Jeg er ung mor, og har noe å si.

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten (nå ektemann) valgte å få barn da jeg var 21 år (mulig jeg ikke får barn når jeg blir eldre). Jeg var ikke ferdig med utdanningen da, men det var null stress å ta den som småbarnsmamma. Jeg blir ofte trist og lei av den "diskrimineringen" det er av unge mødre; alle går ut i fra at det var slurving med prevensjon og at man lever på NAV.

Jeg har en mistanke om diverse bloggere eller programmer som "unge mødre" er med på å bygge under fordommene til folk, det sier seg selv at de aller fleste fornuftige mennesker styrer unna slike programmer. Folk får dermed et helt feilaktig inntrykk av unge mødre.

Anonymous poster hash: 96670...dbf

[AnonymBruker]

Synes heller ikke at 21 er særlig ungt. At folk har snudd seg og snakket bak ryggen din på gata osv tror jeg nok heller er innbilling fra din side. 

Anonymous poster hash: df2db...5ef

[AnonymBruker]

 

SSB.NO

 

 

Hjelpes.

Anonymous poster hash: 198b0...990

 

 

Haha, herregud, dette er nesten kleint.

 

SSB.NO er ikke noe link til en spesifk statistikk, jeg ber deg om å linke meg til en statistikk som viser det du påstår. Du klarer det jo tydeligvis ikke. Å si SSB.no er det samme som at jeg skulle bedt deg gå på google.

 

Jeg antar du ikke klarer å vise fakta bak påstandene dine, så jeg gidder ikke diskutere mer med deg. Slutt å kommenter på innlegget mitt når du bare skal spre kvalme.

Anonymous poster hash: c2083...450

[AnonymBruker]

 

Synes heller ikke at 21 er særlig ungt. At folk har snudd seg og snakket bak ryggen din på gata osv tror jeg nok heller er innbilling fra din side. 

Anonymous poster hash: df2db...5ef

 

 

Det er ikke innbilning når du hører folk snakke om deg i køen nok ganger. Når du ser de stirre på deg som om du var en alien og himle åpenlyst med øynene. 

Om du ikke har opplevd det, så bra for deg. Ikke si at jeg innbiller meg det, dette er en kjent faktum.

Jeg syntes forøvrig ikke 21 er for ungt til å bli gravid.

Anonymous poster hash: c2083...450

[AnonymBruker]

Dette blir langt å lese, du er advart, jeg må bare få ut noe jeg virkelig har følt for å dele den siste tiden.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få dette frem, men føler at dette er stedet jeg kan få ut mine tanker angående hvordan folk oppfatter unge mødre. Angående hva vi som er ung mor må gå gjennom rett og slett fordi noen i samfunnet mener at valget vårt var galt.

To uker før jeg fylte 21 fant jeg ut at jeg var gravid. Jeg og min samboer ble stresset, glad, trist og overrasket på samme tid. Jeg fant det ut på legevakten fordi jeg hadde følt meg så dårlig, men hadde faktisk brukt prevensjon, så graviditet var egentlig noe av det siste vi hadde tenkt på. Jeg trodde at jeg ikke tålte gluten, så langt ute var jeg.

De tok testen for å sjekke, og jeg kunne se på ansiktet til både sykepleieren og legen at de ikke helt visste hvordan de skulle dele nyheten. Jeg skvatt når de sa det, jeg begynte å le, gråte, hyperventilere og smile bredt på samme tid. Samboeren min sto der og så ut som en fisk på land, helt uvitende. Det store spørsmålet ble stilt mellom oss uten at noe ble sagt; Hva skal vi gjøre nå?

Uke 8. Jeg var gravid i 8 uke. De tok en ultralyd og jeg fikk se den lille prikken på skjermen. Var en gynekologisk UL, for de visste ikke hvor lang tid det var gått.

Selv om bildet på skjermen ikke så ut som et menneske, men heller som en malplassert flue, så slo det inn med en gang. Vi skal bli mamma og pappa.

Vi hadde jobb, og vi hadde fullført vgs. Han var lærling, men skulle bli ferdig med dette innen baby var født. Jeg hadde 100% stilling. Cash was not a problem.

