Til en viss grad oppklarende. (Fryktelig langt...)

[Gjest Balian de Ibelin]

Hvorfor skal nåtidens Europa ta ansvar for det noen gjorde for mange år siden? Er det min feil? Din feil? Englands feil?

 

Fordi alt galt som skjer i verden er automatisk vestens feil.

[Leo]

Det er jo litt merkelig at du omtaler Afrika som om det var ett land og ikke et enormt kontinent med over femti forskjellige land. Jeg har vært i seks av dem, både muslimske og kristne stater, og aldri opplevd noe av det du beskriver selv om jeg er fullt klar over at det foregår. Men altså på ingen måte i alle afrikanske land.

Jeg har stor tro på mange Afrikanske land og etter min mening er det beste vi i Europa/Vesten kan gjøre for å bidra til vekst er å importere og kjøpe afrikanske varer.

[Ungoliant]

Jeg har hatt noen uker her og der og det er alltid det samme.

Noen idioter tar over og terroriserer de normale.

Politiet virker stort sett overalt, å tilhøre en enhet og er handlingslammet. 

Det er så mye vold i så mange land at det er ingen vits å en gang starte.

Resten av verden gir jo F. Bortsett fra handlingskraftige hjelpeorganisasjoner.

Men de har ikke våpen.

Jeg har aldri vært mer utmattet enn jeg var i Afrika.

Jeg har aldri blitt så flat følelsesmessig som i Afrika.

Jeg har aldri mistet troen mer, enn jeg gjorde i Afrika.

 

Idioter av arbeidsledige som finner seg et våpen og hopper på en van, har plutselig jobb. De som drepes er de vanlige. De som prøver å leve normalt.

 

Det er så kvalmt. Finnes ingen verdensdel som er kvalmere.

Jeg har frihets-opprørene nesten like mye som jeg hater de ved makten.

 

Europa har en jobb å gjøre.

Europa koloniserte dem og lot dem råtne.

 

Jeg har sett mye dritt men ikke noe kan sammenlignes med det jeg så og måtte oppleve i en del land i Afrika.    

Hvilket afrikansk land dro du til?

[Lanista1984]

Hvilket afrikansk land dro du til?

Det er ikke for meg å fortelle.

 

Men jeg leser alt som er skrevet her. Ingenting er feil. Da det er den største verdensdelen. Men enormt mange forskjellige retninger. 

 

La oss si at jeg måtte oppsøke den heller bedritne delen.

Endret 28. august 2015 av Lanista1984

[SiMa]

Trist å lese om din sønn. Kondolerer.

 

PS. Jeg er enig med dem som sier du skriver bra. Veldig gripende, leseren trekkes inn i det du skiver.

[Lanista1984]

Trist å lese om din sønn. Kondolerer.

 

PS. Jeg er enig med dem som sier du skriver bra. Veldig gripende, leseren trekkes inn i det du skiver.

Takk for det.

Jeg blir borte noen uker og tror og håper det er en bra ting. 

[Lanista1984]

Jeg stikker bare innom og drar raskt.

 

Jeg vet at det er rundt 20 millioner i Syria. Halvparten er på flukt eller i naboland.

Det betyr at ca 10 millioner er igjen i sine hus.

De andre ti millionene er på flukt.

Hele en kvart million har nådd Europa og det skrikes om krise.

Det er som en fin dame på 1700-tallet fikk en ripe i tekoppen sin.

 

Få av oss har vært der.

Få av oss vet noe som er verdt å melde.

 

Det kan sies at de rike oljenasjonene i araber-verdenen burde å ha gjort mer, men vi vet de liker å kjøpe fotballklubber og er generelt egosentriske drittsekker som driter i andre.

 

Så kritikken ligger på Europa.

For en kvart million av ti millioner på flukt.

Det er en krise for en liten verdensdel. Europa er en liten verdensdel geografisk. Sammenlignet med Afrika er vi et lite hjørne.

Men vi er rike og mange.

 

Jeg har vært der. I Syria. Damaskus eller Aleppo. Du kan spørre. 

