Blir du sliten etter jobb/skole?

[spektralkatt]

Jeg syns det er veldig slapt av fastlegen din å ikke sjekke stoffskiftet og se på om det er fysiske årsaker til at du har så lite energi. Om det er fysiske årsaker, er det egentlig veldig begrenset hva en psykolog kan gjøre med akkurat det, selv om psykologen selvfølgelig kan hjelpe med mange andre ting.

Jeg syns du burde gå til en annen lege og fått en sjekk. Du har rett til å bli vurdert av annen lege. Om du har mulighet, få en time hos privat allmennlege, de har bedre tid og er ofte grundigere en de offentlige (har jeg inntrykk av)

[AnonymBruker]

Nå er det jo sånn at man blir trøtt av å sove 20 timer, ingen kan våkne etter å ha sovet 20 timer og så være full av energi. Sover man mer enn man trenger så går kroppen inn i en slags "dvale" fordi den da tror at man trenger mer søvn, så man blir trøtt for å sove mer.

Men jeg skal ikke påstå at du sover for mye, det kan være stoffskiftet eller noe annet somatisk som feiler deg. Selv har jeg alltid lite energi men sover for lite, søvnvansker. Men syns at jeg blir mer trøtt av å sove for mye når jeg en sjelden gang gjør det. Jeg har tatt div blodprøver og alle var fine.

Har du prøvd å sove ca 7 timer hver natt? Og kun det i løpet av et døgn, og fast i flere uker, som en fast rutine. Kan være vanskelig i begynnelsen, ha alarm på. Stå opp til fast tid.

For meg høres det ut som at du er i en vond sirkel og pga ikke et fast sovemønster så blir søvnvanskene dine mye verre. Jeg har selv vært deprimert og hatt angst over mange år, og samtidig vært arbeidsledig. Da sov jeg ca sånn som du beskriver at du sover nå, og jeg kan love deg at jeg var konstant trøtt og sliten. Jeg følte meg helt zombie og kunne ikke se for meg hvordan jeg skulle klare å jobbe igjen. Hadde prøvd den ene sovepillen etter den andre, tatt blodprøver. Til slutt ble jeg så lei at jeg tenkte at enten så må jeg bare gi opp og ta livet mitt eller skjerpe meg og få orden på søvnen min. Jeg var nok ganske "nevrotisk" pga søvntullet. Jeg tvang meg selv da i en lengre periode å stå opp kl 10 hver dag, før da stod jeg opp tidligst 12. Det var kjempe tøft i begynnelsen men jeg pressa meg til å holde ut. Så begynte jeg å stå opp kl 9 hver dag, og da ble det straks lettere og jeg sovnet fortere om kvelden. Og jeg fikk mer energi! Jeg fortsatte sånn og så ble det kl 8, og så kl 7. Nå står jeg opp kl 7 om jeg ikke skal på jobb og 6 om jeg skal på jobb. Og det går overraskende bra. Jeg var deprimert når søvnvanskene startet, så depresjonen kom først, men den forsvant når jeg begynte å sove bedre.

Jeg har ennå søvnvansker og har hatt det i 20 år, men den perioden hvor jeg sov kjempe dårlig og i blant for mye, det var det verste. Jeg sliter ennå litt med energien men har det mye mye bedre enn før. Ja jeg er kjempe sliten etter jobb, men da proriterer jeg å få gjort ting på fridagene og ta det med ro ettter jeg kommer hjem fra jobb. Jeg har prøvd alt av søvnråd, som det å gå tur, ha det mørkt på soverommet (akkurat det hjelper noe), ikke spise/drikke sukker og koffein før flere timer før leggetid, osv. Lite hjelper meg.

Eller det kan være at du selvfølgelig feiler noe somatisk, en sykdom som gjør at du ikke har energi. Ta det opp med fastlegen din, få tatt blodprøver. Men jeg vil på det sterkeste anbefale deg å innfør faste søvnrutiner når det gjelder klokkeslett. Mine er at jeg legger meg mellom kl 22 og 23, og står opp senest kl 7 på en fridag. Og uansett hvor trøtt jeg er på dagen så legger jeg meg ikke ned lenger for å sove. Jeg avleder meg selv og heller innpå med koffein, men ikke koffein etter kl 17.

