Flytting lang med stebarn

[AnonymBruker]

Hvorfor svarer du så frekt! Du kan ikke forvente at folk skal bruke tid og energi på deg og dine spørsmål når du har den holdningen der.

Anonymous poster hash: 092c7...182

Ikke svar på innlegg du ikke har lest da. Du spør jo meg om å svare på mitt eget spørsmål, tror du jeg spørr om jeg veit svaret selv??

Anonymous poster hash: 962ab...a17

[AnonymBruker]

Her synes jeg foreldrene burde prioritere å la barna ha et søskenforhold og å ha nær kontakt med begge foreldre. Synes stort sett alltid det er en dårlig idé om en forelder flytter langt. Ja, dere får være nærmere nettverket deres. Men barna får jo ikke det. Søskenrelasjonen vil svekkes, og relasjonen til den andre foreldren.

Ja jeg vet.. Det er en vanskelig sak, men takk for tips uansett.

Anonymous poster hash: 962ab...a17

[AnonymBruker]

Kan dere ikke flytte sammen i samme by som mor forresten? Jeg skjønner at du vil tilbake til ditt hjemsted, men her er det ikke bare du som bestemmer, TS. Det er faren, moren, deg og barna som skal komme opp med en god løsning. FVK er kanskje et alternativ for dette? 

 

Jeg syns for øvrig ikke noe om å skille barna. Her MÅ de prioriteres, selv om de ikke er dine barn. Du bryr deg nok mye om de, men hvis du vil være med en som har barn fra før av, er det nesten sånn at barna må prioriteres før deg... Slik er det i alle fall 'i min verden'.

Anonymous poster hash: 66c4b...fd7

[AnonymBruker]

 

Å flytte fra barna sine ja... Virkelig en god far!

Jeg som mor hadde ikke latt hverken det ene eller begge barna flytte for å bli med til fars samboers hjemsted. Rett og slett fordi de da vil risikere enda en flytting om det blir slutt mellom dere to. Håper dere lar barna bli igjen hos mor. At far i det hele tatt vuderer å splitte to søsken, eller å flytte fra en eller to av barna sine gjør at hans mister ekstremt mange pappapoen i mine øyne. Da har barna det bedre hos den andre halvparten som ikke tenker slik.

Anonymous poster hash: 2db8c...a3f

 

Mor burde tenkt på det før hu fikk barn og var utro med en som kom fra mitt hjemsted. Vi kommer begge derfra. Jeg mener nå at hu tok et like dårlig valg. Å splitte hjemmet bare for å få seg et ligg.

Anonymous poster hash: 962ab...a17

[AnonymBruker]

 

Mor burde tenkt på det før hu fikk barn og var utro med en som kom fra mitt hjemsted. Vi kommer begge derfra. Jeg mener nå at hu tok et like dårlig valg. Å splitte hjemmet bare for å få seg et ligg.

Anonymous poster hash: 962ab...a17

 

Er man nødt å splitte en familie på grunn av "et ligg" som du sier?

Anonymous poster hash: e8602...97d

[AnonymBruker]

 

Det er veldig vanskelig å svare på hvordan dette blir. Jeg tenker det må bli slitsomt for barna å måtte ta tog/buss 4-5 timer en vei annenhver helg. Da tilbringer de nesten 8-9 timer på tog kun den helga, og barn så unge bør ikke reise så lange avstander over så lang tid. Dette er muligens en ordning som vil være der i 10-15 år til.

 

Mine foreldre bodde 2 km unna hverandre da de flyttet fra hverandre. Bare det å pakke annenhver uke og bli kjørt i 3 min var slitsomt syns jeg, og jeg var 16 da de skilte seg. Det er heller ikke rettferdig at barna skal flytte fra sitt hjemsted hvor de har venner og familie, ei er det heller ikke greit at de skal reise så langt kun for å være med faren.

 

Allikevel ville jeg jo sett etter den aller beste løsningen uten å skille de to, de er jo søsken. 

Anonymous poster hash: 66c4b...fd7

 

Vondt å høre at det var fælt for deg, men alle er ikke like. Så vi tenker tanken uansett. Men jeg setter pris på synspunktet ditt, og tro meg dette er ikke noe som er forhastet eller lite gjennomtenkt og vi har virkelig ikke bestemt oss for noe. Det kommer til å gå noen år til før vi evt fåretar oss noe. Takk for ærlig svar.

Anonymous poster hash: 962ab...a17

[AnonymBruker]

 

Mor burde tenkt på det før hu fikk barn og var utro med en som kom fra mitt hjemsted. Vi kommer begge derfra. Jeg mener nå at hu tok et like dårlig valg. Å splitte hjemmet bare for å få seg et ligg.

Anonymous poster hash: 962ab...a17

 

Hvor bodde mor og far FØR hun "fikk seg et ligg" som du så fint sier?

Anonymous poster hash: d05c7...acf

[AnonymBruker]

 

Ja, men både jeg og kjæresten er stucked der uten familien vår. Flytter vi til mitt hjemsted er hans familie bare 30min unna oss også, ca 5t å kjøre for oss begge i dag til familie. Jeg skjønner at dette kan bli et mareritt, men vi vil begge "hjemover".

