Insuliresistens

[Gjest Anonymous]

Finnes det symptomer på insulinresistens? kan man ha dette uten å vite det? Kan det kun oppdages ved blodprøver? Har det stor sammenheng med overvekt, eler kan hvem som helst få det? Syns at det i det siste har vært så mange som har fått påvist dette...

[zmurfette]

Insulinresistens oppdages ved testing av blodsukker.

Man har som regel ingen symptomer på selve insulinresistensen, men har man PCO er man alltid mer eller mindre insulinresistent.

Insulinresistes har ofte en viss sammenheng med overvekt, men ikke-overvektige kan også bli insulinresistente. Insulinresistens vil før eller senere gå over til å bli type 2 diabetes ("gammelmanns" sukkersyke) om ikke man gjør noe for å forhindre det (bedrer kosthold og trener mer).

[Gjest Madden]

Og også behandler det medikamentelt om det er nødvendig!

[Chiquita]

har man PCO er man alltid mer eller mindre insulinresistent.  

Jeg har PCOS, men er er ikke det minste insulinresistent... Så det MÅ ikke være slik heller

[Gjest Madden]

Det er ikke noe absolutt faktum nei, men ofte er man mer disponibel for denne følgesykdommen om man har PCO (spes. hvis en ikke behandler grunnsykdommen)

[KalloRilla]

Jeg fikk beskjed hos muselegen her om dagen at det var 80% sannsynlighet for at en var insulinresisten når Pco var påvist. Det var og mer eller mindre 100% sannsynlig dersom man hadde vekt, hårvekst osv og utpregede blødningsforstyrrelser samtidig. En merket ikke noe spessielt til insulindelen, men kosthold og mosjon var veldig viktig, med det for øye at en kanskje kunne styre den biten da uten tabeletter. Redusert allmentilstand som for ex. kvalme, søvnforstyrrelser, sliten (uten grunn), hetetokker, hodepine og stort behov for drikke osv var symptomer på dette.

Fikk ellers beskjed om å spise 6 ganger om dagen. Mager og ren mat. 4 måltider og 2 mellommåltider som frukt eller grønnsak.

[Fersking]

Takk til deg KalloRilla!!

Nå lærte jeg faktisk en hel del..som jeg mener min lege også burde nevnt... Kvalm, sliten uten grunn, hodepine og stort behov for drikke... Der har du meg!!

Tusen takk!

bare så det er nevnt:

Insulinresistens er til en viss grad arvelig.. Og det er ikke "bare" til å trene og spise sunt. En del av oss må gå på medisiner...

[KalloRilla]

Du kan jo ta en tur inn i dagboken min. Der har jeg skrevet et lengre innlegg om dette og skal følge opp dette fra mitt ståsted etterhvert som jeg vet mer.

Jeg vet og at det er mange som må ta medisiner i tillegg, men det er allikevel mye en kan gjøre for å "hjelpe kroppen". Jeg vet ikke enda selv om jeg skal på medisiner eller ikke. Det er det resultatene fra prøvene jeg tok på torsdag som avgjør, men kostholdet/mosjon og rutiner rundt det skulle jeg starte opp med fra dag 1.

[Fersking]

Helt klart! Man skal spise sunt og trene. Men det er mange (til og med leger) som sier at om du bare slanker deg, så går det bra. Dette er ikke nødvendigvis sant. En del trenger medisiner for å klare dette. Dette vet jeg av erfaring. Min gamle fastlege sto fast på dette at det var slanking som skulle til. Han satte meg på diett etter diett, uten at jeg gikk ned mer enn et par-tre kilo. Da fikk jeg "kjeft" fordi han mente jeg ikke fulgte dietten. Det stemte overhode ikke! Det har vært utrolig frustrerende. Har følt meg både feit og mislykket.. Så jeg er veldig glad for at jeg nå har fått tabletter (og ikke minst ny fastlege!). Jeg tar vanligvis ikke tabletter o.l uten at jeg må, så jeg var skeptisk. Nå blir jeg kvalm av disse tablettene, men det sies at det skal være sånn i starten. Bortsett fra det, så kan jeg si at formen blir gradvis bedre. Ikke minst psykisk, for nå får jeg støtte hele veien.

Så til dere som føler dere misforstått, eller som ikke føler dere når frem hos fastlegen: Prøv en annen lege. Hver lege har sine felt han/hun ikke er spesielt god på. Om det kommer av kunnskaper eller holdninger kan ikke jeg uttale meg om...

[KalloRilla]

Jeg var sinnsykt heldig jeg da. Gikk til min fast lege som sendte meg rett videre til spessialist. Deretter rett på prøver og fastsatt oppfølgingstime.

Det er viktig, som du sier, at en står på sitt dersom en ikke føler seg forstått. Som du sier, bytt lege dersom du ikke føler deg trodd. Det er din kropp og det er kun du som vet hvordan den oppfører seg og det er ikke legen som vet hvordan du føler deg. Det er du som må leve med kroppen din, og du skal være så egoist på dette punktet at det er kun det beste som er godt nok!