Dere husmødre som har vært hjemme

[AnonymBruker]

Det tok litt tid før jeg fikk jobb, men ikke pga at jeg hadde vært hjemme med barn, men pga at det vanskelig i den perioden. Jeg følte ikke at jeg hadde noe problemer pga det. Jeg hadde holdt meg oppdatert, og hadde full barnehageplass og en mann som selvsagt ville ta sin del av sykt-barn-dagene, og så er jeg dyktig i jobben min

Hvis jeg bare hadde gått hjemme, og det eneste jeg kunne var å lage cupcakes og vaske gulv, så skjønner jeg jo at jeg ville havnet bak andre i køen som hadde brukt tiden på å utvikle seg innen faget.

Anonymous poster hash: d6ba6...013

[AnonymBruker]

Det tok litt tid før jeg fikk jobb, men ikke pga at jeg hadde vært hjemme med barn, men pga at det vanskelig i den perioden. Jeg følte ikke at jeg hadde noe problemer pga det. Jeg hadde holdt meg oppdatert, og hadde full barnehageplass og en mann som selvsagt ville ta sin del av sykt-barn-dagene, og så er jeg dyktig i jobben min

Hvis jeg bare hadde gått hjemme, og det eneste jeg kunne var å lage cupcakes og vaske gulv, så skjønner jeg jo at jeg ville havnet bak andre i køen som hadde brukt tiden på å utvikle seg innen faget.

Anonymous poster hash: d6ba6...013

Alle som går hjemme lager ikke bare cupcakes. For en rar verden vi lever i. Å passe sine barn kan man ikke, man må levere dem i barnehagen når de fyller år??? Jammen er det kvinnene som er verst mot kvinner. Trodde de skulle ha bedre forståelse.

Anonymous poster hash: f939f...57b

[AnonymBruker]

Alle som går hjemme lager ikke bare cupcakes. For en rar verden vi lever i. Å passe sine barn kan man ikke, man må levere dem i barnehagen når de fyller år??? Jammen er det kvinnene som er verst mot kvinner. Trodde de skulle ha bedre forståelse.

Anonymous poster hash: f939f...57b

Det var for å sette det på spissen. Det jeg mente at om noen havnet bakerst i køen var det gjerne pga at de ikke hadde yrkesrelevant kompetanse/erfaring. Om to personer søker jobb på et bilverksted, så ansetter de heller en som har jobbet 5 år på et annet bilverksted enn ei som har vært hjemme med barn i 5 år, men som også har relevant utdanning som han andre.

Anonymous poster hash: d6ba6...013

[AnonymBruker]

Jeg sluttet aldri, passet på å være i permisjon hele tiden (statlig arbeidsgiver). Jeg hadde ikke turt å si opp.

Anonymous poster hash: 5791e...350

Takk til deg som gjør at vi som sitter å utfører jobben år etter år ikke får fast stilling mens du skal gå hjemme å dulle mens du oppholder stillingen... Litt sykemeldt også kanskje? Og flere barn?

Anonymous poster hash: 09f04...bc5

[AnonymBruker]

Det er jo nettopp det. Mamma var hjemme med alle oss barna til vi var hvertfall tre år, det er tilsammen 12 år. Og hun merker det godt nå, for hun kan ikke pensjonere seg enda

Anonymous poster hash: 7a23e...5b4

Jeg ville aldri turt å ansette noen som hadde vært 12 (!!) år utenfor arbeidslivet.

Anonymous poster hash: 09f04...bc5

[AnonymBruker]

Takk til deg som gjør at vi som sitter å utfører jobben år etter år ikke får fast stilling mens du skal gå hjemme å dulle mens du oppholder stillingen... Litt sykemeldt også kanskje? Og flere barn? Anonymous poster hash: 09f04...bc5

Nope. To barn, man har krav på inntil tre års permisjon uten å miste pensjonspoeng. Så studerte jeg, så jobbet jeg 20%. Hadde aldri fått det til hvis ikke det passet for jobben også, jeg hadde ikke vikar, det var omorganisering, og avdelingen der jeg begynte " fikk" en fast stilling, men behøvde ikke å betale for den på noen år, og kunne så kreve bevilgning til stillingen da jeg begynte igjen.

Begynte forøvrig et helt annet sted på samme arbeidsplass, i en stilling jeg søkte og fikk, men det er en annen sak.

Har aldri vært sykmeldt.

Anonymous poster hash: 5791e...350

[AnonymBruker]

1) er vel ikke spesielt rart om personen som ikke har hatt avbrekk fra arbeidslivet velges dersom to søkere ellers står likt?