Ta grep på livet dit Jo det er kjempe vanskelig når man sliter psykisk, jeg vet ALT om det, men man har ansvar for livet sitt selv. Er ingen andre som kommer til å hjelpe deg mer enn det du kan gjøre selv. Klart legen kan ta blodprøver og du kan få medisin om det trengs. Men det er DU som må sørge for at du har normale soverutiner. Det er ingen som kan trylle så du sover bra og får mer energi. Og jeg anbefaler at du begynner med å innføre det nå, ikke utsett det, og i hvertfall ikke til du skal prøve å jobbe igjen. Fordi da vil det være ekstra vanskelig. Å begynne å jobbe igjen vil nok bli slitsomt og da vil det være godt å sove normalt på forhånd.

Jeg er ennå lite sosial men jeg trives sånn, har fått meg en samboer og et barn. Det hadde jeg ikke trodd for 5 år siden!

Håper du tar til deg noe av det jeg og andre her skriver. Jeg vet at det er lett å avvise andres råd når man er deprimert og har angst, men vær så snill å ikke avvis oss. Masse lykke til!

Anonymous poster hash: df0cc...7b0

[AnonymBruker]

Blir så mye å quote, så jeg dropper det. 

 

Jeg vet at man ikke blir mer våken av å sove 20 timer. Jeg har prøvd ut alt i flere måneder av gangen. Altså prøvd 6 timer, 8 timer og 10 timer med søvn. 10 timer det som gjør at jeg fungerer uten å være helt zombie. 

Jeg sover ikke på dagene lengre, slet mye med det for 4 år siden. I går var et unntakstilfelle. Det var første gangen på flere måneder hvor jeg sov på dagen. 

 

Noen mener jeg ikke presser meg selv nok. Jo, det gjør jeg. Jeg har ligget på gulvet på prøverommet på butikken, fordi jeg var så svimmel og kvalm! Jeg har spydd på skolen, fordi jeg var så utslitt. Jeg har sovnet på bussen utallige ganger, fordi jeg var så utslitt. 

I går presset jeg meg selv lengre enn langt. I 2 uker nå så har jeg hatt ting på planen VÆR DAG. Jeg har vært hos psykolog, så kjøretime, så handletur også flere timer på besøk hos foreldrene mine og hjulpet til med vasking, PÅ SAMME DAG! Og det med 4 timer med søvn natten før. 

Jeg har gjort flere ting på en dag, når kroppen sier stopp etter den første avtalen. 

 

Så ikke kom her å si at jeg ikke prøver! Ikke kom her å si at jeg ikke har nok å gjøre om dagene. Jeg er så drita lei av at folk skal si "du må gjøre mer om dagene". Både fastlegen og psykologen mener det er best å gjøre 4+ ting på en dag, nei det er det ikke!! Ikke for meg! Jeg er så sliten nå.. det å dø frister nå til de grader, jeg er så utslitt at jeg får panikkangst av at telefonen ringer. For det betyr at noen vil at jeg skal gjøre noe! 

Jeg har ikke ord for hvor sliten jeg er, "sliten" og "utslitt" er ikke sterkt nok. Jeg skjelver fordi jeg er så ufattelig sliten. Makter ikke mer! Har presset meg selv lengre enn langt i flere år nå. 

Har prøvd utallige metoder og medisiner, ingenting funker! Det blir ikke bedre! 

 

Er det virkelig slik livet skal være? Et forbaska slit vær bidige dag? 

Det å være så sliten er forferdelig. Jeg blir tung i kroppen, svimmel, kvalm, hodepine, skjelvinger og tåkesyn. 

 

Venner og familie mener jeg sitter hjemme og gjemmer meg på grunn av angsten. Men det gjør jeg ikke!!! Jeg har prøvd i et år nå å få én forbaska helg helt for meg selv! Fredag til Søndag, hvor INGEN krever noe, har det skjedd? nei, for det dukker alltid opp noe! 

Hvis jeg sier nei til familien og venner, hvis jeg sier "nei det passer ikke.. hva med **** " til psykologen eller kjørelæreren, da nøler de ikke med å kalle meg lat og vrang. "Du blir ikke frisk av å bare sitte hjemme" får jeg til svar hvis jeg sier det ikke passer den dagen. 

Alle tror jeg kun sitter hjemme dagen lang, sitter her og ikke gjør en dritt og leker syk. 

 

Fatter ikke hvordan folk klarer skole/jobb, barn, kjærester og venner + vanlige ting som lage mat, vaske og kjøpe inn mat. Fatter ikke hvordan folk klarer å stå oppreist etter flere timer med slit!. 