Det jeg så var likt med Nigeria uten andre sammenlignelser. Små barn som løper.

Små føtter som prøver å dra vekk fra et krigsmaskineri.

Men de klarer det aldri.

Selvfølgelig klarer de ikke det. De er små og løper ujevnt. De er som kaniner i bur skutt med hagle. De faller om. Øynene tror på at noen skal redde dem. Men de bare faller. Jeg har fått blikk som stikker rett før de faller. Og jeg kunne ikke gjøre noe. Det er som å få en diger stein kastet mot brystet. For jeg er fortsatt et menneske. Og jeg gråter.

 

Noen ønsker helvete.

De vil ha ild. De vil ha det gående. Noen vil alltid det.

 

I Afghanistan, som fange, har jeg sett jenter blitt voldtatt med knivstikk. Og det hjalp lite at tårene mine rant. Og jeg vet jeg ikke skal snakke om det! Men det hjelper når jeg er utrustet og har våpen. Sånn er det. Og jeg skal ikke snakke om det.  

Men når barn er involvert vokser det frem i en djevel i meg.

 

Som barn som løper fra landsbyer i Nigeria, vekk fra Boko Haram, løper barna i Aleppo vekk fra deres egen leders våpen. Til ingen nytte. De faller. Jeg har sett det. For mange ganger til at jeg noensinne kan bli normal igjen. Og i bakgrunnen danner det seg en djevel som har fått nok. 

 

Ikke i Nigeria. Ikke enda.

Men i Syria. For flere år siden.

 

Denne djevelen er ikke noe å se på. Den er ikke fin på noen måte. Men når ti millioner må reise, så er den nødvendig. Kanskje er den selv skyld i at halvparten må reise, men lederen må bort. Når en leder slakter sine barn, må den skytes. Jeg prøver å finne ut hvorfor det enda ikke har skjedd. Det er komplisert, men det må gjøres.

Mine nye venner er ingen venner. Vi hater hverandre. Men med et felles mål.

 

Lederen må bort.

 

I en verden hvor det finnes folk som lever i total krise, velger jeg å ha sympati med djevelen.

 

Nok om meg for en lang tid.

Nok om mine meninger og opplevelser.

Nok om dette.

 

Snakk om vafler.

 

Sympathy for the devil.  

Endret 5. september 2015 av Lanista1984

[Lanista1984]

Jeg kunne ha skrevet så mye mer detaljert. Om luktene og øyeblikkene. Om hverdagslivet. Hva som ble sagt. Hvilken rolle jeg hadde der og der. Og når skuddene kom, kunne jeg ha forklart hvordan det var.

Men det ville ha blitt fjernet omgående.

 

Men skriv hva du vil, bare ikke si; "søk hjelp." Det er det eneste svaret jeg hater. Et svar fra noen som ikke gidder å sette seg inn i situasjonen og vil bare kommentere.

 

Det er bare få øyeblikk, slik hjernen ser det,  skrevet ned på noen minutter. Beklager hvis språket er dårlig.

Endret 5. september 2015 av Lanista1984

[Lanista1984]

Det har skjedd to ganger. Jeg er 31. Grunnen til at det spørsmålet ikke har blitt stilt oftere er fordi jeg sjeldent er hjemme i Norge.

Første gang så

 

Ja, ok. Nå må jegf gå. Fortsetter siden.

 

[Batteri]

Ja, men bare med leverpostei.

[minister-mio]

Ja og når du er i Brooklyn sier de "hey Martin, wanna have kids?" Men det skjer tre ganger

[Lanista1984]

Hun stod på Furuset T-banestasjon. I det jeg gikk på, så spurte hun. Hun planla det litt dårlig for i det hun hadde sagt det hun ville, var dørene alt lukket og jeg kunne ikke svare. Jeg husker jeg så henne dypt inn i øynene i to-tre sekunder før hun forsvant. Neste dag dro jeg på en camp på Vestlandet som jeg hadde blitt invitert til.

Hun har nok to, tre fine barn med en annen i dag.

