Min ulykke og andres voldsomme lykke

[Hillary]

Er jeg stygg når jeg i blant blir drittlei av å høre om spesifikke venninners veldige lange og tilsynelatende perfekte forhold? "Ja, jeg har i hvert fall vært skikkelig heldig med min mann. Kommunikasjon er viktig!"

Noe må jo bare gni det inn når man selv er singel og strever med å få til noe, det skjærer seg og så videre...

:veldigsur:

Det er ikke misunnelse, det er irritasjon over at det vris fra min ærlige innrømmelse av nederlag og pine til hennes tilsynelatende perfekte forhold. Hun ser sikkert ikke hva hun gjør. (og det er tilgitt.)

[Cand alt]

Selv om jeg er fornøyd med mitt forhold kunne det aldri falle meg inn å skryte uoppfordret av det blandt single venninner. Synes de virker teite. Kan du ikke be dem holde kjeft?

[Gjest Singel]

Ikke ukjent det nei......................... :-(

For ikke å glemme alle kommentarene som lyder "det er så godt å ha en partner - du MÅÅ finne deg en du og"

Jeg gråter inni meg mange ganger jeg :cry:

[Gjest Madam Felle]

Jeg kan fortelle venninnene mine om den fantastiske mannen jeg endelig har møtt. For de vet hva jeg har gått igjennom før, og ville derfor ikke blitt irritert over noe slikt.

Men jeg gnir det ikke inn, for å vise at jeg liksom er bedre enn de, for det er jeg ikke.

Klarer også fint å tie still, og da spesielt om det plutselig har blitt slutt på den kanten. Har noe med å respektere den andre å gjøre. Men det går begge veier, for den som er i parforhold må også få fortelle om livet sitt. Hvor bra det faktisk er, for det kan bli slitsomt å bare høre på den single også.

Finne en middelvei.

[Firegirl]

er det alltid bedre å være i et forhold da? Prøv å tenk på så mye kult du kan ha det som singel, og skryt hemningsløst av d...

[Laban]

Det er faktisk skrekkelig irritenrende med venninner som aldri kan innrømme at det kan være vanskelig i forholdet en gang i blant. Er selv i et forhold, og i begynnelsen var jeg på rosa skyer og sikkert like ufordragelig som alle andre nyforelskede nek.

Men alle har da problemer i forholdet, bittesmå irritasjonsmomenter i det minste... Og det er skikkelig kjedelig å aldri få høre om det, særlig hvis man har sittet og betrodd seg - og så spør man den andre som bare sier at alt går såååå bra mellom dem.

Kanskje det er lojaliteten til kjæresten som sitter for dypt til at de kan utlevere ham. Men de må jo kunne gi meg litt? At han ikke er så god sjåfør som han tror, at han er håpløs til å ta oppvasken eller at han har en veldig søt araknofobia...

Hva er vitsen men mannfolk om vi ikke skal kunne le av dem?

[Gjest GreenSky]

Hva med å være glad på venninnens vegne.

[Hillary]

Hva med å være glad på venninnens vegne.

Det er jeg Greensky. Virkelig! Hun har et flott over ti år gammelt forhold og ekteskap.

Derfor fikk jeg litt dårlig samvittighet over å bli såret og sur når hun utgreier om sitt fine forhold når jeg forteller om min pågående "katastrofe"...

Jeg var som sagt irritert, men ikke misunnelig og bryr meg ikke mer om det enn at irritasjonen gikk over i løpet av kvelden.

Det er ikke slik at dette overskygger alt annet.

Men det synes sikkert litt stort når man skriver innlegg her.

Likevel så er det et generelt faktum at enkelte mennesker er veldig opptatt av å fremstå uten problemer og med en fin fasade.

Da kan miste lysten til å åpen venninneprat.

[MunichMachine]

hennes tilsynelatende perfekte forhold. Hun ser sikkert ikke hva hun gjør. (og det er tilgitt.)

Da skal du tenke praktisk og imaginært. Hva hun sier +daglige "feller" som alle faller i +samboers feil og mangler som manifesterer seg på de samme "feller" (les: de kjønnsbestemte forskjeller alle forsøker å viske ut + litt til)

Da får du det de snakker om, men nå gjør det ikke vondt lenger. De samme mennesker blir plutselig hverdagslige og spisbare.

Tilogmed vennskapelige mitt i all prating'a.

[Gjest Anonymous]

Misunn aldri noen hans tilsynelatende lykke,

du kjenner ikke hans hemmelige sorger.

*Indisk visdomsord*

Ingen har det like perfekt hele tiden....

Sånn er det bare...

Om det blir for mye prat om det "perfekte" forholdet synes jeg du godt kan si ifra. Dine følelser bør også telle.

[nyibyen]

"Heldigvis" (mener ikke det altså...) er ingen av mine venninners forhold perfekte, og vi møtes ofte og snakker om alt mulig, og da blir deres problemer en stor del av samtaleemnene. Det er alt fra sexproblemer, barnløshet, krangling, mangel på forståelse, etc. Noen av dem misunner meg som er singel. Det gjør det litt lettere, og selv om jeg ønsker meg en mann så er jeg glad jeg ikke er i deres situasjon!