 

Dagen i dag blir ufattelig tung, allerede falt om en gang i dag. Lå i gangen og hyperventilerte og tårene rant, mistet full kontroll over kroppen fordi jeg er så sliten, både fysisk og psykisk.
Dro her ifra klokken 7 i morges. Vært å handlet inn mat for uken, hatt kjøretime, møte med fastlegen også gått en tur med hunden på 1 time. Nettopp hengt opp klær til tørk og tømt oppvaskmaskinen som jeg satt på igår kveld. Pappa kommer om en halvtime ca for å hente meg, skal hjelpe til med å pakke og vaske, så skal vi ut og spise. I kveld kommer ei venninne over, for hun trenger noen å prate med (kjærlighetssorg). Har ikke spist noe enda i dag, blir når vi skal ut å spise i 8-9 tiden i kveld. 

 

I morgen har jeg ikke så mye på planen. Skal hjelpe ei venninne med å pakke og vaske (skal også flytte), så skal jeg på besøk hos søsteren min, for hun har ikke sett meg på 4 dager og hun begynner å få litt panikk, så skal jeg hjelpe mamma og pappa med å male nye leiligheten på kveldingen en gang. 

 

ts

Anonymous poster hash: 7b60c...bee

[AnonymBruker]

Jeg er ekstremt mye trøtt. Sover etter jobb på ettermiddagen, sovner tidlig ellers på fridager. Er helt utslitt etter jobb og har bare lyst til å legge meg ned på bakken for å sovne. Det er veldig ille, men også ille når man ikke blir tatt seriøst. Ba heldigvis om å sjekke b12 og får teste ut b12 sprøyte siden så og si alle i nær familie har mangel på det. Sliter i tillegg som deg, med depresjoner og angst. Det gjør alt verre. Jeg håper det løser seg for deg TS

Anonymous poster hash: 4562c...d0c

[AnonymBruker]

Jeg er så sliten, orker ikke mer. Har ringt familien og venner og sagt at de skal ikke ringe meg før mandag, ikke skype, ikke send SMS, jeg makter ikke mer. Dersom noen ligger for døden, da kan de ringe. 

To timer senere, og jeg har fått 2 SMS'er og 4 telefoner "kan du hjelpe meg med det?", "vil du være med på det?", "Har du tid på *** til å ***?", "du må ikke sitte inne i godværet". Ble så forbannet at jeg kastet mobilen i veggen, orker ikke mer mas! 

Logget ut av facebook, mobilen er død og begravet. 

Dersom de har noen spørsmål, om de ønsker noen, så får de sende et postkort slik at jeg kan brenne det!! Jeg har en samsung galaxy s5, men byttet til gamle mobilen s2 da jeg var ute i forrige uke, ikke orket å bytte tilbake, så nei, jeg kastet ikke en splitter ny mobil i veggen  Har 3 andre gamle mobiltelefoner jeg bruker når jeg er ute når det er mange folk i byen. Har opplevd å blitt fra stjålet mobilen under 17. Mai for noen år siden, så når jeg er ute blant masse folk så bruker jeg gamle mobiltelefoner. 

 

Satt å skalv og spydde i en time i morges, er så ufattelig sliten. Drit lei av å grue meg til å gå ut den døren. Orker ikke mer, ringt rundt og avlyst alt av planer og avtaler. 

Nå skal jeg ha noen dager for meg selv, uten at folk maser og maser. 

 

Jeg orker ikke mer. Gir blanke faen i om de blir sur, kaller meg egoistisk og lat. Jeg makter det ikke mer! Jeg er så drita lei av mas. 

Døren er låst, har trekt for gardinene slik at de ikke skal komme hit. Og ja, søsteren min har allerede vært å banken på ruten (og sendt melding på face, sms og ringt), koblet fra ringeklokken, vil ikke høre maset!.
Hun trenger noen som kan passe hunden, pass meg i ræva. Passet hunden i går, og to ganger i forrige uke.
Samboeren kan kom seg hjem og passe hunden, hvorfor skal han sitte på kafé med kompisene sine og nyte solen, mens jeg må passe på den gneldre bikkja som raserer huset vær bidige dag?! Ikke mitt problem, ikke mitt problem at de ikke kan å trene hunden sin. Har mine egne problemer å ta meg av!! Søsteren min trenger en pause my ass, hun vil ut og nyte solen, fuck hun! Om hun skal ut så får hun enten ta med hunden eller selge den på finn.no. Jeg bryr meg ikke lengre! Ikke mitt problem!!!! 

