Han vil ikke ha barn...

[Gjest Anonymous]

Samboeren og jeg har vært sammen i 7 år. Jeg har lyst på barn, mens han synes tanken på å bli pappa er alt for skremmende og sier han ikke føler seg klar ennå. Jeg kan jo ikke presse han til noe han ikke ønsker, men han aner ikke om det vil ta to eller ti år før han blir "klar".

Jeg er også redd for at han aldri vil føle seg klar. Han er ikke en person som har lett for å binde seg. Han liker å være uavhengig og å bruke mye tid på hobbyer, og er redd at alt dette vil forsvinne når vi blir barn.

Jeg synes forholdene ligger til rette for å forsøke nå, da vi begge har fast jobb, er i "rett" alder, vi har vært sammen lenge og er trygge på forholdet vårt.

Jeg kan jo ikke tvinge han til å få barn, men tror ikke jeg kan leve uten. Klarer ikke å gå fra han heller tror jeg, men synes dette er så fortvilende. Tenker på dette hver dag, og skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for å få han til å skifte mening... :-(

[Gjest Anonymous]

Snakk med samboeren din! Be ham fortelle hvordan han ser for seg at dere har det om fem år - og om ti år.

Fortell ham også hvordan du ser for deg fremtiden om fem og ti år. Finnes det fellestrekk i "planene" deres, eller er de uforenlige? Kan han gjøre plass til barn i livet sitt om fem år - og kan du vente i de fem årene?

Hvis de ikke kan forenes, er det kanskje best å skille lag. Jeg hadde en tilsvarende prat med min samboer for fem år siden. Det var han som ville ha barn og familie, og jeg som ikke ville - det føltes sårt å gå fra hverandre, men riktig likevel. Nå er han gift med barn, og jeg er barnløs med kjæreste. Vi er begge fornøyde med det - kjærlighet er ikke nok, om man vil forskjellige ting eller er på forskjellige steder her i livet.

[Gjest Gjesta]

Jeg har også tenkt som deg utallige ganger, trådstarter - hva kan jeg gjøre for å få han til å skifte mening?

Men jeg har innsett at jeg ikke kan gjøre noe for å få han til å ønske seg barn. Han har godtfungerende argumenter, og ber meg respektere han for det.

Så det må jeg gjøre om jeg fortsatt ønsker å være sammen med han. Jeg har gjort mitt valg, og han har gjort sitt.

Syns det er synd at dere ikke har snakka om så store ting tidligere. Det gjør det kanskje enda vanskeligere å skulle bryte, nå som dere er så godt etablerte...

Jeg håper selvsagt for din del at din kjære endrer mening, men jeg håper også at du gir han litt tid og ikke presser han. Du må tenke godt igjennom om du er villig til å gi slipp på samlivet deres for å få barn.

K

[Gjest gjest1]

Syns det er synd at dere ikke har snakka om så store ting tidligere. Det gjør det kanskje enda vanskeligere å skulle bryte, nå som dere er så godt etablerte...

Det er fullt mulig å ha snakket om barn tidlig i forholdet og likevel ende opp med en mann som ikke vil ha barn. Da vi møttes var mannen min den som snakket mest om barn, og vi har snakket om at jeg skal slutte med pillen neste sommer. Så i forrige uke sa han til meg: 'Jeg vil ikke ha barn.' Folk forandrer seg.

Og de kan forandre seg igjen. Det viktigste nå er nok for dere å snakke om dette. Legg følelsene dine til side og lytt til det han har å si med ro. Ikke far opp og forsvar dine synspunkter, men hør ham ut. Spør om han ser for seg barn i det hele tatt, om han ser det for seg med DEG, når han kunne tenke seg å ha barn, og hvorfor han ikke føler seg klar til barn akkurat nå. Først når du har hørt hans side av saken kan du vurdere hva du vil gjøre. Hva er viktigst: å ha et barn eller å leve med mannen du elsker. Kan du oppgi den ene for den andre? Hvis barnet er viktigere enn mannen, så forklar ham dette. Gi ham en sjanse til å vurdere saken, til å forandre mening igjen. Kanskje det skjer, kanskje ikke. Men ikke krev et svar den neste timen eller den neste uka. Dette er svære ting, så gi det tid til å modnes.

[Gjest trådstarter]

Takk for fine svar.

Det er ikke slik at han har sagt han aldri vil ha barn. Han tror han ønsker seg barn i fremtiden, men vet ikke når.

Det er vel mer jeg som er redd for at han aldri skal komme til det punktet at han har lyst på barn.

Vi er +/- tredve, og selv om jeg vet at vi har god tid, så har jeg lyst på barn mens jeg fortsatt er nokså ung.

[Polly Ester]

Skjønner at du på en måte føler at tiden går i fra deg... Tror det kan være en fordel ofte å få barn i litt høyre alder, jeg... Da er du ferdig med alt, det er liksom ikke noe du må gjøre, og da har man som regel mer tid til barnet...

Jeg fikk da jeg var 17 - det var altfor tidlig. Nå er jeg 33 og skal ha nr. 3. Faren er 44 og han sier selv at han føler seg mer moden for barn nå enn da han fikk sin første.