Vi leide en leilighet."Herregud" Tenkte vi, for alt vi har hørt er "man må eie for å få baby". "Nei, man må ikke det" var det faktisk mamma som sa. Mamma var 34 år når hun fikk meg, og har alltid ønsket hun fikk meg når hun var yngre. Mamma forklarte oss at vi må slutte å lese på KG, vi må slutte å søke opp "unge mødre blogg" på google, for det er ikke realiteten.

Etterhvert som det ble synlig at jeg ble gravid kom blikkene. Blikkene som om det jeg hadde gjort var ulovlig, og jeg burde skamme meg. Jeg kunne høre mumling om meg når jeg gikk i butikken, i byen eller på stranden. Jeg ville holde meg hjemme, og turte ikke gå ut uten samboeren min. Han var min eneste støtte mot samfunnet, for når han holdt hånden min ga blikkene seg litt - "for jeg hadde jo ikke horet meg rundt, mann hadde jeg jo, heldigvis."

Etterhvert slo morsinnstinket inn for fult og jeg begynte å blikke tilbake. Jeg viste stolt frem magen min, og om noen kom med en fast kommentar himlet jeg med øynene, eller kom med en hyggelig kommentar tilbake (Mange blir satt ut av å bli behandlet som et menneske når de oppfører seg sånn), men i de verste tilfellene viste jeg fingeren. En gang prompet jeg på en dame i køen, ikke sånn at hun hørte det, men nok til at jeg følte en indre seier for å "ha tatt igjen".

Det mest utrolige for dere er at når baby kom var det ikke så vanskelig som alle skulle ha det til. Vi hadde flyttet inn i en større leilighet, vi hadde støttende familie som lærte oss hvordan vi skulle gjøre de forskjellige tingene. Vi ville helst ha baby mest for oss selv faktisk, vi var slitne ja, men det hadde vi vært om vi var 30 når vi fikk baby.

Familie fikk passet baby når det passer oss, vi behøvde ikke fri hele tiden. Dette var vår baby og vårt ansvar, på samme måte som vi en gang var våre foreldres ansvar. Vi elsket henne like høyt som våre foreldre elsket oss, og ikke minst; Vi elsker henne minst like høyt som du som fikk baby som 30 åring elsker ditt barn.

Nå, over fem år senere skal vår jente begynne på skolen. Vi eier hus, jeg er ferdig med min utdanning, og han har fagbrevet. Vi venter nummer 2. Vi er forlovet og skal gifte oss neste sommer. Vi holdt sammen, hvertfall til nå, og selv om oddsene er mot oss - så skal vi prøve å holde sammen til den dagen vi dør.

Grunnen til at jeg skriver dette er fordi jeg ofte leser om unge mødre som blir skremt til abort. Jeg ser kommentarer på innleggene deres her hvor andre brukere kommer og sier rett ut "du bør ta abort". Nei for faen, nei en person burde ikke ta abort på grunn av alderen sin. Jeg er ikke imot abort, men om du er 18 eller 35 kan du fortsatt bli en god mor. Ingen burde ta abort fordi de er for unge, grunnlaget for abort bør heller være at man ikke er mentalt voksen eller klar for det, ikke har en jobb, ikke har et eget sted å bo eller rett og slett ikke ønsker barn på dette tidspunktet.

Om mine barn kommer hjem som gravid 20 åring kommer jeg aldri til å styre dem mot en abort. Jeg kommer til å støtte de og hjelpe de å finne en god løsning som passer best for alle - alle utenom hva bedrevitende som gjemmer seg bak en brukerprofil på KG, for jeg ser aldri noen skrive dette fra sin facebook profil.

Og til dere som sa at jeg ødela livet mitt, 5 år er godt og livet mitt er bedre enn noen gang før. Nei, jeg kunne ikke reise jorda rundt og pule alle jeg så, men det var ikke min drøm heller. Ikke døm meg fordi jeg valgte bort noe du ønsker i livet ditt. For om jeg velger bort å "være fri og reise hvor jeg vil", vel så går det faktisk ikke ut over deg. VI skal ikke på ferie sammen, VI skal ikke pule rundt, og jeg stjeler ikke DIN frihet. At jeg fikk barn har aldri (og kommer aldri) til å gå utover deg på noen som helst måte.

Jeg er en god mor for mitt barn, og min forlovede er en fantastisk pappa. For henne er vi de beste foreldrene i verden. Kommende storesøster har alt hun trenger, og hun har aldri lidd noen nød av hverken min, eller min kjæreste sin alder. Nå som nummer to kommer har vi faktisk mindre penger enn med nr 1, men vi vet at hun kommer til å få det godt hun også.

