barn som griser og ødelegger.

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg selvfølgelig. Men jeg hadde ikke orket å dra på besøk til noen som er så redd for møblene sine, eller har møbler som ikke tåler litt sjokolade. Barn søler og griser til ja. Hadde en venninne som gikk etter barnet mitt med en sopekost når jeg ga henne en kjeks. Jeg orket ikke å besøke henne etter det.

Jeg har jo barn og jeg har jo sofa, som de har spist mange sjokolader i, is, potetgull osv. Jeg har aldri behøvd å rense den for det. Varmt vann og klut har holdt her.

Hvis du har et møbel du er redd om, får du nesten si i fra på forhånd at du ikke ønsker at ungene skal spise noe der.

Anonymous poster hash: 88720...061

Det var jo nettopp det jeg gjorde. Barna fikk ikke lov av meg. Les før du kritiserer. Når er barn setter seg på en japp og det smelter godt igjennom trekket hjelper det ikke med vann og klut.

Anonymous poster hash: 6da53...581

[AnonymBruker]

Mange norske unger skulle hatt seg 1 år i en fransk familie, da hadde de kommet hjem som høflige unger med respekt for sine omgivelser, den norske barneoppdragelsen er hårreisende etter min mening. Nå generaliserer jeg selvfølgelig, det finnes fremdeles norske foreldre som ikke setter barna sine på en pidestal og som krever at de opptrer høflig og behandler sine omgivelser med respekt, all respekt til de foreldrene .

Anonymous poster hash: b49fa...aad

[AnonymBruker]

Dere som har små barn, hvordan setter dere dere i respekt overfor dem? Nå som det ikke er lov til å disiplinere barna (man får nærmest ikke lov til å snakke strengt til dem engang!) må dette være veldig vanskelig?

Anonymous poster hash: 7a820...d83

[Gjest Adipose]

Når man ber en familie med barn, så må man også ta høyde for at det kan bli litt gris. Sånn der det bare... Imidlertid synes jeg faren var litt dum som ga barna sjokolade i sofaen da. Når en har små barn så er det faktisk bedre å være hjemme enn å måtte følge etter barna hele tiden for å passe på. Og nei, det er ikke slik lenger at nei er nei og det hører barna på. SÅ enkelt er det ikke å ha barn!!

Anonymous poster hash: d65eb...3ee

Ærlig talt, det er klart nei er nei! Hvorfor skulle det ikke være det? Hvordan har du klart å få så tyraniserende unger at du ikke kan si nei når de flyr rundt og herper og kliner med ting hos andre?

Vi har ikke barn, vi skal faktisk ikke trenge å legge om livet vårt og ha ting som tåler barn, bare fordi folk ikke evner å si nei til unga sine. Jeg er faktisk ikke nødt til å respektere at ungen din er uoppdragen fordi du ikke har nok cojones til å ta tak i hvordan det oppfører seg.

Og din jobb som forelder er jo nettop å følge med og passe på, så hvorfor i alle dager er det så problematisk?

Endret 25. september 2015 av Adipose

[melatonin]

Slike tråder gjør meg nesten stresset og nervøs for å invitere folk med barn. For meg er ikke det å ønske noen Velkommen inn synonymt med at det er fritt fram å ødelegge inventaret. Jeg har selv måtte gjete unger hjemme hos oss forde foreldrene ikke gidder. Jeg setter veldig pris på at foreldre vasker fingrene og tørker av snørr før de rekker å grise til rundt seg, og i allefall forstå at nei betyr nei!

[AnonymBruker]

 

Mange norske unger skulle hatt seg 1 år i en fransk familie, da hadde de kommet hjem som høflige unger med respekt for sine omgivelser, den norske barneoppdragelsen er hårreisende etter min mening. Nå generaliserer jeg selvfølgelig, det finnes fremdeles norske foreldre som ikke setter barna sine på en pidestal og som krever at de opptrer høflig og behandler sine omgivelser med respekt, all respekt til de foreldrene .

Anonymous poster hash: b49fa...aad

 

Nå må du ikke glemme at det er forbudt å slå barn ifølge Norsk lov da... For det er sånn de irettesetter barn i mange land nedover i Europa.

Anonymous poster hash: d65eb...3ee

[Gjest Snuppi]

Mange norske unger skulle hatt seg 1 år i en fransk familie, da hadde de kommet hjem som høflige unger med respekt for sine omgivelser, den norske barneoppdragelsen er hårreisende etter min mening. Nå generaliserer jeg selvfølgelig, det finnes fremdeles norske foreldre som ikke setter barna sine på en pidestal og som krever at de opptrer høflig og behandler sine omgivelser med respekt, all respekt til de foreldrene .

