Ønsker å utdanne meg til lege ..

[Gjest Devlin]

Hei.

Har i mange måneder grublet mye, og kommet frem til at jeg har veldig lyst til å studere medisin.

Jeg er 28 år og har begynt å gå på helse og oppvekstfag for ca et år siden. Siden jeg har gått bare privatskole fra før må jeg ta opp videregående på nytt. Men den siste tiden har jeg funnet ut at medisin studiet er det riktige for meg .

Har undersøkt en god del på nett om de forskjellige opptakskravene. Her i Norge må man ha 5 og 6 i snitt på alle fagene for å ha en sjangse på å komme inn. Har undersøkt studie i utlandet og, der det er mye lettere å komme inn, men desto høyere å vanskeligere krav under utdanningen (noe som og er veldig positivt)

En av mine beste venner er utdannet lege, og tok sin utdanning i Budapest, og han anbefaler meg det samme.

Er det noen her som har noen tips råd eller erfaring med medisin studiet rundt om kring som kan gi meg noen tips og råd ?

Blir litt skeptisk på å ta en sånn utdanning i utlandet der alt av undervisning foregår på engelsk, dette skremmer meg og jeg ser på det som en ekstra utfordring.

Tenker litt det at når man skal ta en sånn "hard/vanskelig" utdanning, så blir det sikkert ekstra utfordrende å måtte ta det på et emnet språk enn sitt eget morsmål.

Noen som har erfaring med dette ??

Litt vanskelig å spørre kompisen min om dette siden han kan 8 språk og er veldig veldig smart ..

Mvh meg

[Cashbah]

Vet ikke så mye om det, men skal du studere i utlandet må du passe litt ekstra på. Det er noen useriøse skoler der ute.

[AnonymBruker]

Jeg ville valgt utlandet om jeg var deg ja, Norge er på topplisten og det er nærmest umulig å komme inn på det man ønsker her i livet. Man kommer raskt inn i engelsken slik at det vil nok ikke være et problem. Hvis ikke kan du jo se nærmere på Danmark, hvordan det ligger an der. Men i mitt hode ville vell engelsk vært mer forståelig enn dansk. Jeg tror nok språket er det du skal beskymre deg minst for!

Anonymous poster hash: 17c21...22c

[Gjest Devlin]

Jeg ville valgt utlandet om jeg var deg ja, Norge er på topplisten og det er nærmest umulig å komme inn på det man ønsker her i livet. Man kommer raskt inn i engelsken slik at det vil nok ikke være et problem. Hvis ikke kan du jo se nærmere på Danmark, hvordan det ligger an der. Men i mitt hode ville vell engelsk vært mer forståelig enn dansk. Jeg tror nok språket er det du skal beskymre deg minst for!Anonymous poster hash: 17c21...22c

Har tenk på Danmark ganske mye, men kommer alltid tilbake på at det er smartere av meg å søke meg inn i Budapest. Siden praksis er integrert i studiet i Budapest. Noe som vil si at jeg kan søke lisens/autorisasjon med en gang etter 6 år. Men hvis jeg studerer i Danmark så er det uten integrert praksis i studiet, og da må jeg søke om turnuslisens og gå turnus i kanskje 1,5 år etter et 6 års studie..

Kan jo engelsk men er ikke så flink til å skrive på engelsk. Men ganske betryggende at du sier at dette kommer av seg selv , noe somkompisen minogså sa.

En annen kompis av meg som også er lege, han kom til Budapest for å studere medisin uten at kunne et ord engelsk. Og han klarte det, da må jeg og klare det .

[AnonymBruker]

I Norge er det vanskelig å komme inn, men "lett" å fullføre. I utlandet(Ungarn etc) er det relativt lett å komme inn, men det er mye vanskeligere å fullføre.

Anonymous poster hash: b1aa9...5e8

[AnonymBruker]

Har tenk på Danmark ganske mye, men kommer alltid tilbake på at det er smartere av meg å søke meg inn i Budapest. Siden praksis er integrert i studiet i Budapest. Noe som vil si at jeg kan søke lisens/autorisasjon med en gang etter 6 år. Men hvis jeg studerer i Danmark så er det uten integrert praksis i studiet, og da må jeg søke om turnuslisens og gå turnus i kanskje 1,5 år etter et 6 års studie..

Kan jo engelsk men er ikke så flink til å skrive på engelsk. Men ganske betryggende at du sier at dette kommer av seg selv , noe somkompisen minogså sa.

En annen kompis av meg som også er lege, han kom til Budapest for å studere medisin uten at kunne et ord engelsk. Og han klarte det, da må jeg og klare det .

Uansett hvor du studerer så er du på en eller annen måte nødt til å ta turnus, selv om du får autorisasjon etter endt studium. Dette gjelder de som studerer i Norge også. Grunnen er at du må ha turnus før du kan søke på LIS (lege i spesialisering) - stillingene og senere bli overlege.

