Dere som har diagnose ..

[AnonymBruker]

Hjalp det dere?

Selv fungerer jeg ganske normalt . Men lurer enkelte ganger på om jeg har adhd eller asperger. Eneste ved meg som gjør at jeg lurer på dette er;

- Tidligere enormt sosial klossete (sa upassende ting, hatet forandringer i planene, litt yngre i hodet enn jevnaldrende)

Nå er ikke dette så ekstremt lenger, og jeg har lært meg til enkelte sosiale ting.

Men føler fremdeles at jeg kan være litt "etter". Men også flinjere enn mange i mange ting.

- Jeg kan ha ekstremt mye energi i perioder, for så å bli veldig sliten.

- Lærevansker, dårlig hukommelse (kan være fordi jeg har mange tanker på en gang og)

- Stille aggressiv (kan bli enormt fort irritert og mobbe andre i hodet mitt ekstremt)

- jobber best uten andres ideer (mas).

- Sliten av og henge med i samtaler hvor vi er flere.

- Rastløs

- Fraskriver meg ansvar

Men..jeg tør ikke ta diagnose heller, fordi det kan hindre i så mye i livet..

Fikk du hindringer i livet pga diagnose?

Anonymous poster hash: e7b19...62a

[Dricka]

Om det hjelper er opp til hver enkelt. Hvis du har plager så synes jeg du skal gjøre en utredning å finne ut av det.. Å stille egne diagnoser er ikke noe særlig

[altflyter]

Det kommer helt an på diagnosen hvorvidt den har innvirkning på livet ditt, men med mindre du vil bli politi eller i nordsjøen så har ikke arbeidsgiver rett til å vite om du har en sykdom så sant det ikke kan skade noen eller sette andres sikkerhet i fare.

[AnonymBruker]

Det er sykdommen som hindrer meg, ikke diagnosen. Diagnosene mine fungerer for meg som et verktøy for å få korrekt behandling og medisiner.

Anonymous poster hash: 6bf04...75c

[AnonymBruker]

Det er sykdommen som hindrer meg, ikke diagnosen. Diagnosene mine fungerer for meg som et verktøy for å få korrekt behandling og medisiner. Anonymous poster hash: 6bf04...75c

Dette var en svært god beskrivelse! Føler det på samme måte.

(Bipolar)

Anonymous poster hash: 12e60...1fb

[AnonymBruker]

Diagnosene hjalp meg til å få rett behandling, nok behandling og hjelp fra nav. Diagnoser kan være et viktig verktøy, for de sier noe om hva man må få hjelp med og jobbe med.

Anonymous poster hash: e3734...6ce

[AnonymBruker]

 

Det er sykdommen som hindrer meg, ikke diagnosen. Diagnosene mine fungerer for meg som et verktøy for å få korrekt behandling og medisiner.

Anonymous poster hash: 6bf04...75c

 

 

 

Diagnosene hjalp meg til å få rett behandling, nok behandling og hjelp fra nav. Diagnoser kan være et viktig verktøy, for de sier noe om hva man må få hjelp med og jobbe med.

Anonymous poster hash: e3734...6ce

Dette, og for meg hjalp det også å få en forklaring på hvorfor jeg hadde det som jeg hadde. Etter mange års slit uten å kunne forklare hvorfor hadde jeg plutselig fagfolk i ryggen som sa at plagene mine var reelle og ikke noe som kom av min egen fantasi, eller.. oppmerksomhetssøken, som jeg fikk forklart så mange ganger i oppveksten. Jeg hadde plutselig en forklaring på alt som var unormalt, og jeg kunne forklare hvorfor ting var som de var. 

Anonymous poster hash: 87668...dfe

[AnonymBruker]

Skal i gang med utredning for psoriasis artritt.

Som jeg sa til mannen i går; jeg har vokst opp med at jeg kan si nei til ting som angår min kropp og jeg ikke vil være med på, jeg har i ukesvis forsøkt å si nei til plagene som klorer seg fast. Jeg nekter, jeg vil ikke, jeg er ikke med på at kroppen min er syk. Jeg vil gjøre alt det gode ønsker å være med på. Jeg vil kunne løpe med barna mine når jeg vil.

Jeg tror en evt diagnose vil hjelpe meg til å slutte å lukke øynene for signalene kroppen sender om at jeg nå må roe ned. Og forhåpentligvis vil det gjøre at jeg en gang lærer å akseptere at det i perioder er noen begrensninger hos meg.

Enn så lenge klamrer jeg meg til håpet om at kroppen trenger mer jern, og lukker øynene for signalene.

Anonymous poster hash: 5b42b...680

[AnonymBruker]

Nei å få en ( to ) diagnose har ikke hjulpet meg. Jeg føler meg bare mere satt i bås og mere "anderledes" og mindreverdt. Det beste er minst mulig diagnoser på folk fordi vi må respektere at det er vanlig å være og reagere forskjellig. Noen med sinne, noen med nerver, noen mye energi og tanker noen lite energi og tanker, vi er individer alle sammen.

Anonymous poster hash: 4d9b3...cac