Anonymous poster hash: b49fa...aad

Det er ikke barna som er problemet. Det er foreldrene som ikke er egnet til å oppdra barna som er problemet.

[Gjest Snuppi]

Dere som har små barn, hvordan setter dere dere i respekt overfor dem? Nå som det ikke er lov til å disiplinere barna (man får nærmest ikke lov til å snakke strengt til dem engang!) må dette være veldig vanskelig?

Anonymous poster hash: 7a820...d83

Hvem har sagt at det ikke er lov til å irettesette og oppdra barn?

[AnonymBruker]

Når man ber en familie med barn, så må man også ta høyde for at det kan bli litt gris. Sånn der det bare... Imidlertid synes jeg faren var litt dum som ga barna sjokolade i sofaen da. Når en har små barn så er det faktisk bedre å være hjemme enn å måtte følge etter barna hele tiden for å passe på. Og nei, det er ikke slik lenger at nei er nei og det hører barna på. SÅ enkelt er det ikke å ha barn!!

Anonymous poster hash: d65eb...3ee

Vet du, som forelder har du ansvaret og risikoen for den skade ditt barn forvolder. Dette er til og med lovregulert, så soleklart er det.

Faren her var helt på jordet, og skal selvsagt betale rens.

Anonymous poster hash: 0ef29...92d

[MinnisMus]

Dette er en av grunnende til at jeg er for eugenikk. Dette laverestående individet burde aldri fått lov til å formere seg, og jeg kan garantere deg at han vil bli en av de første til å bli offentlig kastrert når jeg blir utnevnt til landets ypperste og suverene leder. Husk å stem på MinnisMus i 2021.

[altflyter]

Fy flate det hadde jeg ikke funnet meg i. At man syntes det er ok at barna griser hos en selv er ok, men å forvente at andre syntes det er ok at de griser hos andre? Snakk om å være respektløs. 

 

Det er skremmende å være i 20-årene og likevel sukke og være sjokkert over dagens unge. MANERER og RESPEKT... er det noe man må stemple i pannen på dagens foreldre og barn?

[altflyter]

 

Jeg forstår deg selvfølgelig. Men jeg hadde ikke orket å dra på besøk til noen som er så redd for møblene sine, eller har møbler som ikke tåler litt sjokolade. Barn søler og griser til ja. Hadde en venninne som gikk etter barnet mitt med en sopekost når jeg ga henne en kjeks. Jeg orket ikke å besøke henne etter det.

Jeg har jo barn og jeg har jo sofa, som de har spist mange sjokolader i, is, potetgull osv. Jeg har aldri behøvd å rense den for det. Varmt vann og klut har holdt her.

Hvis du har et møbel du er redd om, får du nesten si i fra på forhånd at du ikke ønsker at ungene skal spise noe der.

Anonymous poster hash: 88720...061

 

Hun hadde jo sagt ifra...

[AnonymBruker]

Problemet er ikke barna!

Problemet er voksne som ikke kan gå foran som gode eksempler for sine barn.

Når faren ler, hvilke signaler sender han da ut til barna? Og hvor var mora?

Anonymous poster hash: a62fc...b2e

[AnonymBruker]

Jeg blir litt sjokkert over å lese dette.

Vi har selv seks barn og huset stadig fyllt av barn på besøk og jeg opplever aldri at noen av disse barna griser med vilje og oppfører seg som villmenn.

Tvert i mot.

Syns de aller fleste oppfører seg veldig fint, er takknemlige og setter oppvask mm på plass etter seg.

Lydnivået kan ofte være en historie for seg, men generell oppførsel syns jeg er bra hos de fleste.

Man får de barna man fortjener (også besøkende barn) og barn som blir behandlet med forståelse og respekt gir gjerne det samme tilbake.

Det er fullt mulig å si til barn på besøk at man er veldig redd for den nye sofaen sin f.eks og be om at de er forsiktige med den.

Vi har lyse møbler i store deler av huset og har ikke til dd vært nødt til å levere noe på rens. Og det ser ikke ut som et grisehus her likevel.

Og det er faktisk lov til å snakke til andres barn i sitt eget hjem. Men gjør det på en ok måte som viser barna at du setter pris på dem. Ikke kom med trusler om renseriregninger og lignende.

Anonymous poster hash: d40c2...fd8

[AnonymBruker]

 

Nå må du ikke glemme at det er forbudt å slå barn ifølge Norsk lov da... For det er sånn de irettesetter barn i mange land nedover i Europa.

