Skal ut av skapet. Tips?

[AnonymBruker]

Jeg syns det er veldig trist å lese at du har hatt så negativ erfaring med å komme ut.

 

Jeg tror ikke det er unormalt og til tider ønske at det fantes en kur, så man bare kunne leve som alle andre – og være heterofil og ”normal”. Jeg husker i hvert fall jeg tenkte det i starten, og var litt sur på meg selv og hele verden fordi akkurat jeg skulle være ”sånn”. Jeg har ikke ønsket bort legningen min på mange år nå, men de negative opplevelsene med å være åpen overgikk de positive, eller det virket kun negativt å være åpen kan det hende tankene hadde vært der. 

jeg ønsker ikke en kur, da jeg vet at dette er genetisk. jeg ønsker å bli behandlet på samme måte som man ble før, som var en omtrent lik behandling som det schizofrene får. i dag, om praksisen hadde fortsatt ville man blitt erklært ufør, fått økonomisk støtte og all den hjelp et velferdssytem gir psykiatriske pasienter, men aktivistene måtte insistere på at det var en livsstil og ikke en diagnose.

Anonymous poster hash: e1383...d7f

[Gjest Evans]

 

jeg ønsker ikke en kur, da jeg vet at dette er genetisk. jeg ønsker å bli behandlet på samme måte som man ble før, som var en omtrent lik behandling som det schizofrene får. i dag, om praksisen hadde fortsatt ville man blitt erklært ufør, fått økonomisk støtte og all den hjelp et velferdssytem gir psykiatriske pasienter, men aktivistene måtte insistere på at det var en livsstil og ikke en diagnose.

Anonymous poster hash: e1383...d7f

 

 

At man altså blir behandlet som man er syk? 

 

Hvorfor tenker du at det ville gjort livet ditt som homofil bedre? Tror jeg ikke helt forstår hva du mener nå. Du kan også sende meg en melding, vi sporer kanskje av tråden til TS litt  

[AnonymBruker]

jeg ønsker ikke en kur, da jeg vet at dette er genetisk. jeg ønsker å bli behandlet på samme måte som man ble før, som var en omtrent lik behandling som det schizofrene får. i dag, om praksisen hadde fortsatt ville man blitt erklært ufør, fått økonomisk støtte og all den hjelp et velferdssytem gir psykiatriske pasienter, men aktivistene måtte insistere på at det var en livsstil og ikke en diagnose.

Anonymous poster hash: e1383...d7f

Om så homoseksuell legning hadde vært en psykiatrisk diagnose: Hvorfor skulle den hindre deg (og andre homofile) med å delta i samfunnslivet på lik linje med heterofile?

Anonymous poster hash: e1f0b...4ef

[AnonymBruker]

At man altså blir behandlet som man er syk? 

 

Hvorfor tenker du at det ville gjort livet ditt som homofil bedre? Tror jeg ikke helt forstår hva du mener nå. Du kan også sende meg en melding, vi sporer kanskje av tråden til TS litt

TS her. Bare fortsett her, får bare flere synspunkter på for og i mot å stå igjennom det.

Anonymous poster hash: f190a...c82

[AnonymBruker]

Om så homoseksuell legning hadde vært en psykiatrisk diagnose: Hvorfor skulle den hindre deg (og andre homofile) med å delta i samfunnslivet på lik linje med heterofile?

Anonymous poster hash: e1f0b...4ef

*FRA å delta i samfunnslivet..osv, skulle det stå

Anonymous poster hash: e1f0b...4ef

[Gjest Evans]

 

TS her. Bare fortsett her, får bare flere synspunkter på for og i mot å stå igjennom det.

Anonymous poster hash: f190a...c82

 

 

Takk :) 

[AnonymBruker]

Om så homoseksuell legning hadde vært en psykiatrisk diagnose: Hvorfor skulle den hindre deg (og andre homofile) med å delta i samfunnslivet på lik linje med heterofile?

Anonymous poster hash: e1f0b...4ef

fordi jeg mener det er en genetisk skavank som slår ut i mentale problemer, a la schizofreni. faktisk ble disse to sykdommene sett på som svært like for få år siden. spør du hvorfor schizofrene hindres fra å delta i samfunnslivet?

Anonymous poster hash: e1383...d7f

[Gjest Evans]

 

fordi jeg mener det er en genetisk skavank som slår ut i mentale problemer, a la schizofreni. faktisk ble disse to sykdommene sett på som svært like for få år siden. spør du hvorfor schizofrene hindres fra å delta i samfunnslivet?

Anonymous poster hash: e1383...d7f

 

 

Jeg henger ikke helt med på hvordan dette skal kunne gi deg et bedre liv?

 

Slik jeg forstod deg tidligere var det andres oppfattelse av rollen som homofil som var et problem. Hadde andre oppført seg annerledes, eller ikke tatt noen stilling til det, ville du også hatt det bedre?

Det kan være at jeg misforstod deg helt fra starten av kanskje? 

