at problemet fremstilles som at det burde være enkelt for alle.

Det er kjempeenkelt i teorien. 

Anonymous poster hash: 5eee0...8a0

[Erazor]

Det er kjempeenkelt i teorien. 

Anonymous poster hash: 5eee0...8a0

 

Ja, men i praksis er det svært komplisert. Derfor lurer jeg på formålet med å fremstille det som enkelt.

 

For øvrig var mitt første innlegg et svar til trådstarter som spurte om hvorfor noen var naturlig slanke og andre ikke - kanskje nettopp fordi fedme er et mye mer komplisert problem enn noen ser ut til å tro.

[Gjest Gjest_Idja]

Du skriver bra, men man kommer faktisk ikke unna kcal inn/ut. 

 

...Noe vedkommende selv også sier...

[AnonymBruker]

 

Spørsmålet er da: Hva bidrar det til at folk til stadighet liker å gjenta dette med kalorier inn og ut? Enkelte ser ut til å tro at om to mennesker responderer på samme måte til samme mengde kalorier. Slik er det ikke. I henhold til en studie, fikk flere mennesker 1000 kalorier ekstra hver dag. Vektoppgangen sprikte mellom 9 og 29 pounds (omlag 4 og 13 kilo).

 

 

En slik studie beviser ingenting dersom disse menneskene ikke har nøyaktig samme bmi og aktivitetsnivå.

Anonymous poster hash: d7ceb...7ce

[Gjest Gjest_Idja]

 

Det er kjempeenkelt i teorien. 

Anonymous poster hash: 5eee0...8a0

 

 

Tja. I følge hvilken teori? Det brukes mye ressurser på å forske på dette og finne ut av ulike årsaker til fedme og ikke minst hvordan oppnå varig vektreduksjon, og jeg tror ikke alle disse forskerne er så enige i at teorien heller er så kjempeenkel.

 

Men klart, for fremmede bedrevitere på Internett, og for folk som HAR lykkes, er det alltid kjempeenkelt. Men realiteten er jo alltid mer kompleks enn suksesshistoriene. Etter hvert som man får mer og mer kunnskap om overvekt blir også teorien mer og mer kompleks. Som samfunn har vi best av å lytte til og lære av denne kunnskapen, i stedetfor å hardnakket påstå at det er så enkelt. Da mister man alle de det ikke er enkelt for, og kommer absolutt ingen vei.

[AnonymBruker]

Ja, men i praksis er det svært komplisert. 

Det er svært komplisert for noen. For gjennomsnittsmennesket er det snakk om å gjøre mindre endringer i livsstil rundt mat og aktivitetsnivå som medfører mildt ubehag. For noen er det fysiske og psykiske utfordringer som jeg er enig at gjør det svært komplisert.

Anonymous poster hash: b182e...5ae

[Erazor]

En slik studie beviser ingenting dersom disse menneskene ikke har nøyaktig samme bmi og aktivitetsnivå.

Anonymous poster hash: d7ceb...7ce

 

Den beviser at alt er individuelt, og hvorfor det ikke er hensiktsmessig å si at akkurat 7000 kalorier vil gi ett kilos vektoppgang, eller at 500 kalorier i underskudd hver uke gir 0,5 kilos vektnedgang.

[AnonymBruker]

Det er kun et fåtall som har noen form for sykdom e.l. som gjør at forbrenningen ikke fungerer som normalt. For alle andre er det som det blir sagt kalorier inn/ut som gjelder.

Ofte er det slik at tynne mennesker overvurderer hvor mye de spiser (jeg spiser sååå mye; og blir mett etter 2 pizzastykker) og overvektige undervurderer hvor mye de spiser (kan bare se på en sjokolade så går jeg opp i vekt; og trykker i seg 250 gram cheeseburger med ekstra bacon og milkshake).

Anonymous poster hash: eb72f...0ab

Så det at man er overvektig er synonymt med at man spiser 250g cheeseburger med ekstra bacon og milkshake?

