Kvinner som ikke vil ha barn - ser du ned på dem?

[AnonymBruker]

Se ned på kvinner - herrgud, er det ikke typisk at det er kvinner som får negativ oppmerksomhet - som velger en livsstil med fri fra føde eget/egne barn? Er mødre og fedre så redd for å ha valgt feil at de må rakke ned på folk (sorry ... kvinner) som har valgt annerledes, lurer jeg på. ... eller er det rett og slett selvskryt og selvdigging folk driver med - de er i realiteten ikke opptatt av andres barn eller ikke barn, kun seg og sitt. Tror nok det ofte er tilfelle, gitt.

Det ufødte barnet lider jo ingen nød, så hva som er så fryktelig egoistisk ved ikke å føde, er ikke lett å forstå. Mange som velger å ikke få barn selv, velger jo ikke nødvendigvis bort kontakt med barn. Supertanter og -onkler, barnepassere og omsorgspersoner for andres barn kan de jo være. Og ha MER kapasitet til andres unger enn om de selv hadde vært foreldre. Egoistisk? Men, men, noen klarer vel ikke å la være å snakke dritt om folk og legge seg i andres liv, det være seg barn eller andre ting som avviker fra drittsnakkerens eget liv.

For folk som virkelig interesserer seg for barnefrihet, finnes det en ny bok som er lansert nylig, der flere profilerte personer forteller om eget valg om å velge fri fra barn. En av disse har gitt flere intervjuer den siste uken, og skrevet et blogginnlegg om sitt og konas valg om evig barnefri her:

http://erikvalebrokk.no/jeg-er-ikke-far-evig-barnefri/

Anonymous poster hash: e8730...d35

[AnonymBruker]

Nei, men jeg må innrømme at jeg ser ned på de som klager over at de er slitne når de ikke har barn.

Anonymous poster hash: e9cdb...ef0

[AnonymBruker]

 

Selvfølgelig ser jeg ikke ned på dem. Det hender jeg synes bittlitt synd på dem, på samme måte som de som velger å aldri dra utenlands eller de som velger å ikke lese bøker.

Anonymous poster hash: ffb52...f52

 

Hvorfor i alla dager synes du synd på dem? 

Anonymous poster hash: 7577b...fac

[Ansjosen]

Nei, men jeg må innrømme at jeg ser ned på de som klager over at de er slitne når de ikke har barn.

Anonymous poster hash: e9cdb...ef0

 

Denne kommentaren tror jeg sier mer om livet man hadde før barn enn hvor slitsomt det er å ha barn.

Det sier kanskje også noe om evne til å prioritere post barn?

 

Jeg er sliten innimellom, fordi jeg har valgt en jobb som krever mye av meg, og en hobby som krever mye av meg. Skulle jeg få barn så innser jeg at noe av dette må byttes ut

Da antar jeg at jeg i perioder vil være mer sliten og mindre sliten, egentlig litt slik det er nå.

[Petra75]

Nei, men jeg må innrømme at jeg ser ned på de som klager over at de er slitne når de ikke har barn.

Anonymous poster hash: e9cdb...ef0

Fordi barnløse ikke kan leve travle liv, slite med søvnvansker, vitaminmangel, eller rett og slett ha en ræva dag? De ligger jo bare på sofaen og klør seg på magen, sant?

[AnonymBruker]

 

Hvorfor i alla dager synes du synd på dem? 

Anonymous poster hash: 7577b...fac

 

Jeg synes synd på folk som ikke leser bøker, ikke drar utenlands eller ikke får barn, fordi de går glipp av så mye av det som gir meg gleder i livet. Jeg synes et slikt liv virker trist og tomt. 

 

Jeg sier ikke at de ikke "har lov" til å velge bort alle disse tingene, jeg bare synes det er trist...

Anonymous poster hash: ffb52...f52

[AnonymBruker]

Nei, men jeg må innrømme at jeg ser ned på de som klager over at de er slitne når de ikke har barn.

Anonymous poster hash: e9cdb...ef0

 

Ja, sånn blir det når man stadig vekk må jobbe massivt med overtid fordi foreldre må gå tidlig, må ha sykt barn-dager o.l.

 

Den dagen foreldrene tar 14 timers dagene selv, så har jeg ingen problemer med å få tilbake overskuddet. 

Anonymous poster hash: b5aa8...ecf

[Petra75]

 

Jeg synes synd på folk som ikke leser bøker, ikke drar utenlands eller ikke får barn, fordi de går glipp av så mye av det som gir meg gleder i livet. Jeg synes et slikt liv virker trist og tomt. 

