Barna sitter "oppå" oss hveeeer kveld...

[AnonymBruker]

Vil ikke kalle han egoistisk, eller en dedikert pappa-

 

Mener du heller en dedikert pappa? I tilfelle: det går fint an å være en dedikert pappa til alle sine barn, samt en dedikert kjæreste - samtidig.

Anonymous poster hash: 686e6...0b5

[Gjest Blondie65]

Vil ikke kalle han egoistisk, eller en dedikert pappa-

Han er Ikke en dedikert pappa bare fordi han ser fotball med et av sine tre barn. Han viser sine barn at egoisme er ok og at de aldri trenger ta hensyn til andre. Dette er et valg som dessverre betyr at hans samboer er betydningslos og utslettet I sitt eget hjem og forhold, Ikke bare mens de store barna er der, men hele tiden da tid med hence og hennes barn er bortprioritert grunnet kveldsskift.

Disse prioriteringene er hans valg, og siden hun blir prioritert helt bort er der Ikke rart om hun velger singellivet der hun vasker og rydder til en person fremfor dette livet.

Man kan fordele tiden slik at alle blir glade ved grensesetting for barnas kontroll over fjernkontrollen uten at dette betyr at barna mister tid med sin far. Han har faktisk valg samboer og nytt barn I tillegg til de han har.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke kvinner som ikke har større kontroll på egen tilværelse. Hvorfor gidder man å bli behandlet som dritt i eget hjem??

Underkuede og uselvtetndig? redd for å være alene?? Hva er grunnen?

Anonymous poster hash: fbf01...760

[AnonymBruker]

 

Jeg skjønner ikke kvinner som ikke har større kontroll på egen tilværelse. Hvorfor gidder man å bli behandlet som dritt i eget hjem??

Underkuede og uselvtetndig? redd for å være alene?? Hva er grunnen?

Anonymous poster hash: fbf01...760

 

Jeg er mer forundret over skilte fedre som så ukritisk velger å ta sine barn inn i nye forhold med kvinner som ikke takler barna deres. 

 

Aldri i livet om mine barn skulle gått gjennom noe slikt. Det er faktisk ikke de som velger skilsmisse og nye familier. 

 

Hva er grunnen? Redsel for alenetilværelsen? 

 

Er man virkelig ikke mer kritisk til hvem man velger som livsledsager når man er mor eller far? 

Anonymous poster hash: 044b9...434

[AnonymBruker]

 

Jeg er mer forundret over skilte fedre som så ukritisk velger å ta sine barn inn i nye forhold med kvinner som ikke takler barna deres. 

 

Aldri i livet om mine barn skulle gått gjennom noe slikt. Det er faktisk ikke de som velger skilsmisse og nye familier. 

 

Hva er grunnen? Redsel for alenetilværelsen? 

 

Er man virkelig ikke mer kritisk til hvem man velger som livsledsager når man er mor eller far? 

Anonymous poster hash: 044b9...434

 

Jeg er helt enig med deg. altfor mange forhaster seg grunnet forelskelse og frykten for at personen skal bli borte.

Det er forferdelig at man ikke skjønner at ens partner er fremmed for barna.

Dersom ent annet menneske hadde flyttet inn til meg så ville jeg hatt store problemer med at den personen endret reglene eller var sjef over meg eller fjernkontrollen min. Det sier seg selv...

Anonymous poster hash: fbf01...760

[Biloba]

Jeg er helt enig med deg. altfor mange forhaster seg grunnet forelskelse og frykten for at personen skal bli borte.Det er forferdelig at man ikke skjønner at ens partner er fremmed for barna.Dersom ent annet menneske hadde flyttet inn til meg så ville jeg hatt store problemer med at den personen endret reglene eller var sjef over meg eller fjernkontrollen min. Det sier seg selv... Anonymous poster hash: fbf01...760

Det er vanligvis de voksne som betaler for både stuen, tv og fjernkontroll. Ærlig talt, tenker du at å finne en partner med barn fra før betyr at en ikke skal kunne se en dokumentar i sin egen stue?

