Tror ikke min samboer er far til mitt barn...

[AnonymBruker]

Du lager deg en illusjon og en egen form for rettferdighet her.

Du bestemmer deg for hva som er best for alle de involverte (ditt barn, din samboer og den mulige barnefaren), og gjør din egen vurdering til en sannhet.

Jeg kan forstå at du reagerer som du gjør, du er i en særdeles stressende situasjon, og du ønsker å beskytte deg selv.

 

Likevel, kan du på noen som helst måte tenke deg at denne avgjørelsen ikke er den beste?

Vi gjør da alle det, alle gjør sin egen vurdering til en sannhet. Men det blir en anen diskusjon. Jeg ønsker først og fremst å beskytte min sønn, hvis den andre fyren er hans far så har min sønn det bedre med min samboer. Man må gjøre de valgene man tror er best for sitt barn...

 

TS

Anonymous poster hash: 9b0cf...15b

[AnonymBruker]

Nei, er det ikke ditt samboers barn så må du fortelle hele sannheten. Det er stor forskjell på "jeg var utro" og "jeg var utro, det er ikke ditt barn". Det er det minste han fortjener nå

så du mener han fortjener å få livet sitt ødelagt bare fordi jeg har vært dum? nei så egoistisk er jeg ikke. Dette er ikke hans eller min sønns feil, dette er noe jeg alene må bære.

 

TS

Anonymous poster hash: 9b0cf...15b

[AnonymBruker]

 

så du mener han fortjener å få livet sitt ødelagt bare fordi jeg har vært dum? nei så egoistisk er jeg ikke. Dette er ikke hans eller min sønns feil, dette er noe jeg alene må bære.

 

TS

Anonymous poster hash: 9b0cf...15b

 

hvorfor var du utro om du mener det ødelegger livet hans?

Anonymous poster hash: 0ba77...0ef

[AnonymBruker]

så du mener han fortjener å få livet sitt ødelagt bare fordi jeg har vært dum? nei så egoistisk er jeg ikke. Dette er ikke hans eller min sønns feil, dette er noe jeg alene må bære. TS Anonymous poster hash: 9b0cf...15b

Han lever en løgn. Og det er du som kan for det. Stakkars mannen. Han fortjener sannheten ditt egoistiske menneske

Anonymous poster hash: 1abe9...97a

[DobbelX]

 

Vi gjør da alle det, alle gjør sin egen vurdering til en sannhet. Men det blir en anen diskusjon. Jeg ønsker først og fremst å beskytte min sønn, hvis den andre fyren er hans far så har min sønn det bedre med min samboer. Man må gjøre de valgene man tror er best for sitt barn...

 

TS

Anonymous poster hash: 9b0cf...15b

 

 

Nei, du kan gjøre en vurdering men samtidig være ydmyk for at din bestemmelse ikke er den riktige for alle, eller til og med den beste for deg selv.

 

Jeg er fremdeles uenig med deg. Jeg forstår at du ønsker å gjøre det som er til det beste for ditt barn (og det er for så vidt bra), men du gjør det ved å være kynisk og uærlig, og ved å risikere å såre mennesker rundt deg minst like mye som (om ikke mer enn) du hadde gjort om du hadde fortalt sannheten.

[AnonymBruker]

 

hvorfor var du utro om du mener det ødelegger livet hans?

Anonymous poster hash: 0ba77...0ef

 

det angrer jeg da selvsagt noe helt vannvittig på og kommer aldri aldri til å gjøre det igjen...

Anonymous poster hash: 9b0cf...15b

[AnonymBruker]

Der har vi helt forskjellige syn. Jeg hadde syntes det var sykt egoistisk å si det, å ødelegge min samboers liv bare for at jeg skulle få god sannvittighet. TS Anonymous poster hash: 9b0cf...15b

Du var utro. Hans liv er ikke ødelagt, du har fortsatt sjansen til å si det før han vier livet sitt til en løgn. Hadde du tenkt på han, hadde du aldri vært egoistisk.

Dette vet du selv, men du lyver for deg selv for at det skal virke ok at du er det råtne mennesket du er, men du blir bare enda mer råtten av å la han leve en løgn. Han fortjener å vite sannheten, men du har aldri brydd deg om hva han fortjener og hva som er best for han, så vi kan vel ikke forvente at du skal klare å tenke på noen andre enn deg selv nå heller

Anonymous poster hash: 1abe9...97a

[AnonymBruker]

 

det angrer jeg da selvsagt noe helt vannvittig på og kommer aldri aldri til å gjøre det igjen...

Anonymous poster hash: 9b0cf...15b

 

Tror du ikke han blir lei seg den dagen dere er på senteret og barnefaren oppdager at du går rundt med en unge som ligner han, og konfronterer deg? 

Anonymous poster hash: 0ba77...0ef

[AnonymBruker]

Nei, du kan gjøre en vurdering men samtidig være ydmyk for at din bestemmelse ikke er den riktige for alle, eller til og med den beste for deg selv.

 

Jeg er fremdeles uenig med deg. Jeg forstår at du ønsker å gjøre det som er til det beste for ditt barn (og det er for så vidt bra), men du gjør det ved å være kynisk og uærlig, og ved å risikere å såre mennesker rundt deg minst like mye som (om ikke mer enn) du hadde gjort om du hadde fortalt sannheten.

Så får jeg leve med det da, jeg vet jo at jeg er ett forferdelig menneske som ikke fortjener en så fin familie, men det er det som blir det beste for dem begge to. De får leve lykkelig i sin uvitenhet, og jeg må leve med mitt svik hver dag...

