Gå til innhold

Tror ikke min samboer er far til mitt barn...


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Sjansen er jo absolutt størst for at din samboer er barnefaren, siden dere ikke har brukt beskyttelse. Sånn sett kan det tenkes at den likheten du ser mellom barnet og han andre bare bunner ut i en frykt for at han muligens er barnefaren.

Men en ting... er det virkelig lov å ta DNA-prøve i en sånn sak uten samtykke fra den det gjelder? Sånn sett er det kanskje han andre du må spørre om DNA, dersom du ønsker å holde samboeren din uvitende om situasjonen som har oppstått. Problemet blir da om han andre skulle vise seg å faktisk være barnefaren - kanskje han plutselig vil ha samværesrett osv. Da får jo samboeren din vite om hele greien uansett.

Jeg vet seriøst ikke hva jeg hadde gjort. Skjønner at det er et dilemma, og at det riktige å gjøre (fortelle om utroskapen) kan koste deg veldig mye.

Kjip situasjon du har satt deg selv i... i etterpåklokskapens navn. Men å "lure" noen til å oppdra et barn som kanskje ikke er deres... det er veldig alvorlig i mine øyne. Har hørt om tilfeller der sannheten har kommet frem etter maaange år, og han som da viste seg å ikke være far til barnet likevel, har pakket sakene og dratt. Det er jo ekstra ille for barnet i så fall; å risikere å miste faren sin på den måten. Muligens en irrasjonell måte å reagere på når man har oppdratt et barn som sitt eget, men det sier jo litt om hvordan sviket kan oppleves etter så lang tid...

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Si det til han. Vil han ikke være med deg mer (noe som er forståelig), er det hans valg. Du kan ikke ta det valget for noen. Og stakkars barnet som vokser opp i en løgn.

Jeg har lyst å kjefte deg ned og fortelle hvor stor idiot du er og hvor lite du fortjener mannen din, men jeg håper du har lært deg en lekse nå og du fortjener å bruke all den energien du bruker på å tenke over dette

Anonymous poster hash: 1abe9...97a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh nei du, det frister veldig å fortelle TS om hvilken type person hun er, men akkurat nå så beskytter jeg samboeren mer. Det er bedre at han lever i troen at det er hans akkurat nå enn at TS skal ødelegge hele forholdet mellom han og barnet hvis det bare er en falsk alarm.

 

Det er ikke sant.

 

Ærlighet fremfor bedrag.

 

Liker du å bli lurt du som liker og lure andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kjedelig situasjon du har satt deg selv i,jeg hadde bestilt en dna test ta et hårstrå fra han eller tannkost og finn ut om dette er hans sønn,det er jo viktig både for deg og han at dette kommer på det rene.

Visst det viser seg at barnet er hans tror jeg bare jeg hadde tid stille og ikke gjort noe mer utav det en å puste lettet ut og levd livet videre.Er det ikke hans ja da har du et større problem som må klares opp i,da må du fortelle ham det og selvfølgelig fortelle barnefaren det også,så blir det opp til deg og samboer om forholdet overlever eller ei.

Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke sant.

Ærlighet fremfor bedrag.

Liker du å bli lurt du som liker og lure andre?

Jeg diskuterer ikke med idioter. Eller er du for idiot til å se det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg diskuterer ikke med idioter. Eller er du for idiot til å se det?

 

Ok, for å stille spørsmålet på en annen måte, - samboeren din blir gravid med en annen kvinne -  er det noe du behøver å vite om dersom det viste seg å være falsk alarm?

 

Svar nå og ha den fullstendige respektløshet mot idioter. Bare fordi jeg er en idiot så fortjener jeg ikke å vite sannheten, javel ser man det ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Beklager TS, men mitt råd er å gjøre det som for meg virker innlysende, men som du sannsynligvis helst ønsker å unngå: Du bør starte med å snakke med din samboer om hva du har gjort, og at du er usikker på hvem sitt barn det er.

