Jeg er redd kjæresten min.

[AnonymBruker]

Er du redd for kjæresten din så går du fra han ASAP!!

Du har nok venninder og familie som støtter deg!

Du elsker ham ikke, du elsker tryggheten han gir deg de få gangene han er grei mot deg og fortjener mye bedre! Et forhold skal være positivt og harmonisk, ikke full av krenkelser og vold.

Anonymous poster hash: 43f6c...55d

[Gjest Blomsterert]

 

I det siste halve året har jeg begynt å bli redd typen min. Har tidligere vært i voldelige forhold og dette er også voldelig til tider.

Han sliter mye med sinnet sitt og har diverse psykiske diagnoser så hvis noe går han imot (mister en kniv på gulvet feks) så settes himmel og helvete i bevegelse.

 

Og hvis jeg prøver å si noe mens dette pågår så går det utover meg. 

Han slenger dritt om meg og familien min blandt annet, han sier jeg er sur og grinete selv om jeg egentlig er kjent for å være kronisk smørblid.

Han kommanderer meg til å gjøre alt mulig, og hvis jeg sier jeg ikke gidder eller er sliten så er det galt og da er jeg ei lat fitte som aldri gjøre noe i huset og at det bare er han som gjøre noe. Selv om saken er at jeg gjør alt av husarbeid og matlaging++ 

Jeg er ikke i arbeid, fordi han ikke vil vi skal flytte til en plass der jeg kan få meg arbeid, så det eneste jeg egentlig gjør er å gjøre husarbeid og prøver å gjøre han til lags, men likevel er han misfornøyd. Han kan skryte av meg og si jeg er flink osv men i neste sekund så klikker han fordi jeg har ryddet bort et eller annet som han har holdt på med. 

Jeg føler jeg må vokte alt jeg sier og alt jeg gjør. at jeg egentlig bare burde stå i en krok til han trenger noe. 

Jeg føler til og med at jeg må spørre om jeg kan ta noe å spise eller drikke, om jeg kan gå i dusjen, om jeg for lov å møte venner, om jeg for lov å bruke mine egne penger fordi om han ikke vet om alt som foregår med meg så får jeg kjeft på en eller annen måte.

Jeg har vært sterk nok før til å ikke ta ting til meg og ikke bry meg, men nå er det som at jeg ikke klarer mer, jeg går på nåler og venter bare på at han skal klikke for noe eller at jeg skal gjøre noe for han eller at han slenger noe dritt eller anklager meg for hva som helst. 

Jeg lister meg rundt og venter bare på hender rundt halsen og en spark i magen, og jeg er så redd, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er konstant nervøs når han er hjemme, det er som å ha mageknipe hele tiden.

Jeg har prøvd å flytte ut noen ganger, men han holder meg igjen fysisk. han tar fra meg telefonen så jeg ikke kan ringe. Jeg kan ikke snakke med familien min om dette, for alle tror vi har det så fint. Og jeg har ingen venner lengre som jeg kan spørre om hjelp.

Jeg elsker han tross alt, men nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Det er som at jeg tenker at han kan like godt bare kvele meg, for dette livet vil jeg ikke mer.

Har prøvd å snakke med han, men er som å snakke til en stein, har prøvd å få han på sinnemestringskurs men det er aldri nok folk som vil delta så det holdes aldri. Han går allerede til psykolog .. 

Hva kan jeg gjøre?

Anonymous poster hash: d4b89...42a

 

Jeg tror at familien din vil sette stor pris på at du er ærlig. Foreldre vil ikke at barna deres skal lide. De vil at de skal ha et godt liv,og om de får vite at du ikke har det bra(så langt i fra),så vil de hjelpe!

Du lever med en mann i totalt ubalanse,og om han skader deg mer alvorlig,hva tror du da familien vil tenke? At du ikke hadde tillit til dem,og at de burde sett/skjønt?

 

Det er ikke en eneste grunn til at du bør fortsette dette forholdet,og da mener jeg også vedr følelser.

Hjelp deg selv,og det veldig fort. 

[SRC]

Går du ikke nå kommer du til å angre. Han kommer ikke til å bli bedre uten profesjonell hjelp, uansett hvor mye han lover. Lykke til!

[Vampen]

Du må komme deg ut. Du fortjener veldig mye bedre. Forhold og kjærlighet skal ikke være preget av frykt og misbruk. Du går rundt på nåler, er nervøs og skriver til og med at du ikke orker mer av dette livet, det er langt over grensa for hvordan du skal finne deg i å ha det. Denne mannen er ustabil og farlig.

Om du har krisesenter i nærheten, ta kontakt med dem. Jeg vet det kan virke skremmende i seg selv, jeg følte meg som en idiot første gang jeg kontaktet dem. Men de kommer til å forstå, og de vil kunne hjelpe deg med veien videre. Både praktisk og følelsesmessig.

Lykke til!

[OPIgirl]

Nei, men det går an å gå sin vei når man ser faresignalene.

Det er ikke alltid noe kommer med forvarsel. Ting kan komme som lyn fra klar himmel.

[Gjest made4u]

Du er sammen med han fordi du selv velger ett slikt forhold heller enn å komme deg bort og å få det bedre, du kommer til å ende i avgrunnen i et forhold som er svært usunt, fordi du selv velger at slik skal det forbli...

[Gjest Captain Hook]

Det er ikke alltid noe kommer med forvarsel. Ting kan komme som lyn fra klar himmel.

Da burde hun komme seg bort fra han med en gang hun begynte å bli redd for han. Hvorfor fortsette et sånt forhold?