Nytter ikke å forklare de at jeg er sliten og ikke orker mer mas heller, gidder ikke å krangle med de. Kroppen og hodet har sagt stopp, klarer ikke mer mas. Jeg trenger en pause fra livet, fra maset! 

 

Skal kose meg med en film, så skal jeg sove i 20+ timer! 

Skal ikke ha på noe alarm, ikke før Mandag, fuck alarm, jeg våkner når jeg våkner! 

Skal bestille meg pizza i kveld og nyte den med god samvittighet! Mens jeg ser enda en meningsløs film. 

Fikk applaus i telefonen fra psykologen, hun har vist gått å ventet på at jeg skal sette ned foten og ta en pause. Og pause, det skal jeg ha! Frem til Mandag, så startet helvete igjen. 

 

ts

 

Anonymous poster hash: 7b60c...bee

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 398c3...279

Anonymous poster hash: 398c3...279

[AnonymBruker]

Jeg tror du endelig har gjort noe riktig. Du har sagt NEI!

Det høres ut som du er den som alltid ilder opp og som folk til slutt har tatt som en selvfølge. De leser på deg oppgaver de enten ikke gidder å gjøre sjøl, eller regner med er "helt greit" for deg å ta deg av. Fra nå av sier du nei til alt utenom ting som for deg er lystbetonte. Ikke si ja fordi du føler du må. Du må ingen ting. (Ok, dødsfall...ja, du vet.)

Jeg hadde det som deg etter jul i år. Alt var et slit, jeg hadde ikke glede av noe. Jeg ble sykemeldt fra jobb og styrte derfor dagene mine selv. Jeg gjorde så og si ingen ting. Jeg sov, sto opp, spiste frokost og satte meg på balkongen og kikka ut i lufta. Skrudde av alt av duppedingser, tv og mobiltelefon. Ingen forstyrrelser, kun fuglekvitter og min egen døgnrytme. Etter fire måneder begynte det å bli bedre. Jeg tålte ingen ting av stress og inntrykk. Lyder var helt forferdelig. Jeg var redd alt mulig. Sov dårlig. Men etter lang tid uten noen forpliktelser, annet enn å få god søvn og nok mat, så ble ting bedre. Jeg måtte resette meg selv.

Siden du allerede går til psykolog, har du kanskje tatt tester noen tester? Hvis ikke bør du be om time hos psykologspesialist for å ta div tester. Du bør også få tatt blodprøver hos legen din for å sjekke at alt er som det skal. I tillegg ville jeg bedt om sykemelding, enten 100% en stund sånn at du får stengt av verden og hentet deg litt inn, eller feks 50% sånn at du har noen forpliktelser. Fokuser på god søvn og nok energi inn (mat). La alt sosialt og ting du føler du må, seile sin egen sjø. Gjør alt til et minimum.

Anonymous poster hash: a7727...3b4

[Duckie]

Har bare skumlest tråden (er nemlig ufattelig sliten om dagen selv ), så mye mulig mye av det samme har blitt sagt før.

 

1. Du MÅ få legen til å ta deg på alvor. Stoffskifte er gjerne del av "vanlig" blodprøvepanel, har du tatt blodprøver de siste årene? En del ting som vitaminmangel og stoffskifteproblematikk kan være enkelt å fikse opp i, gjør deg uhorvelig sliten, og kan også forverre psykiske plager. Har du tatt blodprøver, ring legekontoret og få utskrift av resultater slik at du kan se selv om noe er unormalt (det er som regel merket), jeg får ihevrtfall alltid med referanseverdier.

 

2. Du må lære deg søvnhygiene. Dette er også noe lege/psykolog skal kunne hjelpe deg med. Når du har søvmønsteret du har nå, blir søvn bare tull. Du kan begynne med å google "søvnhygiene", men dette trenger du hjelp til for å få til et skikkelig opplegg for deg.

 

3. Får du rett behandling for plagene dine? Har du hatt fremgang etter at du begynte i behandling? Hvis ikke, er det noe som må endres. Medikamenter eller terapiform.

 

4. Som jeg så over, du må lære deg å si nei. Orker du ikke, så orker du ikke. Når du er så sliten kan du ikke ha ting på agendaen hver dag. Det er vanskelig, jeg vet, men for å bli bedre må du lytte mer til hva kroppen din trenger.

