Barna sitter "oppå" oss hveeeer kveld...

[Gjest SykkelJenny]

Vær glad for at dere har barn som liker å være sammen med dere - om få år kommer dere til å savne denne tiden. 

[AnonymBruker]

Typisk dusteproblem som resultat av den misforståelsen av 50-50 er en god ide... men det er en annen sak.

Voksentid har alle behov for enten det er felles barn, særkullsbarn eller aleneforeldre. Her skal vi ha ro i stua fra klokka 9, da skal skjermer legges ut i stua (iPod, telefoner, PC) og de får lese til de skal legge seg. To fluer i en smekk; begrensning av den evinnelige skjermtiden pluss pusterom for oss voksne. Skulle bare mangle - vi lar barna diktere altfor mye i våre dager, antagelig som resultat av mye dårlig samvittighet og gode intensjoner, men veldig lite hensiktsmessig og sunt på lengre sikt... Hadde mannen vært oppslukt mest av jobb og unger hadde jeg foretrukket å leve alene, gitt.

Anonymous poster hash: 14221...c2a

[AnonymBruker]

Jeg skjønner alltid ut fra overskriften når et innlegg skal handle om stebarn.

Anonymous poster hash: 55dc1...1ce

[AnonymBruker]

 

En veldig god ide. Det er bare det at samboer ikke vil prioritere oss. Han vil ikke sende barna opp/gå opp uten dem. Han mener at det er urettferdig.

Anonymous poster hash: 3deda...6c3

 

 

Det var først her du skrev noe som viser at du også skjønner at det er far som er problemet og ikke barna. Hvis far mener det er urettferdig og du mener det ikke er urettferdig så må dere prøve å bli enige, eller akseptere å ikke være enige. Siden det er fars barn vil jo han naturligvis få siste ordet, og da har du valget mellom å akseptere det eller gå. 

 

Jeg skjønner det er vanskelig når far ikke vil prioritere kjæresten sin, men da må du få han til å innse hvor viktig det er. Hvis han fortsatt mener det ikke er viktig så har dere forskjellige standpunkt på dette, og må da enten få til et kompromiss eller tåle uenigheten, slik som alle andre uenigheter i forhold. 

 

Å ha voksentid alene er egentlig ingenting man kan kreve når barna er så store. Her har vi regelen om at hvis noen ønsker alenetid må de trekke seg tilbake til sitt rom. Stua er for alle (tiåringen legger seg 21, neste år kommer det til å bli 21.30). Ønsker du tid alene så ta med deg pc og legg deg på rommet. At du ikke får med far er jo et annet problem (og ikke det du skisserer i hovedinnlegget og overskriften). 

 

Ellers må jeg nevne at jeg har regler om ingen barnetv på stua, alle skal være enige om hva vi skal se, og blir vi ikke enige er det den som satt der først som har retten til å ta avgjørelsen. Men igjen, det er heller ikke problemet ditt, problemet ditt er at mannen ikke ønsker å bruke tid med deg. Det er det du må ta tak i. 

 

 

Jeg har da aldri ment at det er barna som er problemet.. Trodde jeg fikk frem dette i tråden..

Anonymous poster hash: 3deda...6c3

 

 

Nei, det gjorde du ikke. Overskriften sier at barna er problemet, og det virker det som langt ute i tråden også. Se feks. under her. 

 

Slitsomt. Som voksen trenger man faktisk litt alenetid på kvelden. Jeg er VELDIG avhengig av det!

Helt greit at ungene er med oss en stund på kvelden, men for at jeg og pappaen skal kunne snakke sammen om "voksenting" , så må de faktisk finne seg i å finne på noe annet før leggetid. 

 

Jeg orker ikke "klengete" unger, heller ikke mine egne. De skal få være barn, og gjøre ting som barn skal , leke , være med venner osv.. 

Det å henge med voksne til en hver tid er rett og slett ikke sunt..

 

Og jeg tror faktisk det er ENDA verre med 50/50- barn, der begge foreldrene skal kompensere for tapt tid.

 

Hvem tar seg av oppdragelsen og veiledningen underveis da, om begge foreldrene er tivoliforeldre, som ikke tør å sette grenser?

 

Enda et eksempel på noen som har misforstått tråden pga TS sin overskrift og startinnlegg. Problemet er at far ikke VIL sette grenser. Ikke at barna ikke hører eller mangler grenser. Det er far som ønsker å ha barna rundt seg. Og det er det lite å få gjort noe med. 

Anonymous poster hash: 24963...d82

[AnonymBruker]

 

Jeg har da aldri ment at det er barna som er problemet.. Trodde jeg fikk frem dette i tråden..