 

TS

Anonymous poster hash: 9b0cf...15b

[AnonymBruker]

Du var utro. Hans liv er ikke ødelagt, du har fortsatt sjansen til å si det før han vier livet sitt til en løgn. Hadde du tenkt på han, hadde du aldri vært egoistisk.

Dette vet du selv, men du lyver for deg selv for at det skal virke ok at du er det råtne mennesket du er, men du blir bare enda mer råtten av å la han leve en løgn. Han fortjener å vite sannheten, men du har aldri brydd deg om hva han fortjener og hva som er best for han, så vi kan vel ikke forvente at du skal klare å tenke på noen andre enn deg selv nå heller

Anonymous poster hash: 1abe9...97a

Hans liv blir selvsagt ødelagt om han mister sønnen sin, som han er helt utrolig glad i og knyttet til. Det har jeg ikke hjerte til å gjøre mot han eller min sønn som da vil miste faren sin...

 

TS

Anonymous poster hash: 9b0cf...15b

[AnonymBruker]

 

Hans liv blir selvsagt ødelagt om han mister sønnen sin, som han er helt utrolig glad i og knyttet til. Det har jeg ikke hjerte til å gjøre mot han eller min sønn som da vil miste faren sin...

 

TS

Anonymous poster hash: 9b0cf...15b

 

Han kan jo lage barn med en annen istedet? 

Anonymous poster hash: 0ba77...0ef

[AnonymBruker]

 

Tror du ikke han blir lei seg den dagen dere er på senteret og barnefaren oppdager at du går rundt med en unge som ligner han, og konfronterer deg? 

Anonymous poster hash: 0ba77...0ef

 

han bor ikke der vi bor, så det er jeg ikke redd for...

Anonymous poster hash: 9b0cf...15b

[Kjibba]

Eg har ikkje lest gjennom heile tråden, men er det ikkje enklare å ta DNA test av han som du var utro med? Då har du ihvertfall samtykke.

Endret 27. september 2015 av Kjibba

[AnonymBruker]

 

Han kan jo lage barn med en annen istedet? 

Anonymous poster hash: 0ba77...0ef

 

det er klart han kan, men jeg hadde fremdeles ødelagt livet hans, ved å ta fra han hans elskede sønn.

 

TS

Anonymous poster hash: 9b0cf...15b

[AnonymBruker]

Eg har ikkje lest gjennom heile tråden, men er det ikkje enklare å ta DNA test av han som ikkje er sambuaren din? Då har du ihvertfall samtykke.

Jeg kan ta en DNA test ja, men jeg er ikke sikekr på om jeg ønsker å vite...

 

TS

Anonymous poster hash: 9b0cf...15b

[DobbelX]

 

Så får jeg leve med det da, jeg vet jo at jeg er ett forferdelig menneske som ikke fortjener en så fin familie, men det er det som blir det beste for dem begge to. De får leve lykkelig i sin uvitenhet, og jeg må leve med mitt svik hver dag...

 

TS

Anonymous poster hash: 9b0cf...15b

 

 

Det der er dine ord, ikke mine. Ikke fremstill deg selv som et offer i denne situasjonen, det er du den eneste som ikke er.

 

Jeg forstår at du har bestemt deg, og at sånn blir det.

 

Når det nå blir sånn, så får du krysse fingrene for at han du var utro med ikke begynner å stille spørsmål. Du spiller et falig spill, må jeg si.

[Kjibba]

Jeg kan ta en DNA test ja, men jeg er ikke sikekr på om jeg ønsker å vite... TS Anonymous poster hash: 9b0cf...15b

Ok, då er det opp til deg.

Men, trur du ikkje at dette kjem til å tære på deg resten av livet om du vel å lat vere?

Edit: skrivefeil

Endret 27. september 2015 av Kjibba

[AnonymBruker]

Hvorfor laget du tråden egentlig? Du har bestemt deg for at ingen trenger vite at du var utro, ingen trenger vite hvem ungen er sin. 

Anonymous poster hash: 0ba77...0ef

[waco]

 

Vi gjør da alle det, alle gjør sin egen vurdering til en sannhet. Men det blir en anen diskusjon. Jeg ønsker først og fremst å beskytte min sønn, hvis den andre fyren er hans far så har min sønn det bedre med min samboer. Man må gjøre de valgene man tror er best for sitt barn...

 

TS

Anonymous poster hash: 9b0cf...15b

 

 

Hva med han fyren du pulte på og var utro med, - kanskje han drømmer om å være far?

 

Jeg skjønner meg ikke på kvinner jeg. Når jeg forteller folk at man ikke behøver å straffe menn som har voldtatt med streng straff så maser alle om at straff er godt fordi det gir terapi.

 

Men når kvinner gjør noe rart, - som for eksempel pule på andre enn samboeren sin, - nei da skal vi aldri straffe. Da er plutselig ikke konsekvenser viktige lengre.

 

Fortell meg kjære kvinner, - er det at det er er lov å være utro som gjør at det ikke betyr noe?

 

Hvorfor er dere sånn?

[waco]

 

det er klart han kan, men jeg hadde fremdeles ødelagt livet hans, ved å ta fra han hans elskede sønn.

 

TS

Anonymous poster hash: 9b0cf...15b

 

 

Hva hvis det er ikke er sønnen hans da? Skal han da forsørge og oppdra et menneske som ikke er hans eget? 

 

- Uten at han vet det?