Barn ut av voksensenga!

[AnonymBruker]

Jeg sliter med at barnet til min samboer kommer inn til oss om natten og skal opp i senga vår. I starten så var det mindre massing nå er det 4 ganger om natten og det gir seg ikke. Og til slutt får hun lov pga samboeren er får sliten til å gå noen flere ganger. Hu er 3 år.

 

Jeg derimot vil ikke ha barnet i senga. Fordi jeg får ikke sove. Jeg synes det at voksensenga er et sted som skal være til meg og samborene ikke til barn. Siden dette ikke er mitt barn så vil jeg gjerne at et sted i huset skal være barne fri. Pga jeg trenger det. Å folk kan være så dømmene de vil men jeg greier ikke å sove med barn i senga å sånn er det bare. Alle lydene osv. og barnet ligger jo absolutt ikke stille.

 

Jeg har nesten vurdert å kjøpe meg egen seng å ha på rommet pga er et så stort problem for meg.

Anonymous poster hash: ec62e...8e6

Anonymous poster hash: ec62e...8e6

[Snøfall]

Kjøp egen seng du. Så kan barnet få det like trygt som du får.

[peppermyntete]

Snakk med samboeren din om det?

[AnonymBruker]

Trygt?? har da ingenting med saken å gjøre... 

 

Hu har det like trykt i sin egen seng å det må barnet forstå selv også. Ellers så vil hu jo bare bli redd i sin egen seng... Man må lære seg ting tidlig også.

Anonymous poster hash: ec62e...8e6

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd men jeg vet liksom ikke hva jeg skal si for å ikke såre han. 

Anonymous poster hash: ec62e...8e6

[AnonymBruker]

Du sier at det ikke er for å være slem, men du sover ikke godt med barn i sengen. Tilby deg å legge deg et annet sted, men regner med mannen forstår det.

Jeg får ikke sove med mine EGNE barn i sengen engang, så skjønner deg godt.

Anonymous poster hash: 27eaf...d2b

[AnonymBruker]

Dette med at såpass små barn legger seg i voksenseng har med er instinktivt behov for trygghet å gjøre-skjønner at dette ikke er så lett for deg, men bare for å forklare. Husker selv hvor redd jeg var når jeg lå alene.

Dette er et urinstinkt fra steinalderen hvor barn søkte trygghet hos de voksne ifht ville dyr, instinkter som fortsatt henger igjen hos mennesker som art.

Du får snakke ut med han, håper dere finner en løsning.

Anonymous poster hash: 23c78...057

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke sove godt med mine egne barn i senga en gang, så jeg forstår deg.

Anonymous poster hash: b06d0...4a5

[Lou Salome]

Men du får gå med henne da? Har samboeren din båret henne inn to/tre ganger samme natt, og det er du som ikke får sove, for du overta og bære henne tilbake. Problem solved.

[Ultiva]

Juniorseng eller gulvmadrass på far sin side av dobbeltsenga kan jo være en god løsning? Er det lenge siden du flyttet inn, kanskje treåringen føler seg truet av deg og trenger litt ekstra bekreftelse fra faren sin?

Mine barn på to og 4 år har korte perioder innimellom hvor de kommer inn til oss på nettene, pga mareritt, sykdom osv. De trengte også å sove hos oss i noen netter i fbm flytting og bhg-start. Jeg legger meg over i gjestesenga på gjesterommet om barnet sover urolig, null stress. Min erfaring er at så lenge barna vet at de er velkomne hos oss på natta så sover de faktisk godt i egne senger på egne rom mesteparten av tiden.

Så her tror jeg kanskje at du overreagerer en smule fordi du føler deg litt truet av barnet, mens barnet føler seg litt truet av deg. Dere elsker jo begge samme mann og dere har begge lyst til å være nr 1.

Endret 22. september 2015 av Ultiva

[AnonymBruker]

Barna mine kommer inn hver natt, og det samme gjorde jeg. Jeg husker enda den vonde følelsen jeg hadde da jeg ikke fikk lov å ligge i den trygge mamma-og-pappa-sengen. 

 

Det er ikke barnets skyld at foreldrene er skilt, ikke la barnet "lide" pga det. Finn deg i at mannen din har bagasje, du visste jo at han hadde barn da dere flyttet sammen. 

Anonymous poster hash: f3be3...097

[Cinder]

Flytt på gjesterommet de nettene barnet bor med dere. Jeg ser ikke at du har mer rett på å sove i den sengen enn henne.

Hos oss har vi familieseng og sover godt alle sammen

[Biloba]

Hvis dere har gjesterom, ville jeg gjort det til min soveplass i samværstiden så lenge barnet ikke sover på eget rom om nettene. Da får far velge selv hvordan han vil forholde seg, og du slipper forstyrrelsene.

[AnonymBruker]

 

Trygt?? har da ingenting med saken å gjøre... 

 

Hu har det like trykt i sin egen seng å det må barnet forstå selv også. Ellers så vil hu jo bare bli redd i sin egen seng... Man må lære seg ting tidlig også.

Anonymous poster hash: ec62e...8e6

 

 

Trygt har alt med saken å gjøre, og du kan ikke for alvor mene at en 3-åring skal forstå av seg selv at det er trygt i egen seng. Tough love tidlig her, skjønner jeg. 

Anonymous poster hash: 6e943...b2c

[AnonymBruker]

Pipa får nok en annen låt når dere får felles barn.

Anonymous poster hash: d5f9c...12f

[Gjest solavskjerming]

La barnet sove i senga med dere. Vi er til tider 4 stk i vår seng på 150 cm. Stortsett sover begge to i sine senger hele natta, men har de behov for ekstra nærhet får de komme til oss. Blir det trangt går den av oss som ikke får sove til et av barna sine rom.

Vi merket et mye større behov hos minste mann for å sove med oss da han begynte i barnehagen. Ettersom han fikk sove med oss hver gang han ville tror jeg det var med på å gjøre at han etter noen uker igjen sov godt i sin seng. For nå vet han at vi er der og hvis han har behov for å være med oss får han det.

[Gjest solavskjerming]

Dobbelpost

Endret 22. september 2015 av solavskjerming

[teknosilje]

Kjøp deg egen seng. Så får lille jenta sove sammen med pappaen sin ❤

[teknosilje]

Trygt?? har da ingenting med saken å gjøre...

Hu har det like trykt i sin egen seng å det må barnet forstå selv også. Ellers så vil hu jo bare bli redd i sin egen seng... Man må lære seg ting tidlig også.

Anonymous poster hash: ec62e...8e6

Er du gammel egentlig? Du høres veldig ung ut...

[Gjest Somij]

Det med å ha ennå en seng hadde ikke vært så dumt egentlig. Det er ikke det at jeg ikke vil at hun skal føle seg trygg eller at hun ikke skal sove med pappaen sin. Men det handler om at jeg faktisk ikke får sove med en unge som ikke ligger stille i senga. 

 

 

Og spørsmålet mitt var bare om noen hadde noen gode råd til hjelp?? jeg trenger faktisk ikke frekke kommentarer om at jeg ikke burde være sammen med han, eller at stakkar unge? Er det virkelig nødvendig. Jeg er faktisk glad i ungen! Jeg har en jobb der jeg må være oppe klokke 6 om morgenen. Så unnskyld for at jeg ville løse problemet, en istede for å knuse hjerte hans og mitt.

Endret 22. september 2015 av Somij