Zyrtec Skrevet 11. september 2015 #1 Skrevet 11. september 2015 Noen som har noen erfaring med overspising? Har lest litt på nett at dette kan være en spiseforstyrrelse på lik linje med anoreksi og bulimi. Jeg er over gjennomsnittet glad i mat og da mat i store mengder. Typ frotsing. Når jeg drar på mcdonalds så bestiller jeg meg 2 store menyer med ekstra burgere, kyllingvinger og kanskje enda en burger. Etter fråtsemåltidet, som bestandig spise skamfullt i smug, kan jeg kaste i meg en pose potetgull. Skjønner på en måte at dette er galskap, men hva gjør jeg for å komme ut av det onde mønsteret? Bør jeg søke hjelp? Har aldri vært overvektig, men pga av skade og ny kjæreste, har jeg de siste årene begynt å legge på meg. Panikken var til å ta å føle på da vekten i dag viste 100,0 kg. (er 170 cm, men ikke typisk feit...) Maten har begynt å ta overhånd i livet mitt. Når et måltid er nede, begynner jeg å planlegge neste fråtsemåltid. Tips? Råd? Hva skal jeg gjøre...??
himmeloghav Skrevet 11. september 2015 #2 Skrevet 11. september 2015 Føler du ikke skam? Bruk skammen til å skjerpe deg. Jeg er også overvektig, men jeg vil nå bruke skammen til å skjerpe meg. Det er så mye negativt med å være overvektig. Spis sunt eller spis mindre måltider. Søk hjelp hos iks eller psykolog hvis du ikke greier det alene.
Zyrtec Skrevet 11. september 2015 Forfatter #3 Skrevet 11. september 2015 Sultfølelsen er mye større enn skammen... Og siden jeg aldri "viser meg" når jeg spiser så mye så "gjelds det heller ikke". Har vært på flere grete roede kurs og lært meg hva som er bra og sunn mat. Spiser jo sunn næringsrik mat mellom disse frotsemåltidene. I andres øyne er jeg det sunneste menneske de kjenner. Spiser gulrot som snacks, velger mager mat i butikken og ordner ordentlig mat til familien. Men når jeg er alene, så er det som det går igjen en lem og ingen regler gjelder.... Er redd for å snakke med fastlege da jeg ikke vil høre at jeg bare må spise sunt. For jeg gjør jo det....
AnonymBruker Skrevet 11. september 2015 #4 Skrevet 11. september 2015 Kjære deg, dette er slik jeg har hatt det i mange år. Det er faktisk en sykdom, men som få tror på, og det er umulig å få hjelp med... Hjelpen jeg tilslutt fikk var en slankeoperasjon, for da måtte jeg spise mindre. Men fikk ingen hjelp til å jobbe med det psykiske, og årsaken til overspisingen. Så etter noen år, var magesekken viet ut igjen, og både overspisingen og trøstespisengen var tilbake, sammen med vektoppgangen og skammen. Dette er desverre en lidelse som det er vannskelig å få hjelp med, men hør med legen din! Anonymous poster hash: 32c3b...1c5
AnonymBruker Skrevet 11. september 2015 #5 Skrevet 11. september 2015 Skjønner det kan være hardt ts. Jeg har det som deg, og mange har kommentert hvor mye jeg spiser.. Jeg blir litt skeptisk noen ganger, fordi jeg er 172 og veier 48. Anonymous poster hash: 97d46...b56
Anglofil Skrevet 11. september 2015 #6 Skrevet 11. september 2015 Kjære Ts Jeg stenger denne tråden nå, da vi ikke kan vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. I dette tilfellet ville det heller vært best om du fikk et profesjonelt svar, og det vil du bare få om du kontakter lege. Du kan også ta kontakt med Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. De kan du kontakte på både mail og telefon. De har bred erfaring med spiserelaterte problemer, og kan være gode å snakke med når man er i en vanskelig situasjon, slik du beskriver. Snakk også gjerne med legen din eller noen du kjenner om problemene, det er vondt å sitte med slike ting alene. Hvis du synes det er vanskelig å ta opp, kan du vise dem det du har skrevet her. Håper du får hjelp til å bil frisk, ingen skal måtte ha det sånn som du har det nå. Vennlig hilsen Yvonne (mod)
Fremhevede innlegg