Barna sitter "oppå" oss hveeeer kveld...

[AnonymBruker]

 

Neida, gjør jo ikke det da. Poenget mitt er at alle skal ha rett til å være i stuen sammen. Og alle vet hvordan barn er, vasking er ikke deres sterkeste side selv om de også liker å ha det rent og ryddig rundt seg.

Anonymous poster hash: 69264...fd9

 

Alle skal ha rett? Nei du, det er faktisk opp til foreldrene å bestemme. Hva dere gjør i deres hjem er deres regler. Det er helt kurant å kunne sende ungene ut av stuen en gang iblant. Såpass tåler de.

Anonymous poster hash: 9c832...dbe

[Arabella]

Vet du, sån er det å ha barn. Har en 11 og 18 åring. Jeg legger meg ofte før 18 åringen. Mine gutter er på noen aktiviteter et par ganger I uka. Noen kvelder er det på rommet og gamer, noen ganger er de sammen med oss. Sån er det. Synes du virker litt snurt fordi han prioritere sine barn de ukene de er hos dere. Dine og deres?er der hele tiden...... du er voksen de er barn. Om noen år så er det fløyet ut av rede.....

 

Han prioriterer sine særkullsbarn. Fellesbarnet vier han tydeligvis ingen oppmerksomhet. Det gjør han sannsynligvis heller ikke når han ikke har særkullsbarna hos seg. Da arbeider han kveldsskift. Minstebarnet er antagelig i barnehage ettersom TS også er i arbeid. Det kan jeg ikke huske om hun har skrevet noe om, men det er neppe trolig at det er hjemme med faren.

[AnonymBruker]

Han prioriterer sine særkullsbarn. Fellesbarnet vier han tydeligvis ingen oppmerksomhet. Det gjør han sannsynligvis heller ikke når han ikke har særkullsbarna hos seg. Da arbeider han kveldsskift. Minstebarnet er antagelig i barnehage ettersom TS også er i arbeid. Det kan jeg ikke huske om hun har skrevet noe om, men det er neppe trolig at det er hjemme med faren.

Det var da voldsomt til konkludering!!

Anonymous poster hash: fbf01...760

[Arabella]

Det var da voldsomt til konkludering!!

Anonymous poster hash: fbf01...760

 

Hva er din oppfatning av dette forholdet, da?

[AnonymBruker]

Hva er din oppfatning av dette forholdet, da?

Det er ikke svart/hvitt.

Du er jo nødt til å se at det er flere sider av enhver sak....Dommedagsproftetier hjelper ingen..

Anonymous poster hash: fbf01...760

[Cordelia]

 

Her virker det som både far og barn har problemer og følelser som bør ordnes opp i etter skilsmissen. Far lar alt tute og gå fordi han har dårlig samvittighet, og barna utnytter dette, evt. er livredd for å miste far (kanskje til det nye barnet + dame). Dette må de ordne opp i. Det kan ikke løses ved å sitte oppi hverandre foran TVen resten av livet og la ungene bestemme for at de skal "bli glad igjen". Jeg er glad når ungene mine vil tilbringe tid med meg, men jeg er også glad for at de finner på ting selv, og er med venner og er selvstendige. Og at de respekterer at foreldrene har siste ordet, og at samarbeide er best for fellesskapet (bli enige om programmer på TVen, alle hjelper til å holde det ryddig, respektere hverandre osv)

Anonymous poster hash: 828b2...f26

 

This!

[AnonymBruker]

 

Jeg har ikke lest alle de 16 sidene, men hopper tilbake til førsteposten.

 

For det første: dette er jo helt normalt. Hvor tror du gifte foreldre gjør av 15-åringene sine? Sperrer dem inne på rommet? Neidu, de som ikke har kjellerstue må pent tåle at tenåringene er en del av familien. En del som aldri legger seg. Jeg er gift med pappaen til våre tenåringer, og skjønner ikke helt at det kan være noe problem så lenge dere har annenhver uke fri. Selv sender vi tenåringene på rommet kanskje en gang annenhver måned. Det er vår "kjærestetid". Vi har ikke hatt barnefri siden 2012.