Anonymous poster hash: 8e226...57f

[AnonymBruker]

Hørt mye positivt om Budapest selv. Og Krakow :-) Du må aldri velge medisin i Lublin. Det er en utrolig useriøs skole ifølge de jeg kjenner som har vært der....

 

Lykke til! :-)

Anonymous poster hash: 3d40a...b47

[AnonymBruker]

 

I Norge er det vanskelig å komme inn, men "lett" å fullføre. I utlandet(Ungarn etc) er det relativt lett å komme inn, men det er mye vanskeligere å fullføre.

Anonymous poster hash: b1aa9...5e8

 

Hehe, ja, det er noen som tror det er sånn

Anonymous poster hash: 6c5b6...ad9

[AnonymBruker]

Hehe, ja, det er noen som tror det er sånn Anonymous poster hash: 6c5b6...ad9

???

Anonymous poster hash: 15703...f58

[Gjest Mairead]

Det er to hovedfordeler ved å studere medisin i østeuropa:

- Slipper deltidsjobb og får dermed mer tid til studiene.

-Fullt studielån+ penger du tjener i ferier er nok til å bo og leve godt.

Hvis det er dette du ønsker, så syns jeg du skal ta opp fag og begynne på studiet :-) Det er en del snakk om at studenter fra østeuropa ikke er like gode som de norske, men dette er mest mellom studenter. Særs få leger og sykepleier rundt om som faktisk bryr seg, så lenge du kan faget, har greie karakterer og står på.

Polen er det mest populære landet og dra til, men det har kanskje ikke så høy anseelse. Hvis jeg var deg ville jeg ha undersøkt Latvia, Litauen, Slovakia, Ungarn og Tsjekkia.

Masse lykke til med utdanningsvalg, jeg håper du følger drømmen din :-)

[AnonymBruker]

Har undersøkt studie i utlandet og, der det er mye lettere å komme inn, men desto høyere å vanskeligere krav under utdanningen (noe som og er veldig positivt)

 

I Norge er det vanskelig å komme inn, men "lett" å fullføre. I utlandet(Ungarn etc) er det relativt lett å komme inn, men det er mye vanskeligere å fullføre.

Anonymous poster hash: b1aa9...5e8

 

Dette er en vanlig misforståelse, og det stemmer ikke. Det er like vanskelig å fullføre begge steder, men fordi mange mangler grunnlaget som trengs for å studere medisin og dermed begynner i utlandet fordi de ikke kommer inn i Norge, faller det selvfølgelig flere fra. Jeg kjenner flere med 4 i snitt og labre realfagskunnskaper som har forsøkt seg på medisin og falt fra, de som har gode karakterer med akkurat ikke nok til å komme inn her hjemme har klart seg fint.

 

Før du søker i utlandet bør du ha nødvendige kunnskaper i matte, fysikk og kjemi, du kan ta fagene som privatist hvis du ikke har de fra før. En del universiteter i utlandet har opptaksprøve for å sikre minimumskunnskap, en del har det ikke. Noen vil si du klarer deg fint uten denne kunnskapen, men det stemmer ikke. Skal du ha god forståelse for faget og gjøre det greiest mulig for deg selv, kan du dette før du begynner. Ville ikke bekymret meg for engelsken, du kommer fort inn i ting. Snakket selv elendig engels fra til jeg begynte på et studium der alt pensum og mye av undervisningen var å engelsk. Mange læresteder krever engelsktest før du begynner, du kan evt ta TOEFL testen på egenhånd for å finne ut hvordan du ligger an. Jeg kjenner flere som har studert i utlandet, sats på de store universitetene, så er du trygg. Sjekk gjerne med Ansa eller Norsk medisinerstudentforening.

 

Du må ikke la deg lokke til utlandet fordi du slipper turnus og tror det gjør det letter for deg her hjemme, for det gjør det ikke. For det første må du søke autorisasjon i en egen sønadsprosess når du har studert i utlandet, det går ikke automatisk slik det gjør for de som har studert i Norge. Hvis Safh ikke finner utdanningen din "god nok" eller mangelfull på enkelte områder, må du ta det på nytt i Norge. Turnus må også gjennomføres som del av et spesialiseringsløp, du kan altså ikke begynne på spesialisering før du har gjennomført turnus. Heldigvis. Turnus sikrer at alle leger har jobbet og vært gjennom praksis i både medisin, kirurgi og allmennmedisin. Å ikke ha dette i bunn vil føre til dårligere leger, og ikke være til pasientens beste.  Du vil jo også lære mye i denne perioden, og få lov å jobbe under veiledning. Å si at det er noe du vil slippe, vel det høres ikke videre smart ut. Du må selv søke turnusplass, og her er det viden kjent at de som har studert i Norge foretrekkes, så du må bli god på å selge deg selv. Du kan jobbe som lege rett fra skolebenken, men hvor flink tror du du er i ett system du ikke kjenner og der du aldri har fått praktisert? Noe fast stilling får du heller ikke. Det er ikke mangel på leger i Norge, det er rift om stillinger, spesielt på sykehus, en uten turnus foretrekkes ikke som nyansatt når man kan velge andre. 

