Jenter kan ikke ha guttevenner, og vice versa

[lenebu]

Jeg ønsker ikke å bringe oppmerksomhet til en blogg som jeg hater, drevet av en kvinne jeg hater, but here it goes.

 

Pilotfure.blogg.no skriver at kvinner ikke kan ha mannlige venner, for dette er noe som hører "singeltiden" til. Det samme gjelder kjæresten hennes, som rett og slett ikke har lov til å ha venner av det kvinnelige kjønn. Jeg tar meg ganske nær av dette innlegget, ettersom flesteparten av mine venner er menn, jeg går på et mannsdominert studie, og jeg interesserer meg for typisk "mannlige" aktiviteter som videospill og lignende. I følge Pilotfruen er det et must at man må dumpe alle venner av det motsatte kjønn så snart man får seg kjæreste, som om det MÅ  være noe seksuelt på gang mellom seg selv og en person av det motsatte kjønn.

 

For min del hadde dette vært helt uaktuelt, og en mann som prøvde å begrense min frihet til å være venn med hvem jeg ville hadde vært en stor turn-off. Det hadde heller aldri falt meg inn å prøve å bestemme hvem min kjære skulle tilbrukt tid sammen med. Det å nekte min kjære å tilbringe tid med venner, uansett kjønn, er for meg en hersketeknikk som vitner om store, personlige mangler når det gjelder sikkerhet og tillit. Jeg hadde aldri ønsket å gifte meg med en jeg ikke ville ha stolt på i nærheten av andre kvinner.

Endret 27. august 2015 av lenebu

[Gjest Zeitgeist]

Jeg ønsker ikke å bringe oppmerksomhet til en blogg som jeg hater, drevet av en kvinne jeg hater, but here it goes.

 

Pilotfure.blogg.no skriver at kvinner ikke kan ha mannlige venner, for dette er noe som hører "singeltiden" til. Det samme gjelder kjæresten hennes, som rett og slett ikke har lov til å ha venner av det kvinnelige kjønn. Jeg tar meg ganske nær av dette innlegget, ettersom flesteparten av mine venner er menn, jeg går på et mannsdominert studie, og jeg interesserer meg for typisk "mannlige" aktiviteter som videospill og lignende. I følge Pilotfruen er det et must at man må dumpe alle venner av det motsatte kjønn så snart man får seg kjæreste, som om det MÅ  være noe seksuelt på gang mellom seg selv og en person av det motsatte kjønn.

 

For min del hadde dette vært helt uaktuelt, og en mann som prøvde å begrense min frihet til å være venn med hvem jeg ville hadde vært en stor turn-off. Det hadde heller aldri falt meg inn å prøve å bestemme hvem min kjære skulle tilbrukt tid sammen med. Det å nekte min kjære å tilbringe tid med venner, uansett kjønn, er for meg en hersketeknikk som vitner om store, personlige mangler når det gjelder sikkerhet og tillit. Jeg hadde aldri ønsket å gifte meg med en jeg ikke ville ha stolt på i nærheten av andre kvinner.

 

Jeg prøvde å lese det innlegget hun skrev, men jeg ga bare opp. Reaksjonen min var veldig lik din. Hvis man tror at man kan nekte ektefellen sin omgang med mennesker av motsatt kjønn, så har man misforstått ekteskap med eierskap. 

En av mine nærmeste venner er en mann. Tilfeldigvis også gammelkjæresten min. Og skulle min nåværende så mye som mukke over dette vennskapet og komme med slike perfide påstander om at det MÅ være noe på gang mellom oss, ja - da kommer han til å få høre det etterfulgt av et durabelig spark ut. 

 

Jeg har en liten mistanke om at mennesker som nekter partneren sin å ha kontakt med det motsatte kjønn ikke bare er usikre på seg selv som sådan, men også projiserer hva de selv er i stand til over på partner. 

[Auri]

Vi er begge bifile. Får vi ikke lov til å ha venner vi da?

[J_9]

Helt enig med deg Ts, vi alle mennesker er frie og vi har en rett til å velge hvem vi vil være venn med. 

