Søsken

[AnonymBruker]

Jeg ser en "trend" blandt mine venninner at det er om å gjøre å bli fortest gravid igjen etter første mann. Første barnet er så vidt fylt 1 år og de stresser med dette gravid kjaset. Er det bare meg som ikke fatter stresset med å skulle bli gravid igjen så fort? Jeg syntes første barnet bør få ha mamma og pappa litt alene før det kommer søsken 1 og søsken 2. Hvorfor det jaget? Noen av de sier at server for at de "bare vil bli ferdig med det" "graviditeten og babytiden er så slitsom så de vil bare få det unnagjort"

Da lurer jeg egentlig på hva man skal med flere barn, om server noe mammaer føler man må få unnagjort. Skal det ikke være noe man ser frem til, gleder seg over og gjør for de man har lyst til det? Det føles ut som st kravet til at den lille må få søsken ligger som et hardt press på alle foreldre. "For det er jo så synd på de barna som vokser opp uten små søsken?" Jeg forstår at mange ønsker gi barna sine søsken, men hvorfor stresse? Om det er "for å bli ferdig med det" Så syntes jeg heller man burde la være.

Hva er andre her sine tanker? Er det greit å få en til når poden akkurat har bikket året med argument som at "vil bare bli ferdig.." Jeg syntes det høres helt blåst ut!

Anonymous poster hash: c3102...af8

[AnonymBruker]

Det skjønner jeg ingenting av- det er 5 år mellom mine og de har masse glede av hverandre! Vi er heller ikke utslitt😊

Anonymous poster hash: 9c1d5...28d

[Gjest 2Bhonest]

Lettere å få søsknene til å bli venner, om de kommer tett...

[Gjest]

Hvorfor skal det første barnet ha krav på å ha alenetid med foreldrene? Jeg synes det er et dårlig argument. Forøvrig må folk få barn når de vil. Jeg kan godt forstå at mange velger å få to eller flere tette barn. De får de ulike fasene barna har på noe lunde samme tid og søskene får trolig stor glede av hverandre i oppveksten. 

[AnonymBruker]

Skjønner foreldre som får tette barn veldig godt jeg. Barn i nær alder har mye mer glede av hverandre, og de kan underholde hverandre godt i tillegg i senere alder så foreldrene ikke trenger å bruke så mye tid på å underholde hele tiden. 

 

Det er 6 år mellom min søster og meg, og vi ble ikke venner før begge var over 20. Aldri hatt noe til felles eller vært i samme fase før nå.

Anonymous poster hash: 02cd6...db7

[AnonymBruker]

Hvorfor skal det første barnet ha krav på å ha alenetid med foreldrene? Jeg synes det er et dårlig argument. Forøvrig må folk få barn når de vil. Jeg kan godt forstå at mange velger å få to eller flere tette barn. De får de ulike fasene barna har på noe lunde samme tid og søskene får trolig stor glede av hverandre i oppveksten.

Jo for de alt er nytt. Hvorfor ikke bare nyte den tiden alene og lære om alt det nye sammen før man skal ha en liten til. En 1 åring krever ekstremt mye, en nyfødt baby vel så mye. Tror man går glipp av den fine tiden med førstemann hvor alt er nytt g man skal finne ut av ting sammen. Ideell aldersforskjell må være 5 år. Ikke sikkert de har så mye glede av hverandre bare fordi dem er tette i alder..

Anonymous poster hash: c3102...af8

[AnonymBruker]

Skjønner foreldre som får tette barn veldig godt jeg. Barn i nær alder har mye mer glede av hverandre, og de kan underholde hverandre godt i tillegg i senere alder så foreldrene ikke trenger å bruke så mye tid på å underholde hele tiden.

Det er 6 år mellom min søster og meg, og vi ble ikke venner før begge var over 20. Aldri hatt noe til felles eller vært i samme fase før nå.

Anonymous poster hash: 02cd6...db7

Få barn tett så de kan underholde hverandre? Er det virkelig en grunn til å få barn tett i alder?

Nå kjenner jeg både søsken som det er 2 år mellom og søsken hvor det er så mye som 10 år mellom. Sistnevnte har mye bedre kontakt en førstnevnte. Som forøvrig aldri har gått overens. Blir litt tynt argument for jeg kjenner til like mange av hver. Og min erfaring er at de med stor aldersforskjell har ett tettere bånd, enn de som er nære i alder.

Anonymous poster hash: c3102...af8

[AnonymBruker]

Mitt søsken er 7 år yngre enn meg og vi har aldri vært venner før i voksen alder. Men vi har ikke kontakt med mindre vi treffes på middag hos foreldrene våre. Jeg ønsket meg alltid et søsken til da jeg var liten. Har ikke et ønske om at mine barn skal føle de er enebarn hele livet. Derfor ønsker jeg å ha max 2-3 år mellom mine barn, helst 2.

Men den alenetiden med foreldrene du snakker om, det er enkelt med førstemann, men det er ikke like enkelt med andre, tredje og fjerde barn. For da er det en som krever like mye oppmerkomhet.

Anonymous poster hash: 262ed...bc6

[AnonymBruker]

Det er 11 år mellom meg og yngstesøsteren min. Hun er bare plagsom

Anonymous poster hash: 6ad32...cdc

[Gjest]

Jo for de alt er nytt. Hvorfor ikke bare nyte den tiden alene og lære om alt det nye sammen før man skal ha en liten til. En 1 åring krever ekstremt mye, en nyfødt baby vel så mye. Tror man går glipp av den fine tiden med førstemann hvor alt er nytt g man skal finne ut av ting sammen. Ideell aldersforskjell må være 5 år. Ikke sikkert de har så mye glede av hverandre bare fordi dem er tette i alder..

