Hei mamma

[MunichMachine 144 0]

Jeg vet ikke helt hvor jeg er

Jeg ble truffet et sted, og husker ikke mere

Jeg er glad for å ha møtt deg, mamma

Men nå er jeg ikke mye tess

Jeg kan huske dine kjærtegn hver dag

Men etter år med død er mine minner uklare

Kulden som omslutter min sjel er total

Alle skrik og rop har gitt meg dype sår

Alt er forvitret i blod og livløst vev

Jeg ligger sammen med mange som ikke lever

Tatt av noen jeg ikke kjenner skal jeg nå erkjenne

Ingen vil kunne forstå mine lengsler

Min familie ser bare smerte i mitt tap

Mine arbeidskamerater som levde like så

Jeg ville bare gli inn i en nærliggende apati

Bare for å bli et håndterbart og levlig tap

Hvem jeg var og hva jeg gjorde er likgyldig

Så lenge du kan gi noen skylden

Alle som dør er noen du knapt kjenner

Kravet til empati er liten om ikke helt null

Min livsfilosofi gir meg noen enklere svar

Men tap er vondt nå og for 50 år siden

La oss alle se inn i fortiden for å minnes

Bare for en stund slik at de ikke glemmes

Dine venner som satte livet til

For å gi oss smaken av godhet, liv og takknemlighet

Nå har vi en annen virklighet

Som jeg ikke kan føle

[Sita 18 439 6]

Sterkt dikt, men utrolig fint og sier en masse.............

[Arkana 39 824 22 860]