Sykemeldt- bare sitte hjemme da? Holdninger.

[Gjest fast bruker]

Er det andre enn meg som føler at når man er syk, så skal man helst sitte hjemme og ikke gå ut?

Hos meg henger det igjen fra barndommen. Da måtte vi holde sengen når vi var hjemme fra skolen. Og nå i dag føler jeg at når jeg er syk og hjemme fra jobb, så må jeg holde meg inne. Tør nesten ikke gå ut med hunden en gang. For jeg er redd at noen skal se meg og tro at jeg ikke er syk.

Nå har jeg blitt sykemeldt av psykiske årsaker. Dette føler jeg er vanskelig. Jeg sliter med dette med å gå ut. Vil helst gjøre dette på tider hvor kollegaer er på jobb så jeg slipper å møte på de. Men jeg må jo ut og handle og sånn, kan jo ikke bare sitte inne.

Tanken på parykk, eller å bli muslim for en periode har slått meg *ler* (forkle meg med annet hår, pakke meg inn i slør og tepper og så vet ingen at det er jeg som er inni der liksom). Nei huff, det blir for teit også.

Men jeg sliter som sagt med dette. Hadde det bare vært pga en brukket fot eller prolaps i ryggen, hadde jeg bare sett skikkelig syk ut. Da hadde jeg liksom hatt "lov" å være borte. Men når det er psyken så blir det mer tabu. Og jeg vil heller ikke snakke for masse om dette med alle. Det er nå tre uker til jeg skal på jobb, og jeg kan ikke bare bli sittende inne.

Hva er deres holdninger til andre dere vet er sykemeldt som er ute på shopping, handler mat, går tur, er med på en fest? Er det slik at dere tenker litt stygt om de, at det ikke passer seg når man er sykemeldt? Skal man bare ligge inne, snike seg ut for å handle mat? Kan man gå på kino? Kan man gå på teater?

Huff, jeg blir jo ikke noe bedre av å bure meg inne og få slike paranoide tanker. Får jo nesten noia nå når jeg må ut en tur. Kikker rundt meg som en skyldig for å se om noen jeg kjenner ser meg. Det skal vel ikke være sånn?

Jeg har vond samvittighet for at jeg ikke er på jobb. Regner med at folk snakker om meg, at mange ikke forstår det, og det er vanskelig å vite, men sånn er det bare. Men det hjelper liksom ikke på når jeg nesten ikke tør gå ut pga samvittigheten min lenger. Føler jeg burde ligget i sengen med feber og skikkelig sår hals, så jeg virkelig var syk, og hørtes syk ut. For om jeg høres eller ser for frisk ut, så kan det jo hende at noen tror at jeg bare spiller, bare ville ha en "ekstra" ferie tenker jeg liksom. Huff.

Er det andre enn meg som synes det er vanskelig å være sykemeldt over lengre tid, i forhold til dette her med kollegaer, kjente? Eller er jeg helt sprø her nå? Eller iallefall på vei til å bli det .....

[Gjest Poirot]

Hva er deres holdninger til andre dere vet er sykemeldt som er ute på shopping, handler mat, går tur, er med på en fest? Er det slik at dere tenker litt stygt om de, at det ikke passer seg når man er sykemeldt? Skal man bare ligge inne, snike seg ut for å handle mat? Kan man gå på kino? Kan man gå på teater?

Kommer litt ann på hvorfor man er sykmeldt, hvor lenge man er sykmeldt, om man er enslig (da må man jo eks gå i butikk) osv.

Hovedsaklig, så synes jeg ikke man bør gå på kino, fest og handle klær om man er sykemeldt. Da bør man også kunne vurdere aktiv sykemelding.

[Gjest Fighter]

Det finnes mange grunner til å være syk, men for mange så kan det å komme seg litt ut være en måte å handtere det å være syk på, og for ikke å snakke om noe som kan gjøre deg bedre. Men det kommer helt an på. Hvis du sa du hadde vonmdt i ryggen og jeg så deg bære tungt hadde jeg nok lurt litt. Men hvis jeg ikke visste hvorfor du var sykemeldt så er det ikke min sak om du orker å gå på café. Selv om du er syk må du jo ha et liv.

[Gjest Poirot]

Selv om du er syk må du jo ha et liv.

Også hvis man tar en tredagers?

[Gjest 1111]

Jeg sier meg enig med fighter. selv var jeg sykemeldt i fire måneder i vår, og da var det psykiske årsaker som lå bak. føltes litt ubehagelig å være utenfor huset, i tilfelle noen kjente skulle se meg. men gjorde det og det var også nødvendig for å bli frisk igjen.

