utnyttet ved praksiaplassen

[sol87]

 

Ja men vis du vil ha en jobb ut av det eller en god referanse så må du selvsagt oppføre deg som en ansatt. feks si fra om du ikke kommer pga sykdom. Det er helt basis når man er ute i arbeidslivet. å sende en meldinger holder ikke. Har sagt til enkelte på praksis at jeg kommer ikke til å gi god referanse når de ikke møter opp på jobb og ikke engang sier i fra. Syke unger er forståelig men halvparten av sykedagene må partneren ta. 

Anonymous poster hash: 603a8...ed5

 

 

Ja, det lønner seg jo, hvis man ønsker fast jobb etter ei stund. Men jeg mistenker at en del praksisplasser ikke nødvendigvis har planer om ansettelse uansett.

Endret 8. september 2015 av sol87

[AnonymBruker]

Min samboer hadde ikke mulighet til å være hjemme den dagen pga han var på møte på nav og han hadde kjøretime den dagen. Daglig leder visste ikke om at jeg hadde epilepsi, men noen av de andre ansatte visste dette.

Kunne han ikke avlyse møtet og kjøretimen?

Anonymous poster hash: 4e8e0...486

[Haj88]

Kan ikke admim bare slette denne tråden??

Jeg klarer ikke å forklare meg, og da blir det bare misforståelser i denne tråden...

Men takk for meg

[AnonymBruker]

Har vanskelig for å se hvordan du blir utnyttet? Arbeidsplassen gjør ikke noe ulovlig. Og hvis du ikke kommer gir du selvfølgelig beskjed, det tar ett halvt minutt og er normal folkeskikk. Når du viser så liten vilje til å ta jobben seriøst så er det ikke rart sjefen ikke tar sjansen på å gi deg jobb som julehjelp.

Anonymous poster hash: 0edc0...76c

[AnonymBruker]

For det første, så var sønnen min syk i 1 dag forrige uke, og det får man ikke gjort noe med, samboeren min hadde ingen mulighet til å være hjemme den dagen der. For det andre, den jenta ho interjuvet var til en fast jobb. 100 % fast og ikke gjennom nav som meg. Så akkurat den skjønte jeg ikke. Og for det tredje, har du epilepsi? Hvis ikke, kan du sette deg inn i den situasjonen da? Bare lurer..

Har forståelse for at sønnen din var syk, sånt skjer. Neste gang må samboer passe syk unge. Jeg har ikke epilepsi, men jeg har kronisk migrene. Likevel har jeg såpass respekt for sjefen/arbeidsplassen min at jeg selvfølgelig gir tilstrekkelig beskjed hvis jeg er syk en dag, jeg har også avtalt at samboer kan ringe sjefen hvis det er ekstra ille. Det er faktisk normal folkeskikk, og noe sjefen din sannsynligvis forventer.

Kan du konkret utdype hvordan du blir utnyttet? For det kommer ikke fram i teksten..

Anonymous poster hash: 79536...e8d

[skruf]

Jeg glemte å skrive det i mine tidligere svar, men ts; du er pliktig til å gi beskjed om du ikke kommer på jobb en dag. Er du for syk/sliten etter et anfall så får samboeren din gi beskjed. Regner med du også sender meldekort, da må du huske å huke av der at du har vært for syk til å jobbe de dagene du ikke har vært på jobb. 

[AnonymBruker]

For det første, så var sønnen min syk i 1 dag forrige uke, og det får man ikke gjort noe med, samboeren min hadde ingen mulighet til å være hjemme den dagen der. For det andre, den jenta ho interjuvet var til en fast jobb. 100 % fast og ikke gjennom nav som meg. Så akkurat den skjønte jeg ikke. Og for det tredje, har du epilepsi? Hvis ikke, kan du sette deg inn i den situasjonen da? Bare lurer..

Jeg er ikke den du spør, men jeg har kanskje litt erfaring med den situasjonen du beskriver.

Jeg har diabetes, og får jeg en kraftig føling går jeg rett i bakken, når jeg våkner opp har jeg en hodepine fra helvete samt blåmerker både her og der pga fallet. Tiden før er et sort hull, jeg husker verken hvor jeg har vært eller hva jeg har gjort. Kan det minne om hvordan ditt epileptiske anfall er?

Når jeg kommer til meg selv har jeg tatt en kjapp telefon eller kort sms for å forklare hvorfor jeg ikke møtte opp.

Anonymous poster hash: c8c06...1dc

[AnonymBruker]

Uansett om man skal gå oppå de andre eller ikke så er det visse uskrevne og skrevne regler man følger i arbeidslivet. Som jeg skrev så sier man i fra når man er syk, uansett, og man er ikke hjemme fra jobb første uka pga sykt barn. TS klager over at arbeidsgiver intervjuer andre til fast jobb, men når hun selv ikke følger spillereglene er ikke det så rart, vil jeg si.

Anonymous poster hash: 5e52c...88d

 

Da foreslår jeg at dere besserwissere tenker ut hvordan man sier fra ved alvorlig sykdom som setter en i en tilstand der man ikke får til noe som helst, og samtidig ikke har samboer eller andre nære pårørende i nærheten til å gi beskjed. 

 

Man skal selvsagt alltid si fra etter beste evne, men når det gjelder personer fra NAV så er det faktisk ikke meningen at det skal bli krise dersom vedkommende ikke dukker opp, og forstår du ikke det så får du heller ansette noen på ordinært grunnlag, betale lønn og ikke snylte på gratis arbeidskraft som er betalt av fellesskapet. 

