Du burde jo kunne jobbe redusert vel

[Jeane]

 

Når man har utrolig god økonomi og eneste grunnen til å jobbe fulltid er fordi man heller vil være på jobb enn å tilbringe tid med barnet så jo.

Anonymous poster hash: 91212...419

 

 

Nå har ikke TS beskrevet en utrolig god økonomi, men ganske gjennomsnittlig. Jeg synes uansett ikke at det har noe å si. Hun kunne gjerne hatt 100 mill i banken, uten at jeg synes det gjør henne til en dårlig mor å jobbe fulltid.

 

Jeg synes det er skremmende at denne type tankegang lever i beste velgående i Norge i dag, også blir jeg full av spørsmål. Gjelder dette bare kvinner, eller også menn? Er det bare snakk om jobb, eller bør man holde seg unna alle fritidsaktiviteter som foregår uten barnet? Er man en prosentvis bedre mor jo mer tid man er sammen med barnet? Sånn at en arbeidsledig eller selvvalgt "husmor" er mye bedre enn den gjennomsnittlige norske mor? Er dette basert på lite tiltro til barnehagen, eller hva? Hvor lenge skal man jobbe deltid på grunn av barnet (ut i fra barnets alder) før man med god samvittighet kan begynne å arbeide fullt?

[Donaldine]

Dette er noe jeg får høre fra tid til annen. Jeg har en samboer som tjener greit så jeg kunne sikkert jobbet 80% stilling. Men slik er det ikke. Vi har for få år siden bygget et hus, som jeg står med en halvpart på og da vil jeg også bidra med min del av lånet. Vi har prioritert to nye, trygge biler slik at vi alle tre kjører trygt uansett hvilke bil vi har. Vi har lyst på hytte og båt som vi må spare til. Samboeren min kunne betalt mer på ting eller jeg kunne opprettholdt hva jeg betaler i dag og valgt å ikke spare. Det vil jeg ikke. Jeg vil spare til det overnevnte samt til uforutsette hendelser. Man vet jo aldri hva som kan skje i fremtiden.

Jeg er den eneste i min vennekrets av oss som har barn som jobber fullt. Dette har jeg merket at noen reagerer på, siden de mener min samboer burde kunne betale mer og jeg burde være hjemme med med barnet vårt. De andre med barn jobber enten 60 eller 80 prosent stilling. Men en forskjell er det på oss og det er at mange av de med redusert stilling til gjengjeld er mye borte på kveldstid og helger, mens jeg til gjengjeld er mest hjemme med barnet mitt på kvelden og helger. Så sett under ett så tror jeg kanskje ikke jeg tilbringer så mye mindre tid med jenta mi.

Til sist er også en av grunnene det at jeg liker å jobbe. Og jeg har aldri vært noe mamma-person. Jeg var lenge usikker på barn, men så dukket jenta mi opp for fire år siden. Jeg elsker henne utrolig mye, og kunne ikke vært foruten henne! Men jeg blir ingen flink mamma hvis jeg ikke får jobbet. Jeg får dårlig samvittighet av å tenke det, og hvertfall skrive det, men jeg går lei om jeg må være mye hjemme. Det smerter meg å lese hva jeg skriver, men sånn er det altså. Jeg liker å tilbringe tid med henne sånn som det er når jeg jobber fullt, samt i ferier. Det siste jeg skrev oppgir jeg aldri som grunn de gangene det er snakk om full eller redusert stilling. Jeg er livredd for at folk skal tro at jeg ikke er glad i jenta mi, eller at jeg er en dårlig mor. Så håper jeg ikke datteren min kommer til å mislike at jeg valgte å jobbe fullt, selv om jeg egentlig kunne jobbet redusert

Vet ikke hva jeg vil med innlegget. Kanskje gi uttrykk for en frustrasjon over at folk skal legge seg opp i andres valg og gi dårlig samvittighet.