[Anglofil]

Ingen skal behøve å være redd i et forhold. Jeg vet selv hvor redd man kan være, og det er noe jeg virkelig ikke unner noen. Jeg vil råde deg til å ta kontakt med f.eks krisesenteret som kan gi deg råd og veiledning, i tillegg til at de kan gi deg trygghet og støtte. De kan også hjelpe deg med å komme deg ut av forholdet. 

 

Lykke til!

 

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Akkurat der var jeg for et år siden også. Jeg innså at jeg var redd samboeren min som også ble sint for alt mulig. Den ene dagen kunne han reagere på en ting, så endret jeg meg - men neste gang var han irritert igjen av det nye. Jeg visste aldri hva han kunne bli sint for, ble bare flinkere og bedre på alt. Selv om hele huset skinner, så er det en ting jeg har glemt å vaske og da ble det bråk. 

Sminke eller jeans på jobb/med familie så pyntet jeg meg for andre enn han, så ble det krig.
Hvem jeg snakket med, hva vi snakket om - alt ble krig. Så vennene mine kunne ikke sende meg melding etter han kom fra jobb, fordi han laget konflikter av alt. Skulle jeg trene med venninne så var det andre gutter der, så det var ikke lov. Skulle jeg og venninne finne på noe alene uten andre tilstedet, så var det galt fordi jeg ikke ville være med han.
Alltid en grunn, alltid noe å være sint på. Og jeg lot han holde på. Slengt vegg-i-mellom, slått, manipulert, redd daglig. Verste på slutten når jeg ble akutt dårlig i magen 15.55 hver eneste dag, for da var han på vei hjem fra jobb.

Det tok noen måneder, men jeg klarte å dra tilslutt. Familien min visste om alt dette og flere venner, men jeg måtte skjønne det ordentlig selv og jeg måtte gjøre det på min måte. 

 

Idag sliter jeg med ettervirkninger. Jeg som trodde jeg takla alt og klarte meg midt oppi det, så har det faktisk fått senvirkninger. Tillit på bunn (skal sies at han også var utro)) livredd for sinte mennesker, alltid usikker på om det vedkommende sier - stemmer, eller om det blir endret eller brukt mot meg i fremtiden. Tidevis depresjon og flashbacks fra de verste stundene. Selvtillit som må jobbes med igjen.. 

Anonymous poster hash: 8833f...f75

[Gjest made4u]

Det finnes to typer hunnkjønn, dem som lar seg utøve vold mot og dem som setter seg så i respekt at mannen ikke kan være voldelig fordi det vil få konsekvenser.

 

Selv voldelig anlagte menn starter ikke med vold, det utvikler seg til å bli slik fordi noen hunnkjønn rett og slett finner seg i det og da opplever dem det også.

 

Altså er det ikke tilfeldig at hunnkjønn som har blitt utøvd vold mot gjerne opplever det i flere forhold, mange av dem vandrer fra det ene forholdet til det andre hvor vold er en del av hverdagen både fysisk og psykisk.

 

På samme måte finnes det menn som i det ene forholdet utøver vold, men i neste forhold ikke gjør det nettopp fordi dem i det forholdet er sammen med ei som har selvrespekt nok til ikke å finne seg i det men lar det få konsekvenser (i slike forhold vet voldelig anlagte menn at dem ikke har noe å vinne på å utøve vold, de har testet seg frem og funnet ut at det vil være uakseptabelt og vil få konsekvenser og da tør dem ikke å utfordre så dem sitter tapende tilbake):

 

Jeg har ikke mye tro på at TS vil bryte sitt mønster, for hun er av typen som finner seg i og aksepterer volden hun opplever, selv om hun ikke liker det og er redd... Ikke før hun griper fatt i egen situasjon og går, samt viser tydelig at det er uakseptabelt i et senere forhold, tror jeg hun opplever annet enn å bli herjet med i forhold.

 

Har en mor som dessverre er av samme typen, som finner seg i og aksepterer en behandling hun ikke skulle funnet seg i...

[AnonymBruker]

Det finnes to typer hunnkjønn, dem som lar seg utøve vold mot og dem som setter seg så i respekt at mannen ikke kan være voldelig fordi det vil få konsekvenser.

 

Selv voldelig anlagte menn starter ikke med vold, det utvikler seg til å bli slik fordi noen hunnkjønn rett og slett finner seg i det og da opplever dem det også.

 

Altså er det ikke tilfeldig at hunnkjønn som har blitt utøvd vold mot gjerne opplever det i flere forhold, mange av dem vandrer fra det ene forholdet til det andre hvor vold er en del av hverdagen både fysisk og psykisk.

 

På samme måte finnes det menn som i det ene forholdet utøver vold, men i neste forhold ikke gjør det nettopp fordi dem i det forholdet er sammen med ei som har selvrespekt nok til ikke å finne seg i det men lar det få konsekvenser (i slike forhold vet voldelig anlagte menn at dem ikke har noe å vinne på å utøve vold, de har testet seg frem og funnet ut at det vil være uakseptabelt og vil få konsekvenser og da tør dem ikke å utfordre så dem sitter tapende tilbake):

 

Jeg har ikke mye tro på at TS vil bryte sitt mønster, for hun er av typen som finner seg i og aksepterer volden hun opplever, selv om hun ikke liker det og er redd... Ikke før hun griper fatt i egen situasjon og går, samt viser tydelig at det er uakseptabelt i et senere forhold, tror jeg hun opplever annet enn å bli herjet med i forhold.

 

Har en mor som dessverre er av samme typen, som finner seg i og aksepterer en behandling hun ikke skulle funnet seg i...

Fyyy faen så grusomme påstander av deg. Her hevder du at offeret har all skyld i en lang tekst. Jeg vet ikke mer hva jeg skal si. Du er rapportert.

Anonymous poster hash: 63186...375