[Gjest Fighter]

Det finnes jo ikke noe fasitsvar her og som sagt mange grunner til å være syk. Men jeg vil tro at tar man seg en tredagers er det fordi man er syk i tre dager. Men er man syk så man blir frisk etter tre dager vil jeg tror man er så syk de tre dagene at man ikke orker annet enn å være hjemme og være syk. Men det kommer jo an på grunnen til fraværet og hva slags type jobb man har. Noen ganger kan man orke å gå på café, men ikke å jobbe.

[Gjest Madam Felle]

Kommer litt ann på hvorfor man er sykmeldt, hvor lenge man er sykmeldt, om man er enslig (da må man jo eks gå i butikk) osv.

Hovedsaklig, så synes jeg ikke man bør gå på kino, fest og handle klær om man er sykemeldt. Da bør man også kunne vurdere aktiv sykemelding.

Er man sykemeldt for beinbrudd, eller brukket arm ol, så kan man ikke gå på kino?

Unnskyld meg, men hvor krevende er det å gå på kino egentlig? Det samme gjelder fest, for hvor krevende er det å sitte og snakke med venner?

Jeg syns faktisk, man bør leve et såpass normalt liv som mulig, selv om man er sykemeldt. Det er mange grunner for at man er sykemeldt, og det er bare når en har feber en ikke bør gå ut.

[Gjest Poirot]

Er man sykemeldt for beinbrudd, eller brukket arm ol, så kan man ikke gå på kino?

Unnskyld meg, men hvor krevende er det å gå på kino egentlig? Det samme gjelder fest, for hvor krevende er det å sitte og snakke med venner?

Jeg syns faktisk, man bør leve et såpass normalt liv som mulig, selv om man er sykemeldt. Det er mange grunner for at man er sykemeldt, og det er bare når en har feber en ikke bør gå ut.

Legg merke til ordet hovedsaklig.

[Arkana]

Det kommer an på hvorfor man er sykemeldt. Jeg synes ikke det er riktig at man skal være borte fra jobb men samtidig aktiv mens man er sykemeldt. Da kunne man vært på jobb, i allefall med aktiv sykemelding. Er det psykiske årsaker kan jeg derimot forstå det, fordi det kan være jobbsituasjonen som forårsaker/forverrer problemene. Uansett, det er ingen som vet hvorfor du er sykemeldt, men jeg kan jo skjønne at det er litt ubehagelig om folk stusser over hvorfor du lever et aktivt liv som sykemeldt.

[Gjest Dalwhinnie]

Jeg synes det kommer an på hvorfor man er sykemeldt.

Er jeg hjemme pga kraftig forkjølelse, influensa, magesyke osv, så holder jeg meg inne med unntak av nødvendige turer på butikken og apoteket (bor alene). Og jeg reagerer om jeg møter en kollega som har ringt og sagt h*n er hjemme pga f.eks forkjølelse ute på shopping.

For et par år siden var jeg imidlertid sykemeldt pga at jeg møtte veggen, og var selv veldig ambivalent til å bli sykemeldt pga dette. Jeg var jo ikke fysisk syk, men hadde heller ingenting på jobb å gjøre. Tok faktisk den dårlige samvittigheten for dette opp med legen min og fikk beskjed og at det jeg trengte var å slappe av og gjøre ting jeg følte ga meg noe - det være seg å gå turer, padle kajakk eller gå på kino - og at dårlig samvittighet bare ville gjøre at dette tok lengre tid. Men jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at jeg ikke hadde klart å slappe like godt av om ikke legen min hadde vært så kontant angående dette.

[KalloRilla]

Jeg må si meg enig med de andre her, dette er situasjonavhengig. Har man en "synlig sykemeldig" - altså ting en ser på personer kan en satt på spissen gjøre det en vil. Såklart innenfor de begrensingen plagen gir. Dersom det er "usynlige ting" som gjør at en er sykemeldt i en periode må en gjøre det som er rett i utfra sykdommen.

Jeg kan bruke meg selv som ex her:

Jeg var utsatt for en voldtekt. Det var psyken som gjorde at jeg ble sykemeldt. Jeg gikk med den konstante reddselen for å treffe på den gitte personen. Jeg var åpen overfor arbeidsgiver og fortalte de personer på jobben som trengte vite om dette hva som hadde skjedd.

Jeg tok med meg min beste venninne A ut på kafeturer, butikken osv. Jeg måtte ut for å bli trygg på meg selv igjen og mestre det å være i det "offentlige rom".

Er en borte fra jobben for ex 3 dagers blir det annerledes. Oppgir en forkjølelse/hodepine osv som årsak sitter en ikke på kafe og koser seg. En kan ta en kjapp tur i butikken eller apotek, men da fort ut og fort hjem igjen.

