SSRI-antidepressiva - de virkelige bivirkningene

[monkeyfairy]

Her har dere som er interessert noen sider som gir informasjon om de virkelige bivirkningene SSRI kan gi.

http://www.anxiety-and-depression-solution...ssrieffects.htm

http://www.prozactruth.com/index.html

Man bør virkelig overveie å bruke disse medisinene. Det finnes andre måter å få orden på problemene/lidelsene våres.

Jeg har selv brukt seroxat i litt over 2 år grunnet depresjon og panikkangst. Begynte på medisinen da det var krise (grunnet panikkangsten), og etter 4 uker (denne tiden var veldig hardt, da den forsterket sykdommen) fungerte medisinen som den skulle. Etter 1 års bruk kom de værste bivirkningene.

Begynte å trappe ned for 5 måneder siden, og det har heldigvis gått bra :-) :-) Er normalt deppa og normalt engstelig/nervøs, som alle mennesker opplever i ny og ne.

Selv fikk jeg disse bivirkningene:

alvorlig depresjon i 4 måneder m/selvmordstanker, personlighetsforandringer, ble likegyldig (noe som førte til at jeg ikke brydde meg om hvilken fremtid jeg skal få, skulket og sluttet skolen), insomnia (søvnforstyrrelser), nattesvette, mistet sexlysten, gikk mye opp i vekt (20 kg på 2 år), plutselige rykninger/bevegelse i ansiktet/kroppen, konstant trøtt (sov opp til 4 timer midt på dagen), hukomelsestap, "utenfor" meg selv-opplevelse (bortreist), var likegyldig til å ønske å treffe mennesker (gikk ut av huset ca.1 gang i uka), humørsvingninger, ble aldri skikkelig glad eller trist av "normale" ting.

Eneste positive medisinen gjorde for meg, var å gjøre panikkangsten mildere, til den forsvant helt. Derfor valgte jeg å ta sjansen på at tiden var inne for nedtrapping.

[Gjest Eir]

Norsk ressursweb for de som sliter med skader etter bruk av ssri: http://www.motkur.no

Mange historier, informasjon osv.

[Iselilja]

Det er viktig og huske på at dette gjelder mindretallet og at ssri også har hjulpet veldig mange. Men da helst sammen med terapi.

[Gjest gjest1]

Det er viktig og huske på at dette gjelder mindretallet og at ssri også har hjulpet veldig mange. Men da helst sammen med terapi.

Nemlig. Jeg synes det er litt synd at de som ikke får ønsket effekt av SSRI er de som roper høyest.. Det er utrolig mange som har fått livet sitt totalt forandret av SSRI, og det på en god måte. Synd at VG og liknende aldri skriver historier om dem...

[Hu i Svingen]

En side ved navn "prozactruth" er muligens ikke heeelt objektiv???? Bare lurer...

[Hu i Svingen]

"motkur"-siden så derimot bra ut!

[Soul]

Nemlig. Jeg synes det er litt synd at de som ikke får ønsket effekt av SSRI er de som roper høyest.. Det er utrolig mange som har fått livet sitt totalt forandret av SSRI, og det på en god måte. Synd at VG og liknende aldri skriver historier om dem...

Enig!

[Gjest Ninakanin]

Ville gjerne hørt mer fra deg som la inn det originale innlegget. Du beskrev så og si en venninne av meg som sliter fælt med psyken. Er klar over at antidepressive medisiner hjelper mange, har faktisk familiemedlemmer som har kommet seg gjennom tunge tider på grunn av dem. Men venninnen min sliter skikkelig, og det hadde vært interessant å høre litt mer..

[Gjest Eir]

Nemlig. Jeg synes det er litt synd at de som ikke får ønsket effekt av SSRI er de som roper høyest.. Det er utrolig mange som har fått livet sitt totalt forandret av SSRI' date=' og det på en god måte. Synd at VG og liknende aldri skriver historier om dem...[/quote']

Jeg er uenig. Vg vil kanskje helst ha skandalehistoriene, men på ett gjennomsnittlig internettforum eller i damebladene er det jo solskinnshistoriene som blir presentert. "Fikk et nytt liv av medikament X"...