2) _dersom_ den gretne innstillinga som innleggene dine er krydret med også er noe du tar med deg på intervju, er det heller ikke så innmari rart om en mer positiv person velges..

Anonymous poster hash: 2f757...203

[AnonymBruker]

1) er vel ikke spesielt rart om personen som ikke har hatt avbrekk fra arbeidslivet velges dersom to søkere ellers står likt?

2) _dersom_ den gretne innstillinga som innleggene dine er krydret med også er noe du tar med deg på intervju, er det heller ikke så innmari rart om en mer positiv person velges..

Anonymous poster hash: 2f757...203

Jøss, så du er akkurat lik på intervjuene dine som du er på er FORUM?

Anonymous poster hash: f939f...57b

[AnonymBruker]

Jeg ville aldri turt å ansette noen som hadde vært 12 (!!) år utenfor arbeidslivet.

Anonymous poster hash: 09f04...bc5

Hvorfor? Jeg bare lurer av nyskjerrighet.

Anonymous poster hash: 95ffa...e3c

[AnonymBruker]

Jeg ansetter heller ikke en person som har gått hjemme fremfor en som ikke har det hvis de ellers stiller likt.

Det er faktisk langt lettere å lærere opp ungdommer på 13-15 som aldri har vært I yrkeslivet enn folk som har hatt avbrekk.

Arbeidsmarkedet er beinhardt nå så det handler ikke mest om fordommer. Det handler om hvem kommer til å stå I jobben.

Vi ansetter kun menn om dagen. Vi har allerede flere kvinner som muligens vil bli borte I permisjon I løpet av de neste 3 årene.

Anonymous poster hash: 9c17e...907

[Sushi]

I en ideell verden ville arbeid hjemme og på arbeidsplassen vært like mye verdt, men sånn er det jo ikke. Dermed må man dele permisjonen mellom mor og far slik at det blir like lite lønnsomt å ansette en mann som en kvinne. Man ser jo stadig arbeidsgivere som brukeren over her, som bevisst diskriminerer.

Endret 29. september 2015 av Sushi

[Gjest Wanda Maximoff]

Noen år og passet på barn, har dere slitt med å få jobb? Det har jeg nemlig fått erfare. Arbeidsgivere velger enn som har vært i arbeid fremfor enn som har vært hjemme med barn.

Skulle aldri tro at dette skulle være noe problem. Man har da vært hjemme og passet på det mest dyrebare man har. Ikke gått og navet liksom.

Noen andre med erfaring og råd, hvordan man kan komme seg tilbake inn i arbeidslivet igjen?

Anonymous poster hash: f939f...57b

Jeg har vært hjemme en del år, riktignok med fødselsdepresjon. Men jeg skjønner dem jo, de velger jo dem som har erfaring og noe å vise til. Å passe på barn (eller sykdom) er ikke erfaring. Arbeidsmarkedet er tøft om dagen, sånn er det bare. ☺ Det er ikke bare du som opplever dette, men andre uten barn. Jeg har ført opp sykdomsperioden min på tre år som hjemme med barn på CV. Har ikke lyst til å skrive den ordentlig grunnen

[AnonymBruker]

Jøss, så du er akkurat lik på intervjuene dine som du er på er FORUM?

Anonymous poster hash: f939f...57b

Den type respons understreker bare poenget mitt. Som du kanskje ser hvis du leser én gang til, så står det "_dersom_".

Anonymous poster hash: 2f757...203

[AnonymBruker]

Men altså: det er synd at det er vanskelig å få jobb etter å ha vært hjemmeværende, men etter mine begreper er det litt naivt å tro at arbeidsgiver står klar med åpne armer og omfavner de som i noen år har opparbeidet seg god kompetanse på hus-og-hjem framfor de som har skaffet seg kompetanse innen noe som tross alt er mer relevant for jobben. Har man f.eks. i tillegg til hus og barn tatt noe videreutdanning på kveldstid vil man antakelig kunne stille litt sterkere.

Anonymous poster hash: 2f757...203

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke helt hva du ser for deg, TS. Hva hadde du sett for deg skulle skje? Arbeidsgiver velger selvsagt den med mest relevant erfaring, og i mange bransjer utgjør ikke å ha vært hjemme med barn relevant erfaring. Det betyr ikke at det er verdiløst, bare at det ikke gir ekstra kunnskap eller erfaring som du kan bruke i jobben. I dagens arbeidsmarked er det også slik at du må vise at du ønsker jobben, og ved å velge å tre ut av arbeidsmarkedet i en periode signaliserer du jo lavere tilknytning til det. Det er mange om beinet for tiden, så selvsagt teller det ikke i ens favør.