Anonymous poster hash: 83edb...4e1

 

Det er INGEN grunn til at du skal jobbe "ufrivillig" deltid. Gi blaffen i kommentarer. Jeg kjenner faktisk ingen mødre med barnehagebarn som jobber redusert, selv om de har muligheten til det. Det er DITT valg, og ungen har det bedre med en mor som trives med valget sitt, enn en mor som føles seg "presset" til å velge noe hun egentlig ikke ønsker.

 

Om sparepenger blir brukt til hytte, båt eller noe annet fornuftig, er noe du og samboeren finner ut av etter hvert.

[AnonymBruker]

Dette er noe jeg får høre fra tid til annen. Jeg har en samboer som tjener greit så jeg kunne sikkert jobbet 80% stilling. Men slik er det ikke. Vi har for få år siden bygget et hus, som jeg står med en halvpart på og da vil jeg også bidra med min del av lånet. Vi har prioritert to nye, trygge biler slik at vi alle tre kjører trygt uansett hvilke bil vi har. Vi har lyst på hytte og båt som vi må spare til. Samboeren min kunne betalt mer på ting eller jeg kunne opprettholdt hva jeg betaler i dag og valgt å ikke spare. Det vil jeg ikke. Jeg vil spare til det overnevnte samt til uforutsette hendelser. Man vet jo aldri hva som kan skje i fremtiden.

Jeg er den eneste i min vennekrets av oss som har barn som jobber fullt. Dette har jeg merket at noen reagerer på, siden de mener min samboer burde kunne betale mer og jeg burde være hjemme med med barnet vårt. De andre med barn jobber enten 60 eller 80 prosent stilling. Men en forskjell er det på oss og det er at mange av de med redusert stilling til gjengjeld er mye borte på kveldstid og helger, mens jeg til gjengjeld er mest hjemme med barnet mitt på kvelden og helger. Så sett under ett så tror jeg kanskje ikke jeg tilbringer så mye mindre tid med jenta mi.

Til sist er også en av grunnene det at jeg liker å jobbe. Og jeg har aldri vært noe mamma-person. Jeg var lenge usikker på barn, men så dukket jenta mi opp for fire år siden. Jeg elsker henne utrolig mye, og kunne ikke vært foruten henne! Men jeg blir ingen flink mamma hvis jeg ikke får jobbet. Jeg får dårlig samvittighet av å tenke det, og hvertfall skrive det, men jeg går lei om jeg må være mye hjemme. Det smerter meg å lese hva jeg skriver, men sånn er det altså. Jeg liker å tilbringe tid med henne sånn som det er når jeg jobber fullt, samt i ferier. Det siste jeg skrev oppgir jeg aldri som grunn de gangene det er snakk om full eller redusert stilling. Jeg er livredd for at folk skal tro at jeg ikke er glad i jenta mi, eller at jeg er en dårlig mor. Så håper jeg ikke datteren min kommer til å mislike at jeg valgte å jobbe fullt, selv om jeg egentlig kunne jobbet redusert

Vet ikke hva jeg vil med innlegget. Kanskje gi uttrykk for en frustrasjon over at folk skal legge seg opp i andres valg og gi dårlig samvittighet.

Anonymous poster hash: 83edb...4e1

Er du den eneste som jobber fullt der du bor? Bor du på bedehustaket på bygden?

Hvis du reduserer din stilling så vil du motta mindre/lav pensjon...

Svært positiv og hjelpsom hilsen gjest :-):-):-)

Anonymous poster hash: ac420...02d

[sukkerspinnn]

Er du den eneste som jobber fullt der du bor? Bor du på bedehustaket på bygden?

Anonymous poster hash: ac420...02d

 

TS må jo være fra bibelbeltet. Det er vel ingen andre steder i Norge hvor man fortsatt har sånne holdninger? Ganske hårreisende i 2015. Selv om det sikkert er koselig å være delvis husmor ser man jo de langsiktige konsekvensene med nettopp bibelbeltets mange kvinnelige, pillemisbrukende NAV-klienter på 40-60 år.