 

Jeg sier ikke at de ikke "har lov" til å velge bort alle disse tingene, jeg bare synes det er trist...

Anonymous poster hash: ffb52...f52

 

Men hvorfor syns du det er trist hvis det er det livet de har lyst til å leve? Dette er ting jeg ikke reflekterer over i det hele tatt, så sant de ikke klager over at de ikke leser bøker, reiser eller får barn.

Da går jeg ut i fra at de lever det livet de har lyst til å leve og er fornøyd med det, uten at jeg trenger å ha medfølelse for dem av den grunn

[AnonymBruker]

 

Den dagen foreldrene tar 14 timers dagene selv, så har jeg ingen problemer med å få tilbake overskuddet. 

 

14 timers dager? Hvorfor i alle dager går du med på å jobbe så lenge? Det burde da ingen, barn eller ikke barn...

 

Jeg jobbet ikke lengre dager før jeg fikk barn. Hadde kun normale 8 timers dager da også, og det jeg evt jobbet over en dag, kunne jeg jo ta ut som avspassering en anne dag.

 

Om du jobber så mye, har du bare deg selv å skylde. Lær deg å si nei selv, i stedet for å skylde på kollegaer med sunnere prioriteringer.

Anonymous poster hash: ffb52...f52

[AnonymBruker]

Men hvorfor syns du det er trist hvis det er det livet de har lyst til å leve? Dette er ting jeg ikke reflekterer over i det hele tatt, så sant de ikke klager over at de ikke leser bøker, reiser eller får barn.

Da går jeg ut i fra at de lever det livet de har lyst til å leve og er fornøyd med det, uten at jeg trenger å ha medfølelse for dem av den grunn

Jeg synes det er trist at mennesker begrenser seg selv så mye, og går glipp av så mye i livet. Mange lar f.eks være å lese bøker fordi de tror det er "vanskelig" eller "slitsomt". Da går de glipp av alle gledene de kunne fått ved å finne de bøkene som appelerte til dem.

 

Det samme med å dra utenlands. Mange lar være fordi de tror det er "vanskelig" eller "skummelt", og de synes det å dra på den samme gamle hytta er enkelt og behagelig. 

 

Når man bare går for de behagelige og lite krevende valgene i livet, så går man glipp av så mye. Det er det vel ingen tvil om?

 

Selvfølgelig får folk velge det livet de selv ønsker. Men jeg tror mange lar frykt eller bedagelighet begrense dem så mye at de går glipp av mye som kunne gitt dem store gleder i livet. 

Anonymous poster hash: ffb52...f52

[Petra75]

 

Jeg synes det er trist at mennesker begrenser seg selv så mye, og går glipp av så mye i livet. Mange lar f.eks være å lese bøker fordi de tror det er "vanskelig" eller "slitsomt". Da går de glipp av alle gledene de kunne fått ved å finne de bøkene som appelerte til dem.

 

Det samme med å dra utenlands. Mange lar være fordi de tror det er "vanskelig" eller "skummelt", og de synes det å dra på den samme gamle hytta er enkelt og behagelig. 

 

Når man bare går for de behagelige og lite krevende valgene i livet, så går man glipp av så mye. Det er det vel ingen tvil om?

 

Selvfølgelig får folk velge det livet de selv ønsker. Men jeg tror mange lar frykt eller bedagelighet begrense dem så mye at de går glipp av mye som kunne gitt dem store gleder i livet. 

Anonymous poster hash: ffb52...f52

 

Men det du liker og drømmer om er ikke nødvendigvis det andre liker og drømmer om. For disse menneskene er det lykken å dra på hytta, mens de bare blir urolige og slitne av å dra på storbyferie. Noen er ikke skapt for å oppleve alt mulig - de er mer enn tilfredse med å leve sitt liv stille og rolig. Det må man da ha respekt for uten å gi dem en medlidenhet de strengt tatt ikke ønsker seg.

 

Jeg syns det virker nedlatende og ganske arrogant å mene at andre ikke lever livet sitt "godt nok".

[AnonymBruker]

 

14 timers dager? Hvorfor i alle dager går du med på å jobbe så lenge? Det burde da ingen, barn eller ikke barn...

 

Jeg jobbet ikke lengre dager før jeg fikk barn. Hadde kun normale 8 timers dager da også, og det jeg evt jobbet over en dag, kunne jeg jo ta ut som avspassering en anne dag.