Jeg håper det.

 

Men jeg har en tøytiger!

[Lanista1984]

Hun dro til New York når hun var tenåring. Det var en annen tid. Det var ok da.

Hun fant en italiensk gutt/mann fra Brooklyn. Han hadde aldri noe bra å bidra med, men han ble faren min.

 

Når jeg var syv, ble han drept. Ingen fant han før 1993. 

Han lå på bunn i elven som skiller Manhattan fra "det virkelige NYC"

 

Jeg hadde da fått to små tvillingsøstre. Og vi dro alle til landet moren min ble født. Norge og Oslo.

 

Jeg har hele mitt liv fått høre dritt om moren min. Hun er ei hore. Jeg har slått og blitt slått.

Hun var pen. Eller hun er pen.

Hva som får noen til å snakke stygt om henne, er utenom min viten.

Men jeg har slått så hardt tilbake til de som trodde de hadde noe å komme med om moren min.

Hun ble enke tidlig. Om hun fant andre menn som en trøst, er ok for meg.

 

Hun er ikke mer enn et menneske.

 

Før jeg dro i militæret havnet jeg ofte i slåsskamper. Jeg dro til en fyr så jeg så en tann føk ut.

 

Jeg havnet på Grønland tre netter.

Tre uavhengige tilfeller.

Jeg var ingen bråkebøtte. Jeg bare tålte ikke at noen snakket stygt om meg eller min familie.

Jeg har sikkert arvet det fra Roma hvor min far opprinnelig kom fra.

Den italienske stoltheten.

 

Og ingen kan si noe om min mor.

For da smeller jeg. I likhet med de jeg kjemper mot.

Litt ironisk?

Men veldig normalt.

Det er de med høye krav til respekt som havner i krig. På begge sider

Det er ikke uten grunn at mange amerikanske helter er fra Texas.

 

Men jeg ville ikke og vil aldri godta noe negativt om min mor.

Hun er for meg en prinsesse som har gjort alt for at jeg er i live.

 

Og skulle noen igjen si noe om henne, så kommer jeg til å gjøre den mannen tannløs.

 

Hun ble enke veldig tidlig. Ingen har noe med hva hun foretrekker av menn. 

Ingen.

 

Hun er min mor.

Og jeg vil beskytte henne til den dagen jeg dør.

 

 

[AnonymBruker]

Så fint at du er glad i din mor og vil beskytte henne. Men lær deg å bruke ordene dine istedet for vold. Din mor blir ikke glad den dagen du kommer i fengsel for å ha slått til noen for å forsvare hennes ære. Da gjør du mer skam på henne enn stolthet.

Anonymous poster hash: 114b2...083

[Lanista1984]

Så fint at du er glad i din mor og vil beskytte henne. Men lær deg å bruke ordene dine istedet for vold. Din mor blir ikke glad den dagen du kommer i fengsel for å ha slått til noen for å forsvare hennes ære. Da gjør du mer skam på henne enn stolthet.

Anonymous poster hash: 114b2...083

Tror hun vil heller ha meg hjem fra forsvaret. Men takk.

[Gjest Overrasket]

Du trenger ikke skylde på en hel nasjon bare fordi du ikke klarer å håndtere sinnet ditt i visse situasjoner. Det at familien til faren din var italienere er ikke ensbetydende med bråk og slossing. 

[Lanista1984]

Du trenger ikke skylde på en hel nasjon bare fordi du ikke klarer å håndtere sinnet ditt i visse situasjoner. Det at familien til faren din var italienere er ikke ensbetydende med bråk og slossing. 

Neivel. Da fikk jeg den:)

[Baktusen]

Er du født i 1984? Og hadde tvillinger i 1993?

[AnonymBruker]

Er du født i 1984? Og hadde tvillinger i 1993?

Søstrene hans var født i 93.

Anonymous poster hash: 4dc16...fc7

[Baktusen]

Søstrene hans var født i 93.

Anonymous poster hash: 4dc16...fc7

Aha.. leste litt kjapt der.