 

For det andre: å forvente at du må ha "kjærestetid" før sex er helt i tullete, sett i forhold til punktet over. Når man har tenåringer i hus får man sjelden kjærestetid, sånn er det bare. Men det er enda verre at mannen din forventer at du skal vekkes hver natt for sex. Det hadde jeg tatt opp med ham på en svært alvorlig måt.

 

Til sist: alle skal bestemme hva som er på TV. Alle må jenke seg. Alle må tåle å se noe de ikke synes er spennende. Både voksne, og barn. Det er ikke riktig at en eller flere personer alltid regjerer over fjernkontrollen.

Anonymous poster hash: 2a773...d8f

 

"dette er jo helt normalt", skriver du. Dere har ikke hatt barnefri siden 2012. Hvordan er forholdet deres ( du og din mann )? Jeg spør, fordi selv om du mener det er "normalt" tror jeg ikke det er bar for et forhikld. da et forhold trenger og pleies, renger alenetid sammen som kjærester, trenger ro, trenger en følelse av å bli sett av hverandre.

 

Til ts : hvorfor gidder du dette? Og hvorfor står du ikke mer opp fro deg selv?

 

Du nevnte en episode du hadde vasket hele underetg, og laget god ,at til alle, og når du så setter deg for å se en dokumentar, tar tenåringen fjernkontrollen og skal se fotball, sier at du kan gå opp ( der egentlig de skal være ), manne sier ingenting, og dette godtar du???

 

Da kan du nesten bare takke deg selv ts. Skaff deg mer ryggrad! Jeg er enig i at mannen din burde sagt noe, men når han ikke gjør dt og du later som om det er greit? Når er nok NOK for deg?

Anonymous poster hash: d33e1...8c8

[AnonymBruker]

 

Moren ja, jeg har helt glemt hennes skyld i alt dette. Du: FAREN lar dem komme en dag før. Faren. Antagelogvis fordi han liker det og ønsker det slik. Og du lar det også skje, om ikke annet enn på den måten at du finner deg i å være i en familie der du har null innflytelse på de mest basic-tingene i hverdagen. Dette er ikke barnas skyld. Ikke barnas mors skyld. Dette er mannen din sin skyld, og du som lar det skje.

Anonymous poster hash: ceba4...3d9

 

Jeg har ingen problemer med at barna kommer en dag før, selv om avtalen sier noe annet.

Jeg lar det skje, sier du.. Hva skal jeg gjøre?? Ta helt over og jage barna i seng??

 

Anonymous poster hash: 3deda...6c3

[AnonymBruker]

 

"dette er jo helt normalt", skriver du. Dere har ikke hatt barnefri siden 2012. Hvordan er forholdet deres ( du og din mann )? Jeg spør, fordi selv om du mener det er "normalt" tror jeg ikke det er bar for et forhikld. da et forhold trenger og pleies, renger alenetid sammen som kjærester, trenger ro, trenger en følelse av å bli sett av hverandre.

 

Til ts : hvorfor gidder du dette? Og hvorfor står du ikke mer opp fro deg selv?

 

Du nevnte en episode du hadde vasket hele underetg, og laget god ,at til alle, og når du så setter deg for å se en dokumentar, tar tenåringen fjernkontrollen og skal se fotball, sier at du kan gå opp ( der egentlig de skal være ), manne sier ingenting, og dette godtar du???

 

Da kan du nesten bare takke deg selv ts. Skaff deg mer ryggrad! Jeg er enig i at mannen din burde sagt noe, men når han ikke gjør dt og du later som om det er greit? Når er nok NOK for deg?

Anonymous poster hash: d33e1...8c8

 

Nei, jeg godtok det ikke.. Jeg ba de begge ta over all renhold for stue og underetasje fra nå av og at jeg "flytter" opp.. Har faktisk brukt helgen på å lage det koselig og etter "min" stil der oppe.. SÅ på søndag, da dukket alle opp på loftet og ville sitte med meg. Jeg jaget de ned igjen... faktisk.

