Gir du klemmer til stebarnet ditt?

[Gjest Vena Cava]

Jeg gir han det hvis han vil ha det og det med glede, men er det far som maser om det det så er det ikke like hyggelig. Bonusbarnet mitt er veldig pappadalt og han er opptatt av å være lojal mot sin far. Når far er til stede er jeg som regel ikke god nok. Er han borte så får jeg både frivillig koser, klemmer og komplimenter. Når vi er alene så er vi gode venner men når far er der skal jeg på en måte undertrykkes.

Sånn er det her også... Utrolig slitsomt!

[MariaHP]

Sånn er det her også... Utrolig slitsomt!

Ja..veldig slitsomt..

[Feyfeyhey]

.

Endret 31. juli 2016 av Feyfeyhey

[KatyP]

Om mitt barns venn hadde kommet og gitt meg en klem hadde det ikke føltes unaturlig nei. Flere av hennes venner har gjort det, og jeg kjenner jo at jeg blir glad og ganske sjarmert.

Men vet ikke hvorfor det føles så annerledes med stebarna. Går de meg e klem så føler jeg ikke det samme som jeg beskrev om en venn av min datter gjør det samme. Klemmer de meg, føles det overflstisk og kaldt. Jeg holder de ikke "fast" og klemmer de lenge, noe jeg kan gjør hvis andre unger jeg liker, eller min egen, klemmer meg. Føler ingen behov for å klemme dem på samme måte som mitt eget eller andre barn jeg er glad i, som for eksempel en venninnes barn. De kan jeg finne på å klemme på eget initiativ iblant når jeg synes de er ekstra søte.

Vet ikke hva det er med meg :/

Men håper ikke de merker det. Heldigvis klemmer de meg ikke så ofte, så de slipper å føle seg avvist mer enn nødvendig.

Jeg prøver jo å dekke over det, og late som jeg eeeelsker hjemmene deres, men det er ikke så lett å holde masken alltid.

Anonymous poster hash: 94c79...183

Det er nok ikke noe galt med deg. Men det ligger mer forventninger om dypere følelser i en klem gitt til et stebarn enn en venninnes datter er mitt forslag. Og når man ikke føler det man tenker man burde føle blir alt dobbelt kunstig.

Kanskje?

[AnonymBruker]

Nei, jeg klemmer ikke stebarna mine. De er ekle. Barna mine sitter langt fra dem og vi spiser sjeldent måltider sammen når stebarna er hos oss. Vi er helt oppdelt med mine og dine de helgene ungene er her samtidig. Jeg unngår helst hans unger, de har en mor og jeg gidder ikke være en reservemor for de, hverken med kos og klem eller aktiviteter.

Anonymous poster hash: 44b15...321

Sukk... Det er slike stemødre som deg, som jeg håper og tror det fins et fåtall av, som gjør at vi stemødre alltid blir kjeftet huden full på KG.

Anonymous poster hash: 64e1a...447

[AnonymBruker]

Må si at jeg undrer meg litt over dere som både synes det er ekkelt og unaturlig å klemme stebarna. Hvorfor flyttet dere i det hele tatt sammen med barnefaren dersom forholdet til barna er så kunstig. Kan jo ikke være hyggelig for noen parter å bo sammen på denne måten.

Anonymous poster hash: 2ba30...b8f

[Gjest Nattogdag]

Jeg har ikke egne barn, men kjæresten har to.. Har latt de ta ting i sitt eget tempo siden jeg møtte de, er jo veldig nytt for de at jeg plutselig kommer inn i livet de sitt  

Nå kommer guttungen hver kveld å gir nattaklem, og storesøsteren gir meg en klem innimellom! Synes det er kjempekoslig når de gjør det, men det er noe jeg synes de selv skal gjøre når de har lyst   

[Batteri]

Sukk... Det er slike stemødre som deg, som jeg håper og tror det fins et fåtall av, som gjør at vi stemødre alltid blir kjeftet huden full på KG.

 

Anonymous poster hash: 64e1a...447

Og så er det sånne som deg som ikke skjønner tydelig sarkasme. 

Endret 9. november 2015 av Batteri

[GørilB]

Ja, men lar barnet ta initiativ til det. 

[Helen]

Nå har ikke jeg stebarn lenger, men jeg har hatt ei stedatter. Hun var bare 1,5 år da jeg ble kjent med henne, jeg klemte henne like mye som mine egne barn. Selv om jeg ikke er gift med faren hennes lenger og hun har blitt voksen, klemmer vi fortsatt hverandre når vi møtes. Hun var en stor del av livet mitt i 12 år, så for meg var det like naturlig å klemme henne som mine egne.