 

Hvis du vil studere medisin så ta opp fag, søk i utlandet og kjør på! Du klarer det hvis du vil, men det finnes ingen snarveier hverken der eller her.

Anonymous poster hash: f9f2d...9e9

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som tok medisinstudiet i Polen.Husker hun ga følgende råd til alle som ville studere i utlandet:Ikke gjør det med mindre du er 100 % motivert og sikker på egen arbeidsinnsats,for det var som du selv skriver,en ekstra utfordring at utdanningen foregikk på engelsk.I tillegg er det langt hjemmenifra, familie og venner.Jeg ville heller satset på Norge.

Anonymous poster hash: c1086...a8b

[AnonymBruker]

Dette er en vanlig misforståelse, og det stemmer ikke. Det er like vanskelig å fullføre begge steder, men fordi mange mangler grunnlaget som trengs for å studere medisin og dermed begynner i utlandet fordi de ikke kommer inn i Norge, faller det selvfølgelig flere fra. Jeg kjenner flere med 4 i snitt og labre realfagskunnskaper som har forsøkt seg på medisin og falt fra, de som har gode karakterer med akkurat ikke nok til å komme inn her hjemme har klart seg fint. Før du søker i utlandet bør du ha nødvendige kunnskaper i matte, fysikk og kjemi, du kan ta fagene som privatist hvis du ikke har de fra før. En del universiteter i utlandet har opptaksprøve for å sikre minimumskunnskap, en del har det ikke. Noen vil si du klarer deg fint uten denne kunnskapen, men det stemmer ikke. Skal du ha god forståelse for faget og gjøre det greiest mulig for deg selv, kan du dette før du begynner.Anonymous poster hash: f9f2d...9e9

Dette er viktig for mange å huske på. Man skal jo lære det samme i utlandet som i Norge, så at det kan virke vanskeligere å komme gjennom i utlandet er nok av grunnene som her er nevnt. Husk også på at mange universiteter i utlandet er glade for å få inn studenter fra Norge, fordi vi må betale skolepenger som er god inntekt for dem. De vet at det er høye krav for å komme inn her og satser på at mange er villige til å betale for å komme inn i et statusyrke. Gjør derfor dere selv en tjeneste, dere som velger å studere medisin i utlandet, jobb hardt med de fagene dere trenger for å komme inn og ikke se på dette som noe snarvei.

Anonymous poster hash: f7035...6f3

[AnonymBruker]

Ikke tro de som sier at utenlandsskoler er dårlige -- de holder bra internasjonalt nivå, og da særlig Krakow. Du kan bruke et par år på å ta opp fag, eller bare ta turen ned dit istedet. Hadde valgt sistnevnte hvis jeg var deg.

 

Hilsen en medisinstudent ved UiO i Norge.

Anonymous poster hash: 33180...8cb

[AnonymBruker]

 

Ikke tro de som sier at utenlandsskoler er dårlige -- de holder bra internasjonalt nivå, og da særlig Krakow. Du kan bruke et par år på å ta opp fag, eller bare ta turen ned dit istedet. Hadde valgt sistnevnte hvis jeg var deg.

 

Hilsen en medisinstudent ved UiO i Norge.

Anonymous poster hash: 33180...8cb

 

Har heller hørt negative ting om Krakow. Polen generelt har ganske lav anseelse i Norge både for medisin og særlig for stomatologi/tannlege. Ungarn og Tsjekkia har høyere status i de legekretser jeg kjenner til.

Anonymous poster hash: 6c5b6...ad9

[AnonymBruker]

 

I Norge er det vanskelig å komme inn, men "lett" å fullføre. I utlandet(Ungarn etc) er det relativt lett å komme inn, men det er mye vanskeligere å fullføre.

Anonymous poster hash: b1aa9...5e8

 

Vanlig oppfatning blant de som studerer i Øst-Europa eller har blitt overbevist av venner som studerer i Øst-Europa. Dette er ikke sant og er nok enda en måte studenter i Øst-Europa prøver å hevde seg litt på. 

Anonymous poster hash: 92ed9...57d

[AnonymBruker]

Kommer litt an på hvor i Norge du ønsker å jobbe. I de store byene er det rift om jobbene nå, og med utdannelse fra østeuropa stiller du oftest bakerst i køen med mindre du har masse å vise til. Hvertfall ikke tro at det er noen fordel på noen som helst måte, når det gjelder å få seg jobb i Norge.

Anonymous poster hash: 6322c...b10