Anonymous poster hash: 3deda...6c3

 

Det ble en dum formulering, men i et av svarene var det noen som mete at "barna ville ha pappatid", men jeg påpekte med mitt svar at her var det motsatt "pappa som ville ha barnetid".

 

Som sagt, problemet er ikke at barna sitter oppå dere, bestemmer hva dere skal se på tv, aldri legger seg osv, men at din mann ønsker å ha det slik.  Han ønsker at barna skal sitte oppå dere, bestemme hva dere skal se på tv osv,

Han ønsker ikke å ha hverdag når barna er hos dere, da skal all tid være pappatid.

Og det er vanskelig for oss å gi deg råd om hvordan dere skal endre dette.

Anonymous poster hash: bc4d5...f50

[AnonymBruker]

 

Jeg skjønner alltid ut fra overskriften når et innlegg skal handle om stebarn.

Anonymous poster hash: 55dc1...1ce

 

 

Jepp, og som vanlig er det egentlig ikke barna det handler om heller. 

I denne saken er problemet "Jeg ønsker å bruke mer tid med mannen, men han vil ikke bruke tid med meg" En passende overskrift hadde vært "Hvordan få mannen til å innse at vi trenger kjærestetid sammen?" 

Anonymous poster hash: 24963...d82

[AnonymBruker]

 

Det var først her du skrev noe som viser at du også skjønner at det er far som er problemet og ikke barna. Hvis far mener det er urettferdig og du mener det ikke er urettferdig så må dere prøve å bli enige, eller akseptere å ikke være enige. Siden det er fars barn vil jo han naturligvis få siste ordet, og da har du valget mellom å akseptere det eller gå. 

 

Jeg skjønner det er vanskelig når far ikke vil prioritere kjæresten sin, men da må du få han til å innse hvor viktig det er. Hvis han fortsatt mener det ikke er viktig så har dere forskjellige standpunkt på dette, og må da enten få til et kompromiss eller tåle uenigheten, slik som alle andre uenigheter i forhold. 

 

Å ha voksentid alene er egentlig ingenting man kan kreve når barna er så store. Her har vi regelen om at hvis noen ønsker alenetid må de trekke seg tilbake til sitt rom. Stua er for alle (tiåringen legger seg 21, neste år kommer det til å bli 21.30). Ønsker du tid alene så ta med deg pc og legg deg på rommet. At du ikke får med far er jo et annet problem (og ikke det du skisserer i hovedinnlegget og overskriften). 

 

Ellers må jeg nevne at jeg har regler om ingen barnetv på stua, alle skal være enige om hva vi skal se, og blir vi ikke enige er det den som satt der først som har retten til å ta avgjørelsen. Men igjen, det er heller ikke problemet ditt, problemet ditt er at mannen ikke ønsker å bruke tid med deg. Det er det du må ta tak i. 

 

 

Nei, det gjorde du ikke. Overskriften sier at barna er problemet, og det virker det som langt ute i tråden også. Se feks. under her. 

 

 

Enda et eksempel på noen som har misforstått tråden pga TS sin overskrift og startinnlegg. Problemet er at far ikke VIL sette grenser. Ikke at barna ikke hører eller mangler grenser. Det er far som ønsker å ha barna rundt seg. Og det er det lite å få gjort noe med. 

Anonymous poster hash: 24963...d82

 

Da samboer endelig legger seg, DA vil han prioritere oss, men da har jeg sovnet for lengst, og er lite interessert. Han blir sur pga. det.

Jeg blir så sliten av å aldri få tid sammen, og av å ha e sur kjæreste.

Har prøvd å forklare at jeg ikke kan bli vekt hver kveld etter at jeg har sovnet, og at jeg da ikke får sove igjen, men han skjønner ikke det.

Har også prøvd å forklare at det går an å sende barna på loftstuen etter klokka ni noen kvelder, for eksempel, slik at vi får tid sammen. Men dette syns han er stygt gjort fremfor barna. Selv om jeg har pusset opp og gjort det koselig til de der, så vil ikke barna opp, de skal sitte med oss, hver kveld..

Er det noe annet jeg kan si, for å få han til å forstå, uten å bli sint?

 

Dette er også en del av åpningsinnlegget..

Anonymous poster hash: 3deda...6c3

[AnonymBruker]

Angående leggetider, så er jeg forferdelig enig! Men ikke mine barn, ikke min sak, har jeg lært.

Ang. loftstua så har jeg kommentert dette lenger opp. Jeg tror barna bare må få beskjed, nå gå vi/dere opp, vi vil ha voksentid/se noe annet på tv, for eksempel.

Vi har en felles baby, så at barna er alene hjemme er ikke tema. 15 åringen er veldig umoden og IKKE barnevaktmateriale enda.

Han drar på jobb klokka seks. jeg åtte. Lite villig til sex i femtiden.