Selv om jeg ble gravid når jeg var 20.

Anonymous poster hash: c2083...450

21 år er ikke veldig ungt..

Anonymous poster hash: 6714b...6fe

[Gjest Dorey]

Bor du i en liten bygd eller noe? Fint at det går bra med dere Jeg synes ikke tyve år er kjempeungt jeg da. Var 23 selv med førstemann, men har aldri tenkt på meg selv som "ung mor".

[AnonymBruker]

Bor du i en liten bygd eller noe? Fint at det går bra med dere Jeg synes ikke tyve år er kjempeungt jeg da. Var 23 selv med førstemann, men har aldri tenkt på meg selv som "ung mor".

 

Ja, vi bor i en liten bygd

 

Det er faktisk litt godt å høre at flere mener jeg ikke er ung mor, eller for ung til å få baby. Jeg husker hvor redd jeg var hvor hva alle andre ville tenke om saken, men nå kan alle si hva de vil - jeg angrer ikke et sekund

Anonymous poster hash: c2083...450

[AnonymBruker]

 

Haha, herregud, dette er nesten kleint.

 

SSB.NO er ikke noe link til en spesifk statistikk, jeg ber deg om å linke meg til en statistikk som viser det du påstår. Du klarer det jo tydeligvis ikke. Å si SSB.no er det samme som at jeg skulle bedt deg gå på google.

 

Jeg antar du ikke klarer å vise fakta bak påstandene dine, så jeg gidder ikke diskutere mer med deg. Slutt å kommenter på innlegget mitt når du bare skal spre kvalme.

Anonymous poster hash: c2083...450

 

 

Jeg sa du kunne begynne på ss.bno og deretter bevege deg over til utenlandske nettsider. 

 

Hva er så vanskelig å forstå med det?

 

Hvis du selv vil google kan du også gjøre det. Da søker du bare med søkeord.

Anonymous poster hash: 198b0...990

[AnonymBruker]

 

Jeg sa du kunne begynne på ss.bno og deretter bevege deg over til utenlandske nettsider. 

 

Hva er så vanskelig å forstå med det?

 

Hvis du selv vil google kan du også gjøre det. Da søker du bare med søkeord.

Anonymous poster hash: 198b0...990

 

 

Du klarer ikke gi meg en link. Du klarer ikke finne noe forskning som beviser dine påstander. 

 

Jeg gir meg her med deg, for du bruker både hersketeknikker og prøver å dumme meg ned for å vise hvor "smart" du er. I mine øyne er du en besserwisser uten noe å støtte påstandene dine til. Nok er nok.

Anonymous poster hash: c2083...450

[lysestaken]

 

Jeg sa du kunne begynne på ss.bno og deretter bevege deg over til utenlandske nettsider. 

 

Hva er så vanskelig å forstå med det?

 

Hvis du selv vil google kan du også gjøre det. Da søker du bare med søkeord.

Anonymous poster hash: 198b0...990

 

 

Hvorfor skal TS gå på utenlandske nettsider?

 

Vet du ikke at du bor i verdens beste land?

 

Skal du sammenlikne å bli ung mor i Norge som å bli ung mor i feks Russland?

 

Støtter TS her, dette syntes jeg blir litt trangt 

[AnonymBruker]

Når du sier at det er forskjell på en som går 1 vgs og en som er ferdig med det, så virker det jo litt dømmende mot de unge mødrene som er yngere enn deg. Akkurat som de som er eldre enn deg dømmer de på din alder.

Prøver ikke å være frekk eller no men det er sånn jeg føler det.

Jeg var 17 da jeg fødet mitt første barn. Jeg hadde bare fullført vg 1. Datteren min er nå 18 måneder og jeg har startet på vg2. Jeg har klart meg helt fint. Barnet mitt har ikke sovet en eneste natt borte fra meg. Moren min har passet henne 3-4 ganger alene i 2-3 timer. Ellers så har jeg alltid vært der. Vi leier en leilighet og har det veldig bra. Henne starter på barnehage om 2 uker. Jeg vet om flere mødre som fikk barn i samme alder som meg og har klart seg kjempe bra noen studerer nå og noen jobber. Og noen andre mødre har ikke klart å gi slipp på det gamle livet sitt og har 10 forskjellige barnevakter får barnet sitt sånn at de bare kan gå ut å feste. Så ja mange som klarer seg bra og noen skulle ha ventet noen år.