 

Om du jobber så mye, har du bare deg selv å skylde. Lær deg å si nei selv, i stedet for å skylde på kollegaer med sunnere prioriteringer.

Anonymous poster hash: ffb52...f52

 

 

Takk for den du. Ja, det er selvfølgelig mange som har normale arbeidsdager, men i prosjektdrevne bransjer er det gjerne litt mer krevende forhold, og flere faktorer som tilsier at man leverer med tanke på resultater, ikke tid. Og det som går igjen hele veien er at barneforeldre ikke legger noe imellom med tanke på forventninger at andre kan gjøre arbeid som de ble tildelt. 

Anonymous poster hash: b5aa8...ecf

[AnonymBruker]

Men det du liker og drømmer om er ikke nødvendigvis det andre liker og drømmer om. For disse menneskene er det lykken å dra på hytta, mens de bare blir urolige og slitne av å dra på storbyferie. Noen er ikke skapt for å oppleve alt mulig - de er mer enn tilfredse med å leve sitt liv stille og rolig. Det må man da ha respekt for uten å gi dem en medlidenhet de strengt tatt ikke ønsker seg.

 

Jeg syns det virker nedlatende og ganske arrogant å mene at andre ikke lever livet sitt "godt nok".

Jeg har da ikke sagt at de ikke "lever livet sitt godt nok". Livet er ikke noen man skal prestere.

 

Jeg sier at de går av mye, og det på grunn av sine egne valg. Og det synes jeg er litt trist. Det er ikke noe jeg går å tenkter mye på, bare noe jeg tenker når folk kommer med uttalelser om at det er "så vanskelig/skummelt/slitsomt" at de velger det bort. Når man lar være å dra til et sted man egenlig har litt lyst til å se, fordi man er redd for å ikke finne ut av T-banen. Synes du virkelig ikke det er bittelitt trist?

 

Og selvfølgelig ønsker ikke disse "lav-oppleverene" medlidenhet. Men nå ønsker stort sett ikke mennsker det. Og det er mange jeg synes litt synd på likevel. Synes du virkelig aldri synd på noen?

Anonymous poster hash: ffb52...f52

[AnonymBruker]

 

Jeg har da ikke sagt at de ikke "lever livet sitt godt nok". Livet er ikke noen man skal prestere.

 

Jeg sier at de går av mye, og det på grunn av sine egne valg. Og det synes jeg er litt trist. Det er ikke noe jeg går å tenkter mye på, bare noe jeg tenker når folk kommer med uttalelser om at det er "så vanskelig/skummelt/slitsomt" at de velger det bort. Når man lar være å dra til et sted man egenlig har litt lyst til å se, fordi man er redd for å ikke finne ut av T-banen. Synes du virkelig ikke det er bittelitt trist?

 

Og selvfølgelig ønsker ikke disse "lav-oppleverene" medlidenhet. Men nå ønsker stort sett ikke mennsker det. Og det er mange jeg synes litt synd på likevel. Synes du virkelig aldri synd på noen?

Anonymous poster hash: ffb52...f52

 

 

Det er så typisk barneforeldre å ikke greie å se forbi sin egen nesetipp. Det er faktisk ikke alle som ønsker det samme, og som lever meget lykkelig med et liv uten mye reising f. eks. Har f. eks. venner som har vært en del i utlandet, men som med tiden ikke syntes det ga noe særlig mersmak, så dette hander på ingen måte alltid om frykt men personlige preferanser. 

Anonymous poster hash: b5aa8...ecf

[AnonymBruker]

 

Takk for den du. Ja, det er selvfølgelig mange som har normale arbeidsdager, men i prosjektdrevne bransjer er det gjerne litt mer krevende forhold, og flere faktorer som tilsier at man leverer med tanke på resultater, ikke tid. Og det som går igjen hele veien er at barneforeldre ikke legger noe imellom med tanke på forventninger at andre kan gjøre arbeid som de ble tildelt. 

Anonymous poster hash: b5aa8...ecf

 

Og du velger også om du vil ta på deg mer enn din andel, eller om du vil si at nå må du nesten dra. Om du misstrives i barnsjen, kan du bytte jobb. Om du har vanskelig for å si nei eller beskytte egen fritid, er et noe du absolutt bør øve deg på. 