Det hadde heller ikke vært nødvendig å gå så hardt ut om ikke legestanden hadde benektet at slike stoffer avhengighetsdannende, undergraver bivirkninger og nekter å lytte til pasientene sine.

Vil iallfall anbefale alle som opplever så store bivirkninger til å stå på, og om nødvendig bytte lege. Noen ganger er det bare å bytte pillemerke som skal til, siden vi reagerer så individuelt på dette.

[monkeyfairy]

En side ved navn "prozactruth" er muligens ikke heeelt objektiv???? Bare lurer...

Den er nok objektiv. Det er snakk om mulige bivirkninger her, og noen av dem tror jeg er fra mennesker som har sendt sine inn til siden.

Vi reagerer alle veldig forskjellig. Noen får kanskje ingen bivirkninger, mens andre bør holde seg langt unna disse medikamentene.

Motkur er absolutt en bra side. Det var på denne siden jeg trykket meg inn da jeg ville undersøke hva som var galt med meg, og som gjorde at jeg gikk til lege og sa at jeg trodde jeg hadde panikkangst.

[monkeyfairy]

Ville gjerne hørt mer fra deg som la inn det originale innlegget. Du beskrev så og si en venninne av meg som sliter fælt med psyken. Er klar over at antidepressive medisiner hjelper mange' date=' har faktisk familiemedlemmer som har kommet seg gjennom tunge tider på grunn av dem. Men venninnen min sliter skikkelig, og det hadde vært interessant å høre litt mer..[/quote']

Hva var det med innlegget mitt som beskrev henne? Hvilke(n) diagnose har hun? Hvor lenge har hun vært syk? Går hun på medisiner, om ja- hvilke? Går hun i terapi?

Selv har jeg erfaring fra alvorlig anorexia, bulimia, langvarige depresjoner og panikkangst (av egen opplevelse + noen kjente).

Jeg er verken lege, psykolog eller psykiater, så jeg kan ikke gi andre tips enn hva jeg selv har erfart. Uansett så er vi så forskjellige at det beste for henne hadde vært å snakke med en profesjonell. Siden jeg interesserer meg veldig for psykologi og psykiske sykdommer, så har jeg tenkt å ta med en utdannelse innen psykiatrien. Men foreløpig tør jeg ikke uttale meg for mye om ting jeg ikke har greie på. Det blir å leke med mennesker.

Men fortell/spør i vei, så kanskje jeg kan komme med noen råd

[Smiley]

Som sagt tidligere:

Medisinen virker på noen, men ikke på alle....

[Gjest Ninakanin]

Vel, hun har gått på antidepressive i... fem år? Hun fikk først diagnosen schitzofren med tung depresjon, men når hun kom hjem til norge (bor i utlandet) snudde de rundt på diagnosen og kalte henne sterk deprimert med schitzofrene trekk. Hun har hatt ECT behandling i to omganger, og depresjonene har kommet tilbake. Hun er nå på sykehus igjen for å få behandling. Så profosjonell hjelp får hun i massevis! Men jeg tenkte at om pillene gjør at hun stagnerer, så.. For når hun trappet ned når hun var hjemme sist, ble hun seg selv igjen i humøret. Men nå som hun har trappet opp igjen på medisinene er hun vanvittig deprimert igjen. Såpass at jeg ikke har noen garanti for at jeg har denne venninnen om et år...

Så det blir litt sånn høna og egget opplegg. Er hun deprimert på grunn av pillene, eller tar hun pillene fordi hun er deprimert?

Går på psykologi selv, så jeg vet hva du mener med at du vil være forsiktig med å uttale deg for mye Man vil så gjerne hjelpe, og lære mer, men man kan liksom ikke være så mye mer enn et medmenneske.

