Foreldre som tror at deres barn er verdens navle

[AnonymBruker]

Jeg er så lei av foreldre som tror resten av verden skal tilpasse seg den familien og den ungen.

 

Jeg jobber i dag i det offentlige med klager. Det er så mange, typisk mødre, som skriver klagene på en slik måte at de prøver å fremstille ungen som en unnskyldelig grunn til at de har gjort som de har gjort. 

 

Jeg vurderer saken kun ut fra jussen og i mitt fagfelt er ikke "barnets beste" relevant for vurderingen i det hele tatt. Jeg gir blanke om du måtte flytte for å få barnet i en bedre barnehage, for å komme nærmere barnefaren, få mer familieliv eller lignende. Jeg slår av sympatibryteren min når jeg kommer jobb og fokuserer kun på det som er relevant. (En tidligere leder har kommentert at jeg må tenke at det er mennesker som jeg tilskriver). 

 

Hvorfor tror så mange (mødre) at slike forhold er relevant for saken?  Hvorfor ikke bare holde seg til det som er nødvendig?

 

(Ja, jeg er selv barnløs). 

Anonymous poster hash: 089fa...dbd

[AnonymBruker]

Burde du jobbe med folk om du ikke innehar empati?

Anonymous poster hash: 6005a...91d

[AnonymBruker]

Det høres virklig ikke ut som du er den rette for jobben. Du er maktsyk og mangler empati. En person skal vurdere en situasjon fra flere sider selvsagt og barnets beste, ikke bare følge jussen slavisk...Sjokkert når jeg leser det du skriver, du høres ikke helt god ut...Nesten så du ønsker at barna og foreldrene skal lide, at du ønsker å skade mer enn å hjelpe.

Anonymous poster hash: b1e71...e1b

[AnonymBruker]

Jeg er så lei av foreldre som tror resten av verden skal tilpasse seg den familien og den ungen.

Jeg jobber i dag i det offentlige med klager. Det er så mange, typisk mødre, som skriver klagene på en slik måte at de prøver å fremstille ungen som en unnskyldelig grunn til at de har gjort som de har gjort.

Jeg vurderer saken kun ut fra jussen og i mitt fagfelt er ikke "barnets beste" relevant for vurderingen i det hele tatt. Jeg gir blanke om du måtte flytte for å få barnet i en bedre barnehage, for å komme nærmere barnefaren, få mer familieliv eller lignende. Jeg slår av sympatibryteren min når jeg kommer jobb og fokuserer kun på det som er relevant. (En tidligere leder har kommentert at jeg må tenke at det er mennesker som jeg tilskriver).

Hvorfor tror så mange (mødre) at slike forhold er relevant for saken? Hvorfor ikke bare holde seg til det som er nødvendig?

(Ja, jeg er selv barnløs).

Anonymous poster hash: 089fa...dbd

Er du jurist - eller sosionom med ekstrakurs i lovverk som er aktuelt for jobben du er i?

Mulig du jobber i NAV eller i kommunen?

Hvilke klager er det snakk om? Hvem klager på hva?

Vennlig hilsen positiv gjest :)

Anonymous poster hash: d96f7...db1

[Macro]

Dette er innlegget er et godt tegn på at du bør bytte jobb.

[AnonymBruker]

Jeg er så lei av foreldre som tror resten av verden skal tilpasse seg den familien og den ungen.

Jeg jobber i dag i det offentlige med klager. Det er så mange, typisk mødre, som skriver klagene på en slik måte at de prøver å fremstille ungen som en unnskyldelig grunn til at de har gjort som de har gjort.

Jeg vurderer saken kun ut fra jussen og i mitt fagfelt er ikke "barnets beste" relevant for vurderingen i det hele tatt. Jeg gir blanke om du måtte flytte for å få barnet i en bedre barnehage, for å komme nærmere barnefaren, få mer familieliv eller lignende. Jeg slår av sympatibryteren min når jeg kommer jobb og fokuserer kun på det som er relevant. (En tidligere leder har kommentert at jeg må tenke at det er mennesker som jeg tilskriver).

Hvorfor tror så mange (mødre) at slike forhold er relevant for saken? Hvorfor ikke bare holde seg til det som er nødvendig?

(Ja, jeg er selv barnløs).

Anonymous poster hash: 089fa...dbd

Aspergers...?

Anonymous poster hash: 1aab4...bfc

[AnonymBruker]

Elsker jobben min, men ønsker ikke å i detalj med hva eller hvor jeg jobber utenom det at jeg er jurist.

 

Jeg vurderer alle relevante sider av saken, og som sagt er ikke barnets beste noe jeg trenger å ta hensyn til. Det er omtrent like relevant om du har blått eller rosa hus. De som får brev av meg eller skriver til meg har brutt en lov og jeg følger da lovens vilkår for videre behandling. 

 

Jeg kan ta et eksempel uten at det tilknyttet til mitt arbeid og det er bøter (både som straff og parkeringsbøter). Hvis lovens eller de privatrettslige vilkår er oppfylt, så skal det ilegges bot. Har du feilparkert, nytter det ikke å klage med den begrunnelse at du ikke har råd til å betale boten for at barnet skal i bursdag neste uke eller lignende. 

 

Men jeg skjønner jo etter noen kommentarer her, at det er flere som lever i samme i boble som de jeg irriterer meg over. 

Anonymous poster hash: 089fa...dbd

[AnonymBruker]

Jeg er så lei av foreldre som tror resten av verden skal tilpasse seg den familien og den ungen.

Jeg jobber i dag i det offentlige med klager. Det er så mange, typisk mødre, som skriver klagene på en slik måte at de prøver å fremstille ungen som en unnskyldelig grunn til at de har gjort som de har gjort.

Jeg vurderer saken kun ut fra jussen og i mitt fagfelt er ikke "barnets beste" relevant for vurderingen i det hele tatt. Jeg gir blanke om du måtte flytte for å få barnet i en bedre barnehage, for å komme nærmere barnefaren, få mer familieliv eller lignende. Jeg slår av sympatibryteren min når jeg kommer jobb og fokuserer kun på det som er relevant. (En tidligere leder har kommentert at jeg må tenke at det er mennesker som jeg tilskriver).

Hvorfor tror så mange (mødre) at slike forhold er relevant for saken? Hvorfor ikke bare holde seg til det som er nødvendig?

(Ja, jeg er selv barnløs).

Anonymous poster hash: 089fa...dbd

Fullstendig enig. Jeg har en lignende jobb (å egne barn) og blir til tider helt matt over idiotien

Anonymous poster hash: 9b3a8...239

[Gjest Herr Heftig]

Enig med TS. Regler er regler. Man burde aldri gi etter for folk som ber om å bli untatt fra dem, fordi disse da får urettferdige fordeler sammenlignet med de som følger reglene.

[AnonymBruker]

Du høres ut som om du ikke har barn. Men når det er sagt så er jeg enig. Foreldre tror at.deres barn er verdens navle faktisk. Hvor fort de slår det av seg det spørs. Men det viktigste er faktisk at du også vil leve i en boble når du får dine barn og da skal du forstå litt bedre hva alt dette betyr.

Anonymous poster hash: 01398...059