Samboeren din bør ikke fratas muligheten til selv å velge hva han vil gjøre med situasjonen, og hvis det viser seg at samboeren din ikke er far til barnet, bør også den andre mannen få vite at han er far.

 

Det er du som må ta denne praten, og det kan føre til ubehageligheter for deg, ja, men dette er faktisk ikke din ting å bestemme over.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Si det til han. Vil han ikke være med deg mer (noe som er forståelig), er det hans valg. Du kan ikke ta det valget for noen. Og stakkars barnet som vokser opp i en løgn.

Jeg har lyst å kjefte deg ned og fortelle hvor stor idiot du er og hvor lite du fortjener mannen din, men jeg håper du har lært deg en lekse nå og du fortjener å bruke all den energien du bruker på å tenke over dette

Anonymous poster hash: 1abe9...97a

nei jeg kommer ikke til å si noe uansett. Bedre å "vokse opp i en løyn" der du har to stabile foreldre som er uenderlig glad i deg enn å vokse opp med å bli skyflet frem og tilbake mellom en enslig mor og en ustabil far. Kommer ikke til å gjøre det igjen nei, jeg elsker samboeren min og vi har et fint forhold i dag.

 

TS

Anonymous poster hash: 9b0cf...15b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager TS, men mitt råd er å gjøre det som for meg virker innlysende, men som du sannsynligvis helst ønsker å unngå: Du bør starte med å snakke med din samboer om hva du har gjort, og at du er usikker på hvem sitt barn det er.

Samboeren din bør ikke fratas muligheten til selv å velge hva han vil gjøre med situasjonen, og hvis det viser seg at samboeren din ikke er far til barnet, bør også den andre mannen få vite at han er far.

 

Det er du som må ta denne praten, og det kan føre til ubehageligheter for deg, ja, men dette er faktisk ikke din ting å bestemme over.

Det er uaktuelt. Vi har det fint i dag alle sammen og det har ikke noe for seg å ødelegge livene til alle tre fordi jeg lider av anger. Nei det er helt uaktuelt.

 

TS

Anonymous poster hash: 9b0cf...15b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem mener andre familiemedlemmer barnet ligner på da?

For det meste meg. Noen i hans familie ser min samboer i han, men jeg gjør ikke det. Selv når jeg ser på barnebilder av han så ser jeg ikke likheten...

 

TS

Anonymous poster hash: 9b0cf...15b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, for å stille spørsmålet på en annen måte, - samboeren din blir gravid med en annen kvinne -  er det noe du behøver å vite om dersom det viste seg å være falsk alarm?

 

Svar nå og ha den fullstendige respektløshet mot idioter. Bare fordi jeg er en idiot så fortjener jeg ikke å vite sannheten, javel ser man det ja.

jeg ville ikke ønske å vite det, så lenge det ikke angikk noen av oss...

 

TS

Anonymous poster hash: 9b0cf...15b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

nei jeg kommer ikke til å si noe uansett. Bedre å "vokse opp i en løyn" der du har to stabile foreldre som er uenderlig glad i deg enn å vokse opp med å bli skyflet frem og tilbake mellom en enslig mor og en ustabil far. Kommer ikke til å gjøre det igjen nei, jeg elsker samboeren min og vi har et fint forhold i dag.

 

TS

Anonymous poster hash: 9b0cf...15b

 

 

Hvis du er sånn god og trofast og lojal menneske, -hvorfor var du utro da?

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

 

jeg ville ikke ønske å vite det, så lenge det ikke angikk noen av oss...

 

TS

Anonymous poster hash: 9b0cf...15b

 

 

 

Hvis mannen din blir gravid med en annen kvinne da, - er det noe som angår deg?

 

Hva om han betaler barnebidrag i all hemmelighet til den andre kvinnen -

 

- Er det noe som angår deg?

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis mannen din blir gravid med en annen kvinne da, - er det noe som angår deg?