Anonymous poster hash: c3102...af8

Neida, det er ingen garantier for at de har glede av hverandre pga tett alder, men min erfaring er at man har et. 

Når det gjelder ideell aldersforskjell er jeg uenig med deg. Kanskje 5 år passer deg og din familie best. Mine barn har 2 års aldersforskjell, jeg skulle ønske de hadde vært enda tettere.

[AnonymBruker]

Har inntrykk av at søsken som er tettere i alder er mye nærere hverandre enn de med lengre tid mellom. Det er sju år mellom meg og min bror, og vi har ikke kontakt utover julen. Og i år er siste året jeg reiser hjem til jul så vet ikke hva som blir å skje etter det.
Jeg kjenner også dem som har såpass lang utdanning at de må få dem tett om de skal rekke å få barn. Pluss at det ender fort med at den eldste bare blir beleilig barnevakt på kort varsel. Sånn ble det for venninna mi, hun kunne aldri dra noen steder for hun var barnevakt dersom hun ikke var på skola.

Anonymous poster hash: 561de...079

[Arkana]

Å si at man går glipp av noe med førstemann om man får nr 2 for tett er jo som å si at alle som ikke er eldste søsken i flokken har gått glipp av noe og fått en dårligere oppvekst. Slik er det heldigvis ikke. Det er fullt mulig å ha kvalitetstid med hvert barn selv om man har mer enn ett. Og så glemmer du at det å ikke lenger være enebarn ikke bare handler om måtte dele tid med foreldrene, men om å få et søsken, en lekekamerat, noen som alltid er der, noen å føle tilhørighet til.

For noen passer det å ha større avstand mellom barna, for andre passer det å ha liten. Jeg ser at våre tre har mye glede av hverandre og det å ha fått dem tett gjør at det er enkelt å velge familieaktiviteter hvor alle kan være med heller enn at vi må dele oss fordi aldersforskjellen er så stor at de ikke har glede av det samme.

[AnonymBruker]

De får gjøre det de som orker det, også får vi som ikke ønsker det la være. Det er ikke alle damer som er skapt for å være fødemaskiner.

Anonymous poster hash: ebb99...f93

[Majott]

Det er 4 år mellom mine to døtre, og de har vært nære hele livet. Fra minste ble født, hadde de et godt bånd seg imellom. Den minste lærte av den eldste, og de lekte også mye sammen. Den eldste styrte nok leken mye, men den minste er likevel mer selvstendig enn mange på hennes alder er.

 

De er voksne nå begge.

Endret 27. september 2015 av Majott

[AnonymBruker]

Alt er helt individuelt.

Anonymous poster hash: 6d680...4c5

[AnonymBruker]

Hvorfor bry seg?... Kan ikke folk få gjøre som de selv vil???.,!!

Anonymous poster hash: cd7e9...ecb

[AnonymBruker]

Jeg har 9 års mellomrom mellom mine to (helt ufrivillig, har vanskeligheter med å bli gravid). Hadde jeg hatt mulighet, så ville jeg valgt å få de tettere. Mine krangler hele tiden. Hun eldeste "sjefer", hun minste "maser". Hun eldste ser frem ti å flytte ut, og hun minste ser frem til å overta rommet hennes, som er det største. Hun eldste er snart 18, og hun yngste snart 9. Hun minste maser ikke, men ser veldig opp til søsteren sin, og ønsker å være med henne hele tiden, selv når hun har besøk, men hun eldste ønsker å ha alene tid med vennene sine. Setter veldig på spissen her.

 

Ja poenget mitt er at jeg tror at de ville ha vært mer nære hverandre, om de hadde vært tettere. Jeg er redd for at de muligens vil vokse mer fra hverandre da hun minste ikke kommer til å ha søsteren sin som støtte gjennom de "harde" tenårene.

Anonymous poster hash: 257b8...ec1

[Ginny]

Jeg syntes første barnet bør få ha mamma og pappa litt alene før det kommer søsken 1 og søsken 2. 

Anonymous poster hash: c3102...af8

Mitt eldste søsken fikk ha mamma og pappa for seg selv i hele fem år før det kom noen flere.. Hva fikk vi andre? Ingenting! 

 

Og vi overlevde jammen vi andre og.. Eldste er et snev av bortskjemt, det er største forskjellen  

 

Noen folk vil få barna tettest mulig, av forskjellige årsaker. Kanskje har de studert/jobbet/hva som helst lenge, og ikke har all verdens tid igjen, eller kanskje de bare synes småbarnstiden er noe skikkelig dritt og vil bli ferdig med den snarest, eller kanskje de har en formening om at barn har det best hvis de får søsken tidlig. Eller kanskje noe helt annet. Men det må jo være deres valg? Eksemplene her er uansett at barn nr. en har fylt ett år, og så prøver foreldrene å bli gravide igjen. Da går det fort et år før barn nr. to kommer, og to år er vel en helt grei forskjell? 

[AnonymBruker]

Hvorfor bry seg? Noe er riktig for noen, annet for andre. Vi får 3 barn på fire år, fordi det passer oss.

Anonymous poster hash: 5387a...2b0

[Millimani]

Lettere å få søsknene til å bli venner, om de kommer tett...

 

Det er så individuelt. Jeg kranglet med mine søsken som er halvannet og seks år yngre enn meg. Kranglet som bare det. Om jeg hadde kjælenavn/kallenavn på dem? Å nei... Jeg kjenner to jenter som er ni og et halvt år aldersforskjell på (med en gutt imellom, riktignok), hvor storesøster kaller lillesøster for "dukka mi". Det kunne jeg umulig kalt mine søsken....