[Ephemera]

Endelig blir overvekt av antidepressiva tatt opp.. Jeg har brukt Fontex i ca. 5 år. Jeg la tidlige på meg ihvertfall 10 kg. og disse går ikke bort! I begynnelsen tok jeg 2 tabletter daglig. Så prøvde jeg å kutte dem ut for 2 år siden. Da trappet jeg gradvis ned og det gikk fint en lang periode, inntil jeg fant ut at jeg måtte begynne med dem igjen. Da begynte jeg å ta 1 tablett om dagen og det fungerte heldigvis fint. Nå har jeg trappet ned igjen og ligger nå på en halv tablett ca. annenhver dag. Hovedsaken til dette er at jeg ønsker å gå ned de kiloene jeg har lagt på meg! Da lurer jeg på om du, monkeyfair, som skrev at du la på deg 20 kg, har gått ned i vekt når du sluttet med medisinen?? Og har andre erfaring med dette? Legene sier at man ikke legger på seg av denne medisinen.. Skal virkelig lese gjennom det som står på Motkur-siden. Så ut som det var mye interessant der! MEN - jeg vil også understreke de gode sidene ved disse medisinene! I mitt tilfelle fikk har det vært takket være den jeg har fungert i jobb og i dagliglivet, og dette gjelder MANGE! Ikke alle har så dramatiske bivirkninger som man kan lese om, selv om jeg også har merket noen av dem, i større eller mindre grad. Man blir mere likegyldig og gir mere blaffen, men dette kan ofte være det som er nødvendig for å leve!! Mange er i live nettopp takket være denne typen medisiner! Jeg gikk tidligere rundt og var bekymret for mine nærmeste 24 timer i døgnet og ventet på store katastrofer som gjorde meg lammet! Den største bekymringen var at noe skulle skje med mamma og pappa. Jeg har en generalisert angstlidelse, som går ut på bekymring. Jeg fikk ikke fred og kunne ikke slappe av. Samtidig hadde jeg den gang en lite heldig jobb og en samboer som ikke greide å gi meg trygghet. Idag har jeg en fin jobb som jeg trives i samt verdens beste og mest trygge samboer! Så jeg håper det går bra med meg nå. I tillegg til håpet om å gå ned de kiloene jeg har lagt på meg, gleder jeg meg til å oppleve å bli mere glad og lei meg, samt å ikke være så trøtt. For trøtt kan jeg skrive under på at jeg er og har vært. Det var verst når jeg tok 2 tabletter. Jeg kommer til å være redd og bekymret nå også, men jeg håper jeg skal greie å takle det...

[monkeyfairy]

Endelig blir overvekt av antidepressiva tatt opp.. Jeg har brukt Fontex i ca. 5 år. Jeg la tidlige på meg ihvertfall 10 kg. og disse går ikke bort! I begynnelsen tok jeg 2 tabletter daglig. Så prøvde jeg å kutte dem ut for 2 år siden. Da trappet jeg gradvis ned og det gikk fint en lang periode' date=' inntil jeg fant ut at jeg måtte begynne med dem igjen. Da begynte jeg å ta 1 tablett om dagen og det fungerte heldigvis fint. Nå har jeg trappet ned igjen og ligger nå på en halv tablett ca. annenhver dag. Hovedsaken til dette er at jeg ønsker å gå ned de kiloene jeg har lagt på meg! Da lurer jeg på om du, monkeyfair, som skrev at du la på deg 20 kg, har gått ned i vekt når du sluttet med medisinen?? Og har andre erfaring med dette? Legene sier at man ikke legger på seg av denne medisinen.. Skal virkelig lese gjennom det som står på Motkur-siden. Så ut som det var mye interessant der! MEN - jeg vil også understreke de gode sidene ved disse medisinene! I mitt tilfelle fikk har det vært takket være den jeg har fungert i jobb og i dagliglivet, og dette gjelder MANGE! Ikke alle har så dramatiske bivirkninger som man kan lese om, selv om jeg også har merket noen av dem, i større eller mindre grad. Man blir mere likegyldig og gir mere blaffen, men dette kan ofte være det som er nødvendig for å leve!! Mange er i live nettopp takket være denne typen medisiner! Jeg gikk tidligere rundt og var bekymret for mine nærmeste 24 timer i døgnet og ventet på store katastrofer som gjorde meg lammet! Den største bekymringen var at noe skulle skje med mamma og pappa. Jeg har en generalisert angstlidelse, som går ut på bekymring. Jeg fikk ikke fred og kunne ikke slappe av. Samtidig hadde jeg den gang en lite heldig jobb og en samboer som ikke greide å gi meg trygghet. Idag har jeg en fin jobb som jeg trives i samt verdens beste og mest trygge samboer! Så jeg håper det går bra med meg nå. I tillegg til håpet om å gå ned de kiloene jeg har lagt på meg, gleder jeg meg til å oppleve å bli mere glad og lei meg, samt å ikke være så trøtt. For trøtt kan jeg skrive under på at jeg er og har vært. Det var verst når jeg tok 2 tabletter. Jeg kommer til å være redd og bekymret nå også, men jeg håper jeg skal greie å takle det...[/quote']