 

5. Det er vanlig å være sliten. Men ikke så sliten. Jeg har slitt hele livet med angst og depresjoner selv, men etter langvarig terapi er jeg nå ute i full jobb. Det er ytterst sjelden jeg avtaler noe samme dag som jobb, og ihvertfall ikke spontant. Har jeg vataler, passer jeg alltid på å ha minst en dag før og etter hvor jeg har ingen avtaler. Jeg er også mye sliten, og har innfunnet meg med at livet kommer til å bli slik. Men det er langt unnahvordan jeg hadde det da jeg var skikkelig syk.

 

Ditt fokus må være på å få terapi som får deg på bena, utelukke andre sykdommer eller plager som kan bidra til slitenheten, og få orden på søvnen.

[PaperFlower]

Sliter også med angst og depresjon og er også forferdelig sliten når angsten/depresjonen er ille. Får alltid litt mer energi når jeg har gode dager, men ellers er det dårlig med energi. Har også prøvd masse rart for å få energi, men har ikke hjulpet så masse.

 

Har dessverre ikke noe hjelpsomt å si, men sender deg en stor internett-klem og håper det ordner seg for deg snart. Du er iallefall ikke alene, om det hjelper. Jeg skjønner heller ikke hvordan folk orker å gjøre "normale" ting hver dag, hele dagen. Men det henger nok sammen med angsten/depresjonen, iallefall for min del. Det sliter ut hodet og kroppen uansett tid, sted og mengde søvn, så inntill jeg får grep over psyken min er det noe jeg bare prøver å leve med så godt jeg klarer; ta en dag av gangen og gjøre det jeg orker.

[AnonymBruker]

Fortsatt litt mas her og der. Familien min er forbannet på meg fordi jeg sier nei. 

Men jeg nekter å gi meg, skal ha tomme dager frem til Mandag. Jeg skal ikke si ja til det og det, fordi det "bare" tar 3 timer. 

 

Fikk uanmeldt besøk i dag, fader altså. Men fikk kastet de ut etter en time. Det så ikke ut her, har endelig fått nok energi til å vaske. Har ikke hatt en skikkelig vaske dag på flere måneder. 

Har styrt og holdt på på kjøkkenet i hele dag. Tatt ut ALT, vasket alle skap og overflater. Satt på høy musikk og koste meg! Gjorde ting i mitt eget tempo. Har ikke følt meg så fri på over to år. Jeg vasket fordi JEG ville det, ikke fordi andre krevde det, ikke fordi jeg forventet besøk. Men fordi jeg følte for å gjøre noe. 

 

Nå sitter jeg her med god kebabtallerken som er vell fortjent. Nyter en god film og har slått på stortromma og kjøpt meg jordbær, så det blir jordbær og krem til dessert. 

 

Det går litt opp ned. Kjenner jeg er ufattelig sliten. Kjenner jeg går rundt å venter på at telefonen skal ringe meg på skype eller facebook, venter på å få beskjed om at jeg må gjøre ditt og gjøre datt. Klarer ikke å slappe av helt, men prøver så godt jeg kan. Neste uke henger over meg, men skal gjøre alt jeg kan å nyte den siste dagen med frihet. 

Mobilen har ligget i en skuff siden Onsdagen. Har ikke slått den på siden da. 

Planen i morgen er å ha en skikkelig spa-dag hjemme. Skal ta meg en lang og god dusj, fotbad og ansiktsmaske. 

 

ts

 

Anonymous poster hash: 7b60c...bee

[tussi84]

Fortsatt litt mas her og der. Familien min er forbannet på meg fordi jeg sier nei.

Men jeg nekter å gi meg, skal ha tomme dager frem til Mandag. Jeg skal ikke si ja til det og det, fordi det "bare" tar 3 timer.

Fikk uanmeldt besøk i dag, fader altså. Men fikk kastet de ut etter en time. Det så ikke ut her, har endelig fått nok energi til å vaske. Har ikke hatt en skikkelig vaske dag på flere måneder.

Har styrt og holdt på på kjøkkenet i hele dag. Tatt ut ALT, vasket alle skap og overflater. Satt på høy musikk og koste meg! Gjorde ting i mitt eget tempo. Har ikke følt meg så fri på over to år. Jeg vasket fordi JEG ville det, ikke fordi andre krevde det, ikke fordi jeg forventet besøk. Men fordi jeg følte for å gjøre noe.

Nå sitter jeg her med god kebabtallerken som er vell fortjent. Nyter en god film og har slått på stortromma og kjøpt meg jordbær, så det blir jordbær og krem til dessert.

