Hvorfor skriver vi ikke di som flertallspronomen?

[Nevian]

Når barn lærer seg å skrive ser man mye di i stedet for de. Da tenker jeg på setninger som De gikk på bussen. Hvorfor gikk vi ikke like godt for di som flertallspronomen? Er det kun for å unngå forveksling med ting som her er jakka di?

[tussi680]

Ja, fordi når man snakker om "de" på bussen f.eks. da er det snakk om et flertall.

Og når det gjelder "jakka di",så er blir det  entall. En bestemt person. Ellers blir det forvirrende.

Endret 25. september 2015 av tussi680

[Nevian]

Ja, fordi når man snakker om "de" på bussen f.eks. da er det snakk om et flertall.

Og når det gjelder "jakka di",så er blir det  entall. En bestemt person. Ellers blir det forvirrende.

 

Blir det? Hvis noen skriver har di gått på bussen, så er jo ikke det til å misforstå. Og hvis noen skriver her er jakka di, så er jo ikke det heller til å misforstå fordi setningen for øvrig avslører om det menes entall eller flertall.

[Vox_populi]

Du har helt rett, det er ikke det minste forvirrende. Vi er ikke plaget med misforståelser på det punktet i talespråket, og derfor ville det være helt uproblematisk å skrive di og Di også. Det er kun en vanesak - "ser rart ut". 

Mange andre pronomen er også modne for revisjon. Hva med jei? Ingen sier jeg med g. Det eneste er at en rettskrivningsregel sier at ikke j foran i, y, ei og øy. Derfor måtte vi skrive gei for jeg (sml. geitost, ikke jeitost). Men hva  er begrunnelsen for en lik regel? Ingenting annet enn tradisjon og gammelnorsk.

[Arabella]

Når barn lærer seg å skrive ser man mye di i stedet for de. Da tenker jeg på setninger som De gikk på bussen. Hvorfor gikk vi ikke like godt for di som flertallspronomen? Er det kun for å unngå forveksling med ting som her er jakka di?

 

Jæi ær helt eni me dæi. Alle burte få skrive sånn såm di snakker.

[Nevian]

Jæi ær helt eni me dæi. Alle burte få skrive sånn såm di snakker.

 

Vi trenger kanskje ikke ta det "to the max" med én gang, men vi kunne godt blitt mye flinkere til å benytte æ fremfor e der hvor uttalen tilsier det. Der er jo danskene gode.

[AnonymBruker]

De vil nok bli endret til di i en fremtidig skriftspråkreform. Det bør også endres til de. Stumme bokstaver i orde som hjørne og gjøre bør også bort. De har ingen mening, de gjør det bare vanskeligere å lære seg å skrive.

Anonymous poster hash: 8d660...c3f

[Nevian]

 

De vil nok bli endret til di i en fremtidig skriftspråkreform. Det bør også endres til de. Stumme bokstaver i orde som hjørne og gjøre bør også bort. De har ingen mening, de gjør det bare vanskeligere å lære seg å skrive.

Anonymous poster hash: 8d660...c3f

 

 

Jeg tror svenskene allerede har kvittet seg med h foran ord som hvilken, hvem og en del andre slike ord. Bør etterfølges spør du meg

[tussi680]

Håffer skær vi skrive slikt a? Je veit itte.

[Arabella]

Jeg tror svenskene allerede har kvittet seg med h foran ord som hvilken, hvem og en del andre slike ord. Bør etterfølges spør du meg

 

Jeg skal ikke påberope meg så mye kunnskap om svensk, men akkurat disse ordene har jeg aldri sett skrevet med "h" foran.

[AnonymBruker]

Jeg tror svenskene allerede har kvittet seg med h foran ord som hvilken, hvem og en del andre slike ord. Bør etterfølges spør du meg

Vi er sånn bittelitt på vei. Det er tillatt å skrive verken på norsk (altså istedenfor hverken).

Anonymous poster hash: 6c263...837

[AnonymBruker]

Folk skriver mer og mer ukorrekt. Fordi om noen skriver et ord eller flere galt, betyr ikke det at vi skal tillate alle slags rare skrivemåter.

 

 

Anonymous poster hash: 403ee...0fc

[Arabella]

Håffer skær vi skrive slikt a? Je veit itte.

 

De kåmmer te å bli bære rot ta detta, veit du.

[AnonymBruker]

 

Folk skriver mer og mer ukorrekt. Fordi om noen skriver et ord eller flere galt, betyr ikke det at vi skal tillate alle slags rare skrivemåter.

 

 

Anonymous poster hash: 403ee...0fc

 

 

Hva som er "ukorrekt" er en definisjonssak. Man kan ikke ta seg fullstendig til rette i et offentlig brev for eksempel, men språk har alltid vært i utvikling, og over tid vil det naturlig nok komme formelle endringer av tillatte skrivemåter for ord og uttrykk som følge av naturlig språkutvikling. 

 

Hvis ikke så hadde vi jo fortsatt skrevet riksmål i dag, og jeg tror det er ganske få nordmenn som identifiserer seg med denne gamle måten å uttrykke seg på. Språk er høyst levende og har vært i utvikling siden mennesker fikk evnen til å snakke. 

Anonymous poster hash: d0319...f50

[AnonymBruker]

 

 

 

Hvis ikke så hadde vi jo fortsatt skrevet riksmål i dag, og jeg tror det er ganske få nordmenn som identifiserer seg med denne gamle måten å uttrykke seg på. Språk er høyst levende og har vært i utvikling siden mennesker fikk evnen til å snakke. 

Anonymous poster hash: d0319...f50

 

Vi hadde vel heller skrevet gammelnorsk.

Anonymous poster hash: 8d660...c3f

[tussi680]

Du har helt rett, det er ikke det minste forvirrende. Vi er ikke plaget med misforståelser på det punktet i talespråket, og derfor ville det være helt uproblematisk å skrive di og Di også. Det er kun en vanesak - "ser rart ut". 

Mange andre pronomen er også modne for revisjon. Hva med jei? Ingen sier jeg med g. Det eneste er at en rettskrivningsregel sier at ikke j foran i, y, ei og øy. Derfor måtte vi skrive gei for jeg (sml. geitost, ikke jeitost). Men hva  er begrunnelsen for en lik regel? Ingenting annet enn tradisjon og gammelnorsk.

Da må vi jammen tenke på hvordan navnene uttales og skrives deretter også jo?