Anonymous poster hash: 3deda...6c3

Da skjønner jeg. Tror du bare må sette deg ned og si at f.eks etter kl ni en dag i uka ønsker du tid alene sammen og at dette er noe du trenger for at dere skal fungere som par. Skjønner deg ekstremt godt! Tror egentlig barna kan ha godt av litt alenetid de også, men som du sier: ikke dine barn da skal man være litt forsiktig med hvilke kamper man tar.

Anonymous poster hash: 91aca...c84

[AnonymBruker]

Mitt barn blir sendt på rommet 21.30 i hverdagene, sånn at jeg får litt tid for meg selv før jeg skal legge meg. Vi har det egentlig som en "rutine", så må aldri mase på at det skal skje. Han går på badet og sier natta, så sitter han litt oppe på rommet før han legger seg.

Anonymous poster hash: f3362...18c

[AnonymBruker]

 

Da samboer endelig legger seg, DA vil han prioritere oss, men da har jeg sovnet for lengst, og er lite interessert. Han blir sur pga. det.

 

Anonymous poster hash: 3deda...6c3

 

Nei, det er feil, da vil han ikke prioritere "dere", men han vil ha sex.

To vidt forskjellige ting.

 

Han ønsker å ha deg som hushjelp og barnepasser når barna er tilstede, og så håper han på litt "frynsegoder" etter leggetid.

Dette er ikke å prioritere "dere", og forholdet dere i mellom.

Anonymous poster hash: bc4d5...f50

[Nafiaa]

Jeg kan ikke forstå alle dere som sier at barna må jo få sin tid med far. Det får de vel masse av hele uken de er der. Så burde de vel legge seg til fornuftige leggetider. De skal vel på skolen dagen etterpå. 15 åringen også, i den alderen trenger de masse søvn. Dette handler ikke om at de vil ha tid med far på kvelden, men at de synes det er gøy å sitte oppe på kvelden. Har vi glemt hvordan det selv var i den alderen?

Til deg TS, jeg forstår deg så inderlig godt. Jeg kan ikke skjønne hvorfor han ikke ønsker tid med deg på kvelden, ihvertfall ikke når han jobber kveld den uken barna hans ikke er der.

Han kan heller ikke forvente at du synes det er greit at han vekker deg etter du har sovnet, for å kose seg litt. Skal alt skje når han vil det?

Nei, dette er ikke greit noe av det. Man trenger litt til på kvelden for å pleie kjærligheten, om det så bare er å ligge i armkroken å se på nyhetene.

Mitt råd her er, kall inn til familieråd med mannen og barna. Snakk rett fra levra og fortell hvordan ting skal være og ikke være. Foreksempel at etter klokken 9 skal ingen barn se tv lenger. 11 åringen skal legge seg, og 15 åringen trekke inn på rommet før leggetid.

Så sier du til mannen idag handler vi inn god mat, og leier en god film. Tenn lys og lag lun stemning. Så blir det kanskje litt sex også.

Klem til deg

[AnonymBruker]

Slitsomt. Som voksen trenger man faktisk litt alenetid på kvelden. Jeg er VELDIG avhengig av det!

Helt greit at ungene er med oss en stund på kvelden, men for at jeg og pappaen skal kunne snakke sammen om "voksenting" , så må de faktisk finne seg i å finne på noe annet før leggetid. 

 

Jeg orker ikke "klengete" unger, heller ikke mine egne. De skal få være barn, og gjøre ting som barn skal , leke , være med venner osv.. 

Det å henge med voksne til en hver tid er rett og slett ikke sunt..

 

Og jeg tror faktisk det er ENDA verre med 50/50- barn, der begge foreldrene skal kompensere for tapt tid.

 

Hvem tar seg av oppdragelsen og veiledningen underveis da, om begge foreldrene er tivoliforeldre, som ikke tør å sette grenser?

 

Anonymous poster hash: 35601...63d

[Gjest Marillia]

Jeg er tilhenger av familieråd, og jeg tror nok at ungdommen er enig at ungdom og voksne ikke alltid har samme filmsmak. Foreslår at du legger frem at feks onsdagskveldene er det dere som styrer fjernkontrollen nede på stua, og at feks ungene kan lage egen filmkveld/spillekveld oppe. Gjør det litt ekstra kos med feks popcorn eller pizza til kvelds -servert i loftstua (eller litt sunnere varianter som oppskjært frukt) og proklamer at dere voksne skal ha litt tid til kjedelige voksenprogram på tv.  

 

Synes far i huset er svak, og ingen tjener på at det er ungdommene som styrer huset, hverken om det er hans barn eller deres felles barn. Alle trenger litt egentid, også de unge. 