[AnonymBruker]

 

Bor du midt i bibel-beltet eller? Folk er jo helt blåste hvis de legger seg oppi noe så vanlig som at begge foreldrene jobber fulltid.... 

Anonymous poster hash: 5df2d...838

 

Bibelbeltet? Jeg bor godt plassert i det, og det er ikke noen vanlig greie at den ene er hjemme mer enn den andre her? "Bibelbeltet" henger ikke så langt tilbake i tida, din dust

Anonymous poster hash: 4757b...7e2

[AnonymBruker]

Dette er noe jeg får høre fra tid til annen. Jeg har en samboer som tjener greit så jeg kunne sikkert jobbet 80% stilling. Men slik er det ikke. Vi har for få år siden bygget et hus, som jeg står med en halvpart på og da vil jeg også bidra med min del av lånet. Vi har prioritert to nye, trygge biler slik at vi alle tre kjører trygt uansett hvilke bil vi har. Vi har lyst på hytte og båt som vi må spare til. Samboeren min kunne betalt mer på ting eller jeg kunne opprettholdt hva jeg betaler i dag og valgt å ikke spare. Det vil jeg ikke. Jeg vil spare til det overnevnte samt til uforutsette hendelser. Man vet jo aldri hva som kan skje i fremtiden.

Jeg er den eneste i min vennekrets av oss som har barn som jobber fullt. Dette har jeg merket at noen reagerer på, siden de mener min samboer burde kunne betale mer og jeg burde være hjemme med med barnet vårt. De andre med barn jobber enten 60 eller 80 prosent stilling. Men en forskjell er det på oss og det er at mange av de med redusert stilling til gjengjeld er mye borte på kveldstid og helger, mens jeg til gjengjeld er mest hjemme med barnet mitt på kvelden og helger. Så sett under ett så tror jeg kanskje ikke jeg tilbringer så mye mindre tid med jenta mi.

Til sist er også en av grunnene det at jeg liker å jobbe. Og jeg har aldri vært noe mamma-person. Jeg var lenge usikker på barn, men så dukket jenta mi opp for fire år siden. Jeg elsker henne utrolig mye, og kunne ikke vært foruten henne! Men jeg blir ingen flink mamma hvis jeg ikke får jobbet. Jeg får dårlig samvittighet av å tenke det, og hvertfall skrive det, men jeg går lei om jeg må være mye hjemme. Det smerter meg å lese hva jeg skriver, men sånn er det altså. Jeg liker å tilbringe tid med henne sånn som det er når jeg jobber fullt, samt i ferier. Det siste jeg skrev oppgir jeg aldri som grunn de gangene det er snakk om full eller redusert stilling. Jeg er livredd for at folk skal tro at jeg ikke er glad i jenta mi, eller at jeg er en dårlig mor. Så håper jeg ikke datteren min kommer til å mislike at jeg valgte å jobbe fullt, selv om jeg egentlig kunne jobbet redusert

Vet ikke hva jeg vil med innlegget. Kanskje gi uttrykk for en frustrasjon over at folk skal legge seg opp i andres valg og gi dårlig samvittighet.

Anonymous poster hash: 83edb...4e1

Karriere er viktig i dag, det er også to biler, hytte, båt, dyre ferier, så er jo kanskje barna litt viktige som sistemann i rekken. Personlig så husker jeg mer fra barnehagen og skolen som liten enn de bittesmå timene om kvelden.

Anonymous poster hash: 38f6c...10a

[AnonymBruker]

Merkelig at noen reagerer på noe sånt.. 

 

Min mor jobbet deltid og ble minstepensjonist. Det var sikkert greit på den tiden, men etterhvert som årene gikk, og skilsmissen mellom henne og min far ble et faktum, skulle jeg helst sett at hun hadde tenkt annerledes da vi var små. Å ikke ha råd til å varme opp huset, eller da hun måtte vaske klær for hånd da hun ikke hadde råd til å kjøpe ny vaskemaskin da den gamle gikk føyka, er bare fælt å være vitne til.