Anonymous poster hash: e4166...578

[AnonymBruker]

Ja, men i praksis er det svært komplisert. Derfor lurer jeg på formålet med å fremstille det som enkelt.

 

For øvrig var mitt første innlegg et svar til trådstarter som spurte om hvorfor noen var naturlig slanke og andre ikke - kanskje nettopp fordi fedme er et mye mer komplisert problem enn noen ser ut til å tro.

For de aller fleste er det lett at man spiser mindre kalorier enn før. Det er imidlertid mange mennesker som har utrolig dårlig selvkontroll og som elsker å skylde på sykdom når vekten peker feil vei og de er blitt overvektige. Snakk med en lege så får du høre det samme. 

Anonymous poster hash: 5eee0...8a0

[Gjest Gjest_Idja]

 

Det er svært komplisert for noen. For gjennomsnittsmennesket er det snakk om å gjøre mindre endringer i livsstil rundt mat og aktivitetsnivå som medfører mildt ubehag. For noen er det fysiske og psykiske utfordringer som jeg er enig at gjør det svært komplisert.

Anonymous poster hash: b182e...5ae

 

 

Med tanke på at de fleste som greier å slanke seg går opp i vekt igjen, ofte så høyt at de veier mer enn da de begynte å slanke seg, vil jeg tørre å påstå at vektnedgang er svært komplisert for de fleste. Hadde det ikke vært det hadde jo de fleste lykkes - men det gjør de altså IKKE. 

 

Man løser ikke denne problematikken ved å stikke hodet i sanden og rope "johoo, det er enkelt!   "

[AnonymBruker]

Den beviser at alt er individuelt, og hvorfor det ikke er hensiktsmessig å si at akkurat 7000 kalorier vil gi ett kilos vektoppgang, eller at 500 kalorier i underskudd hver uke gir 0,5 kilos vektnedgang.

For en stor mann som trener mye og trenger 3000 kalorier for å opprettholde vekten, er 1000 kcal 33% ekstra. For en liten stillesittende kvinne som trenger 1500 kalorier for å opprettholde vekten er 1000 kcal 66% ekstra. Ligger i tallene hvem som går opp mest her.

Anonymous poster hash: d7ceb...7ce

[Puny]

har du sett denne:

 

http://topdocumentaryfilms.com/why-are-thin-people-not-fat/

[AnonymBruker]

 

For en stor mann som trener mye og trenger 3000 kalorier for å opprettholde vekten, er 1000 kcal 33% ekstra. For en liten stillesittende kvinne som trenger 1500 kalorier for å opprettholde vekten er 1000 kcal 66% ekstra. Ligger i tallene hvem som går opp mest her.

Anonymous poster hash: d7ceb...7ce

 

 

Man kan jo ikke på den ene siden hevde at effekten av 1000 kalorier kommer an på initiell kroppsvekt, og på den andre siden påstå at 7000 kcal utgjør en kilo ekstra med kroppsvekt. Sistnevnte er jo nettopp den vanlige påstanden til folk som skal slanke seg (sammen med at man bør gå for 500 kcal i underskudd per dag, for å gå ned et halvt kilo i uka), og hvis det er grovt feil er det jo veldig viktig at dere som mener dere kan dette får denne kunnskapen ut. Det betyr jo at et underskudd på 500 kcal IKKE er en god "tommelfingerregel".

Anonymous poster hash: fc870...3ad

[AnonymBruker]

Med tanke på at de fleste som greier å slanke seg går opp i vekt igjen, ofte så høyt at de veier mer enn da de begynte å slanke seg, vil jeg tørre å påstå at vektnedgang er svært komplisert for de fleste. Hadde det ikke vært det hadde jo de fleste lykkes - men det gjør de altså IKKE.