Jeg går fremdeles på 10 mg (1/2 tablett), og har ikke gått ned i vekt selv om jeg har trappet ned.

Jeg har også gått på Fontex. Fikk de da jeg var 16/17 år og anorexien min hadde utviklet seg til bulimi med depresjon. Gikk på de i tilsammen i ca. 3 år. Prøvde noen ganger å slutte, men måtte begynne på nytt.

Fontex hjalp meg med både bulimien (fikk gradvis normal mett- og sulthetsfølelse...noe som var så utrolig herlig, siden jeg ikke hadde hatt det på 3 år) og depresjonen forsvant. Med fontex fikk jeg kun bivirkninger som trøtthet (sovnet t.o.m. i skoletimene, noe som ikke er likt meg) og mild form for likegyldighet.

Hadde 1 pillefri år, noe som var kjempedeilig. Det gjorde meg veldig vondt å få panikkangst, da jeg var overbevist om at jeg var blitt psykisk frisk. Kom som et lyn fra himmelen, og jeg vet ikke hva som kan ha forårsaket det. Da anfallene kom flere ganger i uken (og kunne vare i flere timer), og jeg engstet meg for angsten ellers, var jeg hjelpesløs og var nødt til å ty til medisinene. Hadde jeg visst om alle bivirkningene, så hadde jeg kanskje valgt en annen utvei. Men der og da hadde jeg nok valgt medisiner, da det var krise.

Jeg mener alikevel at disse medisinene bør brukes til nettopp det du skriver, å kunne leve. Men om man føler seg bedre, etter en stund, så bør man trappe ned og prøve å slutte på de og prøve å leve et godt liv uten medisiner.

Godt å høre at du føler deg bedre, fått deg en jobb du trives i og en samboer som er glad i deg. Ikke forhast deg med å slutte helt på medisinen. Ta deg så god tid du trenger, og lytt godt til kroppen din.

Vær sterk, så klarer du det

[monkeyfairy]

Vel, hun har gått på antidepressive i... fem år? Hun fikk først diagnosen schitzofren med tung depresjon, men når hun kom hjem til norge  (bor i utlandet) snudde de rundt på diagnosen og kalte henne sterk deprimert med schitzofrene trekk. Hun har hatt ECT behandling i to omganger, og depresjonene har kommet tilbake. Hun er nå på sykehus igjen for å få behandling. Så profosjonell hjelp får hun i massevis! Men jeg tenkte at om pillene gjør at hun stagnerer, så.. For når hun trappet ned når hun var hjemme sist, ble hun seg selv igjen i humøret. Men nå som hun har trappet opp igjen på medisinene er hun vanvittig deprimert igjen. Såpass at jeg ikke har noen garanti for at jeg har denne venninnen om et år...

Så det blir litt sånn høna og egget opplegg. Er hun deprimert på grunn av pillene, eller tar hun pillene fordi hun er deprimert?

Om hun har det veldig vanskelig nå, og det er fare for livet hennes, så bør hun råde seg med sin behandler og vurdere innleggelse. Der får hun hjelp, pluss at hun får seg unna en stund.