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med deg. altfor mange forhaster seg grunnet forelskelse og frykten for at personen skal bli borte.Det er forferdelig at man ikke skjønner at ens partner er fremmed for barna.Dersom ent annet menneske hadde flyttet inn til meg så ville jeg hatt store problemer med at den personen endret reglene eller var sjef over meg eller fjernkontrollen min. Det sier seg selv... Anonymous poster hash: fbf01...760

Det er stor forskjell på å ha en relasjon til den som flytter inn, og det at et ukjent menneske flytter inn.

Anonymous poster hash: b6091...e4e

[AnonymBruker]

Det er stor forskjell på å ha en relasjon til den som flytter inn, og det at et ukjent menneske flytter inn.

Anonymous poster hash: b6091...e4e

Hva slags relasjon hadde hans tenåringsgutter til ts da hun flyttet inn som gravid tror du?

Anonymous poster hash: ceba4...3d9

[AnonymBruker]

Det er vanligvis de voksne som betaler for både stuen, tv og fjernkontroll. Ærlig talt, tenker du at å finne en partner med barn fra før betyr at en ikke skal kunne se en dokumentar i sin egen stue?

Overhode ikke.

I det gitte tilfellet så skal de voksne bestemme TV-kanal.

Men det er jo masse feil der i utgangspunktet..... Man skal ikke ha det slik.

Anonymous poster hash: fbf01...760

[Gjest Blondie65]

Det er opplagt at det er vanskelig når far eller mor flytter sammen med en ny partner. Spesielt vanskelig er det når denne partneren flytter inn i det hjemmet barn(a) har bodd hele sitt liv.

Men, nå er det en gang slik at i dette tilfellet har far valgt å gjøre dette. For at dette skal fungere kan man ikke kreve at den ene eller andre part skal være usynlig og vike i absolutt alle sammenhenger.

Jeg har et spørsmål: hadde det væet i orden at mor ble behandlet på samme måten? Altså: barnet bestemmer hva alle skal se på TV i stuen, selv om mor vil se noe annet enn fotball? Hvis svaret på dette spørsmålet er nei, hvorfor i all verden skal stemor stå der med luen i hånden i sitt eget hjem?

[tingeling]

Jeg har hatt tenåringer i hus selv og vet at de ikke vasker akkurat den dagen jeg kunne tenkt meg at de vasker. Kunne aldri tenkt meg å lage rabalder utav det. Er også vant med at når det er fotball på TV som noen ønsker å se så kommer mine ønsker i annen rekke. For meg er slikt en bagatell - og ikke noe jeg kunne tenkt meg å lage sjau av.

En ting har jeg lært her på KG og det er at det er milevis forskjell på å være mor og å være stemor. Man ser aldri en mor lage slike tråder her inne, vel? Jeg har ihvertfall ikke sett det. Hva tror du det kommer av? Jo, at vi evner å se gjennom fingrene med visse ting og sette pris på ting som en stemor ser på som et stort problem. Da tenker jeg spesielt på det å tilbringe tid med barna i familien. Jeg satte pris på kvelder hvor mannen min satt og så på fotball med sønnene sine - elsket å se at de likte de samme tingene og satte pris på å være sammen om dette.

Eller så kommer det av at som mor til barna er det mye lettere å sette ned foten uten at noen (far eller barn) blir fornærmet av det.