Man løser ikke denne problematikken ved å stikke hodet i sanden og rope "johoo, det er enkelt! "

For mange av de som går opp i vekt igjen etter nedgang er problemet metode og ikke fysik. I flere tiår har mediene solgt oss en forestilling om at vektnedgang er en engangsforeteelse i stedet for en permanent livsstilsendring, så da er det klart at man går opp i vekt igjen når man går tilbake til gamle mønstre. Kalorier inn og ut gjelder fortsatt.

Anonymous poster hash: b182e...5ae

[Chizue]

Jeg har alltid vært slank og har alltid kunne spise så mye som jeg vil uten å gå opp i vekt..
Er i senere tid at jeg har funnet ut at kroppen min er ikke særlig glad i junkfood..

Altså...
Det siste året, har jeg vært hos lege pga fettete oppkast/avføring, så noe er jo galt.
Har ingenting som slår ut på intoleranser, allergier osv, undersøkelse av tarm, alt er helt fint.
Men jeg reagerer likevel på fett. Så det kan hende det er derfor jeg ikke klarer å gå opp i vekt, fordi kroppen min ikke fordøyer maten ordentlig

Jeg har alltid ligget på ca 3-4000kalorier dagen, kan stappe i meg mat hele dagen, men hva hjelper vel det når kroppen ikke tar opp over halvparten av kaloriene, det bare går rett ut?

Så nå er jeg tvungen til å spise vegan...med kostholdsplan og introdusere diverse typer mat senere*buuuu!*

-
Så klart, det finnes jo de som er syltynne som sier de spiser mye, men når du er med dem, så spiser de kanskje en halv brødskive også er de stappmette fram til kvelden igjen...Eller de som er overvektig og som sier "Mnja, er ikke så sulten egentlig....hmm...Ok jeg skal bestille 250g cheeseburger, dobbel fries og ekstra dressing!"


 

[Pringle]

Den beviser at alt er individuelt, og hvorfor det ikke er hensiktsmessig å si at akkurat 7000 kalorier vil gi ett kilos vektoppgang, eller at 500 kalorier i underskudd hver uke gir 0,5 kilos vektnedgang.

 

Men det der er jo bare en pekepinn og noe man bruker for å anslå hvor lang tid det omtrent vil kunne ta å kvitte seg med X antall kilo. Resultatene viser seg ved erfaring. Om det er eller ikke er sånn, så er det det for alle, uansett om man synes vektmestring er enkelt eller ikke. Hva man synes er enkelt, er individuelt. Og hva man mener med "enkelt", har mye med holdninger å gjøre. Jeg klarte ikke å gå ned i vekt før jeg gjorde noe med holdningene mine. Istedenfor å tenke at å gå ned i vekt var så vanskelig at det gadd jeg ikke tenke på engang, bestemte jeg meg for å bare sette i gang. Klart det krever en innsats, og jeg må stadig være på vakt, men jeg synes ikke det er et slit eller på noe som helst vis uoverkommelig. Jeg har ikke klart å holde vekta så lenge før. Det har vært vanskelig fordi jeg ikke har gjort de riktige tingene. Det jeg gjør nå, i motsetning til før, er å gjøre det så enkelt, hyggelig og naturlig som mulig. Jeg gikk opp i vekt fordi jeg "følte at jeg trengte" å "kose meg". Så lenge maten jeg spiser er god nok, trenger jeg ikke "kose meg" med for mye av den. Resten blir en vane.

 

Jeg tror vektmestring er desidert vanskelig for omtrent like stor del av befolkningen nå, som den andelen som var tykke "før i tiden", dvs en veldig liten andel. Resten gjør det bare vanskelig for seg selv. Jeg mener det du fremstiller her i denne tråden, er forkludringer som er med på å gjøre prosessen vanskeligere for folk.

 

Hvor mye mat som er "passe" er både subjektivt og objektivt. Holder man vekta, spiser man objektivt passe mengde (kalorier). Man kan føle seg ubehagelig mett eller sulten på mer eller mindre - dette er subjektivt. Og dette kan igjen endres med sammensetning av kosten, samt innøvning av vaner, innstilling, og påvirkning fra omgivelsene.