 

Min samboer har flere jentevenner og henger ofte med disse uten at jeg kunne "brydd" meg mindre

[Cuntzilla]

Fant denne pilotfruen og innlegget hennes (nå ga du henne et klikk, gitt) og ble nesten litt kvalm av å lese det.

 

Men jeg har registrert at det faktisk er en del som mener vennskap mellom mann og kvinne er umulig, eller i beste fall forbeholdt single mennesker. Har gitt litt opp å ta den diskusjonen med disse personene, om de vil utelukke halve verdens befolkning som venner basert på kjønnsorgan og legning, så får det være deres elendige valg i livet.

 

Jeg må bare holde meg borte fra dem, det er jo så hinsides uaktuelt som kjæreste som det kan få bli, og prisen for Årets Venn går jo heller ikke akkurat til han karen som ikke kan snakkes lengre når han får seg dame, siden jeg har eggstokker.

[Speedmaster]

Hadde vært interessant å høre hva menn mener om dette. 

 

Jeg har alltid hatt mange jentevenner opp gjennom årene. Fellesnevneren er at jeg innerst inne har hatt lyst til å pule samtlige av dem. Det er ikke sånn at jeg ble venn med dem fordi jeg ønsket sex, men det lå alltid i bakhodet: "hvordan hadde det vært?" 

 

Helt ærlig: det er slik de fleste menn tenker.

 

Pilotfrue er en raring, og hun har det med å komme med ekstreme meninger for å generere klikk, men jeg forstår faktisk hva hun mener med det hun skriver her. Tross alt, det er jo ingen med fast følge som reiser på helgetur med en venn av det motsatte kjønn, på samme måte som man kunne reist med en kompis/venninde, eller?

[_Malene]

Hadde vært interessant å høre hva menn mener om dette.

Jeg har alltid hatt mange jentevenner opp gjennom årene. Fellesnevneren er at jeg innerst inne har hatt lyst til å pule samtlige av dem. Det er ikke sånn at jeg ble venn med dem fordi jeg ønsket sex, men det lå alltid i bakhodet: "hvordan hadde det vært?"

Helt ærlig: det er slik de fleste menn tenker

Det er min erfaring også.

Personlig har jeg aldri opplevd å ha en kamerat som ikke til syvende og sist har prøvd seg (f.eks i fylla).

Men nekter ikke min samboer å ha venner av motsatt kjønn altså.

Har forøvrig ikke lest innlegget til pilotfrue.

[Cuntzilla]

Hadde vært interessant å høre hva menn mener om dette. 

 

Jeg har alltid hatt mange jentevenner opp gjennom årene. Fellesnevneren er at jeg innerst inne har hatt lyst til å pule samtlige av dem. Det er ikke sånn at jeg ble venn med dem fordi jeg ønsket sex, men det lå alltid i bakhodet: "hvordan hadde det vært?" 

 

Helt ærlig: det er slik de fleste menn tenker.

 

Pilotfrue er en raring, og hun har det med å komme med ekstreme meninger for å generere klikk, men jeg forstår faktisk hva hun mener med det hun skriver her. Tross alt, det er jo ingen med fast følge som reiser på helgetur med en venn av det motsatte kjønn, på samme måte som man kunne reist med en kompis/venninde, eller?

 

I veldig mange relasjoner mellom mann og kvinne så har den tanken streifet den ene eller ofte begge på et eller annet tidspunkt.

 

Det er ikke det at vi som har masse venner av motsatt kjønn ikke vet det. Vi synes bare ikke det er så fryktelig farlig. Vi kommer oss fint over den bittelille kneika der, og klarer å manøvrere såpass greit når det gjelder sosiale relasjoner at vi kan utvikle platoniske venneforhold likevel. 

 

Og vi bekymrer oss heller ikke nevneverdig over at kjæresten hadde et crush på den ene venninna si i 2001.

 

Forøvrig så finnes det folk som drar på helgeturer med venner av motsatt kjønn selv om de er i forhold, i min krets er det slettes ikke uvanlig (men jeg skal være med på at det nok er det i andre miljøer).