Men det føles av og til som om de er de eneste som har rett til å snakke når vi møtes, fordi de har de viktigste tingene å snakke om. Som eneste single i vennekretsen blir man sett litt ned på, det jeg sier er vel ikke så viktig, det gjelder jo bare meg selv, eller noe slikt. Så jeg har blitt ganske taus og lytter, vet heller ikke helt hva jeg skal si når de begynner å snakke om barn og slikt. Har prøvd å delta i samtalene, men får svar som "Dette kommer du til å se annerledes på / forstå bedre når du får barn selv" ... Aaaargh, så IRRITERENDE!!!

[Gjest Anonymous]

Jeg er nok en av dem som kan være irriterende lykkelig i mitt ekteskap. I alle fall kan venninner få inntrykk av det. Jeg har ingen single venninner, men andre som forteller om problemer i sine parforhold. Grunnen til at de tror at vi har det så "perfekt" er nok todelt. For det første synes jeg ikke de har noe med de dumme tingene min mann gjør. Det er en lojalitet over min mann som står langt høyere enn å fortelle venninner sladder. For den andre har jeg aldri vært flink til å prate om problemene mine. Så dersom jeg føler meg sliten, oversett e.l. av min mann er ikke dette noe jeg klarer å fortelle venninner om. Jeg tar det opp med minn mann når jeg trenger, men forteller ikke flere om det.

[Gjest Hillary..]

Jeg er nok en av dem som kan være irriterende lykkelig i mitt ekteskap. I alle fall kan venninner få inntrykk av det. Jeg har ingen single venninner' date=' men andre som forteller om problemer i sine parforhold. Grunnen til at de tror at vi har det så "perfekt" er nok todelt. For det første synes jeg ikke de har noe med de dumme tingene min mann gjør. Det er en lojalitet over min mann som står langt høyere enn å fortelle venninner sladder. For den andre har jeg aldri vært flink til å prate om problemene mine. Så dersom jeg føler meg sliten, oversett e.l. av min mann er ikke dette noe jeg klarer å fortelle venninner om. Jeg tar det opp med minn mann når jeg trenger, men forteller ikke flere om det.[/quote']

Her er jeg enig. Dersom jeg hadde en kjæreste/mann, så hadde heller ikke jeg lagt ut om problemer i forholdet med venninner - av lojalitet. (Med forbehold om krise, hvor jeg muligens hadde valgt ut en å prate med...)

Men det er forskjell på å ikke fortelle å dumheter og små problemer og det å støtt og stadig skryte - og det å skryte når andre har det vanskelig...!

Kanskje det er ment som et pedagogisk eksempel, men jeg må si det fungerer dårlig når man er sårbar og føler seg mislykket.

Nå skal jeg ikke snakke mer stygt om venninner.

[Gjest Anonymous]

Synes stort sett det er greit å prate relativt lite om både forhold og singelbravader, jeg, kan fort bli sånn at man får vite mer enn man egentlig vil vite. Og om DU forteller om det som ikke funker er det sikkert nokså naturlig for venninna å sette dette i perspektiv ved å nevne sitt eget forhold. Jeg vet jo at sånt ikke alltid tolkes som det er ment. Men jeg har ei venninne som hadde et skikkelig kjipt forhold til en mann som utnyttet henne, noe hun innerst inne var klar over, samtidig som hun ikke klarte å bryte (hun trodde hun var forelska, men ville vel bare ha bekreftelse, noe han selvsagt ikke ga henne). Samtidig hadde jeg et forhold som til sammenlikning var "sånn det skulle være", om enn laaaangt fra perfekt. Jeg brukte nok eksempler fra mitt forhold for å prøve å fortelle henne hva man skal finne seg i, hvordan man skal behandle den andre eller la seg behandle, osv... Vet ikke helt hvordan hun oppfattet det. Men det var godt ment.

Ellers er jeg også glad de færreste av mine venner er så foblindet av kjærlighet at de bare snakker om forholdene sine:) For min egen del kan jeg være både kjempeforelska i og fullstendig oppgitt over kjæresten min, men jeg føler at det er illojalt å fortelle felles venner (og det er jo på en måte de fleste) om alskens problemer eller intimiteter.

[Gjest Anonymous]

Ikke ukjent det nei......................... :-(

For ikke å glemme alle kommentarene som lyder "det er så godt å ha en partner - du MÅÅ finne deg en du og"

Jeg gråter inni meg mange ganger jeg :cry:

Ingen ting er mer irriterende enn å høre kompiser/venninner som sier "Nå må du finne deg en og". Akkurat som om man kan handle damer på Rema... Spesielt irriterende å høre fra dem som ikke har noe problem å finne seg partner og ikke lever i samme verden.

er det alltid bedre å være i et forhold da? Prøv å tenk på så mye kult du kan ha det som singel' date=' og skryt hemningsløst av d...[/quote']

Har vært det i et år og synes ikke at det akkurat er så mye mer kult man kan gjøre