 

Og det med å splitte barna må foreldrene velge, gutt er pappadalt og jente er mammadalt. Vanskelig å avgjøre, men sønn ønsker nok selv å bli med pappa'n. Begge må gjerne bli med/bli hos mor. Jeg er "likegyldig", hvis man kan kalle det det. Jeg har ikke noe å si uansett, så jeg har ikke noe mening om hvem som skal bo hvor, men de er velkomne hos oss.

Anonymous poster hash: 962ab...a17

 

 

 

 

50/50 ordning, blir jo annerledes om vi flytter. Blir vel en unge hver vil jeg tro, også litt heøger innimellom og sånn.

Anonymous poster hash: 962ab...a17

 

 

 

Mitt råd til både deg og barnefaren er at dere skrinlegger flytteplanene og tenker på barnas beste. Det du kan gjøre, selv om du ikke bestemmer over barna, er å overtale mannen til å bli der han er og fortsette samværsordningen og ikke splitte søsken. Man ber dessuten ikke en 5-åring og 10-åring å velge mellom mor og far.

 

Dere to voksne føler det er langt med 5 timers kjøring unna familie, da kan dere sikkert skjønne at det er jævlig langt, unnskyld uttrykket, unna for to små barn. De trenger å ha jevnlig og hyppig kontakt med faren sin OG moren sin, 40 mils avstand er det uansett om de reiser tur retur dere eller tur retur mor, og dere vil gjøre livet komplisert for dem. 

 

Du skriver at du antar at det som vi skje er at barna vil skille lag og at samværet blir "litt helger innimellom og sånn". Er det mulig? Tipper at moren nekter plent å blir med på planene deres, og det holder jeg med henne i.

Anonymous poster hash: 7488b...de4

[AnonymBruker]

 

Jeg og min kjæreste vurderer å flytte til mitt hjemsted, da han ikke har noe annen familie enn barn der vi bor nå. Ca 40mil, det går tog og buss hele tiden mellom strekkene.

 

Mor til barna vil nok steile, men barna vil nok godta dette. Det ene barne vil mest sannsynlig også bli med av egen fri vilje. Det andre barnet er jeg usikker på hva vil.

 

Begge er hjertelige velkommen, men det er altså opp til mor og far å avgjøre hvem som blir/drar. Ingen av barna vet dette enda, ikke mor heller. De har 50/50 ordning nå i dag, begge barna har det bra og det er en god tone mellom mor og far. Mor behandler også meg bra. De er 5 og 10 år nå.

 

Noen som har gjort dette før? Hvordan gikk dere frem? Tips råd?

Anonymous poster hash: 962ab...a17

 

Dette er bare trist. Barna bør komme først. Man tar faktisk et valg når man setter barn til verden. Og flytte 40 mil unna dem synes jeg er utrolig dårlig gjort mot barna/barnet som blir igjen. Man splitter vel heller ikke to søsken med 40 mil.

Blir lei meg av å lese slik prioritering.

Anonymous poster hash: 71925...d36

[AnonymBruker]

PS. Jeg så ikke at du skriver at dere ikke har bestemt dere og ikke skal flytte med det første. Godt å høre.

Anonymous poster hash: 7488b...de4

[AnonymBruker]

 

Mor burde tenkt på det før hu fikk barn og var utro med en som kom fra mitt hjemsted. Vi kommer begge derfra. Jeg mener nå at hu tok et like dårlig valg. Å splitte hjemmet bare for å få seg et ligg.

Anonymous poster hash: 962ab...a17

 

 

Så fordi hun gjorde en handling som splittet familien har han "rett til" å gjøre enda en?

Anonymous poster hash: 2db8c...a3f

[Gjest rabrabara]

Far må varsle mor før han flytter. Tror det er seks ukers varsel? Dersom de har delt fast bosted kan mor gjennom retten forsøke å få fast bosted. Da kan ikke far ta med seg noen av barna, dersom hun får det. Og forutsatt at barna ikke er så gamle at de bestemmer selv. Det du kan gjøre er vel å holde deg litt i bakgrunnen. La mor og far ordne dette seg i mellom. Så kan du jo sammen med far, forklare barna hvorfor dere gjør som dere gjør.

[AnonymBruker]

 

50/50 ordning, blir jo annerledes om vi flytter. Blir vel en unge hver vil jeg tro, også litt heøger innimellom og sånn.

Anonymous poster hash: 962ab...a17

 

En unge hver? Vil dere virkelig ødelegge barndommen til ungene fullstendig?

 

Dersom mor ikke ønsker å kun være samværsforelder når dere flytter, så må hun få bli bostedsforelder. Ved 50/50 vil status quo veie tyngst, altså at blir ikke foreldrene enige, så får barna bli boende i nærmiljøet de er vant til.