Hva om han betaler barnebidrag i all hemmelighet til den andre kvinnen -

- Er det noe som angår deg?

Enig i denne vinklingen. Om min samboer var utro og fikk barn med en annen bak min rygg - jeg hadde villet vite om det. Og jeg hadde ikke villet fortsette forholdet med fyren...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

nei jeg kommer ikke til å si noe uansett. Bedre å "vokse opp i en løyn" der du har to stabile foreldre som er uenderlig glad i deg enn å vokse opp med å bli skyflet frem og tilbake mellom en enslig mor og en ustabil far. Kommer ikke til å gjøre det igjen nei, jeg elsker samboeren min og vi har et fint forhold i dag.

 

TS

Anonymous poster hash: 9b0cf...15b

 

 

At far i familien ikke er biologisk far til et av barna er jo ikke helt unikt... Det er jo faktisk en del damer som havner til køys på seminar/ferie e.l. og blir gravid av det ene feiltrinnet. Og velger å ikke si noe. Og et barn som fødes inn i en familie, registeres jo med de to foreldrene som mor og far, ikke noe dna-test for å sjekke om far er rette far... 

Men så avsløres det også en del ganger, ved store ulykker og behov for blodoverføring eller der far ønskes som barnet donor e.l. 

 

Derfor: Livet er fullt av gleder og sorger. Dette vil bli din manns store sorg. Men du må fortelle det. Å leve med en løgn, er et dårlig alternativ. Og vil på sikt skuffe mye mer. Barnet hans er jo hans sosiale barn, familie. Men ikke biologiske barn. 

 

Her må sannheten ut i lyset, beklager TS, å skuffe ting under teppet vil bare være en tikkende bombe. Det kommer fram en eller annen gang allikevel.

 

 

Anonymous poster hash: a35fd...03e

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

dette kan jo i teorien bli oppdaget senere, og da tror jeg samboer vil bli misfornøyd med å ha blitt ført bak lyset. Hva om barnet blir sykt f.eks. trenger transplantasjon eller har en genetisk sykdom som vet viser seg at den ordentlige barnefar er bærer av? Oddsen er jo så klart liten, men det kan jo i teorien skje. 

Hva om barnet trenger blodtransfusjon og blodtypen ikke er forenelig med samboer sin blodtype? Hadde det vært min samboer som var i sin situasjon kunne jeg kanskje klart å tilgitt dersom det viste seg at barnet var mitt og jeg ikke var blitt ført bak lyset over lengre tid. Hadde jeg oppdaget det ved en tilfeldighet hadde det garantert vært over og ut! 

 

Hadde det vist seg at barnet ikke var mitt vet jeg ikke hvordan jeg hadde reagert.



Anonymous poster hash: aace1...b76
  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Det er uaktuelt. Vi har det fint i dag alle sammen og det har ikke noe for seg å ødelegge livene til alle tre fordi jeg lider av anger. Nei det er helt uaktuelt.

 

TS

Anonymous poster hash: 9b0cf...15b

 

 

Ikke fordi du lider av anger, men fordi det er den riktige tingen å gjøre.

 

Barnet kan risikere å vokse opp uten å vite om sitt biologiske opphav, og samboeren din kan risikere å oppdra et barn som ikke er hans slektning.

 

Dette er ikke din avgjørelse å ta.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis mannen din blir gravid med en annen kvinne da, - er det noe som angår deg?

 

Hva om han betaler barnebidrag i all hemmelighet til den andre kvinnen -

 

- Er det noe som angår deg?

Hvis denne damen ikke førte min samboer opp som far og ikke krevde bidrag (slik min situasjon evt. er) så hadde jeg ikke brydd meg.

 

TS

Anonymous poster hash: 9b0cf...15b

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakk med samboeren din om det, å la han ha sex med en annen jente. :)



Anonymous poster hash: 0ba77...0ef
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...