Anonymous poster hash: 1c8b6...87b

[himmeloghav]

Uff, jeg veit ikke hvordan jeg skal begynne med å skrive her, men får bare starte fra begynnelsen.. den 31 august begynte jeg i en praksisplass på H&M butikk i nærheten her jeg bor gjennom nav, og alt var greit de første dagene. Men slutten av uka merka jeg veldig fort at jeg ble utnyttet av de som jobbet der, og spesielt av daglig leder. Hun sa også at før jeg begynte der at de ikke trengte flere folk før jul, da de hadde nok folk nå, og at jeg kanskje kunne få jobb som jule hjelp hvis jeg passet inn.

Men her om dagen overhørte jeg henne når jeg skulle på do at hun interjuvet en jente som skulle få jobb der..

Hun ble også sur på meg når jeg ringte i forrige uke og sa at jeg ikke kunne komme den dagen fordi jeg måtte være hjemme med et sykt barn.

I går dro jeg på praksisplassen selv om jeg ikke var i form til det, og var der i nesten 3 timer, da klarte jeg ikke mere, og spurte pent og forsiktig om jeg kunne dra hjem, det var greit, men ho var ikke blid.

I dag har jeg hatt ett epilepsi anfall hjemme og har ikke hatt sjangs til å ringe å si at jeg ikke kommer, for etter anfallet så får jeg ett skikkelig migrene hodepine som gjør at jeg bare må gå å legge meg å sove, og da sover jeg i flere timer

Nå gruer jeg meg fryktelig til i morra,og til hva de ansatte vil si om at jeg ikke ringte i dag egentlig vil jeg bare slutte der, trives ikke der dessverre. Men hvordan sier jeg det???

Anonymous poster hash: 4e8b7...382

Du blir ikke utnyttet. Leder har funnet ut at hun trenger en med større kapasitet og som er stabil. Derfor intervjuet hun jenta. Du virker ikke klar for større arbeidsmengder ennå. Ta tiden til hjelp. Vær ærlig med leder om sykdommen din og hvorfor du ikke fikk gitt beskjed. Du trenger tid på deg til å være lenger på jobb. Det er derfor du er i praksisjobb for å finne ut av arbeidskapasiteten din. De kan ikke bli sur på deg for du skal være en ekstra ressurs der. Det var ikke galt av deg å være hjemme med sykt barn. Endret 9. september 2015 av himmeloghav

[Jolene]

Skjønte ikke helt hvorfor du mente at du ble utnyttet?

[AnonymBruker]

 

Da foreslår jeg at dere besserwissere tenker ut hvordan man sier fra ved alvorlig sykdom som setter en i en tilstand der man ikke får til noe som helst, og samtidig ikke har samboer eller andre nære pårørende i nærheten til å gi beskjed. 

 

Man skal selvsagt alltid si fra etter beste evne, men når det gjelder personer fra NAV så er det faktisk ikke meningen at det skal bli krise dersom vedkommende ikke dukker opp, og forstår du ikke det så får du heller ansette noen på ordinært grunnlag, betale lønn og ikke snylte på gratis arbeidskraft som er betalt av fellesskapet. 

Anonymous poster hash: 1c8b6...87b

 

Eller eventuelt bare si fra på en ordentlig måte slik at sjefer i det ganske land IKKE slutter med å ansette folk via NAV? Syns det er en fin løsning som kanskje får folk ut i jobb igjen

Hun har jo samboer, så han kunne sagt fra, så eksempelet ditt over gjelder jo ikke helt her..

Anonymous poster hash: 79536...e8d

[AnonymBruker]

1. Når man er helt ny i en jobb så må faktisk den andre parten være hjemme med sykt barn.

2. Hvis du er så dårlig at du ikke klarer å ringe arbeidsgiver og si at du ikke kan komme på jobb, så må samboeren din gjøre det. Man sier alltid i fra, uansett.

Anonymous poster hash: 5e52c...88d

 

Jeg kan bare ikke understreke dette nok. Man ringer og sier i fra så sant man ikke er bevisstløst. Du hadde klart å ta opp telefonen å ringe etter at du hadde kommet deg fra epilepsianfallet. Jeg forstår selvsagt at det ikke er mulig for deg under anfallet og like etter (da er man jo ofte helt borte), men å gå og legge seg uten å ringe jobb er bare ikke akseptabelt. Nei og nei og nei.

Anonymous poster hash: 5c786...a70

[AnonymBruker]

 

Da foreslår jeg at dere besserwissere tenker ut hvordan man sier fra ved alvorlig sykdom som setter en i en tilstand der man ikke får til noe som helst, og samtidig ikke har samboer eller andre nære pårørende i nærheten til å gi beskjed. 

 

Man skal selvsagt alltid si fra etter beste evne, men når det gjelder personer fra NAV så er det faktisk ikke meningen at det skal bli krise dersom vedkommende ikke dukker opp, og forstår du ikke det så får du heller ansette noen på ordinært grunnlag, betale lønn og ikke snylte på gratis arbeidskraft som er betalt av fellesskapet. 

Anonymous poster hash: 1c8b6...87b

 

Om TS blir så syk at hun ikke klarer å ta opp telefonen for å ringe så burde hun avklart dette med sjefen på forhånd. Jeg mister av og til stemmen fullstendig når jeg blir syk, derfor har jeg avtalt med sjefen min at jeg kan sende en melding de gangene dette skjer. 

Anonymous poster hash: c89c3...178