Anonymous poster hash: d0382...40d

[AnonymBruker]

Jeg bor ca 5 timer unna foreldrene mine nå som voksen, og det er veldig slitsomt å dra hjem en helg. Fredag er reising fra jeg slutter jobb, og når jeg er framme er det bare en liten prat og så senga. Søndag er oppbruddsdag, halve søndagen passer jeg tiden for å huske siste buss. Reiser i halv syvtiden igjen, ofte har vi da slukt middag og kaffe for å bli ferdig før jeg drar, og i middagsselskaper må jeg ofte reise meg fra matbordet og dra direkte. En 5-åring og en 10-åring burde ikke måtte leve slik annenhver helg, og heller ikke bli splittet fra hverandre. En av foreldrene vil bli marginalisert fra hvert av barna, og sannsynligvis beholder moren begge to.

Anonymous poster hash: da5c9...742

[Rosalie]

Jeg bor ca 5 timer unna foreldrene mine nå som voksen, og det er veldig slitsomt å dra hjem en helg. Fredag er reising fra jeg slutter jobb, og når jeg er framme er det bare en liten prat og så senga. Søndag er oppbruddsdag, halve søndagen passer jeg tiden for å huske siste buss. Reiser i halv syvtiden igjen, ofte har vi da slukt middag og kaffe for å bli ferdig før jeg drar, og i middagsselskaper må jeg ofte reise meg fra matbordet og dra direkte. En 5-åring og en 10-åring burde ikke måtte leve slik annenhver helg, og heller ikke bli splittet fra hverandre. En av foreldrene vil bli marginalisert fra hvert av barna, og sannsynligvis beholder moren begge to.

Anonymous poster hash: da5c9...742

DETTE!

 

Jeg bor selv 40 mil unna foreldrene mine, og selv om jeg kan ta tog hele veien, så blir jeg sliten av en besøkshelg. Jeg drar på besøk til dem to-tre ganger i halvåret, og de kommer hit et par ganger i halvåret. Når jeg drar oppover, prøver jeg å få reist etter jobb torsdag (tar ut avspasering eller feriedag), slik at vi faktisk får litt tid sammen uten å bare stresse. Å skulle reist slik annen hver helg hadde jeg aldri orket. Å tvinge unger til å gjøre det er vel suksessoppskriften på utslitte barn.

[AnonymBruker]

"- Vi oppfordrer sterkt foreldrene til å ta ansvar for barna sine. Det er ikke bare å sende dem alene av gårde, for å overlate foreldreansvaret til sjåføren eller konduktøren, sier informasjonsrådgiver Sidsel Bjerke Hommersand hos Barneombudet. Hun hevder at alenereisende barn er et økende problem, blant annet med skilte foreldre som sender småbarn i skytteltrafikk mellom to bosteder, transportert på diverse tog, busser, båt eller fly. I samarbeid med barnepsykolog Magne Raundalen har Barneombudet derfor utformet veiledende retningslinjer for foreldre med barn som reiser alene. Her er hovedanbefalingene klare:På båt bør barn under 12 år ikke reise alene. På buss setter Barneombudet en nedre aldersgrense på åtte år for timelange bussreiser. Er turen lengre, bør aldersgrensen heves. På tog bør barnet være minst 10 år for kortere turer. På lengre turer skal du ikke sende barnet av gårde før fylte 12. Barneombudet ber også foreldre med barn som skal bytte transportmiddel underveis, forsikre seg om at barnet er både modent og erfarent. Aldersgrensen er satt til 12 år, med forbehold om at barna er reisevante. Når det gjelder flyreiser, understreker Barneombudet at slike reiser krever mye forberedelse og trening, og at barna må ha personlig kontakt med kabinansatte underveis."

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Bor-ikke-reise-alene-6366422.html

 

Blir mye bilkjøring på dere i årene som kommer, TS, dersom dere velger å flytte. For dere har vel ikke tenkt at storebror skal måtte ta foreldreansvaret for lillesøster under reise når han har fylt 12 år?

Anonymous poster hash: d0382...40d

[AnonymBruker]

Jeg og min kjæreste vurderer å flytte til mitt hjemsted, da han ikke har noe annen familie enn barn der vi bor nå. Ca 40mil, det går tog og buss hele tiden mellom strekkene.

Mor til barna vil nok steile, men barna vil nok godta dette. Det ene barne vil mest sannsynlig også bli med av egen fri vilje. Det andre barnet er jeg usikker på hva vil.

Begge er hjertelige velkommen, men det er altså opp til mor og far å avgjøre hvem som blir/drar. Ingen av barna vet dette enda, ikke mor heller. De har 50/50 ordning nå i dag, begge barna har det bra og det er en god tone mellom mor og far. Mor behandler også meg bra. De er 5 og 10 år nå.

Noen som har gjort dette før? Hvordan gikk dere frem? Tips råd?

Anonymous poster hash: 962ab...a17

Far kan ikke flytte med barna uten mors samtykke/signatur.

Hensyn en domstol vil ta er:

-barnas nærmiljø / oppvekst /skole / fritid

-hvor lang den geografiske distansen mellom far og mor. vil bli - delt bosted har ingen funksjon om de skal bo langt fra hverandre.

Vennlig hilsen positiv gjest :)

Anonymous poster hash: 329da...265

[minister-mio]

Å flytte så langt unna høres ikke bra ut