 

Min mor var et fantastisk menneske! Men jeg skulle ønske hun hadde jobbet fullt den gangen og fått en bedre hverdag da hun ble pensjonist.

Anonymous poster hash: 64574...802

[Anglofil]

 

Når man har utrolig god økonomi og eneste grunnen til å jobbe fulltid er fordi man heller vil være på jobb enn å tilbringe tid med barnet så jo.

Anonymous poster hash: 91212...419

 

 

Helt uenig. Hvis dette er det som gjør at mor faktisk har det bra så mener jeg at det faktisk kan gjøre henne til en veldig god mor. Jeg mener det bare er fint at man som mor kan få impulser utenfra og ikke bare ved å gå hjemme, om det er noe man har lyst til. En mor som har det bra vil jeg si også kan sikre at barnet får det bra. Det sikrer henne også ift pensjon m.m

 

Jeg vet ihvertfall med meg selv at den dagen jeg får barn så vil jeg trenge den tida på jobb, nettopp fordi det gir stimulering man ikke kan få når man går hjemme med et barn. Det betyr da aldeles ikke at man ikke er glad i sitt barn eller ikke er en god mor. Selv elsker jeg jobben min, det ville derfor vært helt unaturlig for meg å gi avkall på den helt eller delvis. Jeg ville rett og slett bli litt småsprø av å gå rundt i en boble som bare handlet om barn, hjem osv. Heldigvis går det an å ha flere tanker i hodet samtidig.

 

Mvh Yvonne

Endret 19. august 2015 av Yvonne

[AnonymBruker]

Merkelig at noen reagerer på noe sånt..

Min mor jobbet deltid og ble minstepensjonist. Det var sikkert greit på den tiden, men etterhvert som årene gikk, og skilsmissen mellom henne og min far ble et faktum, skulle jeg helst sett at hun hadde tenkt annerledes da vi var små. Å ikke ha råd til å varme opp huset, eller da hun måtte vaske klær for hånd da hun ikke hadde råd til å kjøpe ny vaskemaskin da den gamle gikk føyka, er bare fælt å være vitne til.

Min mor var et fantastisk menneske! Men jeg skulle ønske hun hadde jobbet fullt den gangen og fått en bedre hverdag da hun ble pensjonist.

Anonymous poster hash: 64574...802

Kanskje barna kunne spleiset litt på ny vaskemaskin og noen måneders strømregning? F.eks i bursdagsgave / julegave?

Anonymous poster hash: 8d83f...f7f

[AnonymBruker]

De har ikke barna i barnehagen den/de dagene de har fri. Men heller ikke hjemme. Det er gjerne lekeland, badeland, shopping osv hvor dagene ofte blir enda lenger enn om de hadde vært i barnehagen.

Anonymous poster hash: 83edb...4e1

Stooor forskjell på å få kose seg alene med mamma på badeland enn å være en av 20 unger på avdelingen i bhg hver bidige ukedag.

Og du blir da ikke minstepensjonist av å jobbe 80 % disse to siste årene før hun skal begynne på skolen!! Ærlig talt...

Men vi er alle forskjellige og dersom der gjør deg ulykkelig å måtte tilbringe en hel hverdag per uke sammen med barnet ditt så har hun det definitivt best i bhg ja.

Anonymous poster hash: c2982...4d5

[Vera Vinge]

Jeg syns noen overdriver litt, ved å si at de "ville blitt sprø av å gå hjemme" eller at man blir minstepensjonist ved å jobbe 80% en kort periode. Å jobbe bare litt redusert en periode, betyr jo ikke at man gir avkall på arbeidslivet. For mitt vedkommende, betyr det i praksis at jeg gjør samme jobb på kortere tid (jeg jobber litt redusert hver dag).