Anonymous poster hash: d65eb...3ee

 

 

 

Franske foreldre ( generelt) har en egen evne til å overse barnas mas, de responderer rett og slett ikke på det, og gir ikke barna tilbakesvar på den slags og de krever også at barna sitter stille og pent ved bordet og ikke forstyrrer med evig gnåling. Det er ikke bare fysisk avstraffelse som er effektivt hvis norske foreldre tror det, men også det at foreldre setter seg i respekt ved å vise at det er de som er voksne og har den absolutte autoritet i familien. Et strengt NEI!! sagt med autoritet kan være vel så effektivt som et klaps på enden, men i dag er mange foreldre livredde for å sette seg i respekt, det virker som om norske foreldre tror de skader sine barn psykisk ved å vise autoritet, jeg vil heller si at det er motsatt. Ved at foreldre viser tydelig at det er de som er de voksne og som dermed har det avgjørende ordet,vet barnet at det har en voksen som er sterk nok til å beskytte det. Unnvikende foreldre som har vanskeligheter med å sette grenser tror jeg må virke skremmende på et barn, hvem er den voksne og hvem er barn, "og er den voksne sterk nok til å beskytte meg hvis noe skummelt skulle skje?"

Anonymous poster hash: b49fa...aad

[Vival]

Mulig det var tenåringsutskuddene i bystrøk. Merk forskjellen barn, ungdom. Her snakker man om unger i barneskolealder. Og tro meg, det er en jævlig stor forskjell. Vår foreldregenerasjon kommentere forekjellen. Folk fant på faenskap ja, men vi snakker om respekt for foreldre etc.

Haha, det var ikke mye bedre nei. Husker at toalettene på barneskolen var tilgriset av bæsj og diverse. Holdt meg alltid hele skoledagen eller gikk på do i administrasjonsbygget. Vi var jævlige vi og.

[AnonymBruker]

Det er ikke barna som er problemet. Det er foreldrene som ikke er egnet til å oppdra barna som er problemet.

 

 

Korrekt som du skriver, visse norske foreldre skulle dratt på oppdragelses-tur til Frankrike . Men de hadde vel blitt så sjokkert at de hadde skrevet et langt innlegg til en av disse " alltid-i-media"-psykologene når de kom tilbake til Norge, og fortalt hvor tyranniske franske foreldre er, og disse " alltid-i-media"-psykologene hadde vært hoderystende enig og hadde skrevet et langt tilsvar om at den norske måten å oppdra på er den eneste korrekte.Med andre ord,  hør ALLTID på dine barn, se ALLTID dine barn, familien skal være fullstendig demokratisk ( lik den nordiske samfunnsmodell) og foreldre må ALDRI vise sinne eller være autoritær for da kan barna få traumer, man skal snakke med myk stemme og forklare hvorfor man sier nei..barn er nemlig som persilleblad som kan ta skade av et skarpt NEI! For en undervurdering av barn mener jeg, de fleste er livskraftige vesener som tåler MYE, bare de innerst inne vet at foreldrene elsker dem.

Anonymous poster hash: b49fa...aad

[AnonymBruker]

Blir litt sjokkert av noen av svarene her. Da jeg vokste opp (på 80-tallet), så fikk vi beskjed om å spise pent ved bordet og over tallerken. Grising var ikke lov, verken hjemme eller på besøk. 

Anonymous poster hash: 0ea4e...168

[Cordelia]

 

Nja. Dette med ekstrementer på vegg osv husker jeg skjedde med jevne mellomrom når jeg gikk

barneskolen på tidlig 90-tallet også. Hovedsakelig på guttedassen, like mye rabalder hver gang.

Anonymous poster hash: c46ce...39e

 

 

 

Haha, det var ikke mye bedre nei. Husker at toalettene på barneskolen var tilgriset av bæsj og diverse. Holdt meg alltid hele skoledagen eller gikk på do i administrasjonsbygget. Vi var jævlige vi og.

Vel, jeg har aldri vært borti det når jeg gikk på skolen. Og hadde det vært mye av det på guttedoene, så hadde man hørt om det. Så ikke vet jeg.

[Cordelia]

Det er ikke det at unger ikke var rampete før heller. De fant på spikk selfølgelig. Det er bare den totale mangelen på respekt for voksenpersoner. At man feks.er litt urolig mens man venter på godteri i en bursdag er normalt. Men når man nærmest må stå å holde dem for at de ikke skal fly i alle retninger, når det bare er snakk om en liten stund for å få noe godt, da kan en begynne å lure. Når de ikke hører i det hele tatt når de blir snakket til.

 

Har veninner med unger på besøk en gang iblant, og joda de har maur i baken, løper litt rundt, og sitter litt urolig i sofaen. Men de hører når foreldrene snakker til dem, selv om de utfordrer dem litt iblant. De spør om å få gå fra bordet, selv om maser litt. Sier takk for maten etc. Og dette er ikke ekstremt strenge foreldre. De har bare satt noen klare grenser her og der.

Endret 25. september 2015 av Cordelia