Noen her med lett depresjon?

[AnonymBruker]

Hvordan kom dere ut av det? Jeg har ingen diagnose, men har de siste månedene følt meg trist og oppgitt. Det begynte med kjærlighetssorg da han jeg var forelsket i gjorde det slutt helt i starten av forholdet. Dette er nå fem måneder siden, og jeg har ikke blitt skikkelig glad igjen.

 

Når jeg leser om depresjon, så skjønner jeg at det finnes mange grader av det, og jeg er absolutt ikke på "kommer meg ikke opp av sengen"/"alt er svart" nivået. Jeg kan fremdeles oppleve små øyeblikk av glede, men mye sjeldnere nå. Føler mer at livet er et ork, og det er vanskelig å finne motivasjon i hverdagen. Jeg lever livet som før, med jobb og venner, men ting føles litt "tomt".

 

Jeg kommer ikke til å oppsøke behandling. For det første vet jeg fra venner at det er nærmest umulig å få time hos psykolog om man ikke er suicidal. I tillegg så føler at det er menneskelig å ha slike perioder, og ikke nødvendigvis en patologi som skal medisineres og analyseres i hel.

 

Likevel så ønsker jeg jo ikke å ha det sånn så mye lenger. Noen tips? Leste nylig om ei som begynte med løping for å komme seg ut av en depresjon. Noen som har fått god effekt av trening?

 

jobbet du aktivt for å komme deg ut av det, eller gikk det bare over av seg selv?

Anonymous poster hash: 0ac46...dc2

[AnonymBruker]

Jeg har det litt som deg, og det er ikke lett. Selv er jeg i en litt annen livssituasjon enn deg, med både samboer og to små barn som jeg MÅ holde meg oppe for. Samtidig som ting er vanskelig så vet jeg at jeg har så uendelig mye å være glad for, ingenting å klage på og at jeg er veldig heldig i forhold til mange andre. 

 

Likevel er det noe som til stadighet holder meg nede, og noen dager vil jeg egentlig bare ligge i senga. 

 

Jeg har enormt god effekt av trening, som du nevner. Vi har hund, og hver morgen går jeg en times tur med hunden mens jeg hører på podcaster eller bare på naturen. Med denne starten på dagen hviler en slags god samvittighet over meg, som gjør at jeg får en giv til å gjøre de tingene jeg må resten av dagen. 

 

Ellers har jeg små "prosjekter" for meg selv;

nå skal jeg gjennomføre Jillian Michaels "Ripped in 30" (treningsprogram), 

Komme ned i matchvekt igjen etter barnefødslene,

spise 5 om dagen

rydde litt hver dag i stedenfor å bruke flere timer en gang i uka

ikke skrike til ungene om jeg blir sint

osv... 

 

å ha et mål foran seg hjelper, uansett hva det er! 

 

Lykke til videre, anbefaler fysisk aktivitet på det sterkeste!  

Anonymous poster hash: 2763f...2b0

[AnonymBruker]

Jeg har nok litt kraftigere depresjon enn deg, men jeg synes trening hjelper ja. Prøver alltid å jobbe aktivt for å komme meg ut av den negative spiralen, usikker på hva som hadde skjedd om jeg ikke gjorde det. Det går mye i å bevisst prøve å snu eget tankemønster, og da på et veldig grunnleggende nivå. Foreksempel fra "jeg klarer ingenting" til "dette går bra", eller bare fortsette å gjøre alt jeg vanligvis gjør, mens jeg klamrer meg til tanken om at dette kommer til å gå over.

Anonymous poster hash: ba952...679

[SiMa]

Ta kontakt med fastlegen. Selv om du ikke er interessert i å bruke medisiner kan fastlegen være god å snakke med.

 

Får du sove om natten? Står du opp til fornuftig tid også når du har fri? Spiser du sunt og regelmessig? Alle disse banale tingene har faktisk stor betydning.

 

Ellers kan jeg anbefale trening. Det frigjør masse endorfiner. Og kom deg ut i dagslys, minst en halv time hver dag.

 

Gjør ting som normalt gir deg glede. Vri litt på fokuset, er du deprimert greier hjernen å finne det negative i absolutt alt. (For å ta et eksempel: Bladene faller av trærne. Negativt: Det blir mørkt og utrivelig ute. Vått og kaldt. Eller den positive varianten: Se på de fine fargene bladene har. Tenk hvor deilig det er å sitte inne med en god kopp te mens regnet høljer ute.)

 

Distraher deg selv når tankene begynner å kverne. Kommer det om kvelden, når du skal sove, kan du sette av en fast tid (f.eks fem til halv seks) til "bekymring". Er du redd for å glemme noe, skriver du stikkord og tar det frem når tiden for bekymring er inne.

 

Ha kontakt med andre er viktig, men det kan være like viktig å begrense varigheten så du ikke blir helt utslitt.

 

Hva er du flink til? Gjør noe du får til, det hjelper på humøret å lykkes med noe. Er du flink til å bake? Lag en kake og ta med på jobben. (Og ta imot all ros med åpne armer.)