Det går litt opp ned. Kjenner jeg er ufattelig sliten. Kjenner jeg går rundt å venter på at telefonen skal ringe meg på skype eller facebook, venter på å få beskjed om at jeg må gjøre ditt og gjøre datt. Klarer ikke å slappe av helt, men prøver så godt jeg kan. Neste uke henger over meg, men skal gjøre alt jeg kan å nyte den siste dagen med frihet.

Mobilen har ligget i en skuff siden Onsdagen. Har ikke slått den på siden da.

Planen i morgen er å ha en skikkelig spa-dag hjemme. Skal ta meg en lang og god dusj, fotbad og ansiktsmaske.

ts

Anonymous poster hash: 7b60c...bee

Første bud til deg er å si nei til ting du absolutt ikke må gjøre. Du må ikke hjelpe en venn med ditt. Du må ikke hjelpe familien med datt. De vil kanskje komme med negative kommentarer angående det, men det skal du overse. Du er et menneske og ikke en maskin. Sannsynligvis har du stilt opp så mye at folk har begynt å ta deg som en selvfølge. Derfor spør de så mye fordi du sier jo ja og stiller opp uansett.

Du kan også kutte ned på kjøretimene dine eller tilrettelegge dem slik at det blir på dager hvor du ikke har noen andre planer.

Og du må nesten ta en ordentlig helse sjekk hos legen. Det er ikke normalt å sove så mye som du gjør. Og har du noe du mangler må du prioritere å ta medisiner før kjøre timene.

[AnonymBruker]

Har time hos legen om to måneder. Hun er ganske opptatt og jeg er blakk. Så alt må planlegges etter lommeboken. Psykologen forstår det heldigvis, men så fort jeg får frikort så blir det en gang i uken. 

 

For ei uke siden fikk jeg en regning fra kjøreskolen, fikk kjeft av mamma for den var så høy. Har hatt hardkjøring i noen uker. Så avlyste jeg neste timen for jeg var blakk, og slik at neste regning ikke blir så høy, og da fikk jeg kjeft for det!! WTF!! 

 

Nå orker jeg ikke mer. Jeg tar det som det kommer, og hva jeg har penger og helse til. Buss koster jo 100 kr også, blir mye når jeg må hit og dit flere ganger om dagen. 

 

Før sa jeg mye nei, for jeg slet med mitt uten at noen viste det. Det å holde ting inni meg gjorde ting enda vanskeligere. Det var da 3 år siden, så møtte jeg veggen, og alle fikk vite hva jeg sliter med, og da ble jeg fortalt at jeg brukte sykdommen som en unnskyldning. Så jeg begynte å presse meg selv. 

Nå sier jeg ja, for jeg får så mye kjeft og blir kalt lat og egoistisk. Nå er det nok. Jeg MÅ være egoistisk for å komme meg opp på beina igjen. Jeg har ikke noe valg. Pratet med psykologen på telefonen i går, og hun er enig. Jeg må få orden på min egen helse og liv, før jeg hjelper andre. 

 

ts

Anonymous poster hash: 7b60c...bee

[AnonymBruker]

Og jeg vet nå litt hva som er grunnen til søvnproblemene. Jo mer stress og angst, jo mindre søvn får jeg. 

Jo mer depresjon, jo mer søvn blir det. 

 

Depresjon fører til mer angst også, og da blir det en krasj inne i hodet mitt. Jeg føler for å sove 20 timer, men hodet er på høygir så det blir maks 3 timer på 2-3 døgn. Som da gjør at jeg er konstant trøtt og sliten, så angsten blir forverret, som igjen forverrer depresjonen. Blir også lettere stresset av mindre. 

Stress gjør at jeg får mer angst og depresjonen blir verre. Alt henger sammen og det er en evig runddans. Jeg og psykologen fokuserer på depresjonen, jeg tror at om jeg får det under kontroll, ja da blir det lettere og takle angsten som forhåpentligvis gir meg mindre angst, og jeg får en god natt søvn. Når angsten er under kontroll så stresser jeg mindre, som gjør at jeg får mer energi og hodet blir roligere om kvelden slik at jeg får sove. Og når jeg faktisk klarer å gå ut ytterdøren uten å få panikkangst så får jeg en mestringsfølelse som hjelper på depresjonen. 