[AnonymBruker]

Det er faktisk bare annenhver uke. Kan ikke forvente at en 11åring skal ønske å trekke seg tilbake, hvertfall når hun bare ser pappaen annenhver uke. Jeg hadde hvertfall blitt veldig såret om mine foreldre sendte meg på rommet fordi de helst ville være uten meg på den alderen. Men de kan godt legge seg tidligere syns jeg, av mange grunner. Også får heller far prioritere jobben anderledes de ukene han ikke har barna. Du og mannen kan jo også legge dere litt tidlig av og til.

Anonymous poster hash: 700f1...e7b

[AnonymBruker]

Jeg er tilhenger av familieråd, og jeg tror nok at ungdommen er enig at ungdom og voksne ikke alltid har samme filmsmak. Foreslår at du legger frem at feks onsdagskveldene er det dere som styrer fjernkontrollen nede på stua, og at feks ungene kan lage egen filmkveld/spillekveld oppe. Gjør det litt ekstra kos med feks popcorn eller pizza til kvelds -servert i loftstua (eller litt sunnere varianter som oppskjært frukt) og proklamer at dere voksne skal ha litt tid til kjedelige voksenprogram på tv.  

 

Synes far i huset er svak, og ingen tjener på at det er ungdommene som styrer huset, hverken om det er hans barn eller deres felles barn. Alle trenger litt egentid, også de unge. 

Dette har allerede blitt foreslått opptil flere ganger tidligere i tråden, men trådstarter sier at mannen ikke vil ha det slik, og da blir det ikke slik.

 

Slik trådstarter beskriver det, er det ikke ungdommene som styrer huset, men mannen som ønsker å la dem gjøre det.

Anonymous poster hash: bc4d5...f50

[Gjest O.G.]

Bare visste det her ville være en stemorstråd.

[AnonymBruker]

Forstår ikke barna heller jeg da. Da jeg var i den alderen bodde jeg på loftstua. Ikke fanken om jeg gadd å sitte sammen med foreldrene og steforeldrene mine hele kvelden.

Ei venninne av meg har et barn 70/30, og det barnet sitter aldri på loftstua heller. Barne-tv står på døgnet rundt, og aller helst skal barnet sitte i fanget hennes. Vi er en gjeng som treffes en gang i mnd, og barnet hennes er det eneste som ikke blir "sendt" ut av stua. Skjønner det er morsomt med besøk, men barnet sitter med oss hele kvelden og ser barne-tv. Gutten er 12 år! Utrolig slitsomt.

Det er hva foreldrene gjør det til. Lar de barna bestemme, så gjør de det.

Anonymous poster hash: b6091...e4e

[AnonymBruker]

Ungene er hos dere annenhver uke. Så klart ungene da blir prioritert. Dere er jo bare dere halvparten av tiden, og da kan dere prioritere "dere"-tid så mye dere vil og orker.

 

For øvrig skal du være glad for at ungene vil tilbringe tiden sammen med dere. For det betyr at de faktisk liker å være sammen med dere. Det er rett og slett et av de største komplimentene dere noen gang kommer til å få!

Anonymous poster hash: da322...1c2

[AnonymBruker]

 

Dette har jeg prøvd, men går vi opp, følger barna etter. Problemet hans er å "stenge barna ute".. Jeg mener at det må være mulig å si at vi vil ha litt voksentid...

Anonymous poster hash: 3deda...6c3

 

Hvorfor i alle dager skal han stenge ungene sine ute? Det er ikke nødvendig med masse voksentid hver dag. Det aller meste kan man fint snakke sammen om med barna til stede, det lille som man må ta på tomannshånd klarer man alltids å få til over tannpussen, ti minutter før man sovner eller liknende.

 

Dere har mer "voksentid" enn de aller fleste som har barn. Bare gled deg til fellesbarnet blir litt større - da er det mer eller mindre slutt på "voksentid" frem til ungen er så stor at hen begynner å reke gatelangs eller dra på fest.

Anonymous poster hash: da322...1c2

[AnonymBruker]

TS, jeg skjønner deg veldig godt! Om jeg hadde vært i samme situasjon hadde jeg faktisk sett p far sin arbeidstid som det største problemet, for det er jo den som genererer mesteparten av frustrasjonen her?

 

Jeg skjønner veldig godt at han gjerne vil prioritere barna den uka de er hos ham, det ville jeg nok gjort selv også. (Leggetidene er horrible, her legger fjortisen seg halv ti!) Men når det betyr at du blir nedprioritert, så er det jo et stort problem. Skal deres forhold overleve, så er han nødt til å ta grep. Tenk deg hvor mye lettere alt hadde vært om han kun jobbet dagtid? Eller i det minste ikke kveldskift hele den uka dere er alene uten hans barn? Sånn jeg ser det ville det mest løst seg med det.

Anonymous poster hash: 686e6...0b5