Når man er yngre så er gjerne jobben veldig, veldig viktig og man tør ikke å la være å jobbe overtid f.eks, og så kommer familien som nr 2 - for man må jo jobbe og tjene penger for å ha en familie.

Nå har vi hus og mindre gjeld enn vi ville hatt for feks 10 år siden, og det vil bli bedre økonomisk for oss også. Ikke optimalt, men bedre enn det ville vært for 10 år siden...

[Gjest Anonymous]

Takk for fine svar.

Det er ikke slik at han har sagt han aldri vil ha barn. Han tror han ønsker seg barn i fremtiden, men vet ikke når.

Det er vel mer jeg som er redd for at han aldri skal komme til det punktet at han har lyst på barn.

Vi er +/- tredve, og selv om jeg vet at vi har god tid, så har jeg lyst på barn mens jeg fortsatt er nokså ung.

Du har ikke "all verdens tid" når du er 30, så jeg skjønner godt at du bekymrer deg.

La oss si dere f.eks er sammen i tre år til, har den store praten hvor han finner ut at han vil vente noen år til uten å kunne redegjøre for akkurat hvor mange. Kanskje du går fra ham - i så fall må du ut og finne deg ny mann, etablere et godt og stabilt forhold (slikt tar tid) før du eventuelt kan tenke på barn. Da er du minst 35, og vil du ha flere barn kan det begynne å bli vanskelig...

Jeg tror jeg ville tatt en lang prat og forsøke å få ut av ham om han kan forplikte seg til å sette et tidspunkt for når han kan tenke seg å begynne å prøve. Det er jo ganske vanlig at man aldri egentlig føler seg klar for barn, også da.

Prøv å finne ut hvorfor han ikke kan forplikte seg til barn; tror du han kan være i tvil om at det er deg han faktisk ønsker å tilbringe livet med? Eller er det det at han ønsker å "leve livet", ha frihet til å gjøre hva han vil når han vil, er det økonomiske bekymringer eler bekymringer for hva et barn vil gjøre med forholdet dere imellom?

Dere må snakke sammen! Det er mitt råd.

[Gjest Julie]

Du har ikke "all verdens tid" når du er 30, så jeg skjønner godt at du bekymrer deg.

La oss si dere f.eks er sammen i tre år til, har den store praten hvor han finner ut at han vil vente noen år til uten å kunne redegjøre for akkurat hvor mange. Kanskje du går fra ham - i så fall må du ut og finne deg ny mann, etablere et godt og stabilt forhold (slikt tar tid) før du eventuelt kan tenke på barn. Da er du minst 35, og vil du ha flere barn kan det begynne å bli vanskelig...

Jeg tror jeg ville tatt en lang prat og forsøke å få ut av ham om han kan forplikte seg til å sette et tidspunkt for når han kan tenke seg å begynne å prøve. Det er jo ganske vanlig at man aldri egentlig føler seg klar for barn, også da.

Prøv å finne ut hvorfor han ikke kan forplikte seg til barn; tror du han kan være i tvil om at det er deg han faktisk ønsker å tilbringe livet med? Eller er det det at han ønsker å "leve livet", ha frihet til å gjøre hva han vil når han vil, er det økonomiske bekymringer eler bekymringer for hva et barn vil gjøre med forholdet dere imellom?

Dere må snakke sammen! Det er mitt råd.

[Gjest Gjest]

Jeg fikk da jeg var 17 - det var altfor tidlig. Nå er jeg 33 og skal ha nr. 3. Faren er 44 og han sier selv at han føler seg mer moden for barn nå enn da han fikk sin første.

17 år??!!! Hørtes utrolig tøft ut.

Jeg og mine venninner er 38-42 når vi får vårt første barn.

[Gjest julie]

Hei...jeg er i en lignende, men likevel annerledes situasjon....kjæresten min har to barn fra et tidligere forhold. Jeg ønsker meg barn med ham, men han er redd...da det ikke fungerte med hans tidligere samboer. Jeg elsker han over alt på jord og har aldri hatt det så godt med noen tidligere. Vi passer veldig godt sammen og det er noe han også syntes. Jeg vurderer å ikke få barn om han ikke forandrer mening, men samtidig vil dette i det lange løp bli veldig sårt med tank på at det stadig er flere venner av meg som får barn...er det noen her med lignende erfaring/siyuasjon? Du som ønsket deg flere barn enn et, eg forstår deg veldig godt..håper det ordner seg for deg Jeg selv har aldri hatt ønske om så mange barn, maks 2 egentlig, så om min kjære vil ha et barn til hadde jeg vært fornøyd:)Barnet ville tross alt fått to flotte søsken...

[AnonymBruker]

Sju år gammel tråd, folkens. De har sikkert enten gått fra hverandre, eller har barn i skolealder. Eller så venter hun fortsatt på at han skal bestemme seg

[Envy]

Sju år gammel tråd, folkens. De har sikkert enten gått fra hverandre, eller har barn i skolealder. Eller så venter hun fortsatt på at han skal bestemme seg

[Gjest Ingunn]

Nå ble jeg veldig nysgjerrig på hvordan det endte:)

[Raggs]

Nå ble jeg veldig nysgjerrig på hvordan det endte:)

ja,jeg også!

[Binta Ba]

...jeg også