 

Det er faktisk ikke andre menneskers feil om du blir på jobb i 14 timer. Du kan også velge å dra hjem

Anonymous poster hash: ffb52...f52

[AnonymBruker]

 

Det er så typisk barneforeldre å ikke greie å se forbi sin egen nesetipp. Det er faktisk ikke alle som ønsker det samme, og som lever meget lykkelig med et liv uten mye reising f. eks. Har f. eks. venner som har vært en del i utlandet, men som med tiden ikke syntes det ga noe særlig mersmak, så dette hander på ingen måte alltid om frykt men personlige preferanser. 

Anonymous poster hash: b5aa8...ecf

 

Hva er sammenhengen mellom å være "barneforeldre" og å synes at det er trist at mennesker velger bort f.eks reising på grunn av frykt??

 

Selvfølgelig handler ikke valg alltid om frykt.Og det eksemplet du kommer med  her er noen helt annet enn det jeg snakker om. Det å prøve noe og så finne ut at det ikke gir mersmak er ikke det jeg snakker om her. Jeg snakker om de som velger bort ting pga frykt eller uvitenhet. Det synes jeg er trist. 

 

 

Anonymous poster hash: ffb52...f52

[AnonymBruker]

 

Og du velger også om du vil ta på deg mer enn din andel, eller om du vil si at nå må du nesten dra. Om du misstrives i barnsjen, kan du bytte jobb. Om du har vanskelig for å si nei eller beskytte egen fritid, er et noe du absolutt bør øve deg på. 

 

Det er faktisk ikke andre menneskers feil om du blir på jobb i 14 timer. Du kan også velge å dra hjem

Anonymous poster hash: ffb52...f52

 

 

Du tror at alle bransjer er like bedagelige som din egen? Nei, man kan langt fra alltid velge om man vil ta på seg mer eller ikke, når noe skal ferdgigstilles for leveranse til kunde, så kan man ikke velge bort å jobbe, når fristen er rett rundt hjørnet.

 

Så jo, i prosjektdrevne bransjer - som ofte er avhengige av at alle bidrar det de kan - så går det selvsagt utover andre når foreldre må ta fri nok en dag. 

Anonymous poster hash: b5aa8...ecf

[AnonymBruker]

 

Hva er sammenhengen mellom å være "barneforeldre" og å synes at det er trist at mennesker velger bort f.eks reising på grunn av frykt??

 

Selvfølgelig handler ikke valg alltid om frykt.Og det eksemplet du kommer med  her er noen helt annet enn det jeg snakker om. Det å prøve noe og så finne ut at det ikke gir mersmak er ikke det jeg snakker om her. Jeg snakker om de som velger bort ting pga frykt eller uvitenhet. Det synes jeg er trist. 

 

 

Anonymous poster hash: ffb52...f52

 

 

Jeg syntes det erfaringsmessig er svært god sammenheng mellom mange barneforeldres innstilling til andre livsvalg og sneversynthet. Svarene du gir i denne tråden forsterker jo dette inntrykket i så måte. 

Anonymous poster hash: b5aa8...ecf

[Gjest O.G.]

Nei, men jeg må innrømme at jeg ser ned på de som klager over at de er slitne når de ikke har barn.

Anonymous poster hash: e9cdb...ef0

 

Vi kan bli sliten vi også.

[Petra75]

 

Jeg har da ikke sagt at de ikke "lever livet sitt godt nok". Livet er ikke noen man skal prestere.

 

Jeg sier at de går av mye, og det på grunn av sine egne valg. Og det synes jeg er litt trist. Det er ikke noe jeg går å tenkter mye på, bare noe jeg tenker når folk kommer med uttalelser om at det er "så vanskelig/skummelt/slitsomt" at de velger det bort. Når man lar være å dra til et sted man egenlig har litt lyst til å se, fordi man er redd for å ikke finne ut av T-banen. Synes du virkelig ikke det er bittelitt trist?

 

Og selvfølgelig ønsker ikke disse "lav-oppleverene" medlidenhet. Men nå ønsker stort sett ikke mennsker det. Og det er mange jeg synes litt synd på likevel. Synes du virkelig aldri synd på noen?

Anonymous poster hash: ffb52...f52

 

Jeg kan sende de en medfølende tanke hvis de signaliserer at de ikke trives. Men jeg syns ikke synd på noen bare fordi jeg er uenig i livet de lever. Jeg, for eksempel, trives utmerket godt med et liv uten barn. Det vil ikke si at jeg syns synd på de som fikk barn.