Hva er korrekt å skrive?

[AnonymBruker]

Er det: "Værsåsnill å skyv stolene inntil pulten før dere går hjem", eller er det: "Værsåsnill OG skyv stolene inntil pulten før dere går hjem?"

Anonymous poster hash: 91b83...f28

[Gjest Unknown]

Det er "å", som er korrekt.

 

edit; nei, nå ble jeg usikker

Endret 11. september 2015 av Unknown

[Poserose]

"Å" er korrekt.

 

"Og" bruker vi når det er to verb, for eksempel at vi skyver og dytter. "Å" brukes når det er et verb. Det er på ingen måte en akademisk forklaring men det var den jeg brukte da jeg lærte meg det. 

 

Når vi er inne på korrekt så heter det vær så snill  

[AnonymBruker]

"'Å" brukes kun foran verb i infinitiv. "Skyv" er ikke infinitiv. 

 

Se her: http://www.korrekturavdelingen.no/K4OGellerAA.htm

 

Det korrekte vil altså være å skrive "Vær så snill å skyve". 

 

Eller du kan lure deg unna hele problemet ved å skrive "Vennligst skyv stolen.." i stedet

Anonymous poster hash: 1da7e...687

[AnonymBruker]

Tenk litt over hva "og" betyr. Det brukes når du skal linke sammen ord og setninger. Katter og hunder. Hoppe og sprette. I morgen skal jeg vanne blomster og plante epletre.

Hvis du bruker "og" i den setningen der sier du egentlig: "vær så snill. Også skal du skyve stolene inntil pulten."

"Og" kan du bytte ut med punktum eller komma i mange setninger, setningen din vil da bli mer en "liste".

Hoppe og sprette og løpe.

Hoppe. Sprette. Løpe.

Hoppe, sprette, løpe.

Du kan også erstatte med punktum og liste opp sånn her:

I morgen skal jeg vanne blomster. I morgen skal jeg plante epletre.

(Men her blir det enklere å bruke "og" for at du slipper å repetere "i morgen skal jeg" flere ganger)

Du kan ikke gjøre det med "å". "Å" hører til verbet, du kan ikke bytte det ut med noe.

Jeg liker å hoppe.

Jeg liker. Hoppe.

Jeg liker og hoppe: du liker noe, også ordet "hoppe"? Hva mener du?

Anonymous poster hash: 52162...dc0

[AnonymBruker]

Og ja, det blir "å skyve".

Det går jo selvfølgelig an å skrive "vær så snill, skyv stolene...", men da er ikke verbet i infinitiv. "Å skyv" "å hopp" "å lek" høres rart ut ikke sant.

Anonymous poster hash: 52162...dc0

[Arabella]

Og ja, det blir "å skyve".

Det går jo selvfølgelig an å skrive "vær så snill, skyv stolene...", men da er ikke verbet i infinitiv. "Å skyv" "å hopp" "å lek" høres rart ut ikke sant.

Anonymous poster hash: 52162...dc0

 

Her er verbet å "skyve" i imperativ.

[Vox_populi]

"Vær så snill og skyv stolene inntil pulten", må det bli (men en kan jo velge å si det på en annen måte, også). "Og" binder sammen to "like" ting, her to imperativer (verb i bydeform): "vær" og "skyv"

[AnonymBruker]

Språkrådet sier:

 

• Vær (så) snill å ...

Høflighetsfraser med vær (så) snill/vennlig og/å ... utgjør et problemområde for seg.

I utgangspunktet viser fortidsprøven at begge infinitivene går over til fortid:

Være snill og/å ... > Han var snill og (hjalp meg).
Være vennlig og/å ... > De var vennlige og (fjernet seg).

Formuleringer som «Vær snill og hjelp meg» og «Vær vennlig og fjern dere» må dermed være greie (på både bokmål og nynorsk). Ofte kommer det inn et så her òg, og det kan også passere: «Vær så snill og hjelp meg» og «Vær så vennlig og fjern dere».

På bokmål har det tradisjonelt vært regnet som riktigst å bruke så pluss infinitiv med å: «Vær så snill å hjelpe meg», «Vær så vennlig å fjerne dere». Infinitiven står da som utfylling til så, og vi kan si at den forteller hvor snill/vennlig det gjelder å være. På nynorsk er det tradisjon for å bruke infinitiv uten så her: «Ver snill å hjelpe meg», «Ver venleg å fjerne dykk».

Anonymous poster hash: eb0ec...bf1

[Gjest Zeitgeist]

Men er ikke "å være" et temporalt modalverb i imperativ i denne sammenhengen? Da skal det jo bli "Vær så snill OG skyv stolene ...". I tillegg er jo "skyv" i imperativform, og da er det to likeverdige verb: "vær" og "skyv", som igjen betyr at de skal ha "og" mellom seg.

 

Når jeg oversetter til engelsk blir det:

Please be so kind and push the chairs ...

 

Og til tysk:

Bitte sei so lieb und schieb die Stühle

 

I begge språkene brukes "og"-formen.

 

Eller er jeg helt på bærtur?