Arver man foreldrenes økonomi?

[AnonymBruker]

Altså, evnen til å tjene penger. Pappa tjener veldig bra, mens mamma for det meste har måttet tenke seg ekstra om før hun kjøper noe. Selv har jeg jobb men lønnen kunne vært bedre seff. Men la oss si; jeg og Marita er begge uten utdannelse. Vi søker samme jobb, la oss si som butikkmedarbeider. Marita har foreldre med god økonomi, mens min mor har ganske lite. Vil Marita få jobben fordi hun har mer velstående foreldre? Altså, fordi hun har det å tjene penger mer i genene enn meg?

Anonymous poster hash: 4ac21...394

[Anglofil]

Vet ikke, men foreldre har jo et visst ansvar å lære barna sine de ulike aspektene ved økonomi. Det jeg vet er at jeg tatt fra min mor og ikke min far, og særlig min mor lærte meg tidlig å være økonomisk. I likhet med min mor tjener jeg også mest i forholdet, og i likhet med min mor har jeg ryddig økonomi. Vi har derimot valgt helt ulike karrierer, og det har jo litt å si det også; lønn er jo litt avhengig av yrket man velger seg også.

 

Mvh Yvonne

Endret 4. oktober 2015 av Yvonne

[-Jiinxs-]

Tror ikke det.

Men det kan heller gå på om du kjenner noen på innsiden som kan gå godt for deg.

[AnonymBruker]

Det jeg har hørt mye rorsking på er at man arver foreldre med dårlig økonomi og trygd sin økonomi, om man kan si det slik?

Foreldre som har gode jobber er ofte mer opptatt av å pushe barna sine på skole og skolearbeid, følger bedre opp barna sine og dermed er barna fra de er små inne i en "bedre spiral"med hensyn til å komme seg opp og frem enn dem som ikke får denne typen hjelp hjemme.

Hvem som får jobben i eksempelet i hi kommer an på flere ting enn forledrenes økonomi, med mindre en av dere har et etternavnsom gjør at dere blir gjenkjent som datter til....., men selvføkgelig skal ikke dette ha innvirkning på hvem som blir ansatt, men det vet vi at det har.

Anonymous poster hash: 57850...919

[Pengebingen]

Som så mye annen lærdom man tar med seg hjemmefra så er nok økonomi også til en viss grad "arvelig". Men nå mener jeg at f.eks dårlig økonomi er en konsekvens av å ha problemer på andre områder, mens god økonomi henger tett sammen med innsats og arbeidsvilje/mulighet. Og DE egenskapene arver man fort hjemmefra. F.eks er det jo dessverre triste historier fra NAV om trygdede foreldre som tropper opp i det poden fyller 18 og sier at han /hun skal ha sosialhjelp... Vedkommende har da aldri lært noe annet enn at man skal være avhengig av nav her i livet, og aner jo ikke nødvendigvis hvordan å få til noe annet. Men det betyr jo ikke at han/hun ikke har mulighet til å velge annerledes i livet - bare at man fort gjør som man er lært. Tilsvarende kan de som har velstående familie arve f.eks en god innstilling til arbeidsinnsats og bli lært at om du vil bli noe/ha noe må du jobbe for det. 

 

Dermed blir økonomi også til en viss grad arvelig. MEN, hva TS spør om i intervjusituasjon, så går jo det mye mer på hva slags innstillinger og evner man har lært/opparbeidet seg - og ikke direkte på den øknomiske situasjonen. Men antagelig vil en som har jobbet fra man var 16 + studert stille sterkere enn de sm f.eks har "navet" en stund - uansett hvor mye penger som står på konto.

[AnonymBruker]

Vi søker samme jobb, la oss si som butikkmedarbeider. Marita har foreldre med god økonomi, mens min mor har ganske lite. Vil Marita få jobben fordi hun har mer velstående foreldre? Altså, fordi hun har det å tjene penger mer i genene enn meg?

 

Nei, det som skjer er at Marita ikke gidder å søke på sånne jobber siden foreldrene hennes har kontakter som kan skaffe henne en som er mye bedre betalt. Emnet du spør om kalles for øvrig sosial mobilitet, hvis du vil google det.