[AnonymBruker]

fordi jeg mener det er en genetisk skavank som slår ut i mentale problemer, a la schizofreni. faktisk ble disse to sykdommene sett på som svært like for få år siden. spør du hvorfor schizofrene hindres fra å delta i samfunnslivet?

Anonymous poster hash: e1383...d7f

Nei, jeg bare ser ikke på homofili og schizofreni som sammenlignbart overhodet. De homofile jeg kjenner (begge kjønn, alle aldre) har heller ikke hatt mentale problemer som har vært i nærheten av det en schizofren opplever. Selvsagt har ikke tilværelsen vært en dans på roser hele tiden for alle av dem, men de er høyst fungerende på alle måter og trenger absolutt ikke å bli "erklært uføre".

Anonymous poster hash: e1f0b...4ef

[Ayor]

Jeg henger ikke helt med på hvordan dette skal kunne gi deg et bedre liv?

 

Slik jeg forstod deg tidligere var det andres oppfattelse av rollen som homofil som var et problem. Hadde andre oppført seg annerledes, eller ikke tatt noen stilling til det, ville du også hatt det bedre?

Det kan være at jeg misforstod deg helt fra starten av kanskje? 

det ville gitt meg et bedre liv om jeg levde i et samfunn som deler de verdiene jeg har, altså at dette er en sykdom, som ikke kan kureres, men som bør behandles. andres oppfattelse av denne sykdommen i dagens samfunn er  problemet fordi man i dag forventer at det er en livsstil, noen går så langt som å si et valg. ble det mer klart?

 

Nei, jeg bare ser ikke på homofili og schizofreni som sammenlignbart overhodet. De homofile jeg kjenner (begge kjønn, alle aldre) har heller ikke hatt mentale problemer som har vært i nærheten av det en schizofren opplever. Selvsagt har ikke tilværelsen vært en dans på roser hele tiden for alle av dem, men de er høyst fungerende på alle måter og trenger absolutt ikke å bli "erklært uføre".

Anonymous poster hash: e1f0b...4ef

på grunn av aktivistene ble behandlingen, altså behandling ikke kurering, av homofile endt og man aksepterte det som en livsstil. fra barnsben av har i dag de fleste hørt at homofili er helt naturlig og at de homofile er akkurat som oss. du leser det jeg skriver for literært, eller jeg ordlegger meg feil, jeg mener ikke at de (schizofreni og homofili) er likestilte sykdommer, men de har tidligere blitt sett på som like sykdommer. altså genetisk betinget som gir utslag i mental ustabilitet.

[Gjest Evans]

det ville gitt meg et bedre liv om jeg levde i et samfunn som deler de verdiene jeg har, altså at dette er en sykdom, som ikke kan kureres, men som bør behandles. andres oppfattelse av denne sykdommen i dagens samfunn er  problemet fordi man i dag forventer at det er en livsstil, noen går så langt som å si et valg. ble det mer klart?

 

 

Ja, sånn nogen lunde i hvert fall.. Tror jeg..

 

Men mener du at det bør behandles også i dag?

 

Eller at det at vi har sluttet å behandle folk for homofile i stor grad har ført til at man nærmest kan si at homofili er et valg - og at det er akkurat det som er problematisk, for det er ikke noe valg, og det at folk ser på som et valg skaper problemer for homofile i dagens samfunn. 

[AnonymBruker]

Ja, sånn nogen lunde i hvert fall.. Tror jeg..

 

Men mener du at det bør behandles også i dag?

 

Eller at det at vi har sluttet å behandle folk for homofile i stor grad har ført til at man nærmest kan si at homofili er et valg - og at det er akkurat det som er problematisk, for det er ikke noe valg, og det at folk ser på som et valg skaper problemer for homofile i dagens samfunn. 

Jeg snakker ikke for noen andre, bare for meg selv. Et scenario, etter en lang stund med å føle deg elendig går du til legen, etter en del testing forteller legen deg at du mest sannsynligvis er schizofren. Legen gratulerer deg og forteller deg at du er født sånn og det er helt vanlig, gå hjem og lær deg selv å kjenne.

 

For min del, hadde jeg satt mye større pris på at det var et behandlingssystem og at homofili ble sett på som en diagnose, ikke en identitet/livsstil.

Anonymous poster hash: e1383...d7f

[Gjest Evans]

 

Jeg snakker ikke for noen andre, bare for meg selv. Et scenario, etter en lang stund med å føle deg elendig går du til legen, etter en del testing forteller legen deg at du mest sannsynligvis er schizofren. Legen gratulerer deg og forteller deg at du er født sånn og det er helt vanlig, gå hjem og lær deg selv å kjenne.

 

For min del, hadde jeg satt mye større pris på at det var et behandlingssystem og at homofili ble sett på som en diagnose, ikke en identitet/livsstil.

