Sitter å gråter

[AnonymBruker]

Hei.. Jeg har diagnosen depresjon og har egentlig et spørsmål. Jeg skal ta skolebilder idag, men sitter nå hjemme og gråter fordi jeg er kjempesliten, og ikke føler meg pen nok til å ta bilder. Jeg har virkelig ikke lyst til å være sosial idag, og iallefall IKKE ta bilder idag.. Kan dette være pga depresjonen, og hva bør jeg gjøre?

Anonymous poster hash: d81ac...6f1

[AnonymBruker]

Altså, jeg forstår godt at du føler det slik og at angsten rir ryggen din.

 

Men hva du bør gjøre? Angsten til trass, du bør tvinge deg selv til å dusje, pynte deg litt, og være med og ta bilder, så folk får en mulighet for å huske deg. Og du selv får noen minner.

Noen ganger må man bare bite i det sure eplet og bare gjøre, selv om energien og viljen ikke er der.

 

Men skjønner godt at du opplever det slik når depresjonen står på

Uff

 

Har du noen du kan prate med?

Anonymous poster hash: d873f...9b7

[AnonymBruker]

Altså, jeg forstår godt at du føler det slik og at angsten rir ryggen din.

Men hva du bør gjøre? Angsten til trass, du bør tvinge deg selv til å dusje, pynte deg litt, og være med og ta bilder, så folk får en mulighet for å huske deg. Og du selv får noen minner.

Noen ganger må man bare bite i det sure eplet og bare gjøre, selv om energien og viljen ikke er der.

Men skjønner godt at du opplever det slik når depresjonen står på

Uff

Har du noen du kan prate med?

Anonymous poster hash: d873f...9b7

Jeg har både dusjet, sminket meg og rettet håret - men jeg føler ikke at sminka mi ser bra nok ut til å være med for å ta bilder idag.. Klarer virkelig ikke dette..

Ja, men psykologen min er borte 1 mnd..

Anonymous poster hash: d81ac...6f1

[AnonymBruker]

Jeg har både dusjet, sminket meg og rettet håret - men jeg føler ikke at sminka mi ser bra nok ut til å være med for å ta bilder idag.. Klarer virkelig ikke dette..

Ja, men psykologen min er borte 1 mnd..

Anonymous poster hash: d81ac...6f1

Følelsen er mest at du har lyst til å bare krype sammen i fosterstilling, gråte, og bli hjemme hvor det er trygt?

 

Vet de på skolen ikke om at du har depresjon/angst? De burde ha tilrettelagt for deg.

Hey, du? Uansett hva du gjør, husk på at du er god, du er sterk. Du gjør ditt beste. Du kan ikke yte bedre enn ditt beste.

 

Har du mobil? Prøv å ringe 116 123, det er mental helse. Ikke som i, "telefonen for gale", men som i, "telefon for den som trenger å prate med noen". Det hjelper kanskje ikke, men der møter du noen som forstår, som lytter. Og det, det hjelper faktisk. Da får du sortert tankene og følelsene litt.

Anonymous poster hash: d873f...9b7

[AnonymBruker]

Følelsen er mest at du har lyst til å bare krype sammen i fosterstilling, gråte, og bli hjemme hvor det er trygt?

Vet de på skolen ikke om at du har depresjon/angst? De burde ha tilrettelagt for deg.

Hey, du? Uansett hva du gjør, husk på at du er god, du er sterk. Du gjør ditt beste. Du kan ikke yte bedre enn ditt beste.

Har du mobil? Prøv å ringe 116 123, det er mental helse. Ikke som i, "telefonen for gale", men som i, "telefon for den som trenger å prate med noen". Det hjelper kanskje ikke, men der møter du noen som forstår, som lytter. Og det, det hjelper faktisk. Da får du sortert tankene og følelsene litt.

Anonymous poster hash: d873f...9b7

Du beskrev akkurat alle følelsene jeg sitter med akkurat nå.. Tusen takk for gode ord og tips, taes i mot med takk!

Anonymous poster hash: d81ac...6f1

[AnonymBruker]

Du beskrev akkurat alle følelsene jeg sitter med akkurat nå.. Tusen takk for gode ord og tips, taes i mot med takk!

Anonymous poster hash: d81ac...6f1

Ingen fare. Det er lov å føle det slik du føler det. Gjør ditt beste for å komme med på billedene. Selv om angsten og depresjonen rir deg aldri så meget. For din egen skyld. For jo mer du gir etter for den, jo mer "makt" får den over deg.

 

Men husk også på at du kan ikke gi mer enn du kan. Har du ikke energi til å takle den på egen hånd så ikke overanstreng deg. Slå deg til ro med at du har gitt alt du kan og det er alt du kan gi. Hvis noen spør og lurer på hvorfor du er hjemme så vær ærlig, fortell at depresjonen og angsten ble for sterk.

 

Og pust rolig.

Du er fin som du er.

Anonymous poster hash: d873f...9b7

[AnonymBruker]

Ingen fare. Det er lov å føle det slik du føler det. Gjør ditt beste for å komme med på billedene. Selv om angsten og depresjonen rir deg aldri så meget. For din egen skyld. For jo mer du gir etter for den, jo mer "makt" får den over deg.

Men husk også på at du kan ikke gi mer enn du kan. Har du ikke energi til å takle den på egen hånd så ikke overanstreng deg. Slå deg til ro med at du har gitt alt du kan og det er alt du kan gi. Hvis noen spør og lurer på hvorfor du er hjemme så vær ærlig, fortell at depresjonen og angsten ble for sterk.

Og pust rolig.

Du er fin som du er.

Anonymous poster hash: d873f...9b7

Tusen, tusen takk. Takket være deg kom jeg meg på skolen og får ta bilder i morgen istede!

Anonymous poster hash: d81ac...6f1