Er selvtekt akseptabelt?

[Gjest Bjørnsdatter]

Jeg er helt enig i de siste innleggene:

Dette er ikke tråden for å diskutere om reaksjonen til ungene var riktig eller gal - den er uansett fullstendig forståelig, og jeg er en av dem som har rikelig med fantasi til å forestille meg hvordan jeg hadde reagert. Jeg hadde også brukt jernstanga. Og hvis noen blir redde for meg av den grunn: La vær å voldta ungen min!

Jeg har den absolutt dypeste medfølelse for trådstarter og datteren, og skulle ønske sånne folk ble mye hardere straffet enn det de blir - når de blir straffet. For det er ikke alltid...

[Gjest gjest1]

Så det er riktig at folk tar loven i egne hender? Er det akseptabelt å skyte en mann som prøver å bryte seg inn i huset mitt? Er det akseptabelt av meg å slå ihjel en som prøver å stjele bilen min? Hvem skal bestemme hva som er akseptabelt å gjøre når man blir provosert? Det er en grunn til at det ikke er offeret selv som bestemmer straffen' date= men en nøytral domstol.

Selvfølgelig er det ikke riktig at man skal ta loven i egne hender. Men hva man gjør som tenåring når man finner venninnen sin oppløst i tårer etter noe sånt, har ingen ting med fornuft å gjøre.

Har du en lillesøster? En datter? Hva om du fant henne slik? Møkkete og regnvåt, mascara i hele ansiktet, grus og søle på klærne, buksen rundt anklene, og gjerningsmannen rett rundt hjørnet. Klarer du i det hele tatt å forestille deg det???? Ligger det noe på bakken som man kan slå med, så gjør man det tror jeg. Hatet blir så overveldende. Redselen. Han kunne faktisk ha etterlatt seg henne død.

Nå har Liten det bra foreløpig, men jeg har vært inne og leset litt på dixi sine sider, og venter nå at reaksjonen vil komme om en ukes tid. Reaksjoner som nummenhet i armer og ben, kvalme, diaré, søvnløshet, flash backs, hjertebank, problemer med å puste... osv osv...

Man vet - man har lest og hørt, og man kjenner minst én som har blitt voldtatt - og man vet at livet har blitt totalt ødelagt for noen av disse kvinnene.

Liten har ikke verdens sterkeste psyke - hun sier det selv, så jeg er veldig spent på hvordan fortsettelsen på dette kommer til å bli.

Vil hun noen gang komme til å ha et normalt sexliv etter dette? Eller vil hun få flashbacks hver gang en mann nærmer seg. Jeg hadde en venninne for mange år siden som ikke greide å ha sex. Hun ble voldtatt som ung jente. Og da jeg kjente henne hadde det gått åtte år. Fremdeles var dette umulig for henne.

Voldtekt er så krenkende at man kan ikke forestille seg hvordan det er, om man ikke har opplevd det selv. Et fremmed menneske har invadert kroppen og sjelen din. Tatt fra deg friheten din. Hva er en passende straff for det? Hva er en passende straff for å ha ødelagt et helt liv? To år med mulighet for forkortelse? Drittsekken går videre han, dog med en blåveis og en kul i hodet. Kanskje er dette hans første voldtekt - kanskje er det hans tiende? Med et så labert kvinnesyn som han tydeligvis har, blir det neppe den siste. Hvem tar han neste gang? En av dine nærmeste? Hva tenker du da? At de ikke slo ham ihjel den gangen, så MIN søster hadde sluppet dette....

Tusen takk til alle dere som har gitt meg tips om Dixi. Og til alle dere som synes ungdommens reaksjoner og min reaksjon var helt forkastelig. Gå inn på dixi.no og les litt om hva ofrene skriver i sine historier. Prøv å sette dere inn i andres følelser. Om dere kan..

Det er forøvrig helt naturlig og føle hat og leke med hevntanker og drapstanker etter noe sånt. Og at folk som kan sette seg inn i situasjonen applauderer, sier ikke annet om disse enn at de har evnen til å føle andres smerte innvendig. Ikke bare i øyenene som leser ordene.

[Gjest Poirot]

For noen år siden ble mange voldtatt langs Akerselva. Om ingen anmeldte, ville ingen få vite om at strøket var livsfarlig. Mange anmeldte, og det ble mer synlig politi og ekstra jakt på de som gjorde det. Andre jenter ble advart. Det er til hjelp i seg selv, selv om de tdesverre ikke nødvendigvis hjelper den som må anmelde.

[Gjest Lompa]

Hvorvidt selvtekt er akseptabelt eller ei, vil alltid være gjestand for diskusjon. Der vil meningene alltid være delte, og bra er jo det. Mitt umiddelbare svar er nei, det er ikke ok...Men i stunder som nå ikveld,hvor jeg sitter og fryser på ryggen av hva mysan forteller, er jeg ikke i tvil om det sørgelige faktum at selvtekt dessverre er nødvendig i blant. Når systemet ikke fungerer, når voldtekstofre må sitte og se at han som ødela dem går fri...Historiene og skjebnene er mange. FOR manbe til å dra frem her, men jeg husker spesielt godt ett tilfelle. Tror det var i Tyskland. En åtte år gammel jente ble voldtatt og mishandlet, og pga en eller annen FORMELL FEIL hos politiet, måtte de la ham gå, selv etter endt rettssak,hvor det ikke var fnugg av tvil...