Du peker på noe kvinner som vurderer å være hjemme med barn bør være klar over, men jeg synes du bommer på årsaksforklaringen. Det handler ikke om at folk er dømmende eller misunnelige, men om at livet er en trade-off. Som oftest innebærer å være hjemme med barna ut over normal permisjon at man nedgraderer egen kompetanse, erfaring og attraktivitet på arbeidsmarkedet i forhold til om man hadde vært i jobb. Du får mindre erfaring, kunnskap blir gammel, osv. Du gir bort noe for å få noe. Å forvente spesialbehandling fordi deg er så verdifullt i dine øyne å ha vært hjemme, vitner dessverre om liten forståelse for hvordan arbeidsmarkedet er i dag.

Anonymous poster hash: 50944...926

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hvorfor det er vanskeligere, samtidig som jeg ikke gjør det. Ja, man trenger ikke å være hjemme med barnet lengre enn selve permisjonstiden, men det er heller ikke alle som er komfortable med å sende barnet sitt i barnehagen når det ikke en gang greier å si ifra om noe er galt eller ikke annet enn å grine. Jeg skjønner det godt.

 

Men, hadde jeg tatt ett avbrekk fra arbeidslivet i ett eller to år, så burde det i hovedsak ikke gå utover meg. Det som gjør det vanskelig er egentlig bare fordommer om at person ikke kommer til å gjøre en god nok jobb, være mer borte o.l. Men det kan jo skje uansett hvem man ansetter. 

Det jeg syns er viktig å tenke over, viss du har kompetanse innenfor et felt og kanskje hatt pause i ett par år uten å ha oppdatert deg, må du oppdatere deg. Ta kurs innenfor område og skriv det opp på CV'en før du begynner å søke på jobb. Da gjør du både deg selv og arbeidsgiver en tjeneste og du kommer til å slite mindre i den nye jobben på grunn av mere kunnskap.  

Anonymous poster hash: 95ffa...e3c

[AnonymBruker]

De som har gått hjemme er ikke dømmende mot de som jobber. Og de som jobber er veldig dømmende.

Anonymous poster hash: f939f...57b

Er du morsom? Hjemmeværende er ikke dømmende?

 

"Det er bare vi som er hjemme med det mest dyyyyrebare vi har som bryr oss om barna våre, dere som begynner å jobbe etter permisjon tenker bare på penger/er misunnelige/burde ikke fått barn".

 

Ikke dømmende? Riiiiight!

Anonymous poster hash: 45289...1d5

[AnonymBruker]

Er du morsom? Hjemmeværende er ikke dømmende?

"Det er bare vi som er hjemme med det mest dyyyyrebare vi har som bryr oss om barna våre, dere som begynner å jobbe etter permisjon tenker bare på penger/er misunnelige/burde ikke fått barn".

Ikke dømmende? Riiiiight!

Anonymous poster hash: 45289...1d5

Eh les en gang til! Og dere andre som liker innlegget hennes også.

Anonymous poster hash: f939f...57b

[AnonymBruker]

 

Er du morsom? Hjemmeværende er ikke dømmende?

 

"Det er bare vi som er hjemme med det mest dyyyyrebare vi har som bryr oss om barna våre, dere som begynner å jobbe etter permisjon tenker bare på penger/er misunnelige/burde ikke fått barn".

 

Ikke dømmende? Riiiiight!

Anonymous poster hash: 45289...1d5

 

Haha, jeg tenkt det samme. Min mor er hjemmeværende husmor, og makan til eder og galle som strømmer ut av munnen hennes når hun omtaler yrkeskvinner skal man lete lenge etter.

Anonymous poster hash: d4c2a...f40

[AnonymBruker]

 

Er du morsom? Hjemmeværende er ikke dømmende?

 

"Det er bare vi som er hjemme med det mest dyyyyrebare vi har som bryr oss om barna våre, dere som begynner å jobbe etter permisjon tenker bare på penger/er misunnelige/burde ikke fått barn".

 

Ikke dømmende? Riiiiight!

Anonymous poster hash: 45289...1d5

 

 

Syns ikke du skal dra alle under en kam (typisk KG), TS har ikke sagt noe stygt mot yrkeskvinner i denne tråden, derimot har mange snakket nedlatende om at hun har vært hjemme med barn. 

 

Noen er hjemme, andre er ikke og godt er det at folk er forskjellige.

 

Anonymous poster hash: 95ffa...e3c