Men, dette er selvsagt ikke noe andre har noe med. I min omgangskrets jobber begge foreldre fullt, og det er heller uvanlig å jobbe redusert. Så det er åpenbart store forskjeller rundt omkring, og jeg kan ikke se at egnethet som forelder (kun) handler om hvor mange timer man er på jobb.

[Gjest Haaploes]

 

(...)

Jeg husker hvor sliten min ble av fire dager i uka i barnehagen, og kunne aldri hatt barn der full uke.

(...)

Anonymous poster hash: 91212...419

 

Kan det være at barnet ditt primært reflekterte dine følelser?

 

 

Hva med ikke å kjøpe båt og hytte? Når får dere tid til å bruke det når dere jobber så mye? Tenk så mye penger dere sparer på ikke kjøpe slike `luksus` ting. Norge går nedover, så ville heller hatt pengene i banken, og vært mye mer sammen med datteren.

Anonymous poster hash: fb287...120

 

Pengene er omtrent mer verdt liggende i madrassen enn stående i banken slik som økonomien er for tiden...dessuten er det ikke gratis å dra i badeland, lekeland eller på shopping heller.

 

TS, jobb med god samvittighet, gjør det som føles riktig for deg og din familie. Det er dere som vet hva som skal til for at dere alle funker hundre prosent. Jeg har, i likhet med andre i denne tråden, vokst opp med to foreldre med fulltidsjobber, og det har ikke gitt meg noe annet enn tro på at det faktisk er mulig å ha en givende karriere og samtidig ha en familie å kose seg med i helgene.

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måten som deg jeg...! Jeg vet at hvis jeg går hjemme hele dagen så ender jeg opp deprimert, det gir meg ingen verdens ting å være hjemmeværende husmor.. Mine venninner vet det også, kommer de med noen spydigheter ang at jeg ikke ønsker å gå hjemme så slår jeg tilbake igjen.

 

Slutt å bry deg om hva andre mener og se på barnet ditt i stedet for... Lider barnet ditt så gjør du noe feil og har barnet det bra og trives så har du gjort det rette.

Jeg har ikke dårlig samvittighet..
 

Anonymous poster hash: 0883e...876

[Gjest Blondie65]

TS må jo være fra bibelbeltet. Det er vel ingen andre steder i Norge hvor man fortsatt har sånne holdninger? Ganske hårreisende i 2015. Selv om det sikkert er koselig å være delvis husmor ser man jo de langsiktige konsekvensene med nettopp bibelbeltets mange kvinnelige, pillemisbrukende NAV-klienter på 40-60 år.

Å, jo da, disse holdningene finnes. Det å være nesevis og blande seg i andres saker og at det en selv har valgt er det eneste rette er dessverre ikke begrenset til bibelbelte/halleluja bygder.

Det er i enkeltes øyne fryktelig ukvinnelig å jobbe i et yrke man trives på en bedrift der en får utviklet seg. Gud forby at en kvinne i fruktbar alder både kan ønske barn og karriere. Aller helst skal kvinner i fruktbar alder få 2,5 barn og overlate til mannen å ha karriere. Og Gud forby den mann som ymter frempå om deling av permisjon, det er da hennes barn. Og nåde den kvinne som enten frivillig eller ufrivillig forblir barnløs, det er ikke måte på hvor mye grafsing i privatlivet en skal tåle grunnet barnløshet - spesielt hvis en er i en alder der en burde fått barn. Ingen tanke for at dette kan vøre vonde tema, og ingen brems før ordene triller ut av kjeften.