Jeg har vokst opp med foreldre som kun fokuserte på barna og ikke på å være kjærester. I tillegg var de ( som TS og mannen ) ikke helt enige om hva som var best for barna. Moren min ville ha barna oppå seg hele tiden. Barn sov i sengen deres i årevis etc. Kjærestetid kunne man ha når barna flyttet ut. Men da skilte de seg (surprise surprise)

Har nå selv to barn, ganske store, men ikke tenåringer. Mannen min ( pappaen deres) og jeg er heldigvis enige om at vi både vil tilbringe tid med dem og ha kjærestetid alene. Det koster meg ikke en kalori å forklare 10-åringen at nå er klokken 21, det er fredag, og mamma og pappa trenger voksentid. Vi har fast fredagsdate ( hjemme) hvor vi spiser voksenmat, drikker et glass vin eller to og prater om voksenting. Helt uaktuelt å skulle tusle ned på soverommet for det. Resten av uken roterer rundt barna og deres behov. Lørdag bestemmer barna maten og vi ser på film/ spiller spill sammen, vi har lange helgefrokoster hele familien etc.

Å tenke at et forhold skal fungere i 20 år uten særlig vedlikehold, det blir for optimistisk for min del. Jeg er også av den oppfatningen at noe av det beste jeg kan gjøre for barna er å sørge for et stabilt hjem med god stemning. Så konklusjonen er at jeg skjønner TS frustrasjon. Anbefaler en skikkelig prat med mannen.

[AnonymBruker]

Hva slags relasjon hadde hans tenåringsgutter til ts da hun flyttet inn som gravid tror du?

Anonymous poster hash: ceba4...3d9

Som pappas kjæreste!

Anonymous poster hash: b6091...e4e

[AnonymBruker]

Det er opplagt at det er vanskelig når far eller mor flytter sammen med en ny partner. Spesielt vanskelig er det når denne partneren flytter inn i det hjemmet barn(a) har bodd hele sitt liv.

Men, nå er det en gang slik at i dette tilfellet har far valgt å gjøre dette. For at dette skal fungere kan man ikke kreve at den ene eller andre part skal være usynlig og vike i absolutt alle sammenhenger.

Jeg har et spørsmål: hadde det væet i orden at mor ble behandlet på samme måten? Altså: barnet bestemmer hva alle skal se på TV i stuen, selv om mor vil se noe annet enn fotball? Hvis svaret på dette spørsmålet er nei, hvorfor i all verden skal stemor stå der med luen i hånden i sitt eget hjem?

Det er vel ingen som mener at stemor skal stå med luen i hånden!

Hun må stå opp for seg selv!

Men hun velger å leve med en dott av en mann og det er der problemet ligger. Det er hun selv som ikke tar kontroll. 

Anonymous poster hash: fbf01...760

[Gjest Blondie65]

Det er vel ingen som mener at stemor skal stå med luen i hånden!Hun må stå opp for seg selv!Men hun velger å leve med en dott av en mann og det er der problemet ligger. Det er hun selv som ikke tar kontroll.  Anonymous poster hash: fbf01...760

Feil. Det er mange i denne tråden som mener at hun ikke skal forstyrre far og barn harmonien og at det ikke er noe problem at hun må flytte seg fra stuen for å se TV-program hun har lyst å se.

Det er vanskelig å stå opp for seg selv når mannen ikke bryr seg.

[AnonymBruker]

Feil. Det er mange i denne tråden som mener at hun ikke skal forstyrre far og barn harmonien og at det ikke er noe problem at hun må flytte seg fra stuen for å se TV-program hun har lyst å se.

Det er vanskelig å stå opp for seg selv når mannen ikke bryr seg.

Det er vel det at TS klager på barna som blir feil for folk.

Det er ikke barna som gjør noe galt. Det er de voksne som tillater de.

 

Ts er jo en push over .

Men hun burde jo heller ikke flyttet inn der..

Anonymous poster hash: fbf01...760

[AnonymBruker]

Samboeren min har to barn som bor hos oss annenhver uke i tillegg til vårt felles barn. De er 11 og 15 år.

Barna er greie de, og jeg har ett godt forhold med de.

Det er bare det at far aldri prioriterer oss to. Barna sitter "oppå" oss hele ettermiddagene og langt utover kvelden. I tillegg skal de bestemme hva som står på tvn.

Elveåringen legger seg rundt 22. men 15åringen legger seg "aldri". Jeg er i seng lenge før han- og far.