Jeg har kanskje ikke alt det de eldre enn meg har men jeg jobber hardt får å få det til. Jeg vil det beste får mitt barn. Jeg prøver så godt jeg kan og ser smilet til datteren min hver dag som får meg til å føle at jeg gjør noe riktig her i livet. Jeg angrer ikke på valget jeg har tatt.

Anonymous poster hash: cc87f...8cd

[Soulless]

Har nok mye med bygdesamfunn å gjøre. Jeg fikk barn når jeg var 20, ser vesentlig yngre ut enn det, likevel har jeg aldri fått noen blikk eller kommentarer. Bor i by. Mulig jeg bare er uoppmerksom...

[AnonymBruker]

 

Du klarer ikke gi meg en link. Du klarer ikke finne noe forskning som beviser dine påstander. 

 

Jeg gir meg her med deg, for du bruker både hersketeknikker og prøver å dumme meg ned for å vise hvor "smart" du er. I mine øyne er du en besserwisser uten noe å støtte påstandene dine til. Nok er nok.

Anonymous poster hash: c2083...450

 

 

At du ikke klarer å  navigere på en såpass enkel side er da ikke mitt problem?

Anonymous poster hash: 198b0...990

[AnonymBruker]

Hvorfor skal TS gå på utenlandske nettsider?

 

Vet du ikke at du bor i verdens beste land?

 

Skal du sammenlikne å bli ung mor i Norge som å bli ung mor i feks Russland?

 

Støtter TS her, dette syntes jeg blir litt trangt 

 

TS nekter jo å gå på ssb?

Anonymous poster hash: 198b0...990

[AnonymBruker]

Når du sier at det er forskjell på en som går 1 vgs og en som er ferdig med det, så virker det jo litt dømmende mot de unge mødrene som er yngere enn deg. Akkurat som de som er eldre enn deg dømmer de på din alder.

Prøver ikke å være frekk eller no men det er sånn jeg føler det.

Jeg var 17 da jeg fødet mitt første barn. Jeg hadde bare fullført vg 1. Datteren min er nå 18 måneder og jeg har startet på vg2. Jeg har klart meg helt fint. Barnet mitt har ikke sovet en eneste natt borte fra meg. Moren min har passet henne 3-4 ganger alene i 2-3 timer. Ellers så har jeg alltid vært der. Vi leier en leilighet og har det veldig bra. Henne starter på barnehage om 2 uker. Jeg vet om flere mødre som fikk barn i samme alder som meg og har klart seg kjempe bra noen studerer nå og noen jobber. Og noen andre mødre har ikke klart å gi slipp på det gamle livet sitt og har 10 forskjellige barnevakter får barnet sitt sånn at de bare kan gå ut å feste. Så ja mange som klarer seg bra og noen skulle ha ventet noen år.

Jeg har kanskje ikke alt det de eldre enn meg har men jeg jobber hardt får å få det til. Jeg vil det beste får mitt barn. Jeg prøver så godt jeg kan og ser smilet til datteren min hver dag som får meg til å føle at jeg gjør noe riktig her i livet. Jeg angrer ikke på valget jeg har tatt.

Anonymous poster hash: cc87f...8cd

 

Ts her

 

Det var ikke ment som dømmende, men selv du kan vel si at det var hardt å få barn når du selv ikke er myndig. Du er fremdeles foreldrene dine sitt ansvar, og i din alder er det naturlig å bo hjemme. Du er har ikke muligheten til å kjøre bil, og det er få som vil leie ut til en under 18.

Jeg tror ikke du er en dårlig mor, langt derifra! Men jeg tror det er vanskeligere å få barn når man er 17, enn når man er 20. 

I det jeg sa mente jeg at en 21 åring som blir dømt for å ha unge klarer jeg ikke å se grunnen til, for da er man myndig og har som regel hvertfall en del i orden. 

Jeg tror du har gjort en god jobb, men du ser jo selv hvor mye du har ofret. Det er ikke alle som takler dette, men sånn som du gjør det - så kommer jeg aldri til å se ned på deg for å få barn tidlig.

Anonymous poster hash: c2083...450

[AnonymBruker]

Hvorfor skal TS gå på utenlandske nettsider?