 

ts

Anonymous poster hash: 7b60c...bee

[AnonymBruker]

Jeg blir sliten av jobb ja. Jeg er 100% frisk og jobber 100%. På fredagskveldene sovner jeg ofte i 9-10 tiden mens vi ser på tv. Tror det er normalt. Bruker helgene til å hente meg inn og får gjort det jeg 'må' i ukedagene som er; trene, jobbe, væte sosial. Er 29 år med samboer uten barn...

Anonymous poster hash: dea62...64f

[AnonymBruker]

 

Jeg sliter med sosial angst og depresjon. Er under behandling og mottar arbeidsavklaringspenger fra NAV. Jeg vil komme meg ut i jobb så fort som bare faen. Sliter også med søvn og energinivået. Jobber med fastlege for å finne ut hva det er som er galt. 

 

Kort fortalt: 

Noen dager sover jeg 20+ timer. Fortsatt trøtt og sliten.

Noen dager sover jeg 10 timer. Fortsatt trøtt og sliten.

Noen dager sover jeg 7 timer. Fortsatt trøtt og sliten. 

Noen dager sover jeg ingenting, kan gå 3 dager med maks 2 timer søvn til sammen, fortsatt trøtt og sliten! 

 

Jeg er konstant trøtt og sliten. Ofte er jeg så trøtt at jeg blir fysisk kvalm og svimmel. Bruker nå sovetabletter, men det funker ikke så bra. Før da jeg gikk på skole (barneskole og ungdomskole og VGS) så sov jeg 10 timer om natten + 4-6 timer på dagen etter skolen. Ofte måtte jeg dra hjem midt i skoledagen fordi jeg var så trøtt og fysisk dårlig. Fått rundt 15-20 anmerkninger for å ha sovnet i timen! Og det på 2 år på VGS! 

Har slitt med energinivået siden barneskolen. Har bedt fastlegen om å sjekke stoffskiftet, men hun har enda ikke gjort det!! 

 

Jeg har prøvd ALT! Jeg går 1 times tur om kvelden, jeg slår av PC og TV og leser bok i stedet. Jeg har prøvd å endre kostholdet, jeg har meditert, jeg har prøvd trening, kuttet ut sukker og koffein (coca cola). INGENTING funker! Har prøvd 6 innsovningstabletter, ingenting funker. De jeg har nå funker etter 5-6 timer (skal egentlig funke etter 1 time!). Tar 3, skal egentlig ta 1. Tatt et par uheldige overdoser, opp til 9 stk i løpet av 13 timer, egentlig er grensen på 4 i løpet av 13 timer (tar 13 timer før det er utav kroppen). Gikk fint, nå skriver jeg ned i en blokk vær gang jeg tar tabletten, slik at jeg ikke tar for mange ved et uhell, slik som de to første gangene. 

 

Har gått skole tidligere og jeg funket ikke etter skoledagen. Jeg sov 6-7 timer på dagtid etter skolen, fordi jeg var så utslitt. Både fysisk og psykisk. Også da jeg jobbet et år, jeg var utslitt og alt jeg gjorde var å sove og jobbe. 

 

Ofte er jeg så sliten at jeg ikke klarer å stå oppreist. Klarer ikke å lage mat. Har fått mat i halsen fordi jeg har vært så sliten at jeg ikke klarer å svelge! Så ille er det. På dager hvor jeg skal noe, møte med NAV, fastlege, kjøpe inn mat (storhandel) eller psykolog så er jeg så sliten at jeg ikke klarer å spise. 

Sliter med mat, og spiser bare en gang om dagen. Jeg jobber med saken, men også da jeg spiste 3 måltid vær dag i 10 måneder så var jeg dødssliten! Har hatt vitaminmangel (D vitamin var værst) og folat/jern mangel, men da jeg gikk på tabletter (har ikke penger til det nå) så var jeg fortsatt trøtt og sliten!!!! 

 

Hvordan er du etter skole/jobb?

Klarer ikke å se for meg et liv hvor jeg er på jobb, så kommer jeg hjem og går tur med hunden på 1 time, så lager jeg middag, er ute med venner et par timer og handler inn mat, også går jeg og legger meg. 

Nå klarer jeg ikke en time hos psykolog også ut å handle etterpå, jeg er fullstendig utslitt. Gråter vær dag fordi jeg er så sliten! Både fysisk og psykisk. 

 

Idag har jeg vært hos psykolog. Så gikk jeg en tur med hunden 1 time, lagde meg middag og ryddet leiligheten i over 2 timer. Jeg er så sliten nå at tårene renner og jeg skjelver! Føler meg svimmel, hodepine og utslitt. Har tatt 2 sovetabletter og venter på at de skal funke. 