Da samboer endelig legger seg, DA vil han prioritere oss, men da har jeg sovnet for lengst, og er lite interessert. Han blir sur pga. det.

Jeg blir så sliten av å aldri få tid sammen, og av å ha e sur kjæreste.

Har prøvd å forklare at jeg ikke kan bli vekt hver kveld etter at jeg har sovnet, og at jeg da ikke får sove igjen, men han skjønner ikke det.

Har også prøvd å forklare at det går an å sende barna på loftstuen etter klokka ni noen kvelder, for eksempel, slik at vi får tid sammen. Men dette syns han er stygt gjort fremfor barna. Selv om jeg har pusset opp og gjort det koselig til de der, så vil ikke barna opp, de skal sitte med oss, hver kveld..

Er det noe annet jeg kan si, for å få han til å forstå, uten å bli sint?

Anonymous poster hash: c7793...9ff

Annenhver uke???

Da har jo du og far en uke til å prioritere hverandre jo!?

Anonymous poster hash: bb418...c82

[Gjest Blondie65]

Annenhver uke???

Da har jo du og far en uke til å prioritere hverandre jo!?Anonymous poster hash: bb418...c82

Og da prioriterer far å jobbe.

[Biloba]

Det er vel det at TS klager på barna som blir feil for folk.Det er ikke barna som gjør noe galt. Det er de voksne som tillater de. Ts er jo en push over .Men hun burde jo heller ikke flyttet inn der.. Anonymous poster hash: fbf01...760

Nei, hun klager på mannen. Som ikke oppdrar sine særkullsbarn, som motarbeider TS når hun prøver å leve et normalt liv i familien, og som neglisjerer 2 av sine 4 familiemedlemmer.

[Trude.lutt]

Vet du, sån er det å ha barn. Har en 11 og 18 åring. Jeg legger meg ofte før 18 åringen. Mine gutter er på noen aktiviteter et par ganger I uka. Noen kvelder er det på rommet og gamer, noen ganger er de sammen med oss. Sån er det. Synes du virker litt snurt fordi han prioritere sine barn de ukene de er hos dere. Dine og deres?er der hele tiden...... du er voksen de er barn. Om noen år så er det fløyet ut av rede.....

[AnonymBruker]

Vet du, sån er det å ha barn. Har en 11 og 18 åring. Jeg legger meg ofte før 18 åringen. Mine gutter er på noen aktiviteter et par ganger I uka. Noen kvelder er det på rommet og gamer, noen ganger er de sammen med oss. Sån er det. Synes du virker litt snurt fordi han prioritere sine barn de ukene de er hos dere. Dine og deres?er der hele tiden...... du er voksen de er barn. Om noen år så er det fløyet ut av rede.....

 

Jepp, sånn er det å ha barn. Jeg har også barn over 18, og det er klart de ikke lenger har "leggetid", nå som de er voksne og bestemmer over seg selv. Men så er det gjerne også sånn at barn utvikler seg, og etter hvert som de blir større, så er det ikke lenger så stas å "sitte oppå" foreldrene kveld etter kveld. De løsriver seg, har behov for å være sammen med andre, eller være for seg selv. Våre store barn har aldri gitt oss det dilemmaet som ts beskriver, nettopp fordi de har fulgt normal utvikling. Så klart det har vært kvelder hvor de har villet sitte i stua og se en film med oss sent på kveld, men det har selvsagt ikke skjedd hver eneste kveld, bare innimellom, og det er da bare hyggelig. Men, hadde vi hatt alle barna sittende klistret på oss i sofaen til vi gikk og la oss, hver eneste kveld i alle år, så hadde jeg blitt gal, tror jeg. Alt til sin tid, og alt med måte. 

Barna til ts sin samboer sitter oppå dem hver bidige kveld, og de har ikke leggetid! Det er unormalt, og det er ikke sunt for forholdet mellom ts og samboeren. 

Anonymous poster hash: 686e6...0b5