Det er jo og mange kroniske lidelser personer har, som ikke er synnlige. De vil jo ha gode og dårlige dager. Det er da ikke det samme som at en skal være inne konstant. Det kan for ex være utprøving av medisiner som gjør at kroppen reagerer på ukjent måte. Skal en være sykemelt i 2 uker og en kanskje har 3 gode dager i den perioden, synes jeg at en skal ta å bevege seg ut litt. Det er forskjell på å utnytte situasjonen og være det sosiale knutepunktet, og det at en gjør ærender.

De fleste har forståelse for at en ikke burer seg inne om en ikke må. De fleste av oss, velger jeg å tro, går på jobb når de er friske nok til å gjøre den innsatsen som er forlangt av dem. De som utnytter envær situasjon til å droppe jobben vil falle igjennom uansett.

[Gjest fast bruker]

Ser det er litt delte meninger om dette. Klart det har noe å si hvorfor man er sykemeldt. Men uansett så er det mer "lovlig" å være sykemeldt om man har en fysisk årsak. Noe som andre kan se eller merke. Jeg hadde ikke følt det like ille å sitte her hjemme hvis det var pga f.eks ryggen min.

Men jeg har møtt veggen. Jeg brøt sammen og prøver nå medisiner. Legen sa at jeg ikke hadde noe på jobb å gjøre slik jeg har det nå. Jeg får angstanfall når jeg en sjelden gang kjører noe sted, og må bare hjem. Jeg gjør nesten ikke annet enn å sitte her alene, se på filmer og surfe på internett. Fordi jeg ikke tør å gå ut og gjøre annerledes ting, ting som kanskje hadde vært bra for meg. For jeg er redd for å bli sett av noen. Jeg sitter her med vond samvittighet fordi jeg ikke er på jobb. Men hadde jeg vært på jobb, så hadde jeg brukt opp alle kreftene der. Blitt sur og sliten og glefset til alle og enhver.

Slik jeg ser det så burde jeg prøve å komme meg ut, jeg sitter alt for masse alene. Gjøre ting jeg ellers aldri pleier å gjøre, oppleve noe så jeg ikke bare blir sittende inne med vonde tanker. Men det tør jeg altså ikke, for jeg føler dette med at når jeg ikke er på jobb, så skal jeg heller ikke gjøre noe annet. Da får jeg holde sengen liksom.

[Gjest gjest1]

Hvis jeg visste du var sykemeldt for psykiske årsaker, hadde jeg synes det var positivt å se deg ute, både på kino, på handletur eller joggende. Jeg hadde (kanskje naivt) tatt det som et tegn på at du begynte bli bedre og at jeg kunne vente deg tilbake på jobb i skikkelig form før eller siden.

[BritElin]

En blir vel sykemeldt fordi en ikke kan utøve den jobben en har og det blir vel feil å sitte inne å ikke gjøre noe synes jeg. Var sykemeldt i tre mnd pga høyt blodtrykk da jeg var gravid men jeg gikk turer, handlet, gjorde husarbeid og hagearbeid uten dårlig samvittighet for det.

[Gjest Bjørnsdatter]

Det kommer an på hva du er sykmeldt for og om de du jobber sammen med vet hva du er sykmeldt for. Hvis de vet at du har brukket armen og du derfor ikke kan gjøre jobben din, så tror jeg ingen ville reagert på at du gikk på kino eller tok en fest.

Hvis de vet at du ringte i dag tidlig og sa du var syk og kom til å ta en tredagers fordi du følte deg så innmari dårlig, kvalm og slapp og magesjau og alt det der, DA ville nok de fleste ha reagert på at du var i form til å feste.

Hvis en av jentene mine hadde ringt og sagt at de ikke kunne jobbe fredag-lørdag og sannsynligvis ikke mandag på grunn av et eller annet akutt, da hadde jeg vurdert ganske sterke virkemidler hvis jeg senere hadde fått høre at hun var på fest både fredag og lørdag, og var fyllesyk på søndag og mandag...

Psykisk sykdom er vanskelig, fordi det ikke synes så godt på deg at du er syk. Har selv vært der, og opplevd at det meste i livet gikk greit, men hver gang jeg tenkte på å dra på jobb, brøt jeg fullstendig sammen. Angst, panikk, gråtetokter, diare, you name it. For meg var løsningen å finne en annen jobb etter noen ukers sykmelding - for det var faktisk arbeidsmiljøet som gjorde meg syk. Heldigvis var husverten min ei veldig hyggelig dame i samme båt, og hun tok seg av meg på en utrolig fin måte. Finn noen å alliere deg med, noen som forstår og som du kan snakke åpent med!