[Unagi]

En av mine beste venner er mann han er gift og har barn. Vi har vært venner i 16 år og han er med på hytteturer uten at kona er med og vi finner da på ting alene også som filmkveld osv. Har aldri vært noe problem. Han var forelsket I meg da vi var 16 år men det er maaaange år siden og kona vet det. Ikke vært noe problem. Skal man kutte et langt vennskap bare fordi man har kjæreste? Tull

[Gjest miuen]

Jeg har ikke engang lyst til å klikke meg inn på den bloggen, for det er garantert det samme oppgulpet som jeg stadig får høre. Det er nemlig en god del kvinner som reagerer kraftig når jeg forteller at jeg har kompiser, og jeg har blitt skjelt ut mang en gang når alkohol har vært inni bildet. Går jeg på byen med en kompisgjeng, hvor jeg er eneste kvinne, kan jeg forberede meg på å nesten bli halshogget av andre kvinner. Spesielt dersom de har et godt øye til én av mine kompiser. Og uansett om jeg møter bekjente eller folk jeg aldri har møtt før, så klarer de å lire av seg at gifte kvinner har INGENTING å gjøre på byen en lørdag kveld. Merkelig nok har det alltid vært greit at jeg som gift kvinne har vært på en jentefest. Men gud forby at jeg er ute med gutta!

Så er spørsmålet: "Hvorfor henger jeg stadig sammen med kompiser?"

For det første var jeg litt guttejente som liten. Jeg klatret i trær og bygget hytter og hang alltid rundt med gutta. Jentene på skolen fryste meg ut, og venninner var en sjelden vare. Så ble jeg eldre, og på videregående begynte det mer feminine i meg å dukke opp. Men interessen for kompiser var fortsatt der. Som 20-åring begynte jeg å gå fra å være ugress til å bli en blomst, og det var først da jeg også merket at folk rundt meg ikke likte at jeg hadde kompiser. Jeg var ikke lenger hun teite reguleringskjeften i feil klær; på et eller annet vis var jeg hun attraktive jenta som hang med gutter andre jenter ville ha. Og ja, selvsagt har jeg fått høre av samtlige kompiser "at dersom du hadde vært singel, så hadde jeg prøvd meg på deg". Det kunne ikke brydd meg mindre, har jo kapret drømmemannen allerede. Kunne ikke tenkt meg "noe mer" med én eneste av mine kompiser.

Jeg har venninner som helst sitter på kafé og prater om "kvinneting, og det er jeg gjerne med på. Men å spille golf, frisbeegolf eller tennis med en kompis er egentlig mye gøyere. Jeg har selvsagt prøvd å få venninner med på slike aktiviteter, men de er alltid "for slitne" etter en lang dag med mann og barn. Både jeg og mange av kompisene mine har både to og tre barn, likevel er ikke noen timer på golfbanen noe man er "for sliten til". Men okay; vi er forskjellige, og jeg har tydeligvis klart å finne meg venninner som helst drikker kaffe latte eller går en runde på kjøpesenteret. Jeg hadde fort gått lei av kaffedrikking og shopping dersom det var det eneste jeg gjorde. Godt med litt variasjon:-)

[Tjukk Norris]

Heads up: dette er litt langdrygt... :

Det er så en håper/tror hun en dag skal innrømme at det hele var et spill for galleriet og et desperat forsøk etter å tjene penger. Sistnevnte stemmer jo, men det finnes mange som Julianne der ute. Desverre.

Jeg har endel guttekompiser, hvorav samtlige av disse oppfører seg som en helt vanlig venn, med de intimsonene det medfører. De som har vært interessert i noe mer er ikke i dag personer jeg omgås, fordi vennskapet forsvant idet disse grensene ble overskredet fra den andres kant.

Nå kan det jo godt være at mange/alle/de fleste menn tenker på hvordan det vil være å ligge med venninna si, men er ikke det dette som sies om menn generelt da, at de ser på utvalgte damer og tenker på hvordan det vil være å ligge med de?

I et forhold kan man ikke kontrollere tankegangen til den andre på lik linje med at man ikke kan kontrollere sin egen tankegang alltid.