I det han leende og selvgodt reiser seg for å gå ut av rettslokalet som en fri mann, reiser en kvinne seg rolig fra benken rett bak. Åtteåringens mor. Hun åpner kaldt og rolig veska,tar opp en pistol og skyter tre eller fire skudd i brystet på ham. Hun ble faktisk frikjent, kjent sinnssyk i gjerningsøyeblikket.

Og jeg tror ingen er helt tilregnelige i en sådan stund.

Akseptabelt.....?????????

Forståelig? JA!

[Gjest Bjørnsdatter]

Et skummelt tankeeksperiment: Hvis det var "vanlig" at venner/familiemedlemmer oppsøkte og skamslo voldtektsmenn, ville det vært færre voldtekter da? Må ærlig innrømme at å bli slått i hodet med en jernstang av en rasende 16-åring er mer avskrekkende enn et år eller to på hotell.

[Gjest Lompa]

Et skummelt tankeeksperiment: Hvis det var "vanlig" at venner/familiemedlemmer oppsøkte og skamslo voldtektsmenn' date=' ville det vært færre voldtekter da? Må ærlig innrømme at å bli slått i hodet med en jernstang av en rasende 16-åring er mer avskrekkende enn et år eller to på hotell.[/quote']

I rest my case....

[Arkana]

At noe er forståelig er ikke det samme som at vi skal unnskylde og akseptere det. Jeg kan forstå at folk som har vært utsatt for mishandling og overgrep i barndommen har lettere for å behandle barna sine på samme måten, men det gjør ikke misbrukene akseptable, og det betyr heller ikke at de ikke skal straffes. Og det er stor forskjell på å handle i nødverge, å skade en annen fordi ens eget liv/helse står i fare og det å i ettertid oppsøke vedkommende og hevne seg.

[Philosophia]

Jeg mener det er domstolen som skal avgjøre straffer, dvs at jeg mener det er galt å hamre løs på hverandre når man vil, men jeg kan absolutt forstå at vennene til denne jenta gikk løs på svinet. Jeg hadde kanskje gjort det samme selv, det vet jeg ikke.

Jeg tror det er vanskelig å tenke rasjonelt i en slik situasjon, og kan man egentlig kreve det?

[Gjest 1111]

[Gjest Valhalla]

Ingen burde prøve noe sånt på noen i min nære familie. Det ville blitt en grusom hevn. Jeg har tenkt på det før faktisk og kom til at jeg ville gjort det og tatt min straff for det. Jeg vet at jeg ville gjort det uten å spesifisere mer.

[Gjest Poirot]

Et skummelt tankeeksperiment: Hvis det var "vanlig" at venner/familiemedlemmer oppsøkte og skamslo voldtektsmenn' date=' ville det vært færre voldtekter da? Må ærlig innrømme at å bli slått i hodet med en jernstang av en rasende 16-åring er mer avskrekkende enn et år eller to på hotell.[/quote']

Skjer det voldtekter i land der selvtekt praktiseres? JA

Liker vi å sammenlikne oss med land der man begår selvtekt? NEI

[Piglet]

[*Lillian*]

At det kanskje ikke er den beste måten å reagere på, det skal jeg ikke nekte for. Men om jeg forstår reaksjonen til både Mysan og Litens venner? Ja, så absolutt. Hadde ikke reagert på noen "bedre" måte selv.

Hadde noen som helst lagt en hånd på mine unger, hadde nok ikke loven og forskjellen på rett og galt vært det jeg hadde tenkt mest på. Uansett hvor rolig jeg er til vanlig, da hadde jeg vært i stand til å drepe. Det er jeg sikker på. Alle har vi det instinktet. Hevn. Noen er kanskje flinkere enn andre til å gjemme bort dette instinktet, men like fullt har vi alle dette inni oss, tror jeg.

Selv synes jeg Mysan ikke reagerer så ille. Jeg hadde sannsynligvis drevet gatelangs selv til jeg hadde funnet ham. Og drept ham. Med kalde hender.

Forstår reaksjonen til ungene også jeg. Finne sin 16årige venninne gråtende i grøfta med buksene nede. Var ikke mer enn 16 selv jeg da jeg banket opp en fyr som gjorde noe grusomt med min venninne. Om jeg er stolt av det? Slettes ikke, det er flaut. Men jeg gjorde alt for å beskytte min venninne. Om jeg angrer på det? Ikke et sekund. Han fortjente det etter det han gjorde. Det samme gjorde Litens voldtektsmann.

Høres kanskje ut som om jeg er grotesk nå, men våre barn er faktisk det mest dyrebare vi har. Ingen rører mine barn, det er i såfall det siste de gjør i denne verden.

Lillian

[Gjest TomKrus]

Det jeg lurer på er hvordan man vet at man faktisk banker opp rette person... (selv ville jeg løpt unna hvis en illsint mobb med jernstenger kom mot meg).