Anonymous poster hash: 3deda...6c3

[Biloba]

Nei, jeg godtok det ikke.. Jeg ba de begge ta over all renhold for stue og underetasje fra nå av og at jeg "flytter" opp.. Har faktisk brukt helgen på å lage det koselig og etter "min" stil der oppe.. SÅ på søndag, da dukket alle opp på loftet og ville sitte med meg. Jeg jaget de ned igjen... faktisk. Anonymous poster hash: 3deda...6c3

Hvorfor i all verden?

Har du tenkt å ha en splittet familie med mine og dine rom?

[melly666]

Nei, jeg godtok det ikke.. Jeg ba de begge ta over all renhold for stue og underetasje fra nå av og at jeg "flytter" opp.. Har faktisk brukt helgen på å lage det koselig og etter "min" stil der oppe.. SÅ på søndag, da dukket alle opp på loftet og ville sitte med meg. Jeg jaget de ned igjen... faktisk.

Anonymous poster hash: 3deda...6c3

Jeg synes helt ærlig at det virker litt barnslig og som en jente på 16 som insisterer på å ha sitt eget rom hvor "lillebror" ikke får lov til å komme og rote.

Så klart er det lov til å ha egentid engang i blant, og jeg synes de voksne skal få bestemme hva som er på tven. Men hvis du skal ha ditt eget rom hvor du skal tilbringe all din tid mens stebarna er der så er det bedre å flytte ut og finne noe alene.

[AnonymBruker]

Kjære vene, denne tråden begynner å bli helt latterlig.

 

TS: nå synes jeg du tenderer mot det ekstremt barnslige. Kanskje du ikke er moden for familieliv, rett og slett. Det kan ikke være sånn at man skal ha vært sitt rom, og ingen for være der når du er her, eller her når du er der. Dette blir for dumt. Du må ta tak i han gjøken du bor sammen med, og få ham til å innse at barn/tenåringer trenger regler og leggetider, og at han er nødt til å oppdra disse ungene selv om han bare ser dem annenhver uke, ellers blir de til uhåndterlige monstre. Du må også gjøre ham oppmerksom på at han har et lite barn til, og en samboer, som også gjerne vil prioriteres litt. Og hvis han ikek er villig til å tilpasse seg overhodet, så ser jeg ingen annen råd enn at du flytter ut, altså, for det her bærer jo bare fullstendig galt avsted.

 

Så, ja: voks opp, ta tak, og finn løsninger!

Anonymous poster hash: 686e6...0b5

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verden?

Har du tenkt å ha en splittet familie med mine og dine rom?

Samboer er fullstendig uinteressert i å sørge for at barna har fornuftige leggetider.. Så, tja.. Å ha ett sted der jeg får fred og får roe meg ned som voksen, etter at barna BURDE vert i seng for lenge siden, syns faktisk jeg er innafor.. Så når klokka bikket halv elve og 11 + 14 åringer fortsatt er våkne og vil sitte klistra oppi meg så syns jeg ikke det er barnslig å jage de ned..

Anonymous poster hash: 3deda...6c3

[AnonymBruker]

 

Kjære vene, denne tråden begynner å bli helt latterlig.

 

TS: nå synes jeg du tenderer mot det ekstremt barnslige. Kanskje du ikke er moden for familieliv, rett og slett. Det kan ikke være sånn at man skal ha vært sitt rom, og ingen for være der når du er her, eller her når du er der. Dette blir for dumt. Du må ta tak i han gjøken du bor sammen med, og få ham til å innse at barn/tenåringer trenger regler og leggetider, og at han er nødt til å oppdra disse ungene selv om han bare ser dem annenhver uke, ellers blir de til uhåndterlige monstre. Du må også gjøre ham oppmerksom på at han har et lite barn til, og en samboer, som også gjerne vil prioriteres litt. Og hvis han ikek er villig til å tilpasse seg overhodet, så ser jeg ingen annen råd enn at du flytter ut, altså, for det her bærer jo bare fullstendig galt avsted.