Endret 6. oktober 2015 av Pringle

[Marie90]

Nettopp derfor sier jeg i første innlegg at «Kalorier inn og ut er en såpass ekstrem forenkling at det skaper et vrengebilde hvor fedme er noe som er enkelt å regulere». Jeg er ikke uenig at dette i ytterste konsekvens handler om kalorier, bare lei av at problemet fremstilles som at det burde være enkelt for alle.

 

Det handler kanskje om formuleringen - vi sier "enkelt" på norsk, på engelsk er det forskjell på "simple" og "easy".

 

Det er ikke mitt inntrykk at folk mener det er enkelt, som i lett gjennomforbart, å bli og holde seg slanke. "Enkelt" brukes i betydningen "ikke en komplisert prosess". At noen velger å lese det annerledes er nå så. Det handler vel om at de som resultat tenker at andre stempler dem som late - er ikke prosessen komplisert, så er det naturligvis viljen det står på. Og det er jo sant. Men jeg har sympati med at slikt tar tid og at det er lett å miste motivasjonen om man er ekstremt overvektig.

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært naturlig slank, jeg har samme figur som da jeg var tenåring, er voksen. Jeg har aldri telt kalorier, spiser når jeg er sulten, kan og glemme å spise hvis jeg er oppslukt i noe jeg gjør, mens spise mer en annen dag hvis jeg føler for det. Jeg følger kroppens rytme og har aldri skjønt hvorfor endel må drive å måle kalorier, tror faktisk det forstyrrer mer enn det gangner. Lytt til kroppen!

Anonymous poster hash: 8ad89...7b7

[Gjest Gjest_Idja]

Det handler kanskje om formuleringen - vi sier "enkelt" på norsk, på engelsk er det forskjell på "simple" og "easy".

Det er ikke mitt inntrykk at folk mener det er enkelt, som i lett gjennomforbart, å bli og holde seg slanke. "Enkelt" brukes i betydningen "ikke en komplisert prosess". At noen velger å lese det annerledes er nå så. Det handler vel om at de som resultat tenker at andre stempler dem som late - er ikke prosessen komplisert, så er det naturligvis viljen det står på. Og det er jo sant. Men jeg har sympati med at slikt tar tid og at det er lett å miste motivasjonen om man er ekstremt overvektig.

Men det ER komplisert! All forskning og langsiktig erfaring tyder på det. Forskere er jo ganske åpne om at de vet altfor lite om fedme og slanking, og at mer forskning må til for å forstå den kompliserte prosessen. Enkelte leger og forskere mener jo faktisk at man bør fraråde slanking, fordi det har såpass negativ effekt på lang sikt.

Det er forenklingen som er enkel, ikke selve prosessen.

[Pringle]

Jeg har alltid vært naturlig slank, jeg har samme figur som da jeg var tenåring, er voksen. Jeg har aldri telt kalorier, spiser når jeg er sulten, kan og glemme å spise hvis jeg er oppslukt i noe jeg gjør, mens spise mer en annen dag hvis jeg føler for det. Jeg følger kroppens rytme og har aldri skjønt hvorfor endel må drive å måle kalorier, tror faktisk det forstyrrer mer enn det gangner. Lytt til kroppen!

Anonymous poster hash: 8ad89...7b7

 

Dette er interessant. Folk har holdt vekta i titusener av år uten å telle kalorier, eller engang vite om kalorier. 

 

Jeg ble oppdratt til å overspise, og å være stappmett etter et måltid regnet jeg som det normale. Jeg har vært tjukk i mesteparten av mitt voksne liv, men veier nå mindre enn jeg gjorde da jeg gikk på videregående. 

 

De er fakta at mange spiser fordi de kjeder seg. Å være i aktivitet er en naturlig appetittregulator.

 

For min del trengte jeg å telle kalorier for å forstå min egen rytme. Nå spiser jeg mest ut fra appetitt, men tenker meg også om litt.