Generelt sett: Hvis du bruker egenmelding et par dager, da bør du holde deg inne og i hvert fall ikke dra på party. Er du langtidssykmeldt må du jo ha et liv også... men de helt store utskeielsene synes jeg ikke er på sin plass.

[Gjest Liljedugg]

Jeg hadde en dags egenmelding for noen uker tilbake. Da gikk jeg ut (på butikk sammen med samboer som tok seg av å bære osv).

Årsaken til mitt fravær fra jobb var låst nakkemusklatur/kink, og i den jobben jeg har kunne jeg ikke fungere. Jeg kunne stille på jobb, men da måtte andre gjort jobben for meg. Det var bedre å si ifra, slik at de fikk inn en vikar.

Jeg var i tvil om jeg skulle bli med i butikken, men visste at JEG hadde godt av å røre meg, og samboer sa: "det var i gamle dager man skulle holde seg inne når man var borte fra jobb, ikke nå til dags..."

Da var saken grei. Jeg følte for en tur, psykisk, og jeg ble med.

Men jeg tok ikke ut en hel tredagers, fordi jeg var bedre dagen etter.

I din situasjon, ville jeg gått ut. De på jobb kan ikke vite om du har en senebetennelse (som ikke synes), eller om det er psyken (som ikke synes, man kan spille for en kort stund, men ikke dag etter dag, på jobb...). Og psyken blir ikke bedre av at du sperrer deg inne, men verre.

Kom deg ut, jente. Ikke la moralske kjerringer styre livet ditt.

[Shagya]

Jeg syns også dette avhenger av årsaken til at man er sykemeldt.

Er det f.eks psykiske årsaker til at man ikke er på jobb, så har man bare godt av å komme seg ut av huset om man orker det.

Samme med brukket arm.

Men har man feber, migrene, kvalme e.l, ville iallefall jeg reagert om jeg observerte en sykemeldt på shopping.

[Gjest Ninakanin]

Det er rart hvordan oppdragelsen henger igjen hele livet.. Jeg føler at å være borte fra jobb er en dåååårlig ting. Så jeg holder meg hjemme hvis jeg har sykemelding. Men det er fordi at da er jeg så syk at jeg ikke orker noe annet. Er jeg bare litt syk tar jeg paracet og presser meg avgårde på jobb!

Men nå er jeg sykemeldt over en lengre periode. Så nå er det samvittigheten som holder meg hjemme. Er redd det skal se teit ut at jeg vandrer rundt i byen når jeg ikke kan jobbe liksom. Men det sitter vel mest i hodet, egentlig, for jeg kan jo selvfølgelig gå på handletur hvis jeg vil. Det er bare innlærte verdier som stopper meg

Så til deg som kom med det første innlegget: Jeg synes du skal begynne gradvis å gå ut i byen. Begynn med å gjøre ting som du føler du har grunnlag for å ordne. For det sitter nok bare i hodet, i samvittigheten, at du ikke har "lov" til å gå ut og være sosial. Det er nok veldig vesentlig for at du skal bli frisk igjen, at du kommer deg ut litt!

Om du er redd for å "bli ferska", så gå på apoteket. Kjøp en pakke paracet eller noe sånn, og ha posen synlig i hånden hele tiden! Sånn at hvis du treffer kollega og du føler deg presset opp i et hjørne, vil de fleste ha takt og tone nok til å forstå at du er ute for å kjøpe nødvendige ting

[Philosophia]

Som andre sier; det kommer ann på årsaken.

Er man borte fra jobb på grunn av kvalme eller migrene går man ikke ut,men langtidssykemeldte har også rett til å leve.

[Gjest gjesten]

Dersom en er sykmeldt på en "tredagers", så mener jeg det er å holde seg hjemme til man er blitt frisk. Sitter i meg at man ikke sykmelder seg fra jobben dersom man ikke virkelig er syk og da i den forstand at ikke klarer å gå utenfor døra så mye (matbutikken er unntak).

Men dersom en er langtidssykmeldt, stiller det seg litt anderledes. I visse tilfeller (psykisk syk) er det jo en del av det å bli frisk å klare å gå ut blant folk igjen. Bekjente har vært langtidssykmeldt (fysisk) i nesten ett år, og da må det være lov å handle det man trenger også utenom matbutikken. Uansett så er det ikke snakk om stor shopping tur.

Uansett blir det feil av en sykmeldt person og gå ut på byen og ta en helaften.Enig med Poirot her at da bør aktiv sykmelding vurderes.