Anonymous poster hash: 22af2...a8f

[AnonymBruker]

Man lærer mange holdninger til penger, verdivurdering, prioriteringer og hva man fortjener, forventer, aksepterer og søker av foreldrene. 

Det er ikke så mye gener, som det er læring. 

Anonymous poster hash: 40ae7...ee0

[AnonymBruker]

Det kommer veldig mye an på hvordan foreldrene er i sin helhet...!

 

Mine foreldre er 50% høyt utdannet og 50% arbeiderklasse, og vi barn er faktisk 50% enten det ene eller det andre vi og. Min tante er uføretrygdet etter mange år som postbud, men har 3 barn som alle er jurister.

 

Guttungen min er en av de smarte han og heldigvis, men siden han er enebarn får han også mer støtte og bedre grunnlag generelt fordi han ikke må dele oppmerksomhet.

Anonymous poster hash: 603b5...dca

[asterix]

Det som er viktig er foreldrenes holdning til arbeid og utdanning. Om et barn blir opplært til at utdanning er tull og arbeid et ork man helst skal prøve å komme seg unna skjønner man jo at det er liten sannsynlighet for at barna blir vellykkede i studier og jobb selv om de består IQ-tester med glans. Blir de derimot opplært til at utdanning og jobb er viktig og givende og at det å greie seg selv og tjene egne penger er noe man er stolt av, så går det bra med de fleste uansett om de mentale forutsetningene kanskje ikke er de aller beste.

[AnonymBruker]

På mange måter arver man foreldrenes økonomi.

Det er ingen hemmelighet at man må ha penger for å spare penger.

 

La meg komme med et konkret eksempel.

 

A er 19 år, og har akkurat flyttet hjemmefra.  Hun har velstående foreldre, som kan hjelpe henne i en knipe.

As gamle velbrukte vaskemaskin, som hun hadde arvet fra tante Guro, gikk fløyten like etter flytting, og fordi hun hadde foreldre som kunne låne henne penger rentefritt, kunne hun kjøpe en grei vaskemaskin på tilbud, uten å handle på kreditt.

 

B er også 19 år, og har akkurat flyttet hjemmefra.

Hennes forelder er ikke så velstående, de har akkurat så de greier seg i hverdagen, og har ingen mulighet til å gi henne økonomisk støtte.

Også Bs arvede vaskemaskin gikk fløyen like etter flytting, men siden B ikke kan låne penger fra sine foreldre til å kjøpe en ny, må hun bruke kredittkort.

 

A og B kjøper samme vaskemaskin til 1990 kroner.

Siden A  kunne kjøpe denne kontant, er dette også det hun må betale for vaskemaskinen.

For B, som måtte kjøpe denne på avbetaling, vil vaskemaskinen hennes koste henne 1990 + 200 kr i renter og gebyr, totalt 2190 kr, hvis hun betaler ned vaskemaskinen over 3 mnd.

 

Nedbetalingen av vaskemaskinen gjør at B får dårligere økonomi i hverdagen de neste 3 mnd, og hun har derfor ikke mulighet til å benytte seg av at en vinterjakke hun trenger koster 200 kr, i stedet for 500 til ordinær pris.  Den jakken må hun kjøpe til full pris senere når hun får bedre råd.

A derimot har mulighet til å kjøpe denne vinterjakken til nedsatt pris, for hun kan snakke med foreldrene sine om en avdragsfri måned.

 

I dette konkrete tilfellet vil innkjøp av vaskemaskin koste B 500 kr mer enn den koster A.

Anonymous poster hash: 4cf5e...2ba

[Gjest]

Har en far med flere millioner på bok

En mor med en godt betalt jobb

Begge har god arbeidsmoral

Jeg er ufør og må snu på hver eneste krone

Min søster har gjeld til langt over evne og kommer garantert til å treffe veggen med en kraftig smell snart

Min andre søster klarer ikke å holde på en jobb mer enn en uke, er alenemor og konstant dårlig råd

[asterix]

På mange måter arver man foreldrenes økonomi.

Det er ingen hemmelighet at man må ha penger for å spare penger.

La meg komme med et konkret eksempel.

A er 19 år, og har akkurat flyttet hjemmefra. Hun har velstående foreldre, som kan hjelpe henne i en knipe.