En kamerat av meg ble arrestert på grunn av mistanke om overfall (ikke fullbyrdet voldtekt), og kvinnen mente det helt sikkert var ham. Men det var det ikke. Alibi hadde han, og en annen person ble pågrepet senere. Hva hvis hun istedet sendte avgårde en gjeng med kamerater for å finne ham?

Og den feilbankede må vel også få lov til selvtekt? Vi får satse på at han er helt sikker på at han banker den rette, da.

[Malou]

Det jeg lurer på er hvordan man vet at man faktisk banker opp rette person...

Generelt et veldig godt spørsmål. Jeg har personlig erfart hvor vanskelig det er å identifisere noen.

[Gjest Anonymous]

JEg skulle forsåvidt ønske at jeg kunne si at selvtekt er noe jeg tar avstand fra. Prinsipielt sett gjør vel egentlig de fleste dét, deriblant jeg.

MEN: Når personer man er grenseløst og selvutslettende glad i, altså først og fremst egne barn, blir utsatt for grufulle handlinger, tror jeg mange av oss "ansvarlige" og "fornuftige" mennesker kan gjøre ting vi normalt knapt ville drømme om.

Nå har jeg bare 10 måneders ansiennitet som pappa, men jeg merker for eksempel stor forskjell fra tidligere tider ift. hvordan jeg reagerer på ulike saker i media der barn er involvert.

Og jeg har, faktisk så enkelt at det plager meg litt, konkludert med at jeg nok ville vært tilbøyelig til å foreta meg drastiske ting dersom mitt/mine barn ble utsatt for noe så jævlig.

Jeg vet av erfaring omtrent hva jeg er kapabel til, og jeg er altså redd for at denne kapasiteten i gitte situasjoner ville blitt brukt til fysisk ommøblering av en eventuell overgriper.

Er jeg stolt av dette? Nei.

Er jeg prinsipielt enig med meg selv? Nei

Er jeg ærlig? Ja

I en teoretisk diskusjon vil jeg som sagt kanskje mene noe annet, men her har jeg litt for stor respekt for praksis.

[Gjest gjest1]

Mitt er intet unntak. Det var med følelser jeg reagerte på innlegget. Jeg har stor medfølelse med jenta som ble voldtatt og familien hennes. Jeg sier ikke noe på at moren er fly forbanna, rasende og med voldelige hevntanker. Og jeg forstår faktisk, tro det eller ei, at sinnet kan blusse så sterkt opp at jernstang-episoden kunne skjedd. Men det gjør det ikke noe riktigere. Og det jeg stusset over var at ingen uttrykte sjokk. At folk her inne nesten applauderte det. Voldtekt er forkastelig, men jeg tror faktisk jeg stiller drapsforsøk like høyt.

For øvrig var det ikke jeg som 'hengte meg' opp i rasistiske utsagn, for jeg skjønte ikke hva xxxx-ene sto for.

Du sier du reagerte med følelser og sjokk over at de faktisk gikk på ham med jernstang. En voksen mann på rundt førti som brutalt voldtar en spinkel jentunge på seksten. Kan jeg spørre hvordan du kan ha noen medlidenhet med ham?????????????

[Gjest gjest1]

For noen år siden ble mange voldtatt langs Akerselva. Om ingen anmeldte' date=' ville ingen få vite om at strøket var livsfarlig. Mange anmeldte, og det ble mer synlig politi og ekstra jakt på de som gjorde det. Andre jenter ble advart. Det er til hjelp i seg selv, selv om de tdesverre ikke nødvendigvis hjelper den som må anmelde.[/quote']

Det var der det skjedde. Hvor var disse synlige politimennene? Ikke var de der da hun gikk bortover, ikke var de der da drittsekken kastet seg over henne eller hele den tiden det pågikk, og ikke var de der etterpå da hun satt og gråt og ventet på vennene sine. De kom heller ikke tilstede mens de to jentene banket opp fyren.

Synes de kanskje at de fikk antall voldtekter ned så de kunne slappe av i området igjen? Antageligvis...

Beklager - jeg er ekstremt emosjonell i dag.. jeg bare griner

Jeg har hatt samme innstilling som dere tidligere, men nå mener jeg faktisk at den som aldri har vært i en situasjon hvor en selv eller ens eget barn/søster/forelder er mishandlet på det grusomste og evt drept, bør ytre seg i saker som denne. Dere vet faktisk ikke hva dere snakker om.

[Ronja_80]

:enig_animasjon:

[Gjest Poirot]

Mysan, dette er mange år siden, og antallet voldtekter gikk ned. Du vet like godt som meg at politiet har få ressurser og ikke kan være over alt i Oslos kjipere strøk, særlig ikke når de ikke får beskjed om at ting skjer. Det betyr ike at de slapper av. De er andre steder. politiet kan ikke mangedoble seg selv, er det noen som klager på for lite politi, er det politiet selv, som vet hvor skoen trykker.

Det er derfor det er viktig å anmelde. Tenk om alle som var voldtatt før Liten anmeldte, så var det kanskje mer politi der når dette skejdde med henne.