Det er derfor tåpelig å innskrenke sin partners frihet på den måten. For til sist så kan du ikke ta kontroll over et annet menneske. Hvis din partner ønsker å være utro så vil det alltid finnes anledninger og situasjoner han/hun kan være utro som en selv ikke kan kontrollere.

Jeg vil nesten tro at om en gir sin partner mindre frihet så er oddsen større for at utroskap skjer (med unntak selvfølgelig)

Jeg har en kjæreste som jeg stoler på.

Jeg er overbevist om at han kan se en kvinne på gata og tenke at hun var deilig osv osv. Men jeg frykter likevel ikke for at han skal være utro og han har beholdt sine kvinnelige venner uten at jeg stiller spørsmålstegn ved det. På lik linje som jeg har beholdt mine mannlige vennskap(noe annet hadde vært utelukket)

Det er ikke dermed sagt at utroskap ikke kan ramme oss, men jeg tror at oddsen er litt mindre enn dersom vi satte føringer på hverandres livsførsel.

Tilbake til mine mannlige kompiser.

De aller fleste av dem har kjærester som ser ut til å gjøre nettopp dette. De kan finne på å bli sure hvis min venn har vært sammen med meg selv om dette har vært i gruppe (som det alltid er)

-selv om jeg og deres kjæreste ikke har en fortid

-selv om jeg er inkluderende med de

-selv om jeg aldri legger an på deres partner

-selv om vi sjeldent/aldri møtes alene

Har sett dette så mye ila livets løp at jeg begynner å tro det er en kvinnegreie. Nå vet jeg at det finnes sjalu menn og ålreite kvinner og jeg er imot båssetting av kjønn, men det er så utrolig mange damer som er sånn og jeg synes det er så jævla synd.

For det hjelper aldri på mistenksomheten å gi den næring. Og det er akkurat det de gjør ved å bestemme over sin partner.

Endret 28. august 2015 av Tjukk Norris

[Gjest January]

Jeg mener og at det alltid vil være en viss seksuell spenning i et vennskap mellom heterofile damer og menn, hvertfall fra den ene sin side. Det trenger ikke å skje noe for det. Men muligheten vil være der.

[Gjest Rose11]

Hun er ikke helt god. Hvis noen hadde bedt meg om å dumpe min bestekamerat gjennom flere år, så hadde jeg faktisk dritt i han fyren. Så dårlig venn er jeg ikke. Orker ikke sjalue menn som ikke tåler jeg har venner av det motsatte kjønn. Det blir for dumt.

Jeg har jo lurt på om hun bare tuller med innleggene sine og er ute etter å provosere. Alt for å holde seg på topplisten. Gidder ikke å klikke meg inn på bloggen. Det burde ikke dere heller gjøre.

[MarianneE]

Vi er begge bifile. Får vi ikke lov til å ha venner vi da?

Dere må nok ta til takke med hverandre.

[frk91]

Jeg forstår henne godt jeg. Alle mine guttekompiser er enten ekser eller så har de prøvd seg på meg. Da sier det seg selv at jeg ikke kommer til å ha et nært forhold med dem nå som jeg har kjæreste. Og med nært forhold mener jeg å være sammen alene. På fester og om vennegjengen møtes er det selfølgelig greit. 
 

[Gjest Zeitgeist]

Vi er begge bifile. Får vi ikke lov til å ha venner vi da?

 

Jamfør Pilotfrues logikk så får dere ikke en gang være venner med hverandre. 

 

Hva hvis vennen av motsatt kjønn er homoseksuell/lesbisk? For da forsvinner jo argumentet med eventuell seksuell tenning?

 

Edit: La til ei setning

Endret 28. august 2015 av Zeitgeist

[Gjest]

Selvsagt kan man lure på hvordan det hadde vært å ha sex med venner. Jeg har for så vidt lurt på hvordan det hadde vært å ha sex med enkelte av jentevennene mine også. Men de fleste av vennene mine ville jeg ikke hatt sex med, selv om de kom og spurte.