 

Så, ja: voks opp, ta tak, og finn løsninger!

Anonymous poster hash: 686e6...0b5

 

Tror du ikke jeg har prøvd det der?? Har prøvd alt.. Til og med og ta saken i egne hender og sagt at nå bør barna legge seg.. Men når verken barn eller samboer ikke høre etter så må man bare vise de hvordan det blir.

Anonymous poster hash: 3deda...6c3

[AnonymBruker]

 

Tror du ikke jeg har prøvd det der?? Har prøvd alt.. Til og med og ta saken i egne hender og sagt at nå bør barna legge seg.. Men når verken barn eller samboer ikke høre etter så må man bare vise de hvordan det blir.

Anonymous poster hash: 3deda...6c3

 

 

Men hvorfor gidder du dette?? Tror du det kommer til å endre seg, slik det ser ut nå? Det tror ikke jeg. Kanskje like greit å pakke kofferten nå, slik at du slipper å kaste bort flere år av livet ditt som du aldri får igjen, på en fyr som ikke forstår selv de mest innlysende ting? Eller er du keen på at han skal oppdra deres felles barn i samme retning?

Anonymous poster hash: 686e6...0b5

[AnonymBruker]

 

Men hvorfor gidder du dette?? Tror du det kommer til å endre seg, slik det ser ut nå? Det tror ikke jeg. Kanskje like greit å pakke kofferten nå, slik at du slipper å kaste bort flere år av livet ditt som du aldri får igjen, på en fyr som ikke forstår selv de mest innlysende ting? Eller er du keen på at han skal oppdra deres felles barn i samme retning?

Anonymous poster hash: 686e6...0b5

 

Men hva skjer om jeg pakker kofferten da?? Med rutiner, leggetid og oppdragelse som jeg har med vårt felles barn. I og med at han nærmest aldri ser vårt felles barn, så er jeg ikke redd for samme oppdragelse der så lenge vi bor under samme tak. Bor jeg der så har jeg i alle fall kontroll på at dette ikke sklir ut og går samme vei. Det er faktisk litt flaut for hans del at jeg får så mye skryt for velloppdratt barn, mens de sier det motsatte om hans.. ikke til han, men til meg..

Anonymous poster hash: 3deda...6c3

[AnonymBruker]

 

Men hva skjer om jeg pakker kofferten da?? Med rutiner, leggetid og oppdragelse som jeg har med vårt felles barn. I og med at han nærmest aldri ser vårt felles barn, så er jeg ikke redd for samme oppdragelse der så lenge vi bor under samme tak. Bor jeg der så har jeg i alle fall kontroll på at dette ikke sklir ut og går samme vei. Det er faktisk litt flaut for hans del at jeg får så mye skryt for velloppdratt barn, mens de sier det motsatte om hans.. ikke til han, men til meg..

Anonymous poster hash: 3deda...6c3

 

 

Dere har en baby, og du får ros for at den er veloppdratt?

 

Angående dilemmaet flytte og miste kontroll over oppdragelsen den uka fellesbarnet er hos far: det er vel prisen man må betale for å få barn med noen man ikke deler verdier og holdninger med.

Anonymous poster hash: 686e6...0b5

[Gjest]

Hvor gammelt sånn omtrent er felles barn, TS?

Jeg synes det er litt uklart.

[AnonymBruker]

Hvor gammelt sånn omtrent er felles barn, TS?

Jeg synes det er litt uklart.

snart fire år!

Anonymous poster hash: 3deda...6c3

[Gjest]

 

snart fire år!

Anonymous poster hash: 3deda...6c3

 

Du har jo omtalt det som baby tidligere. 

Det har litt å si i forhold til løsningsforslag til deg. 

 

Enten må du få en avtale med mannen om at du flytter og har hovedomsorg for ungen, ellers så må du jo bare fortsette med en relativt håpløs situasjon. 

 

Hva synes egentlig mannen din, da? 

Hva tenker han om deg og fellesbarnet? 

Ser han at dette ikke fungerer?