As gamle velbrukte vaskemaskin, som hun hadde arvet fra tante Guro, gikk fløyten like etter flytting, og fordi hun hadde foreldre som kunne låne henne penger rentefritt, kunne hun kjøpe en grei vaskemaskin på tilbud, uten å handle på kreditt.

B er også 19 år, og har akkurat flyttet hjemmefra.

Hennes forelder er ikke så velstående, de har akkurat så de greier seg i hverdagen, og har ingen mulighet til å gi henne økonomisk støtte.

Også Bs arvede vaskemaskin gikk fløyen like etter flytting, men siden B ikke kan låne penger fra sine foreldre til å kjøpe en ny, må hun bruke kredittkort.

A og B kjøper samme vaskemaskin til 1990 kroner.

Siden A kunne kjøpe denne kontant, er dette også det hun må betale for vaskemaskinen.

For B, som måtte kjøpe denne på avbetaling, vil vaskemaskinen hennes koste henne 1990 + 200 kr i renter og gebyr, totalt 2190 kr, hvis hun betaler ned vaskemaskinen over 3 mnd.

Nedbetalingen av vaskemaskinen gjør at B får dårligere økonomi i hverdagen de neste 3 mnd, og hun har derfor ikke mulighet til å benytte seg av at en vinterjakke hun trenger koster 200 kr, i stedet for 500 til ordinær pris. Den jakken må hun kjøpe til full pris senere når hun får bedre råd.

A derimot har mulighet til å kjøpe denne vinterjakken til nedsatt pris, for hun kan snakke med foreldrene sine om en avdragsfri måned.

I dette konkrete tilfellet vil innkjøp av vaskemaskin koste B 500 kr mer enn den koster A.

Anonymous poster hash: 4cf5e...2ba

Hvis B er så dumt at han ikke heller vasker klærne sine for hånd i 3 mnd til han har spart opp til vaskemaskin så kan han jo skylde seg selv...

[AnonymBruker]

Hvis B er så dumt at han ikke heller vasker klærne sine for hånd i 3 mnd til han har spart opp til vaskemaskin så kan han jo skylde seg selv...

 

Ikke så enkelt regnestykke heller Å vaske klær for hånd er faktisk ganske tidkrevende hvis man skal gjøre det skikkelig. Flere omganger med såpe, etterfulgt av flere skyllinger med å "sentrifugere" (altså vri opp) tøyet i mellom spiser fort mye tid, så da kommer det an på hva annet inntektsgivende man kan bruke den tiden på. 

 

Om det f. eks. hindrer deg i å jobbe mer, så kan det som i utgangspunktet var en dårlig investering være en god en.

 

Uansett mener jeg at dette eksempelet er for "smått". Et at barn "arver" foreldrenes økonomi dreier seg ikke om en vaskemaskin eller en sofa, men de store trekkene. Forskning viser jo at barn av høyt utdannede og ressurssterke foreldre generelt sett ender opp med å være mer ressurssterke selv i form av å ta de samme valgene, som følge av at foreldrene "penser" dem inn på veien til å bli ressussterke i tidlig alder.

 

Dette dreier seg ikke nødvendigvis bare om økonomi, men at barna tar de "rette" valgene (fra foreldrenes ståsted) slik at de i større grad tar ansvar for sitt eget liv gjennom attraktive utdannelser og karrierer. Faktisk trenger det ikke bety at de får en krone i direkte støtte i det hele tatt, det er vel så ofte selve verdiene og holdningene til det å ha en attraktiv karriere de arver fra foreldrene, og ofte også sparing og investeringer. Den sosiale arven har med andre ord stor betydning generelt sett. Det betyr selvsagt ikke at barn av ressurssvake ikke kan bli ressurssterke selv, bare at det er mindre vanlig samfunnet sett under ett. Du har jo enkelte som "tar et oppgjør" med sin svakere familiebakgrunn og bestemmer seg for at man ønsker å gi sine egne barn bedre oppvekstvilkår. 