 

Vet du ikke at du bor i verdens beste land?

 

Skal du sammenlikne å bli ung mor i Norge som å bli ung mor i feks Russland?

 

Støtter TS her, dette syntes jeg blir litt trangt 

 

Hun kan søke på statistikk for de øvrige nordiske land eller andre land det er relevant å sammenligne seg med.

 

Uansett er det likt verden over, selv om det er noe lettere å klare seg i Norge mtp ulike støtteordninger og diverse. Unge mødre utdanner seg kortere, tjener mindre og har et dårligere livsløp enn de som venter til de er etablerte.

Anonymous poster hash: 198b0...990

[lysestaken]

 

TS nekter jo å gå på ssb?

Anonymous poster hash: 198b0...990

 

 

Tror at TS klarer å gå inn på ssb.no, men hvorfor skal hun gjøre det?

Hvorfor skal hun finne fakta for din påstand?

 

Hvis politikere er uenig om noe, så klarer de som regel å vise til klare fakta, de ber ikke det andre partiet gå på SSB og lete selv.

 

Gi deg.

[AnonymBruker]

Tror at TS klarer å gå inn på ssb.no, men hvorfor skal hun gjøre det?

Hvorfor skal hun finne fakta for din påstand?

 

Fordi det er så vanvittig mye statistikk, både nasjonal og global, og all statistikk vedrørende unge mødre sier omtrent samme sak.

 

De utdanner seg kortere og har dårligere økonomi enn de som velger å vente. Det være seg Norge. Russland eller Nicaragua.

Anonymous poster hash: 198b0...990

[Teriyaki]

At du er unntaket som bekrefter regelen betyr ikke at det er sånn for alle. I de fleste tilfeller flykter barnefar etter noen måneder. Så sitter moren igjen, alene. Du var heldig som hadde han som støttet opp med ressurser og var der. Så heldige er ikke alle. Faktisk er det veldig sjelden.

Anonymous poster hash: 78f58...c51

Nåja, så ille som du skal ha det til tror jeg ikke det er. Kanskje når det er snakk om de som er 16-19, men..

Selv fikk jeg mitt første barn halvannen måned før jeg fylte 21. Følte meg ikke sånn kjempeung mor egentlig. Yngre enn de fleste, men følte ikke jeg kunne deltatt i unge mødre. For å si det sånn da.

Uansett, å si at det er svært sjeldent at en 21-åring klarer seg og holder sammen med faren, i alle fall de første årene, er nok å ta litt i. De fleste jeg kjenner på min alder som fikk barn rundt samme tid er enda sammen med faren.

[AnonymBruker]

Ts her

Det var ikke ment som dømmende, men selv du kan vel si at det var hardt å få barn når du selv ikke er myndig. Du er fremdeles foreldrene dine sitt ansvar, og i din alder er det naturlig å bo hjemme. Du er har ikke muligheten til å kjøre bil, og det er få som vil leie ut til en under 18.

Jeg tror ikke du er en dårlig mor, langt derifra! Men jeg tror det er vanskeligere å få barn når man er 17, enn når man er 20.

I det jeg sa mente jeg at en 21 åring som blir dømt for å ha unge klarer jeg ikke å se grunnen til, for da er man myndig og har som regel hvertfall en del i orden.

Jeg tror du har gjort en god jobb, men du ser jo selv hvor mye du har ofret. Det er ikke alle som takler dette, men sånn som du gjør det - så kommer jeg aldri til å se ned på deg for å få barn tidlig.

Anonymous poster hash: c2083...450

Skjønner hva du mener

Jeg fyller jo 19 år da men har lappen og har bil. Kjøpte en bil i sommer. Heldigvis hadde jeg en sparekonto som ble åpnet da jeg ble 18 som skulle bli brukt til lappen og bil. Men sant hadde ikke disse mulighetene da jeg var 17 men bor så sentralt i byen at det ikke var noe problem. Men kunne selvfølgelig ønske at jeg hadde blitt ferdig med utdannelsen først, og skulle ha vist litt bedre om ting som f.eks deltids jobben jeg hadde før jeg ble gravid. Jeg fikk sparken fordi jeg fortalte sjefen at jeg var gravid og viste faktisk ikke rettighetene mine. Men men man lærer av sine feil og skjønner at du ikke ville dømme mødre som er yngere enn deg.

Anonymous poster hash: cc87f...8cd