Anonymous poster hash: e1383...d7f

 

 

Ja, så klart - det gjør vi egentlig alle  

 

Akkurat den delen hos legen du beskriver hadde vært kjekk. Det er jeg enig med deg i. Da hadde man også sluppet og lure, grunne og fundere på sine egne følelser så mye. Jeg husker jeg tenkte en del: "tenk om jeg kommer ut nå, også om noen år så endrer alt seg, også må jeg si det til alle igjen. Tenk om de følelse jeg har egentlig bare er noe jeg finner på, tenk om det bare er i mitt eget hodet, tenke om det egentlig bare er sånn som alle tenker og at det ikke betyr at jeg er homofil, også dummer jeg meg ut kjempemye”.

Hadde legen tatt en blodprøve og gitt meg resultatet hadde jeg nok spart meg for noen bekymringer i oppveksten og tenårene.

 

For min del er jeg nå en gang glad for at jeg ikke blir sett på som syk. Jeg føler meg helt frisk, opplever mitt hode som helt friskt og syns at mine lyster også er helt friske.

 

Jeg vil ikke kalle det en livstil, for det forbinder jeg noe man aktivt har valgt (der kommer vi inn på det igjen), og som man holder på med fordi man syns det gjør livet bedre.

Identitet: kanskje. Legningen min gjør seg utslag i hvem jeg elsker, og det kan skape en form for identitet i samfunnet, men det samme gjelder kanskje for heterofile. Nå skal det sies at jeg kanskje er mer interessert i min egen legning enn heterofile: jeg interesser meg i diskusjoner om tema, jeg går på foredrag osv. Legningen er en del av meg, og den er nok en del av min identitet, men identiteten min er ikke kun min legning. Og legningen min er ikke en livstil.

 

Det er bare sånn jeg er.  Vanskelig, og kanskje unødvendig å sette noe merkelapp på hva det er utover det. Samtidig er det vel gjerne det vi streber etter.  

[AnonymBruker]

En i familien min kom ut av skapet for 2-3 år siden, det gikk veldig fint. Jeg hadde aldri tenkt over at vedkommende var homofil, men når jeg fikk høre det ble jeg heller ikke sjokkert. Det går nok helt fint

Anonymous poster hash: 7127e...f96

[AnonymBruker]

Er det ikke bare å si det? Ja, btw, jeg skal på date, hun/han heter ...

Jeg syns egentlig dette er den beste måten å gjøre det på Om man skal ta en alvorsprat om det, så blir det plutselig en veldig big deal som forsterker inntrykket om at dette er så unormalt og rart og anderledes, og det er det jo ikke! Så syns det beste er å bare si det like lett og tilfeldig som om man snakket om en av motsatt kjønn.

"Har fått kjæreste, så lurte på om dere vil møte henne/han?" - de har strengt talt ikke noe med hvilken legning du er så lenge de ikke skal møte den du dater.

Anonymous poster hash: e76eb...627

[AnonymBruker]

Hva er konklusjon til folk flest da? Kom deg ut eller bli inne i skapet?

Anonymous poster hash: f190a...c82

[Gjest Evans]

Hva er konklusjon til folk flest da? Kom deg ut eller bli inne i skapet? Anonymous poster hash: f190a...c82

Min er å komme ut. For meg var det egentlig ikke noe alternativ: jeg følte ikke jeg kunne leve livet mitt fullt ut når jeg skjulte legningen min for familien.

En annen viktig ting for meg er at jeg ikke vil holde skylt for omverden hvem jeg elsker. Jeg skammer meg ikke over hvem jeg elsker, så jeg ser ingen grunn til å holde det skjult for samfunnet.

Men nå har du fått både for og mot her, så da er det opp til deg

Masse lykke til, uansett hva du kommer frem til

[AnonymBruker]

Gadd aldri gjøre en big deal utav det. Jeg er åpen og ute, spør folk svarer jeg at jeg er lesbisk, kommer det ikke opp så sier jeg ingenting. Kom ikke ut til familien heller. Fikk meg kjæreste, sendte melding til mamma skrev jeg hadde fått meg kjæreste og at det ikke er en gutt men en jente.

Å komme ut blir så stort og seriøst og voldsomt som du gjør det til selv.

Anonymous poster hash: 1dd4e...ca1

[AnonymBruker]

Den som hadde størst problemer med å akseptere at jeg var homofil var jeg selv. Omverden tok det med nesten irriterende ro. Jeg hadde gått og gnagd og tæret på dette i årevis, og min omverden så bare, å ja, fint. Hva skal vi gjøre?

Anonymous poster hash: f646b...537

[AnonymBruker]

HAHAHA HÆÆÆÆÆÆ Driver dere å snakker om at homofili er en sykdom som burde gi en uførerettigheter og bli behandlet som en syk person, at da blir livet lettere for den homofile???

Oh looooooooord. Og nei, livet blir ikke lettere for noen av å bli behandlet som en syk.
Å være ufør fordi man liker noen av samme kjønn?! Man kan da fint yte og jobbe som normalt fordet.
Shit dette må være noe av det mest fucked jeg har lest her inne av seriøse meninger.

Anonymous poster hash: e76eb...627