Anonymous poster hash: 2db6c...1a2

[AnonymBruker]

 

Ikke så enkelt regnestykke heller Å vaske klær for hånd er faktisk ganske tidkrevende hvis man skal gjøre det skikkelig. Flere omganger med såpe, etterfulgt av flere skyllinger med å "sentrifugere" (altså vri opp) tøyet i mellom spiser fort mye tid, så da kommer det an på hva annet inntektsgivende man kan bruke den tiden på. 

 

Om det f. eks. hindrer deg i å jobbe mer, så kan det som i utgangspunktet var en dårlig investering være en god en.

Anonymous poster hash: 2db6c...1a2

 

Å vaske klærene sine selv i noen måneder vil ikke ta tid bort fra inntektsgivende arbeid. Dersom en er i en slik situasjon at en må snu hver krone, og ikke har vaskemaskin, vasker en heller klærne sine enn å se på TV. Alle har litt fritid. 

Anonymous poster hash: 59c8c...069

[AnonymBruker]

Hvis B er så dumt at han ikke heller vasker klærne sine for hånd i 3 mnd til han har spart opp til vaskemaskin så kan han jo skylde seg selv...

Hvis det var det du fikk ut av eksempelet, så bør du tenke litt videre.

 

 

 

Ikke så enkelt regnestykke heller Å vaske klær for hånd er faktisk ganske tidkrevende hvis man skal gjøre det skikkelig. Flere omganger med såpe, etterfulgt av flere skyllinger med å "sentrifugere" (altså vri opp) tøyet i mellom spiser fort mye tid, så da kommer det an på hva annet inntektsgivende man kan bruke den tiden på. 

 

Om det f. eks. hindrer deg i å jobbe mer, så kan det som i utgangspunktet var en dårlig investering være en god en.

 

Uansett mener jeg at dette eksempelet er for "smått". Et at barn "arver" foreldrenes økonomi dreier seg ikke om en vaskemaskin eller en sofa, men de store trekkene. Forskning viser jo at barn av høyt utdannede og ressurssterke foreldre generelt sett ender opp med å være mer ressurssterke selv i form av å ta de samme valgene, som følge av at foreldrene "penser" dem inn på veien til å bli ressussterke i tidlig alder.

 

Dette dreier seg ikke nødvendigvis bare om økonomi, men at barna tar de "rette" valgene (fra foreldrenes ståsted) slik at de i større grad tar ansvar for sitt eget liv gjennom attraktive utdannelser og karrierer. Faktisk trenger det ikke bety at de får en krone i direkte støtte i det hele tatt, det er vel så ofte selve verdiene og holdningene til det å ha en attraktiv karriere de arver fra foreldrene, og ofte også sparing og investeringer. Den sosiale arven har med andre ord stor betydning generelt sett. Det betyr selvsagt ikke at barn av ressurssvake ikke kan bli ressurssterke selv, bare at det er mindre vanlig samfunnet sett under ett. Du har jo enkelte som "tar et oppgjør" med sin svakere familiebakgrunn og bestemmer seg for at man ønsker å gi sine egne barn bedre oppvekstvilkår. 

Anonymous poster hash: 2db6c...1a2

 

Jeg er enig med deg, eksempelet var snevert, men pekte på noe jeg mener er en viktig faktor: hvilket økonomisk utgangspunkt man har.

 

Det er ikke til å komme bort fra at en ung voksen som for eksempel har fått oppspart barnetrygd som startkapital har større muligheter til å spare, enn en som ikke har startkapital i det hele tatt.

 

Anonymous poster hash: 4cf5e...2ba

[AnonymBruker]

 

Å vaske klærene sine selv i noen måneder vil ikke ta tid bort fra inntektsgivende arbeid. Dersom en er i en slik situasjon at en må snu hver krone, og ikke har vaskemaskin, vasker en heller klærne sine enn å se på TV. Alle har litt fritid. 

Anonymous poster hash: 59c8c...069

 

Da tenker du ikke på kostnadene til strøm og vann, som blir større enn ved bruk av vaskemaskin.

 

Men det var ikke poenget.  Dette var et billedlig eksempel, og ikke ment bokstavlig.

Anonymous poster hash: 4cf5e...2ba

[AnonymBruker]

 

Å vaske klærene sine selv i noen måneder vil ikke ta tid bort fra inntektsgivende arbeid. Dersom en er i en slik situasjon at en må snu hver krone, og ikke har vaskemaskin, vasker en heller klærne sine enn å se på TV. Alle har litt fritid. 

Anonymous poster hash: 59c8c...069

 

 

Det er jo individuelt i hvilken grad det evt. tar bort tid fra inntektsgivende arbeid. Å vaske en full maskin for hånd kan ta lang tid totalt sett, hvis man skal gjøre det noenlunde skikkelig. Det er mange som har lite fritid i mange bransjer.

 

Jeg hadde heller solgt tv'en før jeg hadde vasket klær for hånd. 

Anonymous poster hash: 2db6c...1a2

[AnonymBruker]

 

Hvis det var det du fikk ut av eksempelet, så bør du tenke litt videre.

 

 

Jeg er enig med deg, eksempelet var snevert, men pekte på noe jeg mener er en viktig faktor: hvilket økonomisk utgangspunkt man har.

 

Det er ikke til å komme bort fra at en ung voksen som for eksempel har fått oppspart barnetrygd som startkapital har større muligheter til å spare, enn en som ikke har startkapital i det hele tatt.

 

Anonymous poster hash: 4cf5e...2ba

 

 

Joda, selvsagt er det også en del foreldre som i tillegg til det mentale utgangspunktet også gir barna et økonomisk utgangspunkt som hjelper en del. Men jeg mener likevel det som er mest avgjørende er holdningene til å jobbe hardt for å få en meget attraktiv karriere. Selv om foreldrene gir barna noen hundretusen, er det uansett viljen til å skape en god karriere som tar deg lengst i det lange løp. Svært mange av de som har en årsinntekt på noen millioner eller så har nettopp foreldre som har tatt de samme valgene. 

Anonymous poster hash: 2db6c...1a2

[AnonymBruker]

Jeg har foreldre med god økonomi og har lært gjennom oppveksten å sette pris på det en har, spare og gjøre det godt på skole. Det har vært en del samtaler om hvor viktig utdannelse er og jeg har blitt motivert og presset til å gjøre det godt på skolen fra jeg gikk i 8 klasse.

Jeg vil si at det kan stemme til en viss grad, samtidig som flere av mine venner med mindre velstående foreldre pusher seg selv til utdannelse og sparer hver krone, fordi de ønsker et "bedre" liv enn foreldrene.

Men at det er trender å finne, absolutt...

For å svare på spørsmålet ditt, vil ikke foreldres økonomi ha betydning for ansettelse, så fremt det er bekjentskap inn i bilde.

Anonymous poster hash: 4e816...404

[Gjest Sprettballen]

Det er mange faktorer som spiller inn her.

 

Økonomisk utgangspunkt er nevnt, det samme med at ungdommene er opplært til å ta gode valg.

Foreldrenes nettverk er også viktig.

 

Jeg har ikke et svar, men jeg vil dele min erfaring.

 

Jeg er oppvokst på et sted der unge mennesker blant annet ble instruert for å lykkes. 

 

Barna skulle kle seg slik og sånn, fordi de skulle vise at de tilhørte riktig krets.

Allerede i barnehagen skulle de pleie kontakten med den og den, fordi de hadde den riktige omgangskretsen, og barna fikk da det riktige nettverket.

Barna skulle i skolealder også holde seg unna den og den, fordi det var negativt å bli assosiert med den typen mennesker.  (vanligvis såkalte "harry" mennesker, som drakk øl på lørdagskvelden i stedet for vin, hadde fast campingvogn i stedet for hytte, reiste til vestlandet i stedet for "syden" osv)

Barna fikk heller ikke lov til å velge yrke etter overbevisning, men ble penset inn på juridiske fag, medisinske fag, eller økonomiske fag, uavhenigig av evner og ønsker.  De fikk også gjerne undervisning med privatlærer dersom karakterene ikke strakk til.

 

Mange av disse ble radikalere i tenåra, og gjorde opprør mot foreldrenes krav og forventninger.

Men etter noen år kom de tilbake til forventet spor igjen, og da hadde de allerede lagt grunnlaget for "karriere", så ja, jeg tror at mange barn arver foreldrenes økonomi, men jeg tror det kreves en del.