[Gjest Blondie65]

Merkelig at noen reagerer på noe sånt..  Min mor jobbet deltid og ble minstepensjonist. Det var sikkert greit på den tiden, men etterhvert som årene gikk, og skilsmissen mellom henne og min far ble et faktum, skulle jeg helst sett at hun hadde tenkt annerledes da vi var små. Å ikke ha råd til å varme opp huset, eller da hun måtte vaske klær for hånd da hun ikke hadde råd til å kjøpe ny vaskemaskin da den gamle gikk føyka, er bare fælt å være vitne til. Min mor var et fantastisk menneske! Men jeg skulle ønske hun hadde jobbet fullt den gangen og fått en bedre hverdag da hun ble pensjonist. Anonymous poster hash: 64574...802

Nå går det an å sikre seg mot slike katastrofale steg inn i kvinnefellen som dette, men det illustrerer veldig godt at en må tenke seg godt om hvilke økonomiske valgene tar når en velger deltid.

[AnonymBruker]

Utrolig provoserende at folk kommenterer slik! Jeg hadde blitt ganske irritert selv.

Min mor har aldri jobbet deltid (eller min far heller for den saks skyld) så jeg har gått i barnehage og SFO fullt. Det er jeg glad for! Hun har på grunn av at hun ikke har ignorert karrieren blitt et forbilde for meg og har lært meg mye om arbeidslivet. Det er ikke sånn at det bare er oppdragelsen i barnehagealder som teller. Min mors aktive yrkeskarriere har gitt meg viktige perspektiver og mestringstro som jeg har tatt med meg i voksenlivet. Det blir bare så dumt å sette karriere og det å bidra til barnas liv opp mot hverandre. Jeg har aldri følt at min mor har vært fjern og utilgjengelig, og samtidig har hennes karriere hatt positive ringvirkninger for meg.

Anonymous poster hash: 7d958...1d8

[AnonymBruker]

Å jobbe 80% mens ungene er små, hvis man har råd til det, er jo udiskutabelt mye bedre for barna. Da kan de ha litt kortere dager i barnehagen og man får litt mer ro hjemme på ettermiddagen. Å være hjemme først klokka fem, så skulle lage middag og så barnetv og i seng er veldig stusselig. Da snakker jeg om de første årene, hvor ungene må tidlig i seng og blir helt utkjørt av å være i barnehagen.

Jeg ville aldri ha prioritert hytte og båt fremfor å se barna litt mer i hverdagen. Jeg har jo fått dem for å være sammen med dem. Dessuten går de første årene veldig fort, og da har barna skole og venner som tar mye av tiden.

Men jeg hadde ikke giddet å kommentere hva venner gjør. Ja, jeg skriver meningen min her fordi det er et diskusjonsforum, men hva andre gjør er deres sak.

Det kan forøvrig like gjerne være mannen som kvinnen som jobber redusert, slik jeg ser det. Her jobber jeg mindre fordi jeg tjener mindre enn ham, sånn at vi ikke taper mer enn nødvendig.

Anonymous poster hash: 79dea...430

[AnonymBruker]

Vi har begge jobbet fullt og nå er våre tvillinger 18 år. Angrer ikke på noe, vi er en sammensveiset liten familie og vi har spinket og spart og lagt opp egenkapital til egen bolig for dem. Vi er og har alltid vært masse sammen tiltross for at vi har jobbet fullt!

Anonymous poster hash: f777f...059

[helenaa]

Kjære TS, jeg skjønner faktisk ikke hvorfor du har dårlig samvittighet. Mistrives barnet i barnehagen? Har samboeren din dårlig samvittighet også fordi han jobber fullt?

 

Jeg synes det høres veldig fint ut at barnet ikke har lange dager i bhg (8-1530). Hvis man kan få til det, har man jo gjerne tid sammen både på morgenen og på kvelden. Når dere har det sånn, kan jeg ikke se hvorfor barnet skulle trenge en dag fri..?

 

Jeg mistenker at mange av de damene som har fri en dag i uka gjør det like mye for sin egen del som for barnet; kanskje de ikke er så glad i jobben som du er. Og da er det jo greit. For dem. 

[AnonymBruker]

Svaret man gir: "Joda, det kunne jeg sikkert, men hvorfor skulle jeg det? Trives i full jobb, jeg"

Anonymous poster hash: 5edc7...026