 

Jeg har mange guttevenner (eller kanskje mannevenner siden jeg nærmer meg 30). Ingen av de har noen gang prøvd å sjekke meg opp, selv om de vet jeg er i et åpent forhold. Noen av oss har mer spesifikke kriterier for hvem vi vil ha sex eller gå inn i et forhold med.

 

Mannevennene mine blir også så frastøtt av dårlig oppførsel at de ikke kunne hatt sex med noen type kvinner bare fordi de er kvinner.

 

Kanskje det er korrelert med innsikt i andre mennesker til en viss grad. Folk som er smartere på det området vil ha mindre trang til å pule hvem som helst fordi de ser veldig godt de negative sidene ved en person. Med mindre man er veldig ensom og desperat. Personer med innsikt ser også lettere hvilken personlighetstyper de passer med.

Endret 28. august 2015 av ord deling

[Speedmaster]

Selvsagt kan man lure på hvordan det hadde vært å ha sex med venner. Jeg har for så vidt lurt på hvordan det hadde vært å ha sex med enkelte av jentevennene mine også. Men de fleste av vennene mine ville jeg ikke hatt sex med, selv om de kom og spurte.

 

Jeg har mange guttevenner (eller kanskje mannevenner siden jeg nærmer meg 30). Ingen av de har noen gang prøvd å sjekke meg opp, selv om de vet jeg er i et åpent forhold. Noen av oss har mer spesifikke kriterier for hvem vi vil ha sex eller gå inn i et forhold med.

 

Mannevennene mine blir også så frastøtt av dårlig oppførsel at de ikke kunne hatt sex med noen type kvinner bare fordi de er kvinner.

 

Kanskje det er korrelert med innsikt i andre mennesker til en viss grad. Folk som er smartere på det området vil ha mindre trang til å pule hvem som helst fordi de ser veldig godt de negative sidene ved en person. Med mindre man er veldig ensom og desperat. Personer med innsikt ser også lettere hvilken personlighetstyper de passer med. De aller fleste av vennene mine har veldig god innsikt og ingen av de er promiskuøse.

 

Presiserer at det ikke er snakk om å "pule hvem som helst". Jeg kjenner heller ingen menn som ukritisk ligger med hvem som helst. Jeg snakker om en tanke og en følelse som ligger i bakhodet i forbindelse med et vennskap. 

 

Sann mine ord: samtlige av dine heterofile mannevenner lurer på hvordan du ser ut naken, hver gang dere snakker sammen. Ikke hele tiden, men ofte.

[Bootybuilder]

Jeg ønsker ikke å bringe oppmerksomhet til en blogg som jeg hater, drevet av en kvinne jeg hater, but here it goes.

 

Pilotfure.blogg.no skriver at kvinner ikke kan ha mannlige venner, for dette er noe som hører "singeltiden" til. Det samme gjelder kjæresten hennes, som rett og slett ikke har lov til å ha venner av det kvinnelige kjønn. Jeg tar meg ganske nær av dette innlegget, ettersom flesteparten av mine venner er menn, jeg går på et mannsdominert studie, og jeg interesserer meg for typisk "mannlige" aktiviteter som videospill og lignende. I følge Pilotfruen er det et must at man må dumpe alle venner av det motsatte kjønn så snart man får seg kjæreste, som om det MÅ  være noe seksuelt på gang mellom seg selv og en person av det motsatte kjønn.

 

For min del hadde dette vært helt uaktuelt, og en mann som prøvde å begrense min frihet til å være venn med hvem jeg ville hadde vært en stor turn-off. Det hadde heller aldri falt meg inn å prøve å bestemme hvem min kjære skulle tilbrukt tid sammen med. Det å nekte min kjære å tilbringe tid med venner, uansett kjønn, er for meg en hersketeknikk som vitner om store, personlige mangler når det gjelder sikkerhet og tillit. Jeg hadde aldri ønsket å gifte meg med en jeg ikke ville ha stolt på i nærheten av andre kvinner.

Enig med deg angående dette med venner av det motsatte kjønn, det jeg lurer på er hvordan du  kan hate en person du ikke kjenner. Hate er et veldig sterkt ord.

[Pås]

Pilotfruen er så ufattelig irriterende at jeg orker ikke å se bildet hennes engang!