Jeg var fullstendig kaputt etter psykologtimen, men jeg presset meg selv til å gjøre mer. Nå er jeg så sliten at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg! 

Anonymous poster hash: 7b60c...bee

 

Har du ikke KRONISK TRETTHETSSYNDROM da ? det høres ikke normalt ut å ikke kunne stå oppreist, jeg også mistenkte at jeg hadde det, og var og er konstant meget trøtt til ganske trøtt, avhengig hva jeg gjør.Jeg kan ikke presse meg selv, da blir det verre, så jeg må hele tiden prøve å tenke begrensninger.

Anonymous poster hash: a0f13...e8e

[AnonymBruker]

Selvfølgelig blir jeg trøtt av 8 skoletimer, 2 timer med lekser + 2-3 timer med øving til prøver, levering av rapporter og innleveringer. Må bite tennene sammen og takle det for å oppnå å komme inn på førstevalget mitt. 

Anonymous poster hash: 96c0e...e7d

[AnonymBruker]

Ikke press deg til ting du føler du blir utslitt av, det gjør vondt verre, tro meg, slik var jeg også, vær snill mot deg selv nå.

Anonymous poster hash: a0f13...e8e

[AnonymBruker]

^{Jeg har kronisk utmattelsessyndrom, og jeg blir ikke bare vanlig trøtt som friske blir, jeg blir til tider helt utmattet, så jeg kjenner det langt inni ryggmargen, av og til har jeg ikke krefter og energi til å snakke med folk i hele tatt, hvis jeg har gjort for mye, får influensa symptomer og må være helt i ro for meg selv.Har du det slik ?}

Anonymous poster hash: a0f13...e8e

[herremann]

jeg jobber 7-15 i en relativt fysisk krevende jobb.

hvis jeg tillater meg selv å sette meg ned på sofaen når jeg kommer hjem sovner jeg. noe som ødelegger nattesøvnen min.
det beste jeg gjør etter jobb er å begynne direkte på middag etc etc.
jo mer passiv jeg er jo mer sliten blir jeg.

[AnonymBruker]

Hvis jeg presser meg selv for langt så blir jeg utmattet. Det kan være handletur etter skole eller et møte. Jeg blir kvalm, svimmel og skjelver. Det å puste er slitsomt, vært åndedrag krever alt jeg har av energi. 

Føler meg ødelagt rett og slett. Får ofte høre at jeg ikke bruker kroppen nok. Men for å klare å gjøre noe så må jeg jo ha energi, og det har jeg ikke fra før av! Og nei, jeg sover ikke bedre jo mer sliten jeg er, jeg sover dårligere. Får hodepine og blir fysisk uvel av å være utslitt etter å ha løpt rundt som en tulling og attpåtil gått 1 time tur rett før sengetid. 

 

Var mye syk før, ble forkjølet opp til 6 ganger i året, med feber, febersmerter, frostrier, ørebetennelse, halsbetennelse, ja ALT på en og samme tid, flere ganger i året. Men det var da det var mye stress med jobb og skole, samtidig. Etter at jeg kun fokuserte på skole så var jeg syk 3-4 ganger i året. Nå har jeg ikke vært syk på over et år! Ikke en gang en ussel hoste eller halsbetennelse. Vet ikke om det bare er tilfeldig, men stress kan vell ha noe med immunforsvaret å gjøre.. vet ikke jeg, men nå har jeg ikke vært syk på over et år. 

 

Har hatt dager hvor jeg ikke klarer å prate, eller se på TV. Jeg er for sliten til å slappe av! Da må jeg ta sovetabletter og vente på at hodet slår seg av. Sover da i 10 timer som oftest og når jeg våkner opp er jeg fortsatt trøtt og sliten. 

 

Jo mindre jeg gjør, mer ro jeg får rundt meg, jo mer energi får jeg. Men den følelsen av å være slapp og utmattet er der hele tiden, og bare det å stå å lage middag gjør meg sliten. Noen dager kan være bedre, da kan jeg fint ha en time hos psykolog, også klare å lage meg middag sent på kvelden, uten å bli for utmattet. Andre dager kan det være så ille at jeg ikke klarer noe som helst, ikke det å se på TV en gang. Da ligger jeg i sengen, uten å sovne, i flere timer. 

 

ts

Anonymous poster hash: 7b60c...bee