Om hun har kapasitet til det, så hadde hun kanskje hatt godt av å reise vekk en uke eller to på ferie. Det kan kanskje hjelpe henne i å fokusere på andre ting for en stund. En god venn som bryr seg, som f.eks. du, hadde sikkert vært koselig å ha med. Og om du studerer akkurat nå, så kan dere planlegge å reise når du har fri fra studiene. Da kan det hende at hun har noe lyst å se frem til.

Når det gjelder medisinene, så er det ikke lett å si om de gjør henne deprimert. Er det mulig for at hun kan gå på en lavere dose enn den hun tar nå? Om ikke, kanskje hun trenger å bytte til en annen medisin?

Her er en side om shcizofreni jeg fant på nettet:

http://schizofreniforum.com/bibliotek/azme...011_studie.html

[Gjest Ninakanin]

Vet ikke om du så at jeg skrev det, men hun er på sykehus nå for behandling av depresjonen sin altså. Hun bor som sagt i utlandet, så noen tur er veldig vanskelig! Det er i det hele tatt en veldig vanskelig og på en måte fastlåst situasjon..

Jeg prøver å gjøre så godt jeg kan her hjemme fra iallefall, jeg sender henne mail hver dag, prater om tulleting, hva jeg har gjort på, og litt gode gamle minner jeg vet hun vil sette pris på. Ikke maser om hvor trist det er at hun er syk og blah blah.. det prater vi om på msn når hun er i form til det.

Sånn det er nå er hun nok for syk til å reise på ferie. Jeg er veldig redd for henne, så jeg håper behandlingen får henne på rett kjøl igjen..

Men jeg skal nevne for henne dette her med medisinene når hun skrives ut fra sykehuset og jeg treffer henne på msn igjen. Det er verd å nevne iallefall!

Takk for svar

[monkeyfairy]

Bare hyggelig.

Husk å si til henne at når man har det vondt, så kan man bare få det bedre

Måtte hun få mange lyse dager i fremtiden.

[Gjest Ninakanin]

Jeg sa noe lignende i mailen igår

Nå har jeg nettopp sendt kveldens email. Er godt å føle at jeg kan gjøre *noe* iallefall. Føler seg så hjelpeløs når man er så langt borte!

[Gjest berg-og-dalbanen]

Jeg blir litt skremt når jeg leser om alle bivirkningene, og alle skremselshistoriene. For man blir jo nesten redd for å ta tabletten hver dag når man skal gå og "vente" på at de skal dukke opp. kan det ikke bli sånn at om man forventer at sånn og sånn skal skje, så skjer det/man får symptomene- innbilt eller ekte? Selvoppfyllende profetier?

Jeg har foreløpig etter snart en uke på Efexoe 75 mg. Det er litt vanskelig å si ennå hvordan de virker på meg. Jeg blir sløvere, tregere i hodet, redd for å kjøre bil siden alle reaksjoner er seinere liksom. Jeg har hatt diare, men det kan være tilfeldig. Jeg fryser en del når jeg har tatt pille, og sexlysten er drastisk dempet. Gjesper mye og er litt kvalm. Spiser lite. Men dette er bagateller føler jeg. Om jeg derimot blir mer deprimert, får mer angst, sterkere psykiske problemer og blir mer ustabil, så virker de derimot imot sin hensikt.

Men jeg vil prøve. Jeg har slitt med humørsvinginger lenge, blir kjempedeppa og griner masse, er nærtagen, tåler lite og blir hissig og trøtt. Dette er slitsomt. Håper et jo at pillene skal få meg i et jevnere humør. Jeg må bare stole på at legen min vet hva han gjør. jeg kan selvsagt lese selv om medisinen, og hvordan den virker, men jeg er redd for å lese for mye skremselspropaganda også. Jeg trenger å bli roligere for å greie å ta tak i problemene mine og jobbe med de. Og å greie hverdagen og jobb. Håper medisinene virker.

Kanskje det er slik at noen piller har hatt mer negativt enn andre? Seroxat er jo ofte nevnt negativt i artikler. Det kan jo være fordi mange får denne sorten, ,men også at dette er en pille som kanskje ikke er så bra?