Hvordan forklare et barn noe slikt?

[SiMa]

Takk for svar alle. Det var godt å få reflektert litt over det med andres synspunkter.

Hun begynte å gråte i dag tidlig og sa "unnskyld for at jeg kalte deg ingenting i går". Hun hadde tenkt over det når hun la seg og ønsket gjerne å si det i dag, for hun syntes ikke det var noe greit å si. Hadde ikke sagt noe om det siden i går, men hun forstod at det var derfor jeg var lei meg og ville ikke at jeg skulle vite at hun ikke mente å si det.

Stort gjort av et barn må jeg si, på eget initiativ.

TS

Anonymous poster hash: a0570...724

Dere er heldige, ha en sånn jente i livet.

[AnonymBruker]

Barnet mener ikke at du er et null, eller at du ikke har noen betydning for h*n. Bare at du verken er mor eller far, altså ingen(ting) av de to alternativene. Forstår selvfølgelig at det er lett for deg å føle på det i din situasjon, men barnet mener det garantert ikke på den måten.

Anonymous poster hash: 2ba2f...172

Litt derfor jeg lurte på hvordan man eventuelt skulle forklart barnet om dette, fordi hun har sagt denoe setningen flere ganger og det er ufattelig vondt å høre. Spørsmålet er da hvordan jeg/far kunne fått ho til å forstå at slikt sier man ikke, uten å fortelle at jeg har mistet 3, ønsker å bli mor og generelt at vi hadde tenkt å fortelle om første graviditet neste gang hun kom til oss. Veldig glad for at jeg mistet den lille 4 dager før hun kom, i stedet for uken etter vi hadde sagt noe.. I tillegg er hennes mor et ekkelt vesen med stor kjeft som saboterer mye av samvær, så å gi ho mer brensel på bålet er ikke ønskelig.

Anonymous poster hash: a0570...724

[AnonymBruker]

å kalle noen for ingenting er aldri greit, uansett bakgrunn noen har får å bli såret. Så å si unnskyld for å kalle noen for ingenting synes jeg uansett er på sin plass. Å her skjønte barnet at det ikke var noe fint å gjøre, hvor barnet lærte at det er et ord man ikke sier til et familiemedlem.

Anonymous poster hash: a0570...724

Barnet prøver å definere hjem ts er og hva ts ønsker å være. Hun er et barn. Hun forteller det hun tenker uten å være ondskapsfull eller for å såre. Barnet gråt i etterkant fordi ts ikke kunne se henne som et barn, og barnet sa unnskyld pga skyldfølelse da ts gråt pga egen smerte. Ikke fordi hun forstå at å kalle noen "ingenting" er feil.

Barnet trenger å høre at ts gråt fordi hun ikke har bearbeidet sine egne vonde opplevelser, ikke fordi barnet sa noe klønete / barnslig / ugjennomtenkt. Et barn har lov til å si noe feil uten å bli kneblet med skyldsfølelse for det.

Et barn i familien sa til meg en gang at hun ikke syntes det var kjekt å få en liten fetter. Skulle jeg da blitt lei meg og straffet barnet eller velge å ta ansvar for å sortere mine følelser og la et barn få være fritt og ærlig?

Helt greit å vise følelser ok. Den er god. Men ikke straff et barn for å fortelle hva det tenker. Kansje hun ville at du skulle si "vel jeg ønsker meg et lite barn, men er glad for at jeg har deg lille venn"

Vær en